Skravletråd for oss som prøver å få barn

[AnonymBruker]

Savner en tråd man kan skravle i om det man går igjennom på godt og vondt når man er i prøveperioden. Der man kan heie, trøste og støtte hverandre. 

 

Anonymkode: f5899...497

[AnonymBruker]

Ja, det er en fin tanke Det kan være veldig ensomt å være langtidsprøver i alle fall. 

Anonymkode: 5115d...8e1

[Mandalorian]

Bra initiativ❤️🤗 Blir ensomt og til tider nesten litt tullerusk av venting,håp,sorg,testing osv🙈

[AnonymBruker]

Er jeg som startet tråden, hadde så lyst å ha et sted å få lufte hodet litt og kunne skravle med andre i samme situasjon.

Er et år siden vi for alvor startet å prøve nå. Og jeg føler vi ikke er kommet noe nærmere målet. 3 år siden jeg sluttet på pillen, og vi brukte ikke prevensjon siste halve året før vi begynte å prøve. 

Føler at alle andre blir gravid med en gang, mens jeg sitter å lurer på hvordan det i det heletatt er mulig. 

Er lei av å være utenfor, måtte delta i samtaler om graviditet,baby, barn og alt det når det gjør så fryktelig vondt. Og ikke kommer jeg unna det heller, for da har jeg ingen venner eller familie igjen.

Har time hos gyn om et par måneder, og i mellomtiden bare venter jeg på mensen. Har ingen tro lengre på at jeg kan bli gravid. Jeg tror faktisk ikke det vil gå, og det gjør litt vondt at det er kommet dit at det ikke en gang er et håp igjen. 

Ble mye på en gang, men man må vel begynne en tråd et sted 😅

 

-Ruskemor

 

Anonymkode: f5899...497

[AnonymBruker]

For et fint initiativ❤️ Har savnet noen å prate med. 
 

Har opplevd to aborter på rad nå, en SA i uke 7 og en MA i uke 9 som ble oppdaget i uke 12. Venter på svar fra vevsprøve fra MAen, da de mistenker blæremola. Syns det er ufattelig tungt💔 hvis det er det burde vi egt vente 6-8 mnd før vi prøver igjen. Orker ikke nesten ikke tanken på at vi kanskje må passere termindato uten å være gravide igjen… men er vel bare å forberede seg på det verste. 

Anonymkode: 404e8...8cf

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Er jeg som startet tråden, hadde så lyst å ha et sted å få lufte hodet litt og kunne skravle med andre i samme situasjon.

Er et år siden vi for alvor startet å prøve nå. Og jeg føler vi ikke er kommet noe nærmere målet. 3 år siden jeg sluttet på pillen, og vi brukte ikke prevensjon siste halve året før vi begynte å prøve. 

Føler at alle andre blir gravid med en gang, mens jeg sitter å lurer på hvordan det i det heletatt er mulig. 

Er lei av å være utenfor, måtte delta i samtaler om graviditet,baby, barn og alt det når det gjør så fryktelig vondt. Og ikke kommer jeg unna det heller, for da har jeg ingen venner eller familie igjen.

Har time hos gyn om et par måneder, og i mellomtiden bare venter jeg på mensen. Har ingen tro lengre på at jeg kan bli gravid. Jeg tror faktisk ikke det vil gå, og det gjør litt vondt at det er kommet dit at det ikke en gang er et håp igjen. 

Ble mye på en gang, men man må vel begynne en tråd et sted 😅

 

-Ruskemor

 

Anonymkode: f5899...497

Kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg har vært åpen om at vi prøver og at det har tatt tid, men opplever at ingen tør å spørre hvordan det går og da er det alltid opp til meg å ta det opp. Syns ikke alltid det passer heller, for det blir fort så alvorlig og folk vet ikke hva de skal si.

Det er så innmari mye lettere å heie på de som er gravide og hylle det.

Jeg fikk faktisk et angstanfall i en baby shower nå før jul. Hadde gruet meg innmari mye til å dra, men det var en av mine nærmeste venninner, så jeg følte at jeg måtte. Men i etterkant angret jeg egentlig, skulle ønske jeg hadde passet litt bedre på meg selv.

Anonymkode: be9b1...23f

[Newbee]

Fint initiativ til tråd😊 Vi er prøvere på nå tredje året. Hittil opplevd en kjemisk i sommer som var, ellers Ingen klaff. Venter på time til IvF i det offentlige, ellers følges vi av hausken for letrozol, ovitrelle og progresteronstøtte. Håper på klaff naturlig før IvF, men 3 måneder på nevnte oppskrift uten så mye som en kjemisk en gang gjør at jeg tviler på at vi klarer det naturlig😰 Gynekologen er optimist og mener vi burde komme i mål naturlig, det er jo litt oppløftende i allefall! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For et fint initiativ❤️ Har savnet noen å prate med. 
 

