Skravletråd for oss som prøver å få barn

[Silisium]

Helene90 skrev (39 minutter siden):

At vi lever i en boble er ikke til å legge under en stein..  Sier så fint at jeg lever ikke etter vanlig kalender med mnd, dager og uker, men etter syklus.. Venting på alle holdeplasser hele veien. 

Så fin analogi ❤️ det er en helt annen tidsregning.. hvor lenge har dere vært prøvere? Stor klem 

[Ruskemor]

Silisium skrev (8 timer siden):

Dette er altså en så voldsom berg- og dalbane og det er utfordrende å ikke la det ta opp sykt mye energi å være prøver… eller er det bare meg? Tenker om det er noe feil en plass. Vi har hatt fertilitetssjekk privat bare for å «roe merka», hos han var alt fint. Jeg hadde en «skillevegg» med dødt vev som ble klippet bort. Men vært gravid før der det satt i PP1..

Føler jeg (og tidvis mannen) er inni ei boble halve måneden minst.  Altså tiden går så sakte, både i vente på EL og i DPO. Travel jobb hjelper ikke så mye, på kveldene setter tankene seg. Prøver å finne på litt annet, men er ikke bare bare.

Andre med samme issues? PP 8 på oss nå så har liksom holdt på et kvarter 

Kjenner meg veldig igjen! 

Er utrolig slitsomt, og innimellom føler jeg meg litt gal som ikke klarer å være chill rundt hele prøveopplegget.

Ingen ting galt med noen av oss, men jeg sliter veldig med å tro på at det ikke er noe galt med meg. Selvom alle prøvene og ultralydene viser at alt er fint.

Hadde aldri trodd at det skulle ta så lang tid, og ikke minst oppta så mye plass. Prøve måned 16 på oss, skriver måned og ikke periode da jeg har hatt noen veldig lange sykluser så føler ikke det samsvarer med hvor lenge vi faktisk har prøvd. Men det var egentlig ikke noe lettere i pp 8, så jeg tenker at man skal ha forståelse ovenfor hverandre over at det er tungt uavhengig om det er gått 6 mnd eller 20 mnd. Det er lenge å stå i uansett.

 

[AnonymBruker]

Ruskemor skrev (2 timer siden):

Kjenner meg veldig igjen! 

Er utrolig slitsomt, og innimellom føler jeg meg litt gal som ikke klarer å være chill rundt hele prøveopplegget.

Ingen ting galt med noen av oss, men jeg sliter veldig med å tro på at det ikke er noe galt med meg. Selvom alle prøvene og ultralydene viser at alt er fint.

Hadde aldri trodd at det skulle ta så lang tid, og ikke minst oppta så mye plass. Prøve måned 16 på oss, skriver måned og ikke periode da jeg har hatt noen veldig lange sykluser så føler ikke det samsvarer med hvor lenge vi faktisk har prøvd. Men det var egentlig ikke noe lettere i pp 8, så jeg tenker at man skal ha forståelse ovenfor hverandre over at det er tungt uavhengig om det er gått 6 mnd eller 20 mnd. Det er lenge å stå i uansett.

 

Man kan ha forståelse for hverandre uansett, men det er veldig stor forskjell på å være i PP6 og PP36. Håpet man har i begynnelsen blir det vanskeligere og tyngre å bevare. Det kan nesten ikke sammenlignes. Man har gjerne rukket å ha et par kjemiske graviditeter, MA og SA jo lengre man prøver også. Og man går fra å lure på om det er noe galt til å være overbevist om at det er noe galt. Kanskje man har startet en IVF-prosess som heller ikke gir resultater, noe som bare gjør deg endrer nedslått og trist.

Anonymkode: 14c19...722

[Ruskemor]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Man kan ha forståelse for hverandre uansett, men det er veldig stor forskjell på å være i PP6 og PP36. Håpet man har i begynnelsen blir det vanskeligere og tyngre å bevare. Det kan nesten ikke sammenlignes. Man har gjerne rukket å ha et par kjemiske graviditeter, MA og SA jo lengre man prøver også. Og man går fra å lure på om det er noe galt til å være overbevist om at det er noe galt. Kanskje man har startet en IVF-prosess som heller ikke gir resultater, noe som bare gjør deg endrer nedslått og trist.

