Ufør og ønsker flere barn

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (8 minutter siden):

Jeg er syk jeg og, og synes det er mye mer slitsomt å være rundt småbarn enn å jobbe. Men det er meg… 

Da er vi ganske forskjellig der  Jeg har byttet yrke flere ganger men enda ikke fungert i noe over tid. Jeg håper å kunne finne noe som passer sykdommen min, men det er vanskelig når sykdommen er så uforutsigbar. 

Anonymkode: a9844...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg lurte vel egentlig mest på om det er sånn at folk faktisk er dømmende, og hva jeg burde gjøre når folk dømmer uten å vite. For det er bare 3 personer som vet hvordan hverdagen min er, det er meg, min mann og vårt barn. Jeg sliter med å svare folk som kommer med spørsmål, fordi jeg føler jeg blir stilt til veggs og dømt både opp og ned. Jeg syns det er vanskelig å legge ut om sykdommen min og alt det innebærer, og føler ofte at jeg må forsvare meg selv. Spørsmålet var i bunn og grunn om det er realiteten eller om det bare er noe jeg har har tenkt/ følt. Men fikk det ganske bekreftet nå at mennesker generelt er rimelig dømmende. Jeg får vel bare tenke ut selv hvordan jeg skal møte de kommentarene og spørsmålene som eventuelt skulle komme om vi velger å få et barn til. 

Anonymkode: a9844...2c4

Hadde du skrevet det som er understreket og lagt på et spørsmålstegn i HI. Ville du som du ønsker fått tilsvar som bygde opp ego ditt. 

Du kan ikke laste andre, kalle de dømmende osv fordi du har stilt feil spørsmål.

Anonymkode: fa918...a09

[AnonymBruker]

Det jeg tror er mest provoserende er at man velger bort jobb for å ha barn. At man kunne klart å jobbe, men bortprioriterer det til fordel for å være mamma og derfor lar andre betale for seg. Det er vel der "Det er ingen menneskerett i å ha barn" kommentaren kommer fra gjetter jeg. I mitt hode så jobber man for å forsørge seg selv om man klarer og det andre kommer i andre rekke. Sånn er livet. Men i Norge kan man faktisk velge mellom godene, og det skulle ikke vært et valg etter min mening, kun der det var høyest nødvendig. Da er det andre som trenger den hjelpen mer. Uføretrygd bør være absolutt siste utvei til de som faktisk ikke har overskudd til jobb eller barn, så kanskje det ikke ville gått nesten en tredjedel av statsbudsjettet kun til det.

Tenker at det blir noe litt annet om man var frisk når man fikk det første barnet for deretter å bli syk og uføretrygdet for så å ønske et barn til.

Anonymkode: 292bf...354

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det jeg tror er mest provoserende er at man velger bort jobb for å ha barn. At man kunne klart å jobbe, men bortprioriterer det til fordel for å være mamma og derfor lar andre betale for seg. Det er vel der "Det er ingen menneskerett i å ha barn" kommentaren kommer fra gjetter jeg. I mitt hode så jobber man for å forsørge seg selv om man klarer og det andre kommer i andre rekke. Sånn er livet. Men i Norge kan man faktisk velge mellom godene, og det skulle ikke vært et valg etter min mening, kun der det var høyest nødvendig. Da er det andre som trenger den hjelpen mer. Uføretrygd bør være absolutt siste utvei til de som faktisk ikke har overskudd til jobb eller barn, så kanskje det ikke ville gått nesten en tredjedel av statsbudsjettet kun til det.

Tenker at det blir noe litt annet om man var frisk når man fikk det første barnet for deretter å bli syk og uføretrygdet for så å ønske et barn til.

Anonymkode: 292bf...354

Hvor har jeg skrevet at jeg bortprioriterer å jobbe for å være mamma? Selvfølgelig setter jeg barnet mitt før arbeid, jeg VAR frisk før jeg fikk barn. Barnet er 3 år, jeg ble syk for 2 år siden. Dessverre, hvis ikke jeg hadde blitt syk hadde jeg stått i jobben min som jeg elsket, og hatt gjerne 2 barn nå og nr 3 på vei. Det var planen. Men ting går ikke alltid som man planlegger 🙄

 

Hvis du tror at ufør er en gode så har du misforstått ganske kraftig. 

Anonymkode: a9844...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor har jeg skrevet at jeg bortprioriterer å jobbe for å være mamma? Selvfølgelig setter jeg barnet mitt før arbeid, jeg VAR frisk før jeg fikk barn. Barnet er 3 år, jeg ble syk for 2 år siden. Dessverre, hvis ikke jeg hadde blitt syk hadde jeg stått i jobben min som jeg elsket, og hatt gjerne 2 barn nå og nr 3 på vei. Det var planen. Men ting går ikke alltid som man planlegger 🙄

 

Hvis du tror at ufør er en gode så har du misforstått ganske kraftig. 