Har opplevd to aborter på rad nå, en SA i uke 7 og en MA i uke 9 som ble oppdaget i uke 12. Venter på svar fra vevsprøve fra MAen, da de mistenker blæremola. Syns det er ufattelig tungt💔 hvis det er det burde vi egt vente 6-8 mnd før vi prøver igjen. Orker ikke nesten ikke tanken på at vi kanskje må passere termindato uten å være gravide igjen… men er vel bare å forberede seg på det verste. 

Anonymkode: 404e8...8cf

Fy søren, det må være utrolig tøft å gå igjennom ❤️ Har ikke opplevd det selv, så vanskelig å sette seg inn i smerten, gleden og frykten som skjer i en sånn prosess. 

Veldig leit hvis dere må vente så lenge før dere kan prøve igjen. Men jeg hadde nok forberedt meg på at det ble så lenge å vente, og heller tillate meg å være trist og syntes livet er skikkelig urettferdig❤️

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg har vært åpen om at vi prøver og at det har tatt tid, men opplever at ingen tør å spørre hvordan det går og da er det alltid opp til meg å ta det opp. Syns ikke alltid det passer heller, for det blir fort så alvorlig og folk vet ikke hva de skal si.

Det er så innmari mye lettere å heie på de som er gravide og hylle det.

Jeg fikk faktisk et angstanfall i en baby shower nå før jul. Hadde gruet meg innmari mye til å dra, men det var en av mine nærmeste venninner, så jeg følte at jeg måtte. Men i etterkant angret jeg egentlig, skulle ønske jeg hadde passet litt bedre på meg selv.

Anonymkode: be9b1...23f

Jeg har også vært åpen siden i høst, men ingen av de det har vært naturlig å være åpen for har opplevd det samme. De har blitt gravid med en gang eller ikke trengt å prøve en gang. 

Eller som den gangen for ikke så lenge siden så spurte jeg om å få snakke, og vi avtalte tid. Når dagen kom så hadde jeg ikke helt det samme behovet, så ble så vidt nevnt. Etterpå så fikk jeg høre at vedkommende hadde gruet seg sånn, fordi det var ikke noe gøy å snakke om. Og jeg bare, hvorfor sier du at vi kan snakke om det. At jeg må ta kontakt hvis jeg trenger å snakke, hvis du egentlig ikke vil. Siste gangen jeg gjør det ihvertfall.

Ånei❤️ Det er så vondt det! Jeg sto på butikken i høst da jeg kjente at panikkanfallet var rett rundt hjørnet. Viste at jeg kom til å få mensen om noen dagen, selvom jeg ikke hadde noen tegn til det. Kom meg heldigvis ut i bilen før ballongen sprakk, så slapp panikkanfall mellom reolene på extra. 

Hvordan tok de andre i selskapet det?

Newbee skrev (6 minutter siden):

Fint initiativ til tråd😊 Vi er prøvere på nå tredje året. Hittil opplevd en kjemisk i sommer som var, ellers Ingen klaff. Venter på time til IvF i det offentlige, ellers følges vi av hausken for letrozol, ovitrelle og progresteronstøtte. Håper på klaff naturlig før IvF, men 3 måneder på nevnte oppskrift uten så mye som en kjemisk en gang gjør at jeg tviler på at vi klarer det naturlig😰 Gynekologen er optimist og mener vi burde komme i mål naturlig, det er jo litt oppløftende i allefall! 

Det høres veldig tøft ut, måned etter måned med ingenting. Opplever det samme selv egentlig, har aldri hatt positiv test av noe som helst slag. 

Kan jeg spørre hva dere betaler hos Hausken? Vurderer selv å ringe dem, for syntes alt går så tregt i det offentlige. 

Håper gynekologen har rett, og at dere snart kommer i mål naturlig ❤️

 

-Ruskemor 

Anonymkode: f5899...497

[Newbee]

Først måtte vi gjennom fertilitetssjekk, tror det kostet ca 4500kr totalt for begge to om jeg ikke husker helt feil. Så betaler jeg ca 800kr for ultralyd hver syklus for å sjekke størrelse på egg og avtale tid på eggløsningssprøyten. Kostnader til medisiner utenom 😊 

[AnonymBruker]

Newbee skrev (58 minutter siden):

Først måtte vi gjennom fertilitetssjekk, tror det kostet ca 4500kr totalt for begge to om jeg ikke husker helt feil. Så betaler jeg ca 800kr for ultralyd hver syklus for å sjekke størrelse på egg og avtale tid på eggløsningssprøyten. Kostnader til medisiner utenom 😊 

Det høres jo egentlig innafor ut. Hva koster medisiner, er det sånn som går på egenandel selvom man er innom det private?