Anonymkode: 14c19...722

Poenget mitt var egentlig bare at man skal ha forståelse og medfølelse for at det er vanskelig. Man kan ikke sammenligne, men å ha forståelse for at mange syntes det er vanskelig tenker jeg er innafor. 

Å stå i vanskelige livssituasjoner over lang tid er kjempe tungt, det vet jeg alt om. Og hver situasjon er forskjellig, fordi hver person og par er forskjellig. 

Respekt, forståelse og medfølelse koster ikke mye. Hvordan man opplever situasjonenen handler i like stor grad om tidligere livserfaringer også. 

Jeg står ved det jeg sier, at det kan oppleves tøft uansett hvor lenge man har stått i det.

[AnonymBruker]

Ruskemor skrev (48 minutter siden):

Poenget mitt var egentlig bare at man skal ha forståelse og medfølelse for at det er vanskelig. Man kan ikke sammenligne, men å ha forståelse for at mange syntes det er vanskelig tenker jeg er innafor. 

Å stå i vanskelige livssituasjoner over lang tid er kjempe tungt, det vet jeg alt om. Og hver situasjon er forskjellig, fordi hver person og par er forskjellig. 

Respekt, forståelse og medfølelse koster ikke mye. Hvordan man opplever situasjonenen handler i like stor grad om tidligere livserfaringer også. 

Jeg står ved det jeg sier, at det kan oppleves tøft uansett hvor lenge man har stått i det.

Jeg sa ikke at du tok feil. Som jeg skriver i første setning av innlegget mitt så er jeg helt med på at forståelse kan gå begge veier, jeg sa bare hva jeg tenker rundt hva forskjellen er på å stå relativt kort tid i en vanskelig situasjon og stå i det samme over lengre tid med ekstra tilleggsbelastninger. For det er veldig stor forskjell på det for de aller fleste. Det var ikke et argument mot det du sa.

Anonymkode: 14c19...722

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2023 den 17.00):

Tenker alle som prøver å bli foreldre er velkommen til å skrive uavhengig om man må gå den eller den veien.

Håper det er greit jeg spørr litt?

Har dere kommet langt i prosessen? Hvor er det dere skal få hjelp fra? 

Den gruppen mennesker jeg "hører til" er vel den gruppen som får mest kritikk her inne på KG. Heldigvis er folk mye hyggeligere i det virkelige liv. Mitt råd til deg er i hvertfall å slutte å les alle de stygge trådene. Det gjør deg ikke noe godt! Hold deg unna!

 

 

 

Anonymkode: f5899...497

Vi har hatt et egguttak som endte i et embryo. Dessverre ble det ingen graviditet ved innsett. 
 

Nå er vi i prosessen med nytt uttak. Tipper vi får svar denne uka på hvor mange embryoer det ble. Så veldig spente! Så blir neste skritt nytt innsett. 
 

Vi gjorde masse research. Måtte selvfølgelig dra utenlands. Så samarbeider med et byrå som koordinerer med klinikk, advokat +++ 

Anonymkode: a854f...f94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2023 den 19.08):

Min personlige mening er at jeg selv ikke ville valgt surrogati. Jeg forstår godt ønsket om barn, for jeg er ufrivillig barnløs. Men jeg tenker et svangerskap og fødsel innebærer en risiko jeg ikke vil påføre et annet menneske for min egen lykke. Det kan nok fint være helt frivillig og en rekke kvinner som oppriktig ønsker å hjelpe andre. Men samtidig ligger det nok alltid et økonomisk motiv til bunn. 

Jeg hadde ikke dømt deg hvis jeg møtte deg med mitt barn og du fortalte at du hadde benyttet deg av surrogati, men du må nok være forberedt på en del som er litt ufin på dette. Samtidig tenker jeg alltid det er fint å være åpen, og de rundt deg vil vel uansett vite at du ikke har gått gravid.

Ønske deg uansett lykke til på veien og håper du får det du ønsker deg.

Anonymkode: be9b1...23f

Vi gikk nok litt naive inn i det. Surrogati skal jo være altruistisk i de fleste land. Men som du sier, er nok også et økonomisk motiv. Har hørt historier om kvinner som har brukt kompensasjonen til å betale skolegang for barna sine for eksempel. 
 

