Flytte bort fra barnet mitt

[AnonymBruker]

Jeg er en voksen dame på 40 år med en kjæreste 8 timer unna. Vi har vært kjærester i 1 år og føler nå et stort behov for å flytte sammen og starte livet vårt, slik vi drømmer om.

Han har to små barn som han ikke kan flytte ifra og jeg har en sønn på 12 år. Vi har begge 50/50 fordeling.

Min sønn elsker både meg og sin far, har skole, venner og hobbyer her vi bor. Så ser at det er jeg som evt må gi slipp på barnet og gi far 100% om jeg flytter 8 timer bort.

Helt ærlig blir jeg fysisk dårlig av å tenke på det og er livredd for hva min sønn kommer til å tenke og føle om jeg flytter.

skal selvsagt snakke mye med han før vi tar valget, slik at han vet at jeg elsker han like mye og ikke velger han bort.

vil også gi han muligheten til å flytte med meg, eller kommer senere. Men ikke ligge et press på han.

Vet at noen vil si at jeg velger kjæresten over min sønn. At jeg er egoistisk og kanskje til og med en dårlig mor. Men slik ser ikke jeg det. Vil helst ha i både pose og sekk (at han flytter med meg), men vil ikke ødelegge verken for barnefar eller min sønn. 
 

Elsker denne mannen og et avstandsforhold på 8 timer er utrolig tungt. Redd det kan være ødeleggende om jeg venter de 6 årene jeg først planla.

Noen som har vært i en tilsvarende situasjon? 

Anonymkode: e23fb...b3c

[AnonymBruker]

Herregud… hvis mamma hadde foreslått dette for meg så hadde jeg vært knust og deillusjonert for alltid! Trodde mødre var så glad i barn at de ville gjøre hva som helst for å være mest mulig sammen med dem 🥺🥺

Anonymkode: c0592...997

[AnonymBruker]

Ikke velger han bort? Eh, jo.. Dette er jo selveste definisjonen på å velge vekk. 

Dette her kan du faktisk ikke gjøre. 

 

Anonymkode: 83aa6...155

[Miss91]

Det hadde jeg ikke gjort. 

[AnonymBruker]

Barnefar vil ikke gi meg 100% og det blir ikke bra for barnet om jeg drar faren som jeg har et godt forhold til igjennom en rettssak hvor vi slåss om barnet. Jeg vil gjøre alt for å ta han med meg, men ikke ødelegge for han og faren eller legge press på han med hvem han velger.

 

ts.

Anonymkode: e23fb...b3c

[AnonymBruker]

Du går ikke. Du må bli der du er med sønnen din. Ellers velger du han bort og endrer forholdet mellom dere totalt. Sånn er det bare. 

Anonymkode: b6f10...a34

[Kenelz]

Ta god tid og vent til barnet ditt er 15-16. Min bror flyttet ut som 16 åring og det var helt greit. Sønnen din er vel kanskje mer selvstendig da og vil ikke ha 50/50 ordning?

3 år er ikke så lenge sammenlignet med 6  

Er mye som kommer til å skje og spesielt på ungdomsskolen. Ikke påfør sønnen din stress nå som det blir karakterpress.

Også vil sønnen din sikkert prøve å finne seg på ungdomsskolen og møte på nye gjenger og utfordringer som røyk og rus.

[AnonymBruker]

Du velger å forlate barnet ditt for en mann du har vært sammen med i 1 år? Det høres sinnsykt ut. Stakkars barn..

Anonymkode: 9146b...b15

[Gjest Boetica]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er en voksen dame på 40 år med en kjæreste 8 timer unna. Vi har vært kjærester i 1 år og føler nå et stort behov for å flytte sammen og starte livet vårt, slik vi drømmer om.

Han har to små barn som han ikke kan flytte ifra og jeg har en sønn på 12 år. Vi har begge 50/50 fordeling.

Min sønn elsker både meg og sin far, har skole, venner og hobbyer her vi bor. Så ser at det er jeg som evt må gi slipp på barnet og gi far 100% om jeg flytter 8 timer bort.

Helt ærlig blir jeg fysisk dårlig av å tenke på det og er livredd for hva min sønn kommer til å tenke og føle om jeg flytter.

skal selvsagt snakke mye med han før vi tar valget, slik at han vet at jeg elsker han like mye og ikke velger han bort.

vil også gi han muligheten til å flytte med meg, eller kommer senere. Men ikke ligge et press på han.

