Flytte bort fra barnet mitt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nei jeg vil ikke rive han opp fra alt han har her og derfor tenker jeg at om jeg flytter så er det faren han vil fortsette å bo hos. Vil gi han muligheten til å flytte med meg, men ikke ligge press eller dårlig samvittighet på barnet.

vil heller ikke gå til rettssak eller noe annet drastisk.

vi har hatt annen hver helg sammen og ellers når vi har kunne hatt hjemmekontor. Men det sliter veldig på oss og vi ønsker virkelig å leve sammen. Kanskje er jeg egoistisk…

 

ts.

Anonymkode: e23fb...b3c

Du har fått flere gode råd her! At du fremdeles tenker at enten må han flytte med deg, eller bli igjen, viser at du ikke tar til deg det som blir sagt. Du ønsker at noen skal «godkjenne» valget ditt. Du er voksen! Slit å ha avstandsforhold?!? Er da mange som har det, og klarer det fint. Her har du i tillegg ett barn. Et barn som du har født, som har stolt på deg fra begynnelsen av, som elsket å være med mammaen sin osv.Ønsker du heller at han skal slite med følelser som ung voksen, enn at du ikke får pule kjæresten din hver helg?!? Ja, jeg blir litt forbannet her nå! Og tårene renner ved tanke på at jeg hadde gjort noe slikt mot mine barn - ja, hjertet vrir seg! 

Anonymkode: 4a3c0...ded

[AnonymBruker]

Synest du I hvertfall burde vente til barnet er på videregående, både og Barnes alder men varighet på forholdet 

Anonymkode: 1f5e2...2be

[AnonymBruker]

Hadde barnefar til min sønn gjort dette hadde han mest sannsynlig ikke sett sønnen sin. 

Da hadde han blitt boende i område han er vokst opp, har venner, familie hos meg 100 %. 

Nei. Forstår det ikke. Du tenker ene og alene kun på deg selv. Stakkars gutt. Får lyst til å gi han en klem. 

Anonymkode: 1f769...f71

[AnonymBruker]

Hvor godt kjenner du typen da. Siden dere  bor så langt fra hverandre .  Er noe helt andet å være samboer enn kjærester  .  Så du burte være rimelig sikker på at du kjenner han. Kjenner sønnen din han 

 Kjenner du barna. 

Tenk nå nøye på hva du gjør for nå ødelegger du utrolig masse i et barns liv. 

Anonymkode: 07dd5...b22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Forstår ikke helt hvorfor du har så dårlig tid. Faren min og hans kone var kjærester i 7 år før de flyttet sammen. De ventet til alle barna var ferdige på vgs. Nå har de vært sammen i 20 år, og har forhåpentligvis 20 til sammen. 

Det er det desidert beste valget de har tatt. Er det ekte kjærlighet så venter den❤️

 

Anonymkode: e0c92...d0f

Fantastisk! Det skulle vært påbudt å gjøre det på denne måten 🥰

Anonymkode: 4a3c0...ded

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg er en voksen dame på 40 år med en kjæreste 8 timer unna. Vi har vært kjærester i 1 år og føler nå et stort behov for å flytte sammen og starte livet vårt, slik vi drømmer om.

Han har to små barn som han ikke kan flytte ifra og jeg har en sønn på 12 år. Vi har begge 50/50 fordeling.

Min sønn elsker både meg og sin far, har skole, venner og hobbyer her vi bor. Så ser at det er jeg som evt må gi slipp på barnet og gi far 100% om jeg flytter 8 timer bort.

Helt ærlig blir jeg fysisk dårlig av å tenke på det og er livredd for hva min sønn kommer til å tenke og føle om jeg flytter.

skal selvsagt snakke mye med han før vi tar valget, slik at han vet at jeg elsker han like mye og ikke velger han bort.

vil også gi han muligheten til å flytte med meg, eller kommer senere. Men ikke ligge et press på han.

Vet at noen vil si at jeg velger kjæresten over min sønn. At jeg er egoistisk og kanskje til og med en dårlig mor. Men slik ser ikke jeg det. Vil helst ha i både pose og sekk (at han flytter med meg), men vil ikke ødelegge verken for barnefar eller min sønn. 
 

Elsker denne mannen og et avstandsforhold på 8 timer er utrolig tungt. Redd det kan være ødeleggende om jeg venter de 6 årene jeg først planla.

Noen som har vært i en tilsvarende situasjon? 

Anonymkode: e23fb...b3c

Barnet er 12 år. Snart er han 18 og du kan gjøre hva du vil. Frem til det bor du med han. Herlighet 

Anonymkode: a8a2d...eb7

[AprilLudgate]

Kan ikke skjønne at du vurderer noe sånt. Hverken å flytte selv eller ta ham med.

Hadde heller dødd som 90-årig enslig dame med 3 katter enn å flytte fra min 12 år gamle sønn eller flytte ham fra far.

Du valgte å innlede dette vel vitende om at han bodde så langt unna.

Dette kan du virkelig ikke gjøre, det ødelegger for alle. 

[AnonymBruker]

TS skriver jo at hun ikke har sønnen sin oftere enn annenhver helg(!!). Da er jo hun og sønnen allerede nokså fjerne for hverandre. 

Anonymkode: 9dc53...98d

[AnonymBruker]

Uff hadde aldri flyttet fra min sønn for kjærlighetens skyld. Men det er nå meg. Du får høre med sønnen din om dette da ts.

Anonymkode: 40b13...e4e

[AnonymBruker]

Man flytter ikke fra barna sine, og man drar dem heller ikke med flere timer unna den andre forelderen (forutsatt at denne er et normalt oppegående menneske som stiller opp). Jeg vet selvfølgelig at det skjer hele tiden, men jeg forstår det ikke.