Vi prøver ikke å lure noen med pute på magen, nei! 😂 

Anonymkode: a854f...f94

[AnonymBruker]

Helene90 skrev (På 29.4.2023 den 13.07):

Jeg syns dere absolutt hører til her 😉 Dere prøver jo å få barn! Spiller ingen rolle hvordan ❤️  Ta ting med en klype salt av det negative som skrives. Mange bak anonym (i alle forum) virker å skrive til tider for å provosere eller peke en finger bare for å gjøre det 😉 

Jeg tror at om surrogati gjøres på skikkelig vis så er det en helt fantastisk mulighet og ordning! Hadde det vært lov i Norge så tror jeg det hadde vært brukt av mange. Man hører skrekk historier i alle scenarioer! Stå på ❤️

Vi håper og tror det gjøres på skikkelig vis. Har snakket masse med både byrå, klinikk og advokaten vi bruker. Og alle sier at dette er skikkelige og ordnede forhold. 
 

Samtidig kan man aldri være 100 % sikkert. Derav håpet. Vi har valgt å tro på det vi ble fortalt ❤️

Anonymkode: a854f...f94

[Helene90]

Silisium skrev (På 2.5.2023 den 0.12):

Så fin analogi ❤️ det er en helt annen tidsregning.. hvor lenge har dere vært prøvere? Stor klem 

Vi har vært prøvere i snart 4 år. 1.5 år av dem med IVF. 

[Peak]

Jeg har time hos gynekolog på mandag for å sjekke om jeg har pcos. I går trodde jeg at jeg fikk mensen, men det var en liten blødning. Så krysser fingrene for at det kaaanskje vae en festeblødning. Bare håper det klaffer nå, et år siden p-pilleslutt! 

[Silisium]

Ruskemor skrev (På 2.5.2023 den 7.15):

Kjenner meg veldig igjen! 

Er utrolig slitsomt, og innimellom føler jeg meg litt gal som ikke klarer å være chill rundt hele prøveopplegget.

Ingen ting galt med noen av oss, men jeg sliter veldig med å tro på at det ikke er noe galt med meg. Selvom alle prøvene og ultralydene viser at alt er fint.

Hadde aldri trodd at det skulle ta så lang tid, og ikke minst oppta så mye plass. Prøve måned 16 på oss, skriver måned og ikke periode da jeg har hatt noen veldig lange sykluser så føler ikke det samsvarer med hvor lenge vi faktisk har prøvd. Men det var egentlig ikke noe lettere i pp 8, så jeg tenker at man skal ha forståelse ovenfor hverandre over at det er tungt uavhengig om det er gått 6 mnd eller 20 mnd. Det er lenge å stå i uansett.

 

Ikke sant, ekstra kjedelig når du har lange sykluser ser jeg for meg. Jeg har eggløsning mest sannsynlig i morgen/fredag. Vi velger å legge inn aksjer hver dag for tiden.  Men ja, det er slitsomt fordi man tenker så mye på det, og vi damer er jo ofte mer tankefulle og planlegger. Det er jo vår syklus og kropp. Vi vil jo ikke «stresse» partneren, ikke sant.. iallefall er det slik her. Det er ikke sexy med eggløsningssnakk akkurat, og det er jo vi som både tester, får mensen  og kjenner på fantom-symptomer… men altså, jeg har en veldig støttende mann som lett dropper ting og planer fordi det er den tiden i måneden, men samtidig kjenner han det ikke på kroppen. Men ingen som gir så god støtte når mensen kommer ❤️ 

[Silisium]

Helene90 skrev (12 timer siden):

Vi har vært prøvere i snart 4 år. 1.5 år av dem med IVF. 

Fy søren det må være tøft. ❤️

Endret 3. mai 2023 av Silisium

[Helene90]

Silisium skrev (2 timer siden):

Fy søren det må være tøft. ❤️

Det merkes jo så klar.. Og noen perioder er tøffere enn andre.. Vi har tatt oss noen puste pauser innimellom - både frivillig og ufrivillig.. Og de gjør godt.. Vi er blitt flinkere til å ta det en syklus av gangen, og ikke tenke for mye på hvis om og men.. Vi vet vi kan, men kroppen og naturens side ( og litt flaks) har bare ikke vært på samme lag enda.. 

