Ufør og ønsker flere barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det jeg tror er mest provoserende er at man velger bort jobb for å ha barn. At man kunne klart å jobbe, men bortprioriterer det til fordel for å være mamma og derfor lar andre betale for seg. Det er vel der "Det er ingen menneskerett i å ha barn" kommentaren kommer fra gjetter jeg. I mitt hode så jobber man for å forsørge seg selv om man klarer og det andre kommer i andre rekke. Sånn er livet. Men i Norge kan man faktisk velge mellom godene, og det skulle ikke vært et valg etter min mening, kun der det var høyest nødvendig. Da er det andre som trenger den hjelpen mer. Uføretrygd bør være absolutt siste utvei til de som faktisk ikke har overskudd til jobb eller barn, så kanskje det ikke ville gått nesten en tredjedel av statsbudsjettet kun til det.

Tenker at det blir noe litt annet om man var frisk når man fikk det første barnet for deretter å bli syk og uføretrygdet for så å ønske et barn til.

Anonymkode: 292bf...354

At noen velger barn framfor jobb er supert,absolutt alle livssituasjoner er midlertidig 

Anonymkode: 66387...b0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ville gitt barnet ditt søsken. Drit i hva andre måtte mene.

Enslig uten jobb og mange barn er en risikofaktor for vanskjøtsel, da snakker vi om 5-6stk med enslig forelder og uten jobb. Er ikke det som er tilfellet her

Anonymkode: 66387...b0a

TS er ufør, dvs at hun ikke kan jobbe.

Hvordan skal hun da, i verste fall, klare å ta seg av to barn? 

Anonymkode: 28195...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

At noen velger barn framfor jobb er supert,absolutt alle livssituasjoner er midlertidig 

Anonymkode: 66387...b0a

Trygd er livet ut, dessverre.

Anonymkode: 28195...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ville gitt barnet ditt søsken. Drit i hva andre måtte mene.

Enslig uten jobb og mange barn er en risikofaktor for vanskjøtsel, da snakker vi om 5-6stk med enslig forelder og uten jobb. Er ikke det som er tilfellet her

Anonymkode: 66387...b0a

Hun baserer seg på at den andre forelderen tar ansvar?!

Anonymkode: 5c1ff...c7c

[flusa]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Redd for hva andre skal tenke og mene hvis vi velger å få flere barn. Har 1 sønn fra før (3 år). Ønsker oss veldig et barn til, både for oss selv men veldig mye for sønnen vår og at han ikke skal vokse opp som enebarn. Jeg har greid å ta meg av og følge opp sønnen , samt at jeg har en samboer som er veldig dedikert og prioritert familielivet fremfor andre ting. 
 

Det eneste jeg føler som holder meg tilbake er at jeg er kjempe redd for reaksjoner fra de rundt oss. Hva folk tenker og skal mene, siden jeg ikke jobber. Dagene med barn legger vi opp etter hvordan sykdommen min herjer, men jobbsituasjon er helt annerledes der man ikke kan komme og gå som man vil, og gjøre kun de oppgavene man orker… Hva tenker dere ? Jeg hadde uansett ikke fungert i arbeidslivet uansett om vi hadde valgt å ikke få flere barn. 

Anonymkode: a9844...2c4

Hva andre mener om dette,har da ikke noe å si.

Om du er ufør,har da heller ingenting å si.

Du er ingen dårlig mor fordi du er ufør !

Hvis dere har lyst på et barn til,så er det helt opp til dere❤️

[AnonymBruker]

Det jeg syns er verre er når man "planlegger" å bli ufør (ja, noen tror det er så enkelt som det) og planlegger å bli gravid. Vedkommende sliter m å få jobb og trenger inntekt, og da er det jo bare å gå til nav å få ufør så man er sikret inntekt. Men dette er kun hvis hun ikke får 100% jobb i nær fremtid, da er ufør aktuelt. Og nå skal vedkommende ha barn, delvis mot sin kjæres vilje. Han ser at de ikke har økonomi til flere barn, de er allerede hos namsmannen og sliter med å betale husleia.. 