Anonymkode: a9844...2c4

Å være ufør * skulle det stå. 

Anonymkode: a9844...2c4

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Det jeg tror er mest provoserende er at man velger bort jobb for å ha barn. At man kunne klart å jobbe, men bortprioriterer det til fordel for å være mamma og derfor lar andre betale for seg. Det er vel der "Det er ingen menneskerett i å ha barn" kommentaren kommer fra gjetter jeg. I mitt hode så jobber man for å forsørge seg selv om man klarer og det andre kommer i andre rekke. Sånn er livet. Men i Norge kan man faktisk velge mellom godene, og det skulle ikke vært et valg etter min mening, kun der det var høyest nødvendig. Da er det andre som trenger den hjelpen mer. Uføretrygd bør være absolutt siste utvei til de som faktisk ikke har overskudd til jobb eller barn, så kanskje det ikke ville gått nesten en tredjedel av statsbudsjettet kun til det.

Tenker at det blir noe litt annet om man var frisk når man fikk det første barnet for deretter å bli syk og uføretrygdet for så å ønske et barn til.

Anonymkode: 292bf...354

Om du tror uføretrygd er noe man kan velge, så er du temmelig uvitende. 

Anonymkode: 8f1b5...3cc

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Har det slått deg at man kanskje kunne stått i jobb hvis man ikke hadde hatt barn?🤷‍♀️ Noen ganger klarer man ikke begge deler…

Anonymkode: a9844...2c4

👆 Leste det som om du kun hadde overskudd til enten eller, og valgte å få barn istedet.

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvor har jeg skrevet at jeg bortprioriterer å jobbe for å være mamma? Selvfølgelig setter jeg barnet mitt før arbeid, jeg VAR frisk før jeg fikk barn. Barnet er 3 år, jeg ble syk for 2 år siden. Dessverre, hvis ikke jeg hadde blitt syk hadde jeg stått i jobben min som jeg elsket, og hatt gjerne 2 barn nå og nr 3 på vei. Det var planen. Men ting går ikke alltid som man planlegger 🙄

 

Hvis du tror at ufør er en gode så har du misforstått ganske kraftig. 

Anonymkode: a9844...2c4

Personlig tenker jeg jo det forandrer seg når du fikk det første barnet før du ble syk. To barn er vel ikke så annerledes enn ett. Jeg er veldig glad for at jeg vokste opp med søsken, så synes ikke det er så rart å ønske seg et barn til. Dessuten så underholder de hverandre kanskje mer også.

Anonymkode: 292bf...354

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Om du tror uføretrygd er noe man kan velge, så er du temmelig uvitende. 

Anonymkode: 8f1b5...3cc

Tror så absolutt at det er mange blant de 362 500 personene i Norge som får uføretrygd som faktisk kan jobbe...

Anonymkode: 292bf...354

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

👆 Leste det som om du kun hadde overskudd til enten eller, og valgte å få barn istedet.

Personlig tenker jeg jo det forandrer seg når du fikk det første barnet før du ble syk. To barn er vel ikke så annerledes enn ett. Jeg er veldig glad for at jeg vokste opp med søsken, så synes ikke det er så rart å ønske seg et barn til. Dessuten så underholder de hverandre kanskje mer også.

Anonymkode: 292bf...354

Jeg tror nok ikke jeg hadde turt å sette barn til verden uvitende om hva det innebærer , hvis jeg hadde vært syk før jeg fikk barn… Jeg fikk barn, og oppdaget mens jeg gikk gravid at jeg var syk, vi trodde først at jeg kunne bli omtrentlig frisk, men hittill har det ikke skjedd så mye. Håpet er jo fortsatt der, men jeg fungerer ikke i jobb sånn som jeg gjorde. Jeg var en aktiv person som jobbet 100% i et fysisk krevende yrke, trente og var generelt i god form. Det her var ikke akkurat i planene våres når vi fikk barn, men livet skjer. Mulig at jeg burde formulert det bedre i HI, for jeg merker jo nå hvor dømmende folk faktisk er… syns det er trist, men det er vel bare sånn det er. 
 

Jeg er vokst opp med flere søsken og mannen min er oppvokst med flere søsken, vi hadde derfor sett for oss 3-4 barn. Nå har vi tenkt at «vi må nøye oss med 2». Jeg tror det er viktig både for sønnen vår at han får et søsken og noen å dele hverdagen med, samtidig som det betyr veldig mye for min livsglede og min mann. Nå vet vi også hva det innebærer med 1 barn, og kan planlegge godt ift permisjoner , ulønnet permisjon hos mannen min osv. Jeg ser på alle rundt oss som har flere barn, hvor godt samhold og selskap de har i hverandre, jeg er redd for at sønnen vår skal bli ensom. Tenker også mye fremover i livet, den dagen jeg og mannen er gammel og skal bli borte, jeg vil ikke at sønnen vår skal være alene da.. 