[Fullmåne]

.

Endret 4. mai 2023 av Fullmåne

[Ruskemor]

Silisium skrev (20 timer siden):

Ikke sant, ekstra kjedelig når du har lange sykluser ser jeg for meg. Jeg har eggløsning mest sannsynlig i morgen/fredag. Vi velger å legge inn aksjer hver dag for tiden.  Men ja, det er slitsomt fordi man tenker så mye på det, og vi damer er jo ofte mer tankefulle og planlegger. Det er jo vår syklus og kropp. Vi vil jo ikke «stresse» partneren, ikke sant.. iallefall er det slik her. Det er ikke sexy med eggløsningssnakk akkurat, og det er jo vi som både tester, får mensen  og kjenner på fantom-symptomer… men altså, jeg har en veldig støttende mann som lett dropper ting og planer fordi det er den tiden i måneden, men samtidig kjenner han det ikke på kroppen. Men ingen som gir så god støtte når mensen kommer ❤️ 

Det jeg syntes er slitsomt er jo at man hele tiden må følge med på kroppen. Siden jeg ikke egentlig vet når jeg får EL, så blir jeg ofte gående å teste veldig lenge og sjekke symptomer i lang tid. Sånn sett er dpo enklere, for da kan jeg slappe av litt mer, får ikke gjort noe fra eller til da. 

Lange sykluser er noe dritt, de kunne ihvertfall vært like lang hver gang🙈 Da har man litt mer å forholde seg til😅 men medisiner vil sikkert rette opp i det. Bare litt frustrerende at mannen vil prøve litt til alene først. Han sliter nok med å forstå eller kanskje ta innover seg at vi har holdt på så lenge som vi har. Tror nok det stammer fra at han ikke har det like tett på seg. For han er det noen digge runder med ekstra puling. Men han slipper jo alle de kroppslige tingene som kommer med en syklus.

Har IKM i dag eller lørdag, appen på mobilen sier lørdag. Men da har dpo vart i 17 dager. Noe som er litt unormalt for meg. For den pleier å være 14-15 dager.. får se, regner med den kommer ihvertfall. 

 

*Fikk mensen i dag ikke lenge etter jeg skrev det over, stappet innpå litt smertestillende og har forhåpentligvis sovet av meg de sterkeste smertene for denne gangen. 

Da er det egentlig bare å starte på nytt igjen. 

Endret 4. mai 2023 av Ruskemor
La til noe

[Silisium]

Ruskemor skrev (14 timer siden):

Det jeg syntes er slitsomt er jo at man hele tiden må følge med på kroppen. Siden jeg ikke egentlig vet når jeg får EL, så blir jeg ofte gående å teste veldig lenge og sjekke symptomer i lang tid. Sånn sett er dpo enklere, for da kan jeg slappe av litt mer, får ikke gjort noe fra eller til da. 

Lange sykluser er noe dritt, de kunne ihvertfall vært like lang hver gang🙈 Da har man litt mer å forholde seg til😅 men medisiner vil sikkert rette opp i det. Bare litt frustrerende at mannen vil prøve litt til alene først. Han sliter nok med å forstå eller kanskje ta innover seg at vi har holdt på så lenge som vi har. Tror nok det stammer fra at han ikke har det like tett på seg. For han er det noen digge runder med ekstra puling. Men han slipper jo alle de kroppslige tingene som kommer med en syklus.

Har IKM i dag eller lørdag, appen på mobilen sier lørdag. Men da har dpo vart i 17 dager. Noe som er litt unormalt for meg. For den pleier å være 14-15 dager.. får se, regner med den kommer ihvertfall. 

 

*Fikk mensen i dag ikke lenge etter jeg skrev det over, stappet innpå litt smertestillende og har forhåpentligvis sovet av meg de sterkeste smertene for denne gangen. 

Da er det egentlig bare å starte på nytt igjen. 

❤️❤️❤️

 

[Helene90]

Okei.. Kansje noen her har noen gode råd... 

