Ufør og ønsker flere barn

[AnonymBruker]

Aureka skrev (1 minutt siden):

Tenker at dere ikke skal bry dere så mye om hva andre mener. Hvis dere selv ut fra et helhetsbilde som også inkluderer økonomi har et ønske om et barn til, så gjør det.  At dere ønsker at barnet deres skal få et søsken er også en god grunn. Det høres ut som at du og mannen står sammen om dette, da klarer dere det. 

Og om noen skulle mene noe (noe de ikke har noe med, så lenge barna får god omsorg) så si at dere vil at junior skal vokse opp med søsken. 

Takk.
 

Barnet vi har får veldig god omsorg, noe helsevesenet , HS og barnehage har påpekt flere ganger. Vi har pga situasjonen vi er i også muligheten til å la barna ha kortere dager i barnehagen, enn om jeg hadde vært i full jobb. Økonomien er ingen bekymring, vi har gode inntekter og lite gjeld.  Sønnen vår får masse oppmerksomhet og mye oppfølging, vi prioriterer MYE tid med han ift hva andre foreldre i fulle jobber har mulighet til. I tillegg har vi god familie rett ved som står oss nære. Jeg tror jeg må lytte til hjertet mitt og ikke høre på hva andre skulle mene og synse , har allerede lært og forstått at de som ikke er syke selv ikke klarer å sette seg inn i situasjonen  

Anonymkode: a9844...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk.
 

Barnet vi har får veldig god omsorg, noe helsevesenet , HS og barnehage har påpekt flere ganger. Vi har pga situasjonen vi er i også muligheten til å la barna ha kortere dager i barnehagen, enn om jeg hadde vært i full jobb. Økonomien er ingen bekymring, vi har gode inntekter og lite gjeld.  Sønnen vår får masse oppmerksomhet og mye oppfølging, vi prioriterer MYE tid med han ift hva andre foreldre i fulle jobber har mulighet til. I tillegg har vi god familie rett ved som står oss nære. Jeg tror jeg må lytte til hjertet mitt og ikke høre på hva andre skulle mene og synse , har allerede lært og forstått at de som ikke er syke selv ikke klarer å sette seg inn i situasjonen  

Anonymkode: a9844...2c4

Nå antar du at ingen som skriver her kronisk syk eller ufør, fordi det ikke passet til hva du trodde folk ville skrive  Dere må jo velge hva dere tenker er best. Men hvis du ville vite hva folk tenker på, spør om og lurer på, så finner du en god miks i denne tråden. 

Anonymkode: 03ae4...d35

[Aureka]

Her var det mye rart. 

TS har en oppegående mann som er med. Mange som blir helt alene med barn som klarer på både to og tre. 

Og jeg regner med at barnet de allerede har er i barnehagen på dagen. 

Med mindre man har hatt en veldig godt betalt jobb, så er ikke utbetalingen for uføretrygd så veldig mye å rope hurra for. Jeg er glad jeg kan jobbe . Misunner ingen som er ufør. 

Endret 17. november 2022 av Aureka

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg har en mann som gjør ganske mye, og han hjelper jo selvfølgelig til hjemme med barnet. Vi har faste rutiner som funker bra nå hvertfall, og tanken er at far skal kunne ta en del ulønnet permisjon for å være hjemme med oss  Det var mye lettere for meg å være hjemme med barn, enn å være i jobb. Hjemme kan man tilrettelegge mye så lenge man har en samboer som stiller opp og er interessert i å bruke tid med barna… 

Anonymkode: a9844...2c4

Du skriver " så lenge man har en samboer som stiller opp og er interessert i å bruke tid med barna". 

Men det er jo ikke skrevet i stein at det vil være slik for deg alltid, en samboer er realistisk sett en variabel faktor i et livsløp.

Hva skjer om dere går fra hverandre? Vil du klare å potensielt stå i verste fall med 100% ansvar og i bestefall 50% fordeling? 

Hva skjer om han faller fra? Vil du klare å stå i livskrise, din egen sykdom og utfordringer knyttet til dette, og 100% ansvar for 2 barn? 

Hva skjer med det økonomisk hvis du blir alene? Er det rom for to barn da? 

Jeg ville reflektert godt over hva hvis, hva om spørsmål før jeg i det heletatt hadde vurdert barn som ufør og personlig tenker jeg at to barn ville vært totalt uaktuelt. En god oppvekst baserer seg på så mye mer enn " mamma var glad i meg". 