Anonymkode: a9844...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror nok ikke jeg hadde turt å sette barn til verden uvitende om hva det innebærer , hvis jeg hadde vært syk før jeg fikk barn… Jeg fikk barn, og oppdaget mens jeg gikk gravid at jeg var syk, vi trodde først at jeg kunne bli omtrentlig frisk, men hittill har det ikke skjedd så mye. Håpet er jo fortsatt der, men jeg fungerer ikke i jobb sånn som jeg gjorde. Jeg var en aktiv person som jobbet 100% i et fysisk krevende yrke, trente og var generelt i god form. Det her var ikke akkurat i planene våres når vi fikk barn, men livet skjer. Mulig at jeg burde formulert det bedre i HI, for jeg merker jo nå hvor dømmende folk faktisk er… syns det er trist, men det er vel bare sånn det er. 
 

Jeg er vokst opp med flere søsken og mannen min er oppvokst med flere søsken, vi hadde derfor sett for oss 3-4 barn. Nå har vi tenkt at «vi må nøye oss med 2». Jeg tror det er viktig både for sønnen vår at han får et søsken og noen å dele hverdagen med, samtidig som det betyr veldig mye for min livsglede og min mann. Nå vet vi også hva det innebærer med 1 barn, og kan planlegge godt ift permisjoner , ulønnet permisjon hos mannen min osv. Jeg ser på alle rundt oss som har flere barn, hvor godt samhold og selskap de har i hverandre, jeg er redd for at sønnen vår skal bli ensom. Tenker også mye fremover i livet, den dagen jeg og mannen er gammel og skal bli borte, jeg vil ikke at sønnen vår skal være alene da.. 

Anonymkode: a9844...2c4

Hvor er det folk er dømmende?

Anonymkode: fa918...a09

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg tror nok ikke jeg hadde turt å sette barn til verden uvitende om hva det innebærer , hvis jeg hadde vært syk før jeg fikk barn… Jeg fikk barn, og oppdaget mens jeg gikk gravid at jeg var syk, vi trodde først at jeg kunne bli omtrentlig frisk, men hittill har det ikke skjedd så mye. Håpet er jo fortsatt der, men jeg fungerer ikke i jobb sånn som jeg gjorde. Jeg var en aktiv person som jobbet 100% i et fysisk krevende yrke, trente og var generelt i god form. Det her var ikke akkurat i planene våres når vi fikk barn, men livet skjer. Mulig at jeg burde formulert det bedre i HI, for jeg merker jo nå hvor dømmende folk faktisk er… syns det er trist, men det er vel bare sånn det er. 
 

Jeg er vokst opp med flere søsken og mannen min er oppvokst med flere søsken, vi hadde derfor sett for oss 3-4 barn. Nå har vi tenkt at «vi må nøye oss med 2». Jeg tror det er viktig både for sønnen vår at han får et søsken og noen å dele hverdagen med, samtidig som det betyr veldig mye for min livsglede og min mann. Nå vet vi også hva det innebærer med 1 barn, og kan planlegge godt ift permisjoner , ulønnet permisjon hos mannen min osv. Jeg ser på alle rundt oss som har flere barn, hvor godt samhold og selskap de har i hverandre, jeg er redd for at sønnen vår skal bli ensom. Tenker også mye fremover i livet, den dagen jeg og mannen er gammel og skal bli borte, jeg vil ikke at sønnen vår skal være alene da.. 

Anonymkode: a9844...2c4

Om noen reagerer på valget om å få nr. 2 da, så kan du jo si det du skriver her? Synes saken stiller seg helt annerledes da. Dere er jo to, har god økonomi, og ikke minst tid til det. Er enig i at barn har godt av å vokse opp flere sammen og stå sammen i gleder og sorg. Beklager misforståelsen.

Anonymkode: 292bf...354

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om noen reagerer på valget om å få nr. 2 da, så kan du jo si det du skriver her? Synes saken stiller seg helt annerledes da. Dere er jo to, har god økonomi, og ikke minst tid til det. Er enig i at barn har godt av å vokse opp flere sammen og stå sammen i gleder og sorg. Beklager misforståelsen.

