Hva ser menn etter egentlig

[AnonymBruker]

Ser kun etter halvtjukke og tjukke damer. Tynne damer er sure, snerpete, nesevise og klager hele tiden. Større damer er joviale og smiler mer. Mitt inntrykk!

Anonymkode: a6e9f...791

[nisselue]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå gjør du deg bare vrang. De utelukker hverandre, så det burde ikke være veldig vanskelig å forstå.

Anonymkode: 0b741...7df

For deg kanskje, men jeg ser ikke hvordan de utelukker hverandre. Kanskje hvis man ser på en person som noe som kun har én eneste kvalitet som objektivt lett kan sammenlignes med andre, men alle er vel mer enn det..? Eller forventes at partneren er det beste valget i alle henseender? Både den beste snekkeren og den beste hjernekirurgen og den peneste i verden? Nei, det vil alltid finnes ting som ikke er best som man bare aksepterer. Men mange ting aksepterer man for å få de andre tingene som passer best med en selv. Uttrykkene dealbreaker og showstopper kommer tross alt fra et sted og det virker som folk som sier at de ikke vil at noen skal ta til takke med en vil at alle ens egenskaper skal være verdens beste.

For er det ikke det som menes så innser man at mange ting - ved alle mennesker - vil man alltid måtte ta til takke med. Alltid.

[Cássia]

Thanos skrev (25 minutter siden):

I lengden er det ikke fint for dem heller. De får nok pult, men treffer nok ikke drømmeprinsene sine der de heller.

Jeg har funnet flere bra menn på Tinder. Den siste venter jeg barn med og vi planlegger bryllup. 

[nisselue]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Tenker, og det er en slags kjernetanke, at man må finne en person som totalt sett er god nok, og så tenke at man skaper det man vil ha sammen. 

Da må man luke bort to tanker, den første er at det alltid er noe bedre rundt neste sving, og den andre er tanken om at kjærligheten er en slags metafysisk kraft som er "sann" og "ekte" og treffer deg med en skjebnetung kraft. Og så må alle tullebukker og urealistiske romantikere/fuckboys/fuckgirls bare annonsere det på forhånd, så vi andre slipper å forholde oss til det.

Anonymkode: edd98...1ad

Jeg tror nok mange er blitt desillusjonerte i hva man i realiteten skal og kan fokusere på. Når man sier at man ikke skal ta til takke med noe(n) så virker det urealistisk snevert og jeg gjetter på at det peker på noe de selv ser på som viktig mens de tingene de ikke ser på som så viktige ikke vurderes som at man tar til takke med. Man ser det igjen og igjen her på KG hvertfall hvor mange kvinner har sagt sitt om at de ikke vil ha en mann siden alt menn vil ha er 20-25 årige jenter. Og da kommer tunnellsynet hvor dette blir alt mens alt annet er noe man ikke bryr seg om - som da i praksis blir at man godtar at de andre tingene er noe man tar til takke med.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Menn er enkle. Det er jeg overbevist om. De fleste setter karriere høyt. Så det å ha en jobb de trives i er viktig for dem. For noen blir det selve livet og jeg har inntrykk av at i manneverdenen så er det nesten status å jobbe mye, gjerne 11-12 timer hver dag. De er karriereorienterte, stort sett. Kvinner ser de fleste menn enkelt på. De vil ha ei de tenner på, som er snill og ikke legger stein til byrden. Jeg føler mange menn står med sin kvinne i medgang, men fort blir egoistiske når de må stå med henne i motgang. Da må kvinner ofte løpe til venninner eller mamma, for å ikke belaste mannen i sin manneverden for mye. Og skulle problemene dine resultere i at du ikke orker sex en periode, synes mange menn det er greit med "følelsesløs" sex andre steder. Ofte er de ræva på husarbeid også. Men de som er godt bemidlet hjelper gjerne til med hushjelp hvis dama ikke rydder og vasker nok hjemme. 