Anonymkode: a6922...149

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette har jeg prøvd å forklare de rundt meg. Jeg klarer å følge opp barnet mitt, og prioriterer masse både tid, aktivitet og nærhet med barnet. Det folk ikke forstår er at jeg ikke klarer begge deler (barn + jobb), og i tillegg finne seg en jobb hvor jeg bare kan komme og gå som det passer meg?🙈 å de timene jeg da er tilstede på jobb så må jeg kunne gå, sitte, legge meg nedpå , spise, ta medisiner osv når det passer meg og ikke alle de andre på arbeidsplassen🙄Det å gå hjemme med barn kan faktisk ikke sammenlignes med å være tilstede på jobb. Men det forstår ikke folk som ikke er syke selv. 

Anonymkode: a9844...2c4

Men du kan jo ikke bare komme å gå som det passer deg med et spedbarn og et småbarn heller? Du kan ikke la vær å bytte bleie fordi du er sliten, la ungen ligge å grine fordi du må sove, eller la vær å gi mat fordi det passa dårlig den timen. Det er det jeg ikke skjønner, det å danse etter to barns pipe, som tross alt kan fløyte døgnet rundt i mange timer i strekk, det er ikke ikke noe problem.. Men det å jobbe så mye som en dag i uka, det er helt umulig? 

Anonymkode: 14219...dbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Redd for hva andre skal tenke og mene hvis vi velger å få flere barn. Har 1 sønn fra før (3 år). Ønsker oss veldig et barn til, både for oss selv men veldig mye for sønnen vår og at han ikke skal vokse opp som enebarn. Jeg har greid å ta meg av og følge opp sønnen , samt at jeg har en samboer som er veldig dedikert og prioritert familielivet fremfor andre ting. 
 

Det eneste jeg føler som holder meg tilbake er at jeg er kjempe redd for reaksjoner fra de rundt oss. Hva folk tenker og skal mene, siden jeg ikke jobber. Dagene med barn legger vi opp etter hvordan sykdommen min herjer, men jobbsituasjon er helt annerledes der man ikke kan komme og gå som man vil, og gjøre kun de oppgavene man orker… Hva tenker dere ? Jeg hadde uansett ikke fungert i arbeidslivet uansett om vi hadde valgt å ikke få flere barn. 

Anonymkode: a9844...2c4

Har du lyst på er barn til så gå for det, ikke bry deg om hva andre måtte mene om det, drit i det! Mennesker mener alt det de vil og når de vil, det gjelder å ikke bry seg. 💚

Anonymkode: 0b51d...da6

[AnonymBruker]

Norge trenger fleire barn. Det er i seg sjølv eit fint bidrag til samfunnet om man greie gi dei eit bra liv. Kanskje barna til TS bidrar til verdiskaping seinare? 

Kvifor er det å jobba det einaste som gjer folk verdifulle i 2022? Sjølv er eg heilt arbeidsnarkoman og har barna mine makstid i barnehagen. Men er det ikkje eit fint bidrag frå uføre å produsera barn? I detta eksemplet er det god økonomi, velfungerende mann. Ser ut som fast bopel også. Ingen av oss kan vite om TS har ork til to barn, men man bør ha respekt for at ho meiner det. 

Kva om alle uføre med restevner driter i å få barn pga fordommer? 

Det at mannen kan dø er ikkje eit godt argument. Kva om ho dør? Det er ikkje sikkert han takle to barn åleine noko betre? Det er masse ræva foreldre der ute i full jobb som aldri burde fått barn. Her vart også nevnt nettverk. Det er utrolig viktig! 

Det er ikkje snakk om rusproblem og alvorlige psykiske lidelser slik eg tolke det. Om det er tilfellet er svaret nei, ta vare på det barnet du har.

Anonymkode: ff068...0fd

[AnonymBruker]

Macro skrev (1 time siden):

Du har fungert over snittet.

Det tror jeg ikke. Det er jo mange enslige foreldre der ute, som klarer seg bra. Jeg er og kronisk syk, men klarte meg bra. 

Anonymkode: 2e70c...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mulig jeg ser litt enkelt på dette, men jeg tenker når man bruker «fortjener å få et søsken» og «sorg over å ha ett barn» så har man kanskje ikke tenkt gjennom alt det innebærer å sette et barn til verden. Det gjelder også når jeg leser at «det eneste jeg trenger å gjøre er å ta meg av barnet». Hva med barnet du allerede har? Kanskje han fortjener å bli sett, tatt vare på og føle seg ønsket, med den lille energien, tiden og oppmerksomheten du har? Tviler på at han tenker «den beste gaven jeg har fått» med en bror eller søster om han ikke får være med deg. 