Anonymkode: fa918...a09

[Kullsyrevann]

Det virker jo som du allerede har bestemt deg, men ser etter holdninger hos andre mennesker ved å opprette en tråd om det på KG? Om du mener du er en god mor, om mannen din mener du er en god mor, om venner og familie mener du er en god mor og fastlege gir deg tommel opp - ja, da kjører du på. Men må bare påpeke at kravene ikke blir lavere etter hvert som barnet blir eldre, de øker. Mer selvstendighet krever mer sosialt og fysisk engasjement fra din side, og om det ikke er noe du klarer må du hvile mer på mannen din. Så lenge dette er noe han er inneforstått med så er det ikke noe problem, det er da en haug med uføre som har flere barn 🤷‍♀️For ikke å snakke om alle de som dyrker jobben sin som på død og liv skal ha unger, er de noe bedre rustet?

[AnonymBruker]

Kullsyrevann skrev (Akkurat nå):

Det virker jo som du allerede har bestemt deg, men ser etter holdninger hos andre mennesker ved å opprette en tråd om det på KG? Om du mener du er en god mor, om mannen din mener du er en god mor, om venner og familie mener du er en god mor og fastlege gir deg tommel opp - ja, da kjører du på. Men må bare påpeke at kravene ikke blir lavere etter hvert som barnet blir eldre, de øker. Mer selvstendighet krever mer sosialt og fysisk engasjement fra din side, og om det ikke er noe du klarer må du hvile mer på mannen din. Så lenge dette er noe han er inneforstått med så er det ikke noe problem, det er da en haug med uføre som har flere barn 🤷‍♀️For ikke å snakke om alle de som dyrker jobben sin som på død og liv skal ha unger, er de noe bedre rustet?

Jeg vil si ja. Man har energi og overskudd til å ha barn. 

Anonymkode: 03ae4...d35

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (28 minutter siden):

Det er ofte ikke med vond vilje, at folk stusser over at mange som er 100% uføretrygdet får flere barn, men at de ikke klarer å jobbe. Jeg må bare legge meg flat å si at jeg blir mye mer sliten av å passe småbarn, enn en vanlig arbeidsdag. (Jobber i helsevesenet). 

Folk er forskjellige.  

Jobber i helse selv, og har det mye enklere med å ta vare på mine 5 barn enn en arbeidsdag. 

Anonymkode: 2258e...b69

[AnonymBruker]

Aureka skrev (3 minutter siden):

Her var det mye rart. 

TS har en oppegående mann som er med. Mange som blir helt alene med barn som klarer på både to og tre. 

Og jeg regner med at barnet de allerede har er i barnehagen på dagen. 

Med mindre du har hatt en veldig godt betalt jobb, så er ikke utbetalingen for uføretrygd så veldig mye å rope hurra for. Jeg er glad jeg kan jobbe og med det får en ålreit lønn å leve for altså. 

Som skrevet så har jeg en mann som stiller MYE opp for barn og familielivet, og han ønsker seg høyt et barn til… Barnet er i barnehagen hver dag, jeg leverer når vi har stått opp, han henter når han er ferdig på jobb i 14 tiden, så barnet har relativt korte dager i barnehagen men nok til at jeg får hvile de timene jeg behøver  Mannen min vil også gå hjemme med meg i permisjon, å ta en del ulønnet for å være mest mulig til stede for både meg, baby og storebror  

 

Økonomisk har vi det ganske greit altså, jeg har god inntekt (har noe forsikringer i tillegg til at jeg tjente greit før jeg ble syk), og mannen tjener bra. Vi har lite gjeld… 
 

Jeg ser flere kommenterer at de ikke forstår hvordan jeg kan ta meg av et barn eller to, når jeg ikke klarer å jobbe. Saken er at jeg fungerer typ halve dagen , jeg bruker de timene på meg og mitt barn, familielivet - og når kvelden kommer å barnet er i seng må jeg legge meg for å lade opp til neste dag med barn og familielivet. For min del handler det også mye om livsglede og motivasjon i livet. Det å ha noe å stå opp for, noe som gir meg glede i hverdagen, noe jeg MÅ prioritere og noen å dele hverdagen med. Ila uken så ser jeg mannen min de timene han er hjemme fra arbeid - til jeg går å legger meg, og helgene. Utenom det ser jeg stor sett ikke andre enn ungen min og tilfeldige mennesker jeg treffer på butikken når jeg handler, eller sykehuset når jeg er inne til behandlinger og kontroller… men, det er lett å dømme andre. Å er akkurat dette jeg er redd for hvis vi velger å få flere barn, at jeg skal bli dømt ned og bort. 