Vet at noen vil si at jeg velger kjæresten over min sønn. At jeg er egoistisk og kanskje til og med en dårlig mor. Men slik ser ikke jeg det. Vil helst ha i både pose og sekk (at han flytter med meg), men vil ikke ødelegge verken for barnefar eller min sønn. 
 

Elsker denne mannen og et avstandsforhold på 8 timer er utrolig tungt. Redd det kan være ødeleggende om jeg venter de 6 årene jeg først planla.

Noen som har vært i en tilsvarende situasjon? 

Anonymkode: e23fb...b3c

De 6 åra går fort, men for sønnen din er dette viktige, formende år. Jeg hadde ikke gjort det, men bitt sammen tennene og fortsatt avstandsforholdet. 

[AnonymBruker]

Barnet kan jo selv velge om det vil bli me deg eller ikke. Dårlig gjort å flytte fra barnet sitt.

Anonymkode: ef080...e36

[Blått]

Jeg har selv en 12-åring. Har reflektert rundt dette noen ganger selv. Nå har jeg han noe sånt som 95 % av tiden, men jeg ville aldri flyttet han fra skolen, venner, fritidsaktivitetene osv. Det er fullstendig uaktuelt for meg. Så når du da sier: "Jeg vil gjøre alt for å ta han med meg." Det er helt absurd for meg. Du vil rive han opp fra nettverket fordi du har truffet en mann? Det er ingen garantier for at du og han vil fungere i lengden og om et år så kan det være at dere har gjort det slutt fordi dere ikke takler å bo sammen. Hva skal du da gjøre? Nei, jeg kan virkelig ikke forstå tankegangen din. Er det forelskelsen som får deg til å tenke så egoistisk? 

Det er snakk om få år til sønnen din er stor og selvstendig. Jeg syns du skal vente. Er du virkelig villig til å sabortere forholdet til sønnen din for en mann som du knapt kjenner? Med et avstandsforhold på 8 timer så får man knapt tid sammen. Å se hverandre en gang i blant er ikke det samme som å bo sammen på fulltid. 

Endret 17. juli 2022 av Blått

[AnonymBruker]

Dette ville jeg ikke gjort. Han blir jo snart tenåring og mye vil skje i årene fremover. Det skal utrolig mye til for at dette ikke vil påvirke relasjonen til barnet ditt. Nå er du nyforelsket, kanskje vil du se annerledes på dette om et par år. Jeg råder deg til å vente.

Anonymkode: 499a4...4dd

[Gidavmeg]

Vent noen år! 

[AnonymBruker]

Nei og nei. Ha distanseforhold inntill ditt barn har flyttet hjemmefra. Han er i en sårbar alder og venner og nærmiljø er utrolig viktig. Gi ham en trygg og god start på livet.

Jeg flyttet også sammen med en mann da barnet mitt var 12 år, men det var innenfor samme skolekrets. I løpet av 2 år var jeg tilbake i egen leilighet som jeg heldigvis bare hadde leid ut. 

 

Anonymkode: 10d6c...99c

[AnonymBruker]

Jeg trodde virkelig normalt oppegående foreldre valgte barnet sitt fremfor ny partner alle dager i året… 

Årets mor er du i hvert fall ikke.

Anonymkode: 0a3ef...f17

[AnonymBruker]

Blått skrev (2 minutter siden):

Jeg har selv en 12-åring. Har reflektert rundt dette noen ganger selv. Nå har jeg han noe sånt som 95 % av tiden, men jeg ville aldri flyttet han fra skolen, venner, fritidsaktivitetene osv. Det er fullstendig uaktuelt for meg. Så når du da sier: "Jeg vil gjøre alt for å ta han med meg." Det er helt absurd for meg. Du vil rive han opp fra nettverket fordi du har truffet en mann? Det er ingen garantier for at du og han vil fungere i lengden og om et år så kan det være at dere har gjort det slutt fordi dere ikke takler å bo sammen. Hva skal du da gjøre? Nei, jeg kan virkelig ikke forstå tankegangen din. Er det forelskelsen som får deg til å tenke så egoistisk? 

Det er snakk om få år til sønnen din er stor og selvstendig. Jeg syns du skal vente. Er du virkelig villig til å sabortere forholdet til sønnen din for en mann som du knapt kjenner? Med et avstandsforhold på 8 timer så får man knapt tid sammen. Å se hverandre en gang i blant er ikke det samme som å bo sammen på fulltid. 

