Flytte bort fra barnet mitt

[Istinde]

Trodde du at du skulle få full støtte og stående applaus for å ofre sønnen din for din livs kjærlighet etter ett år?

Egoistisk er du!! Og jeg har ikke noe pent å si om mødre (og fedre) som gir slipp på sine barn for en ny partner!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei jeg vil ikke rive han opp fra alt han har her og derfor tenker jeg at om jeg flytter så er det faren han vil fortsette å bo hos. Vil gi han muligheten til å flytte med meg, men ikke ligge press eller dårlig samvittighet på barnet.

vil heller ikke gå til rettssak eller noe annet drastisk.

vi har hatt annen hver helg sammen og ellers når vi har kunne hatt hjemmekontor. Men det sliter veldig på oss og vi ønsker virkelig å leve sammen. Kanskje er jeg egoistisk…

 

ts.

Anonymkode: e23fb...b3c

Om det slet på deg hva tror du sønnen din vil slite? Ble dårlig av å lese dette.

Har selv to barn på 12, hva er en kjæreste i forhold til dine barn? Ikke gjør dette mot barnet ditt!!!!!!

Anonymkode: 0be73...72f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Tusen tusen takk for et respektfullt og godt svar. Jeg er bare så utrolig redd for å miste han og det samme sier han at han er om meg. Vi har i perioder mindre kontakt fordi hverdagen er hektisk. Vi er hverandres sjelevenner og har aldri følt så sterkt for noen før. Vi forstår hverandre og ser hverandre på en helt utrolig måte. Vi vil jo ikke ofre barna våre for kjærligheten, men har i perioder samtaler der vi vurderer løsninger samtidig som vi egentlig ikke ønsker å ta valget. Er drit vanskelig og utrolig vondt å føle på. Jeg ville glatt sagt opp jobben, flyttet fra venner, solgt huset og flyttet ned til han. Men vil jo ikke miste sønnen min som jeg elsker over alt på jord. Mye vonde og slemme svar her inne. Men jeg ser jo hvorfor det blir skrevet til og om meg. Noen ganger blir jeg så fokusert på å finne en løsning på fremtiden ang kjæresten, men med det samme vi finner en mulig løsning, trekker jeg meg fordi sønnen min er mitt alt. Jeg er ganske ustabil på dette punktet fordi jeg vil begge deler like mye og klarer ikke å velge den ene bort. Vi får bare jobbe videre og håpe vi ikke glir fra hverandre. Tusen takk

 

ts

Anonymkode: e23fb...b3c

Siden kjærligheten deres er så sterk vil dere ikke miste hverandre. 

Du og jeg er like gamle, og vi er jo fremdeles unge om 5 år 😊 og vil derfor få mange år sammen med kjæresten vår når barna har blitt voksne. 
 

Vi drømmer av og til om å kjøpe en koselig hytte sammen, mitt mellom byene våre. Kan det være noe for dere? 
 

Skjønner deg, og det er lov å lufte tanker. Men jeg tror du kommer til å ta det kloke valget, og vente til sønnen din er voksen eller evt begynner på vgs. 
 

Lykke til

Anonymkode: 62b13...0e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Tusen tusen takk for et respektfullt og godt svar. Jeg er bare så utrolig redd for å miste han og det samme sier han at han er om meg. Vi har i perioder mindre kontakt fordi hverdagen er hektisk. Vi er hverandres sjelevenner og har aldri følt så sterkt for noen før. Vi forstår hverandre og ser hverandre på en helt utrolig måte. Vi vil jo ikke ofre barna våre for kjærligheten, men har i perioder samtaler der vi vurderer løsninger samtidig som vi egentlig ikke ønsker å ta valget. Er drit vanskelig og utrolig vondt å føle på. Jeg ville glatt sagt opp jobben, flyttet fra venner, solgt huset og flyttet ned til han. Men vil jo ikke miste sønnen min som jeg elsker over alt på jord. Mye vonde og slemme svar her inne. Men jeg ser jo hvorfor det blir skrevet til og om meg. Noen ganger blir jeg så fokusert på å finne en løsning på fremtiden ang kjæresten, men med det samme vi finner en mulig løsning, trekker jeg meg fordi sønnen min er mitt alt. Jeg er ganske ustabil på dette punktet fordi jeg vil begge deler like mye og klarer ikke å velge den ene bort. Vi får bare jobbe videre og håpe vi ikke glir fra hverandre. Tusen takk

 

ts

Anonymkode: e23fb...b3c

Hjelpe meg. Er du virkelig så naiv? Dere er «sjelevenner», ja men da så! Da er det jo bare å gi f i ungen din!