Så menn vil ha enkle og ukompliserte damer som tar mye ansvar hjemme og gir dem sex jevnlig. Utover det har de ikke så mange krav. Derfor det er så lett for damer å finne menn, mens andre veien er det vanskeligere.  Kvinner har høyere krav til personlighet og intelligens.  Menn velger gjerne ei dum og deilig dame, så lenge hun ikke lager noe krøll. For damer blir en dum og sexy mann en belastning.  For vi trenger noen å prate med og som forstår oss. Egentlig passer få Kvinner og menn egentlig sammen. Det er nok mest for formering vi var ment for å komme sammen. Etter å ha levd og observert par over flere år har jeg innsett at menn og kvinner under samme tak i hovedsak fungerer dårlig. De som klarer seg har gjerne mye egentid ,mye hjelp utenfra og kanskje ikke barn. 

Anonymkode: 07731...c21

For noe pseudofeministisk, kvasiintelligent og mannshatende TØV  !   🙄

Anonymkode: 93457...d3a

[AnonymBruker]

Cássia skrev (15 minutter siden):

Jeg har funnet flere bra menn på Tinder. Den siste venter jeg barn med og vi planlegger bryllup. 

Da er du en av de som passer der Det er det jeg tenker og, for de attraktive er Tinder fint.

Anonymkode: 6d252...1ba

[AnonymBruker]

nisselue skrev (22 minutter siden):

For deg kanskje, men jeg ser ikke hvordan de utelukker hverandre. Kanskje hvis man ser på en person som noe som kun har én eneste kvalitet som objektivt lett kan sammenlignes med andre, men alle er vel mer enn det..? Eller forventes at partneren er det beste valget i alle henseender? Både den beste snekkeren og den beste hjernekirurgen og den peneste i verden? Nei, det vil alltid finnes ting som ikke er best som man bare aksepterer. Men mange ting aksepterer man for å få de andre tingene som passer best med en selv. Uttrykkene dealbreaker og showstopper kommer tross alt fra et sted og det virker som folk som sier at de ikke vil at noen skal ta til takke med en vil at alle ens egenskaper skal være verdens beste.

For er det ikke det som menes så innser man at mange ting - ved alle mennesker - vil man alltid måtte ta til takke med. Alltid.

Det du snakker om er kompromisser. Alle må gjøre kompromisser når man velger en partner, og det finnes nok ikke så mange som har passert 16 som tror de kan finne perfekte mennesker.

Å ta til takke er noe helt annet. Å ta til takke er når du bare velger noen fordi det er bedre enn å være alene. Du bryr deg egentlig ikke så mye om vedkommende, men hun ser grei ut, er renslig, rydder og holder det rent hjemme, og har ikke irriterende stemme. Så da får hun duge. I alle fall så lenge, til du kanskje en dag finner noen bedre, noen du faktisk er forelsket i og senere kommer til å elske. Og det har jeg inntrykk av at en del menn gjør, de tar til takke, eller nøyer seg, fordi det er bedre med dame i huset enn å være singel. Og jeg mener at voksne mennesker må kunne klare seg alene, og trives i eget selskap, og ikke velge noen av bekvemmelighetshensyn. For meg gir det ingen mening å inngå et forhold om det ikke er følelser der.

For eksempel: Min siste samboer var helt udugelig med alt praktisk. Han klarte å lage hull i veggen da han skulle henge opp et bilde. Jeg er selv helt håpløs på det praktiske, så ideelt burde jeg sikkert finne meg en partner som i det minste kan henge opp et bilde, men det var han jeg falt for. Jeg ville ikke ha noen annen en ham, uansett hvor lite handy han var. Det var kjærlighet, og det var å kompromisse. Om jeg hadde valgt ham bare fordi han fikk duge, det var bedre enn å være alene, og så kunne jeg jo håpe at det dukket opp noe bedre etter hvert, da hadde jeg tatt til takke. To forskjellige ting, og de utelukker hverandre. 

Anonymkode: 0b741...7df

[Cássia]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da er du en av de som passer der Det er det jeg tenker og, for de attraktive er Tinder fint.

Anonymkode: 6d252...1ba

Jeg tror det går minst like mye på siling. 

Siden jeg ønsket meg noe seriøst, har jeg bevisst unngått kjekke hunks uten profil-tekst. Hvis de ikke tar seg bryet med å skrive noe, er jeg heller ikke interessert i å bli kjent med dem. Såpass innsats forventer jeg faktisk.

Videre holder jeg kun samtaler med menn som virker oppriktig engasjerte. En god åpningsmelding betyr mye. 

Jeg hadde også en utfyllende profil, det gjør det enklere å starte en samtale. Jeg ønsker å holde en viss kontakt i 5-7 dager over tekst før et møte (er han villig til og legger energi i det, er det positivt).