Anonymkode: 03ae4...d35

Selvfølgelig vil barnet være takknemlig for et søsken. Både nå i barndommen og som voksen. 

Anonymkode: 116bd...e4a

[AnonymBruker]

Ts, du står fritt til å velge å få et barn til. Hva damer på KG mener om det bør vekte lite. Det du egentlig frykter er hva naboene, ansatte på skolen osv, dem du har tett på i eget liv, skal mene. Og det kan du ikke gjøre noe med, men du vet at de kanskje vil snakke og det tenker jeg du må stå i. Å mene at man er så syk at man ikke kan jobbe 50% en gang, men likevel i etterkant av en innvilger uføregrad sette flere barn til verden. Vel, det gir grunn til å tenke at du ikke er så sjuk som du har påberopt deg å være, eller andre vei, at du er for sjuk til å gi to barn det de behøver. Du kan på et vis ikke få i både pose og sekk, som er å være for syk til å jobbe 50% men frisk nok til at ingen skal tenke noe om antallet barn du får. 

Anonymkode: 0ded6...a1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alle dere som er så negative, mener dere at enslige foreldre ikke skal ha 2 barn, for det blir alt for mye for de?

TS, har en frisk mann, som ønsker seg 2 barn, og som gjør det meste. Da ser jeg ikke problemet.

Jeg har selv vært 100% alene med 2 barn, siden minste var 1 år. Og jeg har jobbet og studert, og tatt meg av de. Har heller ikke noe familie som har hjulpet. Og det har da gått veldig bra. 

Anonymkode: 2e70c...2c8

Men du er jo ikke samenlingbar med TS, som ufør kan man ikke bare "stå på" ekstra når det stormer i livet. Både økonomisk men og funksjonsmessig.

Enslige foreldre må gjerne ha så mange barn som de ønsker, men jeg forventer at alle foreldre enten du er ufør eller i full jobb realiteten av å sette barn til live i gitt situasjon. Noe som det ser ut som at ts mangler.

Anonymkode: fa918...a09

[AnonymBruker]

Jeg er også ufør og planlegger på sikt et barn til. Det er noe helt annet for meg å stå i jobb enn å ta meg av barn. Jeg ville ikke kunne jobbet uavhengig av om jeg hadde hatt barn eller ikke. Hva slags utfordringer man har, spiller en stor rolle. Uføre har like rett på et familieliv som de som er i jobb. 

Du kjenner deg og din situasjon best, og føler du virkelig at du klarer et barn til, synes jeg du skal gå for det og drite i hva alle andre tenker. 

Personlig kommer jeg til å vente til førstemann er bittelitt eldre (4 år nå), da to relativt små fort hadde blitt for mye for meg. Om et par år er han 6 år, og blitt enda litt mer selvstendig. 

Anonymkode: 1512f...a3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts, du står fritt til å velge å få et barn til. Hva damer på KG mener om det bør vekte lite. Det du egentlig frykter er hva naboene, ansatte på skolen osv, dem du har tett på i eget liv, skal mene. Og det kan du ikke gjøre noe med, men du vet at de kanskje vil snakke og det tenker jeg du må stå i. Å mene at man er så syk at man ikke kan jobbe 50% en gang, men likevel i etterkant av en innvilger uføregrad sette flere barn til verden. Vel, det gir grunn til å tenke at du ikke er så sjuk som du har påberopt deg å være, eller andre vei, at du er for sjuk til å gi to barn det de behøver. Du kan på et vis ikke få i både pose og sekk, som er å være for syk til å jobbe 50% men frisk nok til at ingen skal tenke noe om antallet barn du får. 

Anonymkode: 0ded6...a1c

Vet du hva, folk rundt deg tenker og mener veldig lite om du får barn som syk. Jeg var ekstremt syk på AAP og midt oppi dette ble jeg gravid. Det var er sjokk og helt krise, men abort er helt uaktuelt for meg. Jeg tror den eneste som tenkte «når jeg får et barn er jeg frisk nok til å jobbe» var meg, så jeg strakk strikken alt for langt. Både nav og lege (og folk rundt meg..) har for det første gledet seg over babyen og for det andre oppfordret meg til å søke uføretrygd. Jeg snakket med nav om at jeg var for syk for å ha en baby, og de opplyste om rettigheter, at far kunne ta permisjonen osv. Ikke en sa «nå er du frisk nok til å jobbe». Nei, jeg ble anbefalt uføretrygd og fikk det innvilget. 