Jeg bor 15 min. unna min eks. Hadde han flyttet langt unna og jeg ikke fikk overtalt ham til å bli hadde jeg sannsynligvis flyttet etter, om jeg fant jobb i hvert fall, og ungene ønsket det.  Du orker ikke være så langt unna kjæresten din, men din sønn skal orke å være uten deg store deler av tiden? Bli voksen, 4-5 år går raskt. 

Anonymkode: 4a9b2...dd4

[Mwfa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS skriver jo at hun ikke har sønnen sin oftere enn annenhver helg(!!). Da er jo hun og sønnen allerede nokså fjerne for hverandre. 

Anonymkode: 9dc53...98d

Hu skrev 50/50 fordeling? 

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

 

Vet at noen vil si at jeg velger kjæresten over min sønn. At jeg er egoistisk og kanskje til og med en dårlig mor.

Anonymkode: e23fb...b3c

Ja, det vil vi si - fordi det er akkurat det du er!

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

TS skriver jo at hun ikke har sønnen sin oftere enn annenhver helg(!!). Da er jo hun og sønnen allerede nokså fjerne for hverandre. 

Anonymkode: 9dc53...98d

Hun ser kjæresten annenhver helg pluss litt hjemmekontor; antar hun har barnet 50/50.

Anonymkode: 4a9b2...dd4

[GammelKaktus]

Meget spesielt at du i det hele tatt vurderer dette for en mann du har vært sammen med i et år. Du vil forlate ditt eget barn i en sårbar alder for en mann, altså er det mulig. Når man har valgt å få barn så har man et ansvar for å gjøre det som er best for barna sine, å velge en partner over ens eget barn er skikkelig jævlig gjort mot barnet. Han er 12 år, du klarer å vente et par år.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ikke velger han bort? Eh, jo.. Dette er jo selveste definisjonen på å velge vekk. 

Dette her kan du faktisk ikke gjøre. 

 

Anonymkode: 83aa6...155

Hvis ts er så lite glad i barnet sitt at hun faktisk vurderer dette er det nok bedre for gutten å få den kjerringa ut av livet sitt og bli boende hos sin forhåpentligvis kjærlige far. Håper sønnen kutter absolutt all kontakte med henne for alltid og at nye typen dumper henne om et par år så hun kan leve barnløs og enslig resten av livet og tenke over valgene sine.

Fy, ts, dette er noe av det styggeste jeg har lest på KG, du burde skamme deg så dypt og inderlig!

Anonymkode: 4ce15...ee0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Uff hadde aldri flyttet fra min sønn for kjærlighetens skyld. Men det er nå meg. Du får høre med sønnen din om dette da ts.

Anonymkode: 40b13...e4e

Høre med sønnen? Nei, det bør hun absolutt ikke gjøre. Fryktelig dårlig gjort å overlate en sånn avgjørelse til en 12-åring. Kan risikere å gi ham dårlig samvittighet for livet uansett hva han velger.

Denne moren setter kjæresten høyest og bør la barnet være hos far uten diskusjon.

Eller ta til vett og ikke flytte. Som mødre flest ville gjort.

Anonymkode: e8243...8c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg er en voksen dame på 40 år med en kjæreste 8 timer unna. Vi har vært kjærester i 1 år og føler nå et stort behov for å flytte sammen og starte livet vårt, slik vi drømmer om.

Han har to små barn som han ikke kan flytte ifra og jeg har en sønn på 12 år. Vi har begge 50/50 fordeling.

Min sønn elsker både meg og sin far, har skole, venner og hobbyer her vi bor. Så ser at det er jeg som evt må gi slipp på barnet og gi far 100% om jeg flytter 8 timer bort.

Helt ærlig blir jeg fysisk dårlig av å tenke på det og er livredd for hva min sønn kommer til å tenke og føle om jeg flytter.

skal selvsagt snakke mye med han før vi tar valget, slik at han vet at jeg elsker han like mye og ikke velger han bort.

vil også gi han muligheten til å flytte med meg, eller kommer senere. Men ikke ligge et press på han.

Vet at noen vil si at jeg velger kjæresten over min sønn. At jeg er egoistisk og kanskje til og med en dårlig mor. Men slik ser ikke jeg det. Vil helst ha i både pose og sekk (at han flytter med meg), men vil ikke ødelegge verken for barnefar eller min sønn. 
 

Elsker denne mannen og et avstandsforhold på 8 timer er utrolig tungt. Redd det kan være ødeleggende om jeg venter de 6 årene jeg først planla.

Noen som har vært i en tilsvarende situasjon? 

Anonymkode: e23fb...b3c

Nei, bare nei. Om du som voksen og forhåpentligvis rasjonell, syns det er tungt å ha et avstand forhold. Hva tror du sønnen din vill syns? 

Anonymkode: cd9d5...d87

[AnonymBruker]

Folk som velger nye (ferske!) partnere over egne barn er altså så pill råttent. 
BARNETS BESTE. Ikke ditt beste.

 

Anonymkode: e91ca...802

[AnonymBruker]

Vi har 50/50 nå og sønnen vet ingenting da dette er noe vi vurderer og kun det. Så dere trenger ikke å ha lyst å gi han en klem eller noe. 
 

vi vurderer og å flytte midt i mellom oss, slik at vi begge har 4 timer mellom oss og barna. Da må vi begge enten ha annen hver helg eller mindre.

evt at vi bor sammen 50% av tiden og bor hver for oss den andre uken.

Alt dette er for øyeblikket bare snakk og vi leter etter løsninger. 

ts.

Anonymkode: e23fb...b3c

[AnonymBruker]

Så utrolig egoistisk av deg. Du velger selvsagt sønnen din. Du pendler årene det trengs, ferdig. 

Anonymkode: ece80...5d6