Jeg har en venninne som nylig har fått innvilget søknad om IVF. De er ikke åpne om prosessen de står i, men hun ( som alle andre nære oss) vet at vi har prøvd lenge og holder på med IVF. Hun har spurt en del og jeg har svart så godt jeg kan, men sagt veldig tydelig at det er forskjellig for alle hvordan de opplever behandling, uttak og alt som hører med. Hun er noe spesiell og har en tankegang som er litt sånn at - ting er som hun tenker og tror uavhengig av hva andre sier eller kan vise til at er annerledes, så vi har hatt noen rare samtaler rundt IVF, men jeg har prøvd å være så støttende jeg kan og tenkt som så at hun finner ut av ting etterhvert.. 

Men i går så presterer hun å si ord rett : "Jeg ble litt lettet over at dette forsøket deres ikke funket.. For jeg håper jo at det lykkes for meg før det lykkes for dere, for du har jo barn fra før."   Jeg ble helt satt ut. Viste overhode ikke hvordan jeg skulle svare på den kommentaren eller hva jeg skulle si. Et par andre venninne som var til stede gikk i taket og lurte på om hun var riktig vell navla som kunne si noe sånt og det ble ikke akkurat god stemning.. 

Jeg svarte til slutt at det var noe av det frekkeste noen har sagt til meg noen sinne.. Og at jeg heretter ikke har noe ønske om å snakke med henne om IVF eller prosessen. Verken min eller hennes. Ønsket henne lykke til med hennes reise (de har første samtale neste uke på samme klinikk), også reiste jeg meg og gikk.. 

Etter jeg gikk hadde de som ble igjen ikke vært noe blid og det ble en del diskusjoner rundt det. 

I dag fikk jeg en melding av henne. Hvor hun skriver: Det er jo en sjans for at jeg lykkes før deg siden jeg blir prioritert først siden jeg ikke har barn fra før, jeg håper jo så klart det lykkes for dere også, men du har nå i det minste barn fra før. 

Jeg har ikke svart, orker ikke snakke til en stein.. Hun har så mange vrangforestillinger om hvordan IVF fungerer og hvordan det gjøres. Jeg orker ikke prøve å forklare flere ganger, orker ikke prøve å snakke med henne. Jeg tenker at her kutter jeg kontakt for en stund og gidder ikke.. Synd etter ett langt vennskap, men hallo liksom..  Overreagerer jeg her eller? 🙈

[AnonymBruker]

Helene90 skrev (28 minutter siden):

Okei.. Kansje noen her har noen gode råd... 

Jeg har en venninne som nylig har fått innvilget søknad om IVF. De er ikke åpne om prosessen de står i, men hun ( som alle andre nære oss) vet at vi har prøvd lenge og holder på med IVF. Hun har spurt en del og jeg har svart så godt jeg kan, men sagt veldig tydelig at det er forskjellig for alle hvordan de opplever behandling, uttak og alt som hører med. Hun er noe spesiell og har en tankegang som er litt sånn at - ting er som hun tenker og tror uavhengig av hva andre sier eller kan vise til at er annerledes, så vi har hatt noen rare samtaler rundt IVF, men jeg har prøvd å være så støttende jeg kan og tenkt som så at hun finner ut av ting etterhvert.. 

Men i går så presterer hun å si ord rett : "Jeg ble litt lettet over at dette forsøket deres ikke funket.. For jeg håper jo at det lykkes for meg før det lykkes for dere, for du har jo barn fra før."   Jeg ble helt satt ut. Viste overhode ikke hvordan jeg skulle svare på den kommentaren eller hva jeg skulle si. Et par andre venninne som var til stede gikk i taket og lurte på om hun var riktig vell navla som kunne si noe sånt og det ble ikke akkurat god stemning.. 

Jeg svarte til slutt at det var noe av det frekkeste noen har sagt til meg noen sinne.. Og at jeg heretter ikke har noe ønske om å snakke med henne om IVF eller prosessen. Verken min eller hennes. Ønsket henne lykke til med hennes reise (de har første samtale neste uke på samme klinikk), også reiste jeg meg og gikk.. 

Etter jeg gikk hadde de som ble igjen ikke vært noe blid og det ble en del diskusjoner rundt det. 

