Jeg er så sykt sliten av familielivet

[AnonymBruker]

 

smurfebuss skrev (17 timer siden):

Og inkluder ungene i noen husoppgaver. Det går treigt i starten, men blir bra på sikt. Gå ut med søpla, lufte hunden/ta kattedoen/vaske matskåler, vaske kjeler etter middag, rydde inn/ut av oppvaskmaskin, vaske doen, henge opp/brette klær, støvsuge.

Denne er så viktig. Ser forskjell på de av våre venner som har unger som aldri hjelper