Hvordan reagerer du på medisinene forresten? Mannen er så bekymret for bivirkningene som kommer av sånne medisiner.

 

-ruskemor 

Anonymkode: f5899...497

[Newbee]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det høres jo egentlig innafor ut. Hva koster medisiner, er det sånn som går på egenandel selvom man er innom det private?

Hvordan reagerer du på medisinene forresten? Mannen er så bekymret for bivirkningene som kommer av sånne medisiner.

 

-ruskemor 

Anonymkode: f5899...497

Hver sånn eggløsningssprøyte koster rundt 400kr, letrozol/femar koster ca 350kr pakken og varer noen runder alt ettersom hvilke dose man skal ta. Progresteronstøtten er litt dyr om man tar den i sprøyteform, men kan velge vagetorier også, de er ikke så dyre😊 husker ikke helt prisen der. Jeg får ikke noe særlig med bivirkninger heldigvis, så kan ikke uttale meg så mye om det. Medisinene man får hos privat klinikk går ikke på frikortsordningen, så alt der går fra egen lomme! 

[AnonymBruker]

Liten påminnelse: husk å sjekke mannen. Det er faktisk like sannsynlig at det er han problemet ligger hos som at det er hos deg. (Og noen ganger hos begge og da er det jo greit å bare kjøre i gang med behandling om man vil gå den veien).

Anonymkode: 5115d...8e1

[AnonymBruker]

Newbee skrev (48 minutter siden):

Hver sånn eggløsningssprøyte koster rundt 400kr, letrozol/femar koster ca 350kr pakken og varer noen runder alt ettersom hvilke dose man skal ta. Progresteronstøtten er litt dyr om man tar den i sprøyteform, men kan velge vagetorier også, de er ikke så dyre😊 husker ikke helt prisen der. Jeg får ikke noe særlig med bivirkninger heldigvis, så kan ikke uttale meg så mye om det. Medisinene man får hos privat klinikk går ikke på frikortsordningen, så alt der går fra egen lomme! 

Takk, er så godt å vite litt mer hva ting koster.

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Liten påminnelse: husk å sjekke mannen. Det er faktisk like sannsynlig at det er han problemet ligger hos som at det er hos deg. (Og noen ganger hos begge og da er det jo greit å bare kjøre i gang med behandling om man vil gå den veien).

Anonymkode: 5115d...8e1

For vår del skal begge sjekkes altså, jeg/vi tror ikke det bare er jeg (kvinne) om kan ha utfordringer. Men begynte med å kontakte fastlegen, så alt tar veldig lang tid. 

 

-Ruskemor 

Anonymkode: f5899...497

[AnonymBruker]

Vi skal på ferie veldig snart, og jeg har fått høre at hvis vi reiser på ferie så slapper man av og da vil spiren sitte. Vel, jeg venter mensen mens vi er på ferie. 

Akkurat det gruer jeg meg til, for jeg har som nevnt litt lengre oppe ikke noe håp om at det går denne gangen heller. Så jeg planlegger for at jeg får mensen på sydenferie, noe som er dritt i seg selv. I tillegg til at man har den følelsesmessige delen av å få mensen.

 

-Ruskemor 

 

Anonymkode: f5899...497

[pop up bruker]

Fin tråd! 💖 

Jeg også savner veldig et felleskap, og savner generelt mye informasjon fra helse. Vi har prøvd i 2 år nå. Jeg er 36 og han 37. Han har lav sædkvalitet så det er årsaken til at vi ikke har lykkes. 

Vi har vært igjennom ett forsøk hos Risken hvor det tok ut 12 egg, men kun 2 endte som befruktet. Det endte i en MA. Jeg var også overstimulert, og har slitt mye med plager etter dette. Nå er det jo snart et halvt år siden jeg begynte på medisiner, men det er først nå jeg har begynt å føle meg bedre. Vi skal ha et fyseforsøk nå på våren, og jeg ønsker å gjøre det i naturlig syklus. 