I dag fikk jeg en melding av henne. Hvor hun skriver: Det er jo en sjans for at jeg lykkes før deg siden jeg blir prioritert først siden jeg ikke har barn fra før, jeg håper jo så klart det lykkes for dere også, men du har nå i det minste barn fra før. 

Jeg har ikke svart, orker ikke snakke til en stein.. Hun har så mange vrangforestillinger om hvordan IVF fungerer og hvordan det gjøres. Jeg orker ikke prøve å forklare flere ganger, orker ikke prøve å snakke med henne. Jeg tenker at her kutter jeg kontakt for en stund og gidder ikke.. Synd etter ett langt vennskap, men hallo liksom..  Overreagerer jeg her eller? 🙈

Jeg synes ikke du overdriver i det hele tatt! Hadde også kuttet henne ut, enten for en periode eller for alltid.

Håper du lykkes neste gang! ❤️

Anonymkode: 14c19...722

[Newbee]

Helene90 skrev (37 minutter siden):

Okei.. Kansje noen her har noen gode råd... 

Jeg har en venninne som nylig har fått innvilget søknad om IVF. De er ikke åpne om prosessen de står i, men hun ( som alle andre nære oss) vet at vi har prøvd lenge og holder på med IVF. Hun har spurt en del og jeg har svart så godt jeg kan, men sagt veldig tydelig at det er forskjellig for alle hvordan de opplever behandling, uttak og alt som hører med. Hun er noe spesiell og har en tankegang som er litt sånn at - ting er som hun tenker og tror uavhengig av hva andre sier eller kan vise til at er annerledes, så vi har hatt noen rare samtaler rundt IVF, men jeg har prøvd å være så støttende jeg kan og tenkt som så at hun finner ut av ting etterhvert.. 

Men i går så presterer hun å si ord rett : "Jeg ble litt lettet over at dette forsøket deres ikke funket.. For jeg håper jo at det lykkes for meg før det lykkes for dere, for du har jo barn fra før."   Jeg ble helt satt ut. Viste overhode ikke hvordan jeg skulle svare på den kommentaren eller hva jeg skulle si. Et par andre venninne som var til stede gikk i taket og lurte på om hun var riktig vell navla som kunne si noe sånt og det ble ikke akkurat god stemning.. 

Jeg svarte til slutt at det var noe av det frekkeste noen har sagt til meg noen sinne.. Og at jeg heretter ikke har noe ønske om å snakke med henne om IVF eller prosessen. Verken min eller hennes. Ønsket henne lykke til med hennes reise (de har første samtale neste uke på samme klinikk), også reiste jeg meg og gikk.. 

Etter jeg gikk hadde de som ble igjen ikke vært noe blid og det ble en del diskusjoner rundt det. 

I dag fikk jeg en melding av henne. Hvor hun skriver: Det er jo en sjans for at jeg lykkes før deg siden jeg blir prioritert først siden jeg ikke har barn fra før, jeg håper jo så klart det lykkes for dere også, men du har nå i det minste barn fra før. 

Jeg har ikke svart, orker ikke snakke til en stein.. Hun har så mange vrangforestillinger om hvordan IVF fungerer og hvordan det gjøres. Jeg orker ikke prøve å forklare flere ganger, orker ikke prøve å snakke med henne. Jeg tenker at her kutter jeg kontakt for en stund og gidder ikke.. Synd etter ett langt vennskap, men hallo liksom..  Overreagerer jeg her eller? 🙈

What?! Det er det verste jeg har lest.. hadde lett kuttet ut det mennesket fra livet mitt🥵 God klem til deg, prosessen er beintøff (også ivf’er) uansett hvor mange barn man måtte ha fra før..

[jenta1983]

Jeg blir 40 om 6 uker, prøvd å bli gravid i 5 år hvor 3 år med ivf. Hadde 4 uttak offentlig, bare 2 innsett også ga dem meg opp. Skiftet så privat, ble gravid for første gang i januar i fjor som endte i kjemisk, så negativt forsøk i sommer, ble gravid på innsettet i desember men endte i MA og utskrapning i uke 8❤️ nå venter vi på at det skal bli egg på frys fra eggdonor