Nei jeg vil ikke rive han opp fra alt han har her og derfor tenker jeg at om jeg flytter så er det faren han vil fortsette å bo hos. Vil gi han muligheten til å flytte med meg, men ikke ligge press eller dårlig samvittighet på barnet.

vil heller ikke gå til rettssak eller noe annet drastisk.

vi har hatt annen hver helg sammen og ellers når vi har kunne hatt hjemmekontor. Men det sliter veldig på oss og vi ønsker virkelig å leve sammen. Kanskje er jeg egoistisk…

 

ts.

Anonymkode: e23fb...b3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg er en voksen dame på 40 år med en kjæreste 8 timer unna. Vi har vært kjærester i 1 år og føler nå et stort behov for å flytte sammen og starte livet vårt, slik vi drømmer om.

Han har to små barn som han ikke kan flytte ifra og jeg har en sønn på 12 år. Vi har begge 50/50 fordeling.

Min sønn elsker både meg og sin far, har skole, venner og hobbyer her vi bor. Så ser at det er jeg som evt må gi slipp på barnet og gi far 100% om jeg flytter 8 timer bort.

Helt ærlig blir jeg fysisk dårlig av å tenke på det og er livredd for hva min sønn kommer til å tenke og føle om jeg flytter.

skal selvsagt snakke mye med han før vi tar valget, slik at han vet at jeg elsker han like mye og ikke velger han bort.

vil også gi han muligheten til å flytte med meg, eller kommer senere. Men ikke ligge et press på han.

Vet at noen vil si at jeg velger kjæresten over min sønn. At jeg er egoistisk og kanskje til og med en dårlig mor. Men slik ser ikke jeg det. Vil helst ha i både pose og sekk (at han flytter med meg), men vil ikke ødelegge verken for barnefar eller min sønn. 
 

Elsker denne mannen og et avstandsforhold på 8 timer er utrolig tungt. Redd det kan være ødeleggende om jeg venter de 6 årene jeg først planla.

Noen som har vært i en tilsvarende situasjon? 

Anonymkode: e23fb...b3c

Her bør du vente med å flytte sammen med han til sønnen din har flyttet ut. Han vil føle du svikter han. 

Noe annet er hvis du ikke har noe valg eller det er bedre for barnet at du flytter. Men her er det kun egoistiske grunner. Deg selv. Nei om det er 8 timer eller forskjellige land så ikke ofre barnet ditt for en mann. Når han har flyttet ut kan du gjøre som du vil ..før det kan du ikke det. 

Anonymkode: b3b83...bd9

[AnonymBruker]

Herregud. Ta deg sammen.

Ikke for å være stygg, altså. Men vi snakker om SØNNEN din, som du har født, oppdratt, sett nesten hver dag, feiret jul og bursdager med, tørket tårer for og kysset god natt. 

Kjæresten din? En voksen mann som er tynget ned med småbarn, og som attpåtil bor ÅTTE timer unna, og som ATTPÅTIL du har vært sammen med i ETT ÅR? Du har kjent sønnen din i TOLV. TOLV ÅR. 

Beklager å meddele det, men du ER en skuffende dårlig mor om du flytter så langt vekk. Og selvfølgelig vil aldri sønnen din tilgi deg for det, om han har det fryd og gammen her. 

Ta deg sammen. Sønnen din trenger deg. Han trenger en mamma. 

Min mor flyttet vekk fra meg når jeg var tolv. Dog bare 1,5 t unna med bil. 

Forholdet ble aldri det samme. Sviket og skuffelsen man kjenner på når en av dine nærmeste forteller deg at din barndom, oppvekst, trygghet og behagelighet kommer 2.plass for hennes forhold med en nærmest fremmed, vil følge dere for hele livet.

Ta deg sammen. Seks år er ingenting for en livstid med din sønn.

 

Anonymkode: e8cf0...00e

[AnonymBruker]

Du har vært sammen med denne mannen i ett år og np vil du flytte fra sønnen din på grunn av han? 
eller du vil gjøre alt for å få med deg sønnen din (som du skrev i innlegg 5), som betyr å rive han opp fra alt han kjenner, venner og det som er, på grunn av en mann. Ærlig talt. Du er superegoistisk 

Anonymkode: 79da1...0cf

[MilaNO]

Hadde aldri flyttet fra mitt barn for en mann. Barn har man for alltid, kjæreste derimot  vet man aldri. Jeg hadde aldri hatt det samme forholdet til mamma igjen om jeg fikk vite at hun har valgt meg bort for en mann og hans to barn…

Endret 17. juli 2022 av MilaNO