Jeg syns hele denne prosessen er kjempevanskelig, og all støtte og informasjon har jeg primært funnet fra andre som også prøver, så sånn sett tenker jeg jo litt at alt vi har er hverandre 💖

[hufsa87]

Har savnet en sånn tråd lenge❤️

Vi har prøvd i 15 mnd før det klaffet nå i desember, men dessverre ligger jeg nå nyoperert (operert natt lørdag) pga exu😭

eggleder sprakk mest sannsynlig natt til onsdag da jeg var på legevakta som sendte meg hjem å sa at jeg ikke hadde smerter nok til at det var exu og at det var vanlig spontan abort😓 

følt meg så hjelpesløs denne siste uka💔 

håper snart det blir vår tur igjen og at den sitter på riktig plass. 
 

[CatMom82]

Så trist (og skummelt!) å høre om exu 💔  

Kan jeg spørre om hvordan symptomene dine var og hvordan behandling du fikk? Jeg synes det er lite informasjon og erfaringer rundt dette, så vil gjerne høre litt mer. Har hørt at de gjerne fjerner eggleddet der exu er, men det hadde vært veldig vanskelig for meg mentalt siden det selvfølgelig redusere sjansene for graviditet. 

Håper det går fint med deg, kan tenke at dette er grusomt å gå gjennom etter du har ønsket så lenge 💔

[hufsa87]

CatMom82 skrev (1 time siden):

Så trist (og skummelt!) å høre om exu 💔  

Kan jeg spørre om hvordan symptomene dine var og hvordan behandling du fikk? Jeg synes det er lite informasjon og erfaringer rundt dette, så vil gjerne høre litt mer. Har hørt at de gjerne fjerner eggleddet der exu er, men det hadde vært veldig vanskelig for meg mentalt siden det selvfølgelig redusere sjansene for graviditet. 

Håper det går fint med deg, kan tenke at dette er grusomt å gå gjennom etter du har ønsket så lenge 💔

Det begynte med at hcg prøvene mine lå i nedre grense for normalen uten at det ble nevnt noe bekymring om det hos lege. 

natt til onsdag den 11 jan fikk jeg ubehag i magen/rygg som bare ble verre og verre (kun venstre side). Kom inn på legevakt etter at samboer hadde ringt de to ganger. Pga jeg ikke hadde fått blødning ville de egentlig ikke ta meg inn😓 

kom inn på legevakt og måtte bli støttet av sykepleier da jeg ristet av smerte. Begynte å blø på legevakt men veldig lite. De tok blodprøve, urinprøve og temp. 
Legen kom å så på meg, tok meg litt på magen (sjekket ikke nedentil). Fikk så morfin og beskjed om at dette var vanlig spontan abort enda jeg flere ganger spurte om det kunne være utenfor livmor, men han sa bare at da hadde jeg hatt mye vondere. 
smertene avtok litt så dro hjem etter 3 timer. 
 

Torsdag kontaktet jeg gyn på sykehuset pga blødningen hadde stoppet. Blødde veldig lite max 3 spiseskjeer til sammen fra jeg begynte til det stoppet. 
kom inn på gyn og tok ul på fredag, men de kunne ikke se noe galt eller rester etter spontan abort så ble sendt hjem. 
 

Lørdag tok smertene seg opp til samme nivå som natt til onsdag, rett inn på gyn, de tok hcg som hadde doblet seg etter den jeg tok hos lege på torsdag. 
de så veske i buken på ul. 
 

ble operert 21:30 på lørdagkveld. Da hadde eggleder sprekt, en del blod og klumper i buken. 
så graviditeten satt i eggleder😞 

 

de fjerner bare eggleder dersom den er skadet. Så om de hadde sendt meg videre på legevakt på onsdag kunne den kanskje vært reddet. Jeg kommer til å sende pasient klage ang dette. 
 

ja det er helt grusomt❤️ denne graviditeten var så ønsket😓

[CatMom82]

Høres helt forferdelig ut 😱 De tok ikke UL på legevakt? Veldig skummelt at hcg steg, hvor høyt var det? Før jeg hadde MA i november, mistenkte legene exu pga. lav hcg (ca. 4000 ved 7 uker) og at den steg sakte (4000 --> 4200 ila 48 timer), men de fant fostersekk i livmoren, heldigvis. 

Krysser fingrene for deg 🧡

Endret 16. januar 2023 av CatMom82

[hufsa87]

CatMom82 skrev (2 timer siden):

Høres helt forferdelig ut 😱 De tok ikke UL på legevakt? Veldig skummelt at hcg steg, hvor høyt var det? Før jeg hadde MA i november, mistenkte legene exu pga. lav hcg (ca. 4000 ved 7 uker) og at den steg sakte (4000 --> 4200 ila 48 timer), men de fant fostersekk i livmoren, heldigvis. 

Krysser fingrene for deg 🧡

624 på torsdag og 1200 ett eller annet på lørdag. Var ca 6 uker på vei❤️