Nei, Ts. Dere er ikke sjelevenner. Du er oppover ørene forelsket, i starten på forelskelsen til og med, men det kommer til å GÅ OVER. Og da sitter du der.. på et nytt sted, uten venner og familie, kanskje uten jobb, med stebarn du kanskje ikke kommer så godt overens med, hans eks - og oppdager at hverdagen ikke ble en dans på roser likevel. Og kanskje med en sønn som ikke vil treffe deg lenger heller.

Nei vet du hva, så dum og fjern er det rett og slett ikke lov å være.

Anonymkode: 7523d...39a

[AnonymBruker]

Som om det at mor og far ikke er sammen lenger er ille nok. 

Hva faen feiler dagens kvinner og menn!? Det er så mange skilte, spesielt her på KG. Det er så mange skilte-barn. 

 

Anonymkode: c3a28...f3a

[AnonymBruker]

Det hadde jeg ALDRI gjort. Min x valgte etter hvert å flytte ganske langt unna pga samboer. Min datter var rundt 13-14 når han flyttet og hun kjenner fortsatt en enorm sorg over det. Nå er det gått noen år.

Hadde ventet til barnet var eldre, vurdert det på nytt da. 

Anonymkode: e3fcd...898

[AnonymBruker]

Respektfulle svar? Du velger kun ta til deg det du vil høre? Hva forventer du egentlig. Mye rart inne på KG men å heie frem en mor som vil forlate barnet sitt tror jeg aldri kommer til å skje. 

Anonymkode: 00740...0f0

[AnonymBruker]

Min mor flyttet fra meg og til sin kjæreste da jeg var 16 år. Sa at mange på min alder bodde på hybel . Det er sant, men av andre grunner. Jeg er 24 nå, aldri tilgitt henne. Hun valgte kjæresten forann meg

Anonymkode: 3a7e8...677

[AnonymBruker]

Hva feiler det deg hi?? Du kan leke familie med din nye loverboy når sønnen din flytter hjemmefra. Ærlig talt! Det er snakk om så få år i løpet av et langt liv vi har barna våre. Sønnen din skal være din hovedprioritet. Flytter du er du en stor egoist og en ræva mor. 

Anonymkode: 2e182...13c

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Nei jeg vil ikke rive han opp fra alt han har her og derfor tenker jeg at om jeg flytter så er det faren han vil fortsette å bo hos. Vil gi han muligheten til å flytte med meg, men ikke ligge press eller dårlig samvittighet på barnet.

vil heller ikke gå til rettssak eller noe annet drastisk.

vi har hatt annen hver helg sammen og ellers når vi har kunne hatt hjemmekontor. Men det sliter veldig på oss og vi ønsker virkelig å leve sammen. Kanskje er jeg egoistisk…

 

ts.

Anonymkode: e23fb...b3c

Du er ikke kanskje egoistisk, du er egoistisk! Å velge dine egne egoistiske behov foran ditt barn er så egoistisk som det er mulig å bli. Det her kan du bare ikke gjøre mot din sønn, og gjør du det så kommer du til å ødelegge forholdet deres. Naboen gjorde det samme mot sitt barn når barnet var 11 år, og de 2 første årene dro barnet til far motvillig i ferier, men fra han var 13 nektet han å dra og nå er barnet 23 år og naboen har ikke sett barnet sitt på fem år da barnet nekter å ha noe med faren som var så egoistisk. Naboen angrer seg enormt, og forholdet er ødelagt med nye dama selvom de var hellig overbevist at de ikke kunne leve uten hverandre.

Anonymkode: 17086...fc9

[Gjest Chroma]

Det er noen underlige ting du skriver her, ts. Ting du bør tenke nøye over. 
 

Du skriver at du elsker sønnen din over alt på jord, men allikevel er du villig til å «ofre han» for en mann du har vært sammen med i bare ett år. 
 

Du skriver at det er så tungt for deg med et avstandsforhold, men allikevel er du villig til å ha er avstandsforhold med barnet ditt, som du elsker over alt på jord og dermed også mer enn kjæresten? 
 

Du synes det er tungt å se kjæresten din så sjelden, men tenker gjerne ikke over hvordan det vil være for barnet sitt å se mamma lite? 
 

Du skriver at du ikke ville gått til rettssak mot barnets far og det er like greit, for den saken ville du ha tapt. 
 

