Min kjære elskling.

[Gjest Trulselinemor]

Det var jeg som skrev innlegget over. Jeg falt ut som vanlig. :evil:

[Gjest Trulselinemor]

Fikk svar på blodprøvene i dag. De er fortsatt stabile. Det er en lettelse hver gang de ikke har steget.

Jeg elsker den mannen så høyt at jeg er livredd å miste han. Han er det beste som har hendt meg.

[Gjest Moonshadow]

Jeg skjønner så inderlig godt hvordan du har det.. Jeg bodde sammen med en mann en gang som hadde kreft. Jeg syntes det var utrolig tungt å takle. Heldigvis gikk det bra med han og han ble frisk..

Lykke til

[Eponine]

sender mine dypeste lykkeønskninger for dere, og håper at alt går bra!

Vet desverre også selv altfor godt hvor tøft kreft er..

Ville bare si at jeg ønsker dere alt godt.

[Gjest Trulselinemor]

Jeg synes det er godt så lenge han slipper dialyse. Vi vet at det mest sannsynlig kommer til å skje en gang i framtiden. Det er godt vi ikke vet når ting skal skje.

Jeg er villig til å sjekke meg om min nyre passer hos han, og gjør han det så legger jeg meg under kniven for å hjelpe han.

Jeg ønsker å leve et langt og lykkelig liv med han.

[Arkana]

Ønsker deg og samboeren din alt godt.

[Miranda]

Det må være en kjempe belastning for deg/dere, Trulselinemor... Synes du er sterk, jeg. Det er ikke lett å være i en så usikker situasjon, - ikke vite hva fremtiden bringer.

Om tiden kommer til dialysebehandling, se om ikke dere kan få mulighet for hjemmedialyse. Den kan kobles til om natten, og kobles fra om morgenen. Det er en stor lettelse for mange, at de slipper å kjøre ind til sykehuset 2-3 ganger hver uke...

Klem fra Miranda

[Gjest 1111]

Kjære deg.. jeg vet ikke helt hva jeg kan si til deg. bare gi deg en god og krysse fingrene for deg.

[Gjest Trulselinemor]

Tusen takk til dere som stikker innom her. Det gjør veldig godt.

Det hender jeg er sliten, men utrolig nok kommer jeg igjennom det. I fjor lå han på sykehuset i ei uke (andre årsaker), da holdt jeg på å gå på veggen her. Jeg hadde ingen å dulle med. Prøvde å gjøre skolearbeid, men det klarte jeg ikke. Vasket hus eller så på tv'en.

Vi er fortsatt unge. I slutten av tyve årene og midten av tredve årene.

Vi har snakket om hjemme dialyse, så vi får se når tiden kommer.

Håper det er lenge til.

Igjen: Tusen takk for at dere stikker innom å legger igjen noen ord. Det gjør veldig godt.

[Gjest gjest1]

[Gjest baby-E]

:trøste:

[Gjest katti]

ville bare gi deg en jeg !!

Stå på!!

[Fredslilja]

Jeg vil også bare gi deg en stor

Tenker på dere!

Klem fra lilja

[Gjest Trulselinemor]

Tusen takk til alle dere som stikker innom, det gjør utrolig godt for meg.

Jeg føler at jeg takler det veldig bra. Var godt å være med han på undersøkelse i fjor. Fikk snakke med sykepleier, fikk mulighet til å spørre og få svar på ting.

Det som gjør meg trist og litt sint, er moren og den ene broren. De vil ikke akseptere at det er slik det er. De tror at han er frisk og at han orker like mye hver dag.

Jeg som går i lag med han hele dagen ser hvordan han har det. Det er jeg som lager middagen som han plutselig ikke orker så mye av pga kvalmen. Det er jeg som ser at han ikke er i form.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har måtte informert mora om situasjonen, men det går ikke inn. Når vi tok opp emne transplantasjon, så fikk vi til svar: Å ja, men det er vel ikke sikkert?

Ingenting er sikkert. Vi vet ikke hva fremtiden vil bringe oss. Vi tar en dag om gangen.

Han orker ikke å være så aktiv som de som er like gamle som han. Og det må enn bare akseptere.

Han sa til meg en gang at han forstod meg dersom jeg ville reise i fra han. Men det er det siste jeg vil gjøre. Jeg elaker han mer enn noe annet og jeg er villig til å gjøre alt jeg kan for at han skal få det bra.

Dette var noe jeg føler jeg måtte skrive. Det er godt å ha en plass å få ned ordene.

[Lenemor]

Stooor sommerklem til deg fra meg. :trøste:

[Eponine]

Hei trulselinemor.

Måtte bare si at jeg forstår hvor frustrerende det er med moren og broren som ikke ser hvor syk han er.

Man får et helt annet bilde av sykdommen når man lever med personen.

Men det kan være at de ikke vil se? En slags fornektelse.

Etter å ha opplevd det alvorlige sykeleiet til min egen samboer så vet jeg i stor grad hva du går igjennom.

Å gå igjennom noe slikt er så tungt, og jeg forstår også angsten du også sannsynligvis føler.

Man er ung, man har forventninger, livet virker så enkelt, og så plutselig skjer noe som dette.. :trøste:

Det er aller tyngst for dere to, som er midt oppi det. Men vil si at utifra hva jeg har lest her virker du som en sterk person, med uendelig kjærlighet for din elskling. Jeg tror dere er godt rustet til å komme igjennom denne harde tiden, med deres kjærlighet som et sterkt våpen. Kjemp alt dere kan! (det vet jeg jo at dere gjør da:p)

Jeg vil heie på dere i stillhet og ønsker av hele mitt hjerte at dette en gang vil kun være vonde minner og at dere vil ha en fantastisk fremtid sammen. Jeg har full tro på at dere vil klare det

[Gjest Trulselinemor]

Jeg tror nok helst at moren og broren ikke vil se at situasjonen er som den er. Det er noe annet med meg som går i lag med han hele tiden.

Mine foreldre var redd for at jeg ikke skulle klare dette, men jeg føler det går veldig bra.

Den ene søstra mi prøver å komme med spydigheter, og sier han ikke orker ting pga han begynner å bli gammel. Det sårer meg.

Jeg er glad for at jeg klarer å takle det på den måten jeg gjør. Selvfølgelig har jeg tunge stunder, men jeg kommer meg igjennom det.

Tusen takk til alle dere som stikker innom å leser og skriver noen ord her. Det gjør godt.

P.S: Det er lov å spørre dersom du lurer på noe. Jeg svarer så godt jeg kan.

[LilleBille]

Synes du er tøff.. og det er synd ikke familien klarer å se hvor syk han er. Det er ofte sånn at det er "lettere" å fortrenge sannheten enn å ta den inn over seg.

At foreldrene dine er bekymret for deg er vel ganske naturlig - alle ønsker vi jo det beste for de vi er glad i.

Sender deg bare en - og det er godt å kunne lufte tanker på den måten du gjøre det her.

[cappocino]

Vil også bare sende deg en kjempegod !!

[koldbruna]

Jeg vil gi deg en først

Jeg ønsker deg en God Sommer og synes du er utrolig sterk.Ikke bry deg om hva moren og broren sier,de er jo ikke der sammen med dere til alle døgnets tider og ser hvor sliten samboeren din er.Gjør det du/dere føler er rett og det vet dere jo best selv hva som er rett for dere.

koldbruna