Videre er jeg veldig bevisst på kommunikasjon etter daten (tekster han ofte?) og hvor raskt avtales en ny date. 

Jeg tror ikke playere/useriøse folk hadde orket en person som meg, jeg er bevisst for mye jobb for dem.😂😆😬

[AnonymBruker]

Cássia skrev (4 minutter siden):

Jeg tror det går minst like mye på siling. 

Siden jeg ønsket meg noe seriøst, har jeg bevisst unngått kjekke hunks uten profil-tekst. Hvis de ikke tar seg bryet med å skrive noe, er jeg heller ikke interessert i å bli kjent med dem. Såpass innsats forventer jeg faktisk.

Videre holder jeg kun samtaler med menn som virker oppriktig engasjerte. En god åpningsmelding betyr mye. 

Jeg hadde også en utfyllende profil, det gjør det enklere å starte en samtale. Jeg ønsker å holde en viss kontakt i 5-7 dager over tekst før et møte (er han villig til og legger energi i det, er det positivt).

Videre er jeg veldig bevisst på kommunikasjon etter daten (tekster han ofte?) og hvor raskt avtales en ny date. 

Jeg tror ikke playere/useriøse folk hadde orket en person som meg, jeg er bevisst for mye jobb for dem.😂😆😬

Tja, jeg velger også bort de kjekke mannfolka som jeg skjønner velges av 99 % av damer. Men jeg får ikke kontakt med noen, og da er det vanskelig å finne noen og. Skulle gjerne silet mer, men det er de som siler ut meg 😅

Anonymkode: 6d252...1ba

[Cássia]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tja, jeg velger også bort de kjekke mannfolka som jeg skjønner velges av 99 % av damer. Men jeg får ikke kontakt med noen, og da er det vanskelig å finne noen og. Skulle gjerne silet mer, men det er de som siler ut meg 😅

Anonymkode: 6d252...1ba

Jeg velger definitivt menn over snittet (tror ikke utseende utelukker seriøsitet) om det andre er på plass. 

Men det er klart; jeg har kanskje ikke så sterke preferanser mer. Eksmannen min var 1.86, høy og mørk. Han jeg er sammen med nå er 1.80 og blond. Fortsatt kjekk, men det finnes kjekkere menn, det ser jeg jo rent objektivt.

Kan det være noe annet enn bilder som du kan endre med tanke på sveipemønster?

Synes det er merkelig at du har blitt siler ut av så mange. Har du en god kamerat eller to som kan gi deg en helt ærlig tilbakemelding på profilen din? 

[umAxa]

On 7/4/2022 at 2:08 PM, AnonymBruker said:

Eh...sånn i praksis med dame som tjener lite og mann som tjener mye..ser for meg (har erfart) at han vil på familiehytta og dama vil til Berlin i ferien. Hvem vinner hvis han har penga?

Når huset skal kjøpes og hun vil ha huset med sjarm og stor hage, hvem bestemmer da?

Det skal feires jul/påske/you name it, og dette tenkte paret har ulike ønsker og ulik økonomisk mulighet for å realisere ønskene sine, hvem ender med å bestemme da?

Makt, blant annet økonomisk makt, er et språk alle, og særlig menn, forstår

 

Anonymkode: edd98...1ad

I det større bildet så vinner begge: hun har en mann som tjener mye penger og han betaler for alle de største utgiftene inkludert feriereiser, hus og hage, bil og flotte gaver. Hun praktisk talt stortrives i hans romslige økonomi og hva det tillater.

Denne problemstillingen om at de vil to ulike ting ville ikke nødvendigvis stoppet å eksistere fordi begge tjente like mye: Den ene vil jo fortsatt til hytten og den andre til Berlin. 🤷‍♂️

Er det virkelig å en god løsning å si, greit du drar alene til hytten og du drar alene til Berlin da bare fordi de er økonomisk uavhengig av hverandre?

Skal den ene kjøpe seg en leilighet og den andre et hus med hage? De er jo økonomisk uavhengig, som er din prinsipp. Hvis den ene vil konstant det motsatte av den andre, så passet de aldri godt sammen i utgangspunktet. For å gjenta hva jeg sa tidligere; det er langt mer enn bare hva som står på lønnslippene til hverandre som teller, uansett hvor stor drøm det måtte være å være like økonomisk selvstendig.