Forholdet til sønnen din vil for alltid blir endret til det negative om du velger han vekk til fordel for en mann. Er det verdt det? 
I tillegg har dere bare vært sammen i ett år, det er ekstremt kort tid for å kunne ha slike drastiske beslutninger. 
 

Dette er bare tvers igjennom en veldig dårlig idé. 

[AnonymBruker]

Du ser jo bare på svarene du får her. Det er ikke bare forholdet til sønnen din du ofrer. Jeg kan garantere deg at venner, familie, bekjente og kollegaer vil ha ganske sterke meninger om deg hvis du tar et sånt valg. 

Anonymkode: 2e182...13c

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du er i en form for psykose. Så forelsket at alt annet blir ubetydelig. Du skriver at sønnen din betyr alt for deg. Det blir hule ord uten mening, når du vurderer å forlate ham. Jeg kan faktisk ikke fatte og forstå hvordan en mor kan tenke tanken. Jeg hadde aldri klart å flytte fra sønnen min! En 12 åring er jo et barn. Hadde han vært 20 år, og klar for å leve sitt eget liv hadde det vært en ting. Men, å forlate en sårbar snart tenåring... 

Det må være noe som skurrer i relasjonen til barnet ditt. Ingen normal mamma ville vurdert dette. Jeg tenker at du kanskje burde søke hjelp, for du virker ikke særlig oppegående. 

Jeg håper inderlig at du bare er et troll. At det ikke sitter en mamma der ute, og planlegger å gå ifra barnet sitt. Jeg håper ikke det finnes en 12 åring der ute, som har en mamma som bryr seg så lite. Hvis det gjør det, og dette er på ekte, håper jeg du søker hjelp. Det virker ikke som tilknytningen til barnet ditt er som det bør være. Jeg håper du tar tak i dette, og får hjelp til å bli den mammaen barnet ditt fortjener. Og at forelskelsen/psykosen går over. 

Anonymkode: c2253...a9c

[AnonymBruker]

Enig med de som sier du og sønnen din burde få støtte til å fikse tilknytningen. Den er ikke god når du vurderer et avstandsforhold til han. Stakkars gutt 😔

Anonymkode: ca000...3e3

[AnonymBruker]

Bare meg som syns det er underholdende å vente på neste kommentar fra ts?  

Sitter med Popcorn. Dette er jo som å se på en film laget av fantasi. 

Anonymkode: 1f769...f71

[AnonymBruker]

Ehhhh, jeg hadde dumpet en mann på to sekunder om han så mye som så feil på KATTEN min… og her snakker du om å flytte 8!!!!! timer vekk i fra SØNNEN din?!?!?!? Jeg hadde aldri i liiivet flyttet vekk ifra kattene mine, det mest dyrebare jeg har… Er det ikke litt spesielt at jeg bryr meg mer om kattene mine enn du om din sønn? 
 

 

Anonymkode: 9a243...2d4

[AnonymBruker]

Det er vondt å være ifra den du elsker.. Men er det virkelig verdt å ofre forholdet til sønnen din??

I min mening, bør ingen kjærlighet være større, eller viktigere enn den til dine egne barn. 

Og hvis dette er ment to be, så er det også det når han er litt eldre. Kanskje på vgs vil han flytte selv. Men ikke vel bort barnet for en mann etter 1 år a

Anonymkode: a3860...802

[AnonymBruker]

Du har ingen garanti med at du vil lykkes med en ny partner. 

Du bør holde deg der du er nå, og er kjærligheten så sterk tåler den dette. Tiden med sønnen din er nå. En mann kan du finne hvor som helst. 

Anonymkode: f4cba...e39

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er vondt å være ifra den du elsker.. 

Anonymkode: a3860...802

Nettopp derfor bør barnet prioriteres. Man elsker barna høyere enn en kjæreste, det må da være vondere å være vekke fra barnet enn kjæresten. 
 

Jeg klarer ikke å forstå prioriteringen. 

[Taimy]

Stebarna her i huset har vært gjennom dette, mor flyttet til andre enden av landet. De ble såret, men hater ikke moren sin. Det har derimot ført til psykiske problemer som helt tydelig er knyttet til dette.

 

Spørsmålet er vel egentlig: være 8 timer unna kjæresten, eller 8 timer unna sønnen? 

 

Hva med å bo sammen den tiden dere ikke har barn? Én av dere kan kanskje ordne fast hjemmekontor den tiden, evt. bytte jobb.