Anonymkode: 116bd...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vet du hva, folk rundt deg tenker og mener veldig lite om du får barn som syk. Jeg var ekstremt syk på AAP og midt oppi dette ble jeg gravid. Det var er sjokk og helt krise, men abort er helt uaktuelt for meg. Jeg tror den eneste som tenkte «når jeg får et barn er jeg frisk nok til å jobbe» var meg, så jeg strakk strikken alt for langt. Både nav og lege (og folk rundt meg..) har for det første gledet seg over babyen og for det andre oppfordret meg til å søke uføretrygd. Jeg snakket med nav om at jeg var for syk for å ha en baby, og de opplyste om rettigheter, at far kunne ta permisjonen osv. Ikke en sa «nå er du frisk nok til å jobbe». Nei, jeg ble anbefalt uføretrygd og fikk det innvilget. 

Anonymkode: 116bd...e4a

Det er jo ingen som kommer til å be noen som er gravid om å ta abort. 

Hallo.

Men folk rundt deg vil jo stusse litt om du velger å få mange flere barn etter å ha blitt ufør. Sånn er det jo bare. 

Anonymkode: 28195...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vet du hva, folk rundt deg tenker og mener veldig lite om du får barn som syk. Jeg var ekstremt syk på AAP og midt oppi dette ble jeg gravid. Det var er sjokk og helt krise, men abort er helt uaktuelt for meg. Jeg tror den eneste som tenkte «når jeg får et barn er jeg frisk nok til å jobbe» var meg, så jeg strakk strikken alt for langt. Både nav og lege (og folk rundt meg..) har for det første gledet seg over babyen og for det andre oppfordret meg til å søke uføretrygd. Jeg snakket med nav om at jeg var for syk for å ha en baby, og de opplyste om rettigheter, at far kunne ta permisjonen osv. Ikke en sa «nå er du frisk nok til å jobbe». Nei, jeg ble anbefalt uføretrygd og fikk det innvilget. 

Anonymkode: 116bd...e4a

Leser du tanker?

Anonymkode: fa918...a09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Leser du tanker?

Anonymkode: fa918...a09

Nei, men du merker jo innstillingen og folk ville ordlagt seg annerledes om de mente at jeg var friskere enn det jeg var fordi jeg fikk barn som syk. Spesielt nav. 

Anonymkode: 116bd...e4a

[Gjest Ms Baxter]

Hannah80 skrev (6 timer siden):

Det er ofte ikke med vond vilje, at folk stusser over at mange som er 100% uføretrygdet får flere barn, men at de ikke klarer å jobbe. Jeg må bare legge meg flat å si at jeg blir mye mer sliten av å passe småbarn, enn en vanlig arbeidsdag. (Jobber i helsevesenet). 

Selv syns jeg det var tøffere å jobbe 100% som sykepleier, det å forholde seg til en gal sjef, krevende pårørende og utagerende pasienter er mer utmattende å passe barn, dessuten har man egentid når barn er på skole/barnehage. 
Selv er jeg blitt ufør 60% og jobber nå kunn 40% tilrettelagt i en jobb jeg trives i, men fortsatt er jobben mer slitsomt enn barn😅… Hadde jeg hatt  mye fleksitid, jobbet på kontor og jobbet i eget tempo så kanskje, men få jobber som ikke stresser og krever masse, ikke bare bare å få jobb som passer sykdommen sin…

[AnonymBruker]

Haldninga om at uføre er dårlige foreldre må vekk. Det er mange som er 100 prosent arbeidsføre som er elendige foreldre. Klart mange uføre er elendig foreldre også. Det er ikkje sånn at uføre ikkje kan vere gode foreldre. 

Det er ganske mange faktorar som speler inn. Det er ikkje noko man bør generalisere. 

Eg har ei ufør veninna, ufør etter ho fekk barn. Ho har alvorlig grad av ein nevrologisk sjukdom, MS heiter det vel. Valgte kun eit barn fordi ho ikkje hadde overskott til fleire. 

Ei anna bekjent vart ufør etter alvorlige bilulykke. Fekk to barn fleire år etterpå som ho køyre i ein spesialbil tilpassa handicappede. Ho er ein fantastisk mamma. 

Anonymkode: ff068...0fd