Hvis du vil ta for deg enkle konsepter som at menn forstår makt og resurser tillater større makt, så kan du sikkert forstå det enkle konsepter som menn i utgangspunkt liker å lede. For å gå tilbake til hvem som vinner, så vinner mannen dersom kvinnen i hans liv er vakker og følger hans råd og støtter hans ambisjoner og lar han føle seg som en mektig mann. Det er selvsagt et langt skritt fra hva moderne likestillingkulturen vil at vi skal ha det i dag, som forblir et annet tema. 

Endret 5. juli 2022 av umAxa

[Cássia]

umAxa skrev (1 minutt siden):

I det større bildet så vinner begge: hun har en mann som tjener mye penger og han betaler for alle de største utgiftene inkludert feriereiser, hus og hage, bil og flotte gaver. Hun praktisk talt stortrives i hans romslige økonomi og hva det tillater.

Denne problemstillingen om at de vil to ulike ting ville ikke nødvendigvis stoppet og eksistere om begge hadde tjent like mye: Den ene vil jo fortsatt til hytten og den andre til Berlin. 

Er det virkelig å en god løsning å si, greit du drar alene til hytten og du drar alene til Berlin da bare fordi de er økonomisk uavhengig av hverandre?

Skal den ene kjøpe seg en leilighet og den andre et hus med hage? De er jo økonomisk uavhengig, som er din prinsipp. Hvis den ene vil konstant det motsatte av den andre, så passet de aldri godt sammen i utgangspunktet. For å gjenta hva jeg sa tidligere; det er langt mer enn bare hva som står på lønnslippene til hverandre som teller, uansett hvor stor drøm det måtte være å være like økonomisk selvstendig.

Hvis du vil ta for deg enkle konsepter som at menn forstår makt og resurser tillater større makt, så kan du sikkert forstå det enkle konsepter som menn i utgangspunkt liker å lede. For å gå tilbake til hvem som vinner, så vinner mannen dersom kvinnen i hans liv er vakker og følger hans råd og støtter hans ambisjoner og lar han føle seg som en mektig mann. Det er selvsagt et langt skritt fra hva moderne likestillingkulturen vil at vi skal ha det i dag, som forblir et annet tema. 

Enig. Dersom en mann utøver makt på den måten hadde han nok forsøkt seg på andre måter enn økonomi om de var relativt likestilte også. De fleste voksne, oppegående mennesker innser at et forhold er basert på kompromisser og er forhåpentligvis glad nok i partneren sin til å unne ham/henne å gjøre det han/hun liker.

Jeg er for eksempel ikke et fjell-menneske, men eks-mannen min var særdeles aktiv klatrer. Da ble det en del fjellturer, men vi hadde mange fine minner sammen. På samme måte likte ikke han storbyferier, men vi klarte å gjøre det hyggelig da også. 

Dersom en person er så giftig at han/hun ikke evner å unne den andre å ha det hyggelig, er det ikke i mine øyne en god relasjon- uavhengig av hvem som betaler.

[AnonymBruker]

umAxa skrev (3 minutter siden):

I det større bildet så vinner begge: hun har en mann som tjener mye penger og han betaler for alle de største utgiftene inkludert feriereiser, hus og hage, bil og flotte gaver. Hun praktisk talt stortrives i hans romslige økonomi og hva det tillater.

Denne problemstillingen om at de vil to ulike ting ville ikke nødvendigvis stoppet og eksistere om begge hadde tjent like mye: Den ene vil jo fortsatt til hytten og den andre til Berlin. 

Er det virkelig å en god løsning å si, greit du drar alene til hytten og du drar alene til Berlin da bare fordi de er økonomisk uavhengig av hverandre?

Skal den ene kjøpe seg en leilighet og den andre et hus med hage? De er jo økonomisk uavhengig, som er din prinsipp. Hvis den ene vil konstant det motsatte av den andre, så passet de aldri godt sammen i utgangspunktet. For å gjenta hva jeg sa tidligere; det er langt mer enn bare hva som står på lønnslippene til hverandre som teller, uansett hvor stor drøm det måtte være å være like økonomisk selvstendig.