 

Anonymkode: a9844...2c4

[AnonymBruker]

Min venninne er ufør og har 4 barn. Et barn som er utv hemmet. Hun er ei fantastisk mamma som følger opp barna sine langt mer enn mange andre. 
Hun er ufør pga krowns (mage greier) men hun er fin i lengre perioder. Mannen er fantastisk og de har god økonomi. 
Det er mange grunner til at folk er ufør. Noen burde ikke få barn når de er veldig syke, andre kan fint ta vare på barna sine. 
Det er mange i arbeidslivet som heller ikke burde hatt barn. 
hilsen barnehageansatt 

Anonymkode: a5760...d23

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (1 time siden):

Det er ofte ikke med vond vilje, at folk stusser over at mange som er 100% uføretrygdet får flere barn, men at de ikke klarer å jobbe. Jeg må bare legge meg flat å si at jeg blir mye mer sliten av å passe småbarn, enn en vanlig arbeidsdag. (Jobber i helsevesenet). 

Har du egne barn? For å passe småbarn er noe helt fullstendig annet enn å «passe småbarn». Jeg orker heller ikke passe småbarn, enda jeg har 3 barn selv 😅

Anonymkode: 49b69...682

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du egne barn? For å passe småbarn er noe helt fullstendig annet enn å «passe småbarn». Jeg orker heller ikke passe småbarn, enda jeg har 3 barn selv 😅

Anonymkode: 49b69...682

Ja, jeg har barn😁

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du egne barn? For å passe småbarn er noe helt fullstendig annet enn å «passe småbarn». Jeg orker heller ikke passe småbarn, enda jeg har 3 barn selv 😅

Anonymkode: 49b69...682

Unnskyld, det skulle stå «å ha småbarn selv er noe helt annet enn å passe småbarn.»

Anonymkode: 49b69...682

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg har barn😁

Passer du de da? Eller har du barn? To ekstremt forskjellige ting. Hvor gamle er dine småbarn?

Anonymkode: 49b69...682

[Aureka]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Som skrevet så har jeg en mann som stiller MYE opp for barn og familielivet, og han ønsker seg høyt et barn til… Barnet er i barnehagen hver dag, jeg leverer når vi har stått opp, han henter når han er ferdig på jobb i 14 tiden, så barnet har relativt korte dager i barnehagen men nok til at jeg får hvile de timene jeg behøver  Mannen min vil også gå hjemme med meg i permisjon, å ta en del ulønnet for å være mest mulig til stede for både meg, baby og storebror  

 

Økonomisk har vi det ganske greit altså, jeg har god inntekt (har noe forsikringer i tillegg til at jeg tjente greit før jeg ble syk), og mannen tjener bra. Vi har lite gjeld… 
 

Jeg ser flere kommenterer at de ikke forstår hvordan jeg kan ta meg av et barn eller to, når jeg ikke klarer å jobbe. Saken er at jeg fungerer typ halve dagen , jeg bruker de timene på meg og mitt barn, familielivet - og når kvelden kommer å barnet er i seng må jeg legge meg for å lade opp til neste dag med barn og familielivet. For min del handler det også mye om livsglede og motivasjon i livet. Det å ha noe å stå opp for, noe som gir meg glede i hverdagen, noe jeg MÅ prioritere og noen å dele hverdagen med. Ila uken så ser jeg mannen min de timene han er hjemme fra arbeid - til jeg går å legger meg, og helgene. Utenom det ser jeg stor sett ikke andre enn ungen min og tilfeldige mennesker jeg treffer på butikken når jeg handler, eller sykehuset når jeg er inne til behandlinger og kontroller… men, det er lett å dømme andre. Å er akkurat dette jeg er redd for hvis vi velger å få flere barn, at jeg skal bli dømt ned og bort. 

 

Anonymkode: a9844...2c4

Heier på deg. Dette får dere til.

Det vil alltid være folk som mener mye om andres privat liv, dere må bare finne en måte å ikke bry dere om det på. Håper ikke noens meninger får dere til å velge bort barn. Tenker dere har gode forutsetninger for å gi barna deres en god start på livet. 

[AnonymBruker]

Aureka skrev (Akkurat nå):

Heier på deg. Dette får dere til.

Det vil alltid være folk som mener mye om andres privat liv, dere må bare finne en måte å ikke bry dere om det på. Håper ikke noens meninger får dere til å velge bort barn. Tenker dere har gode forutsetninger for å gi barna deres en god start på livet. 

Takk. Du svarte vel egentlig på det jeg prøvde å spørre om i HI. Mulig dårlig formulert av meg siden jeg fikk så sykt mye spørsmål og kommentarer om alt mulig annet… 

Jeg får bare lære meg å ikke ta til meg alle andre sine meninger og tanker, og la de som dømmer meg bare gjøre det. Vi vet jo hva våre nærmeste tenker om oss og det å få et barn til, og så lenge vi vet selv at vi er gode foreldre som gir barna det de trenger så er vel det igrunn det viktigste. 