Anonymkode: 292bf...354

Takk   Å være ufør betyr heller ikke at man aldri mer kan jobbe, virker som folk ikke helt vet hva det faktisk betyr å ha uføretrygd. Jeg håper jo å kunne bli bedre sånn at jeg kan stå i jobb, om det så bare er deltid. Det gir meg mye, å føle at man bruker noe av tiden sin på noe verdifullt. Jeg er fortsatt ung og håper på å komme tilbake til arbeidslivet. Det som er den største utfordringen som syk er å finne en arbeidsgiver / jobb hvor man kan få tilrettelagt nok til å faktisk kunne stå i jobben over tid. Men jeg forstår at det er vanskelig, mye av ansvar og oppgaver blir jo da lempet over på de andre ansatte.

Anonymkode: a9844...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da er vi ganske forskjellig der  Jeg har byttet yrke flere ganger men enda ikke fungert i noe over tid. Jeg håper å kunne finne noe som passer sykdommen min, men det er vanskelig når sykdommen er så uforutsigbar. 

Anonymkode: a9844...2c4

Hva slags sykdom har du da?

Det kan du helt fint svare på, du er anonym uansett.

Anonymkode: 28195...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg håper jo å kunne bli bedre sånn at jeg kan stå i jobb, om det så bare er deltid.

Da lar du være å få et barn til og fokuserer på å bli friskere.

Hvis du virkelig mener at du vil jobbe, da. For meg virker det som om mange uføre er veldig fornøyd med å motta trygd, slik at de kan bruke tid og energi på hobbyer, reising, oppussing eller å få masse barn.

Merkelig det der. Jeg er også syk, ikke trygdet, men syk, og det absolutt siste jeg tenker på er å få flere barn. Det er liksom ikke det man prioriterer hvis man er for sliten/syk for jobb.

Anonymkode: 28195...cb3

[AnonymBruker]

Alle dere som er så negative, mener dere at enslige foreldre ikke skal ha 2 barn, for det blir alt for mye for de?

TS, har en frisk mann, som ønsker seg 2 barn, og som gjør det meste. Da ser jeg ikke problemet.

Jeg har selv vært 100% alene med 2 barn, siden minste var 1 år. Og jeg har jobbet og studert, og tatt meg av de. Har heller ikke noe familie som har hjulpet. Og det har da gått veldig bra. 

Anonymkode: 2e70c...2c8

[Macro]

Blir som å satse på en dårlig hest etter min mening.

[Macro]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Alle dere som er så negative, mener dere at enslige foreldre ikke skal ha 2 barn, for det blir alt for mye for de?

TS, har en frisk mann, som ønsker seg 2 barn, og som gjør det meste. Da ser jeg ikke problemet.

Jeg har selv vært 100% alene med 2 barn, siden minste var 1 år. Og jeg har jobbet og studert, og tatt meg av de. Har heller ikke noe familie som har hjulpet. Og det har da gått veldig bra. 

Anonymkode: 2e70c...2c8

Du har fungert over snittet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Alle dere som er så negative, mener dere at enslige foreldre ikke skal ha 2 barn, for det blir alt for mye for de?

TS, har en frisk mann, som ønsker seg 2 barn, og som gjør det meste. Da ser jeg ikke problemet.

Jeg har selv vært 100% alene med 2 barn, siden minste var 1 år. Og jeg har jobbet og studert, og tatt meg av de. Har heller ikke noe familie som har hjulpet. Og det har da gått veldig bra. 

Anonymkode: 2e70c...2c8

Ts er ufør og har allerede et barn. Fikk du med deg det?

Anonymkode: 28195...cb3

[AnonymBruker]

Ville gitt barnet ditt søsken. Drit i hva andre måtte mene.

Enslig uten jobb og mange barn er en risikofaktor for vanskjøtsel, da snakker vi om 5-6stk med enslig forelder og uten jobb. Er ikke det som er tilfellet her

Anonymkode: 66387...b0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Øknomien er ingen bekymring. Vi er en ressurssterk familie med godt nettverk.. Vi er 2 foreldre, og vi deler fint på ansvaret ift hva jeg klarer og hva han ønsker. 
 

Jeg kan ikke gå rundt å tenke på at jeg ikke kan få flere barn fordi mannen min KAN dø i en ulykke eller bli alvorlig syk, sånn er det vel ingen friske mennesker som går rundt å bekymrer seg for heller?🙄 

Anonymkode: a9844...2c4

Jo. Jeg er frisk og tenker ofte på at valg også må kunne stå seg i litt andre omstendigheter.

Du kan bli sykere. Mannen kan bli syk. Eldste barnet kan bli sykt og yngste barnet kan bli sykt. Min mann ville ikke maktet å ta seg av barna om jeg skulle bli veldig syk eller falle fra og det bekymrer meg en del. 

Når det er sagt - i seg selv er det å være ufør ikke det eneste argumentet som skal spille inn. Men du må ha det med i "pakka" av argumenter. 

Anonymkode: 8b1a5...ac3