Hvis du vil ta for deg enkle konsepter som at menn forstår makt og resurser tillater større makt, så kan du sikkert forstå det enkle konsepter som menn i utgangspunkt liker å lede. For å gå tilbake til hvem som vinner, så vinner mannen dersom kvinnen i hans liv er vakker og følger hans råd og støtter hans ambisjoner og lar han føle seg som en mektig mann. Det er selvsagt et langt skritt fra hva moderne likestillingkulturen vil at vi skal ha det i dag, som forblir et annet tema. 

Det er jo akkurat det. Jeg gidder ikke å dille med noens følelser (for det er det når menn vil være leder og beskytter), men er både rasjonell og høflig ellers. Men jeg orker ikke å late som og tulle med hvis vi ikke kan være ærlige, og det er vi faktisk ikke hvis menns behov for å være mann med stor M og leder med stor L skal tas hensyn til hele tida.

Fordel med egne penger og full likestilling: Da kan vi lage likeverdige og rasjonelle avtaler av typen Berlin er viktig for meg, hytta for deg, da kan vi enten gjøre hvert vårt, eller vi kan velge å ta hensyn til HVERANDRE og FORHOLDET ved å inngå kompromisser. Likestilling er en nøkkelfaktor.

Hvis man er stor og sterk og klok, tåler man å høre sannheten, og det er at menn verken er ledere eller beskyttere, men i beste fall en likeverdig og empatisk og oppegående kjæreste.

Anonymkode: edd98...1ad

[AnonymBruker]

Til ts: antar du er kvinne. Da kan du spørre deg selv «hva ser egentlig kvinner etter?» og du tenker at det varierer veldig. Det samme er vel tilfelle med menn? Men noen egenskaper er populære hos begge kjønn - snille, hyggelige og omgjengelige, ikke kjedelige, har humør, klarer seg selv, lager lite drama og er rimelig velstelt utseendemessig. Kanskje din ene venninne er kjedelig, lit selvstendig (i forhold) eller blir lett sur? Jeg nekter å tro at menn er mer opptatt av utseende enn kvinner, dvs. at det har litt og sk men andre ting teller mer.

Anonymkode: 5d0e9...d7b

[umAxa]

52 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er jo akkurat det. Jeg gidder ikke å dille med noens følelser (for det er det når menn vil være leder og beskytter), men er både rasjonell og høflig ellers. Men jeg orker ikke å late som og tulle med hvis vi ikke kan være ærlige, og det er vi faktisk ikke hvis menns behov for å være mann med stor M og leder med stor L skal tas hensyn til hele tida.

Fordel med egne penger og full likestilling: Da kan vi lage likeverdige og rasjonelle avtaler av typen Berlin er viktig for meg, hytta for deg, da kan vi enten gjøre hvert vårt, eller vi kan velge å ta hensyn til HVERANDRE og FORHOLDET ved å inngå kompromisser. Likestilling er en nøkkelfaktor.

Hvis man er stor og sterk og klok, tåler man å høre sannheten, og det er at menn verken er ledere eller beskyttere, men i beste fall en likeverdig og empatisk og oppegående kjæreste.

Anonymkode: edd98...1ad

Usikker på hva vi snakker om nå... er det din situasjon om at du ikke liker at menn i utgangspunkt foretrekker å lede? Du gikk jo inn i vår første samtale med å mene at menn "eier" kvinner, og utelukker helt at normale oppgående mennesker forstår at de ikke "eier" hverandre. Å lede betyr heller ikke å eie, eller å ikke ta hensyn til kvinnen i forholdet. Det fremstår som du har en liten bias mot menn akkurat nå.

Å lede betyr i grunn å ta ansvaret og byrden av valg og konsekvenser. Egenskapen er ikke eksklusivt det ene kjønnet, og kvinner kan lede om det er er dems personlighet. Men fordi det er overveldende flere menn enn kvinner som naturlig føler at de burde lede, så er det ikke urimelig å påtegne det som et maskulint trekk og instinkt.

Er kvinnen (eller motparten) tatt for gitt, utnyttet eller på noe som helst måte tråkket på i forholdet, er jo det et tegn på dårlig lederskap fordi resultatet er en misfornøyd kvinne og et dårlig forhold (f.eks alltid velge hyttetur ferien og aldri Berlin ferien). Noe som absolutt eksistere og dessverre skjer. Det ligger dog en snev av sannheten at man bør da være påpasselig med hvem man f.eks dater og binder seg til.