Anonymkode: a9844...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk. Du svarte vel egentlig på det jeg prøvde å spørre om i HI. Mulig dårlig formulert av meg siden jeg fikk så sykt mye spørsmål og kommentarer om alt mulig annet… 

Jeg får bare lære meg å ikke ta til meg alle andre sine meninger og tanker, og la de som dømmer meg bare gjøre det. Vi vet jo hva våre nærmeste tenker om oss og det å få et barn til, og så lenge vi vet selv at vi er gode foreldre som gir barna det de trenger så er vel det igrunn det viktigste. 

Anonymkode: a9844...2c4

Kan du forklare hva du prøvde spørre om i HI? Bare så vi forstår hva formålet med tråden var  

Anonymkode: 03ae4...d35

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette har jeg prøvd å forklare de rundt meg. Jeg klarer å følge opp barnet mitt, og prioriterer masse både tid, aktivitet og nærhet med barnet. Det folk ikke forstår er at jeg ikke klarer begge deler (barn + jobb), og i tillegg finne seg en jobb hvor jeg bare kan komme og gå som det passer meg?🙈 å de timene jeg da er tilstede på jobb så må jeg kunne gå, sitte, legge meg nedpå , spise, ta medisiner osv når det passer meg og ikke alle de andre på arbeidsplassen🙄Det å gå hjemme med barn kan faktisk ikke sammenlignes med å være tilstede på jobb. Men det forstår ikke folk som ikke er syke selv. 

Anonymkode: a9844...2c4

Jeg er syk jeg og, og synes det er mye mer slitsomt å være rundt småbarn enn å jobbe. Men det er meg… 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Redd for hva andre skal tenke og mene hvis vi velger å få flere barn. Har 1 sønn fra før (3 år). Ønsker oss veldig et barn til, både for oss selv men veldig mye for sønnen vår og at han ikke skal vokse opp som enebarn. Jeg har greid å ta meg av og følge opp sønnen , samt at jeg har en samboer som er veldig dedikert og prioritert familielivet fremfor andre ting. 
 

Det eneste jeg føler som holder meg tilbake er at jeg er kjempe redd for reaksjoner fra de rundt oss. Hva folk tenker og skal mene, siden jeg ikke jobber. Dagene med barn legger vi opp etter hvordan sykdommen min herjer, men jobbsituasjon er helt annerledes der man ikke kan komme og gå som man vil, og gjøre kun de oppgavene man orker… Hva tenker dere ? Jeg hadde uansett ikke fungert i arbeidslivet uansett om vi hadde valgt å ikke få flere barn. 

Anonymkode: a9844...2c4

Hadde ikke brydd meg om hva andre syntes. Gjør det du vil. De bestemmer ikke. Og ikke la de bestemme heller. Lykke til❤️

Anonymkode: dea82...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kan du forklare hva du prøvde spørre om i HI? Bare så vi forstår hva formålet med tråden var  

Anonymkode: 03ae4...d35

Jeg lurte vel egentlig mest på om det er sånn at folk faktisk er dømmende, og hva jeg burde gjøre når folk dømmer uten å vite. For det er bare 3 personer som vet hvordan hverdagen min er, det er meg, min mann og vårt barn. Jeg sliter med å svare folk som kommer med spørsmål, fordi jeg føler jeg blir stilt til veggs og dømt både opp og ned. Jeg syns det er vanskelig å legge ut om sykdommen min og alt det innebærer, og føler ofte at jeg må forsvare meg selv. Spørsmålet var i bunn og grunn om det er realiteten eller om det bare er noe jeg har har tenkt/ følt. Men fikk det ganske bekreftet nå at mennesker generelt er rimelig dømmende. Jeg får vel bare tenke ut selv hvordan jeg skal møte de kommentarene og spørsmålene som eventuelt skulle komme om vi velger å få et barn til. 

Anonymkode: a9844...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg lurte vel egentlig mest på om det er sånn at folk faktisk er dømmende, og hva jeg burde gjøre når folk dømmer uten å vite. For det er bare 3 personer som vet hvordan hverdagen min er, det er meg, min mann og vårt barn. Jeg sliter med å svare folk som kommer med spørsmål, fordi jeg føler jeg blir stilt til veggs og dømt både opp og ned. Jeg syns det er vanskelig å legge ut om sykdommen min og alt det innebærer, og føler ofte at jeg må forsvare meg selv. Spørsmålet var i bunn og grunn om det er realiteten eller om det bare er noe jeg har har tenkt/ følt. Men fikk det ganske bekreftet nå at mennesker generelt er rimelig dømmende. Jeg får vel bare tenke ut selv hvordan jeg skal møte de kommentarene og spørsmålene som eventuelt skulle komme om vi velger å få et barn til. 

Anonymkode: a9844...2c4

Jeg tenker folk dømmer enda mer når du ignorerer å svare. Hvis jeg skal være ærlig. Det var først da jeg begynte å tenke mitt. 

Anonymkode: 03ae4...d35