Du spurte tidligere hvem som "vant" innenfor de økonomiske rammene, og du fikk svaret. Her er svaret innenfor "egenskap" rammene; en kvinne som finner seg en kapabel mann som kan ta ansvar med god evne til å lede og skape trygghet i forholdet har vunnet. 

Ofte er det vanskelig å se helheten med mindre man snur opp ned på det: En udugelig mann som smyger seg unna ansvar og er uforutsigbar i hans handlinger og intensjoner er ikke en god leder. En kvinne som er i lag med en slik mann vil jeg ikke si har "vunnet" med mindre det er noen vanvittig gode sider som veier opp.

-

Nøyaktig hva er sannheten som må høres? Dette virker som en avsporing, men kjør på og utdyp hva du mener med det.

Endret 5. juli 2022 av umAxa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Til ts: antar du er kvinne. Da kan du spørre deg selv «hva ser egentlig kvinner etter?» og du tenker at det varierer veldig. Det samme er vel tilfelle med menn? Men noen egenskaper er populære hos begge kjønn - snille, hyggelige og omgjengelige, ikke kjedelige, har humør, klarer seg selv, lager lite drama og er rimelig velstelt utseendemessig. Kanskje din ene venninne er kjedelig, lit selvstendig (i forhold) eller blir lett sur? Jeg nekter å tro at menn er mer opptatt av utseende enn kvinner, dvs. at det har litt og sk men andre ting teller mer.

Anonymkode: 5d0e9...d7b

Hun er veldig blid, snill, empatisk. Hun har veldig smittende godt humør. Hun er veldig rasjonell og lite high maintaining. ts

Anonymkode: 7c33c...4e0

[AnonymBruker]

umAxa skrev (1 time siden):

Usikker på hva vi snakker om nå... er det din situasjon om at du ikke liker at menn i utgangspunkt foretrekker å lede? Du gikk jo inn i vår første samtale med å mene at menn "eier" kvinner, og utelukker helt at normale oppgående mennesker forstår at de ikke "eier" hverandre. Å lede betyr heller ikke å eie, eller å ikke ta hensyn til kvinnen i forholdet. Det fremstår som du har en liten bias mot menn akkurat nå.

Å lede betyr i grunn å ta ansvaret og byrden av valg og konsekvenser. Egenskapen er ikke eksklusivt det ene kjønnet, og kvinner kan lede om det er er dems personlighet. Men fordi det er overveldende flere menn enn kvinner som naturlig føler at de burde lede, så er det ikke urimelig å påtegne det som et maskulint trekk og instinkt.

Er kvinnen (eller motparten) tatt for gitt, utnyttet eller på noe som helst måte tråkket på i forholdet, er jo det et tegn på dårlig lederskap fordi resultatet er en misfornøyd kvinne og et dårlig forhold (f.eks alltid velge hyttetur ferien og aldri Berlin ferien). Noe som absolutt eksistere og dessverre skjer. Det ligger dog en snev av sannheten at man bør da være påpasselig med hvem man f.eks dater og binder seg til.

Du spurte tidligere hvem som "vant" innenfor de økonomiske rammene, og du fikk svaret. Her er svaret innenfor "egenskap" rammene; en kvinne som finner seg en kapabel mann som kan ta ansvar med god evne til å lede og skape trygghet i forholdet har vunnet. 

Ofte er det vanskelig å se helheten med mindre man snur opp ned på det: En udugelig mann som smyger seg unna ansvar og er uforutsigbar i hans handlinger og intensjoner er ikke en god leder. En kvinne som er i lag med en slik mann vil jeg ikke si har "vunnet" med mindre det er noen vanvittig gode sider som veier opp.

-

Nøyaktig hva er sannheten som må høres? Dette virker som en avsporing, men kjør på og utdyp hva du mener med det.

Men hvorfor i huleste skal en mann "lede"? Damer klarer svært godt å lede seg selv og å se konsekvensen av valg man gjør, noe som blant annet viser seg i damers suksess i utdanningssystemet, samt at de jevnt over er lykkeligere og mer seiglivede enn menn,

Sannheten er at hvis en gjennomsnitttlig mann lever med en gjennomsnittlig kvinne, vil dama ha minst like god snøring på det meste her i livet, og at han da er avhengig av å få smurt egoet sitt non stop ved at dama later som hun er skrøpeligere og mer ubehjelpelig enn hun er, blir det jo et skuespill dama taper masse på,

Likestilt mann en uten tvil best, da kan vi utfylle hverandre på ordentlig.

Anonymkode: edd98...1ad

[AnonymBruker]

On 7/4/2022 at 8:23 AM, AnonymBruker said:

Menn bryr seg nesten bare om utseende. 

Anonymkode: 31f7a...ae7

Det er å smøre litt tjukt på, men utseende teller. Samme gjør personlighet og væremåte. Det som teller betydelig mindre enn hos kvinner, er ting som utdannelse, inntekt og sosial status. Dette er selvsagt ikke negativt, men men de aller fleste menn vil velge en pen, snill og morsom dame som er ufør på minstesats, fremfor en anonymt utseende, kravstor mellomleder i et stort konsern.

Anonymkode: 19483...0c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er å smøre litt tjukt på, men utseende teller. Samme gjør personlighet og væremåte. Det som teller betydelig mindre enn hos kvinner, er ting som utdannelse, inntekt og sosial status. Dette er selvsagt ikke negativt, men men de aller fleste menn vil velge en pen, snill og morsom dame som er ufør på minstesats, fremfor en anonymt utseende, kravstor mellomleder i et stort konsern.

Anonymkode: 19483...0c9

Redd du skal føle deg trua av mellomlederen:-)? Tror kanskje ikke mellomleder er noe for deg, gitt. Hadde du derimot vært en utdanna fyr, hadde du nok tenkt annerledes. Ingen velutdanna menn jeg kjenner som gå for blid og kravløs uføretrygdet kvinnne.

Anonymkode: edd98...1ad

[nisselue]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Det du snakker om er kompromisser. Alle må gjøre kompromisser når man velger en partner, og det finnes nok ikke så mange som har passert 16 som tror de kan finne perfekte mennesker.

Å ta til takke er noe helt annet. Å ta til takke er når du bare velger noen fordi det er bedre enn å være alene. Du bryr deg egentlig ikke så mye om vedkommende, men hun ser grei ut, er renslig, rydder og holder det rent hjemme, og har ikke irriterende stemme. Så da får hun duge. I alle fall så lenge, til du kanskje en dag finner noen bedre, noen du faktisk er forelsket i og senere kommer til å elske. Og det har jeg inntrykk av at en del menn gjør, de tar til takke, eller nøyer seg, fordi det er bedre med dame i huset enn å være singel. Og jeg mener at voksne mennesker må kunne klare seg alene, og trives i eget selskap, og ikke velge noen av bekvemmelighetshensyn. For meg gir det ingen mening å inngå et forhold om det ikke er følelser der.

Javel. Da har vi bare forskjellige terskler for hva det betyr å ta til takke med noe. For meg betyr det at man tar noe annet enn det man egentlig vil ha. Litt som at man spiser bløtkake selv om sjokoladekake er favoritten. Man tar til takke med bløtkaka.

At det skal innebære at det ikke e rnoen følelser ser jeg ikke helt. Men om det er det du mener så greit nok. mange, både kvinne rog menn, inngår partnerskap uten (nevneverdige) følelser involvert. Det er ikke en "mannegreie" da kvinner blir like ensomme som menn.

5 hours ago, AnonymBruker said:

For eksempel: Min siste samboer var helt udugelig med alt praktisk. Han klarte å lage hull i veggen da han skulle henge opp et bilde. Jeg er selv helt håpløs på det praktiske, så ideelt burde jeg sikkert finne meg en partner som i det minste kan henge opp et bilde, men det var han jeg falt for. Jeg ville ikke ha noen annen en ham, uansett hvor lite handy han var. Det var kjærlighet, og det var å kompromisse. Om jeg hadde valgt ham bare fordi han fikk duge, det var bedre enn å være alene, og så kunne jeg jo håpe at det dukket opp noe bedre etter hvert, da hadde jeg tatt til takke. To forskjellige ting, og de utelukker hverandre. 

Anonymkode: 0b741...7df

Da har du jo lagt lista på "bedre enn å være alene" og alt over dette er "godkjent partnerskap". Greit nok det altså. Det var bare kanskje ikke så åpenbart at det var der grensen gikk som du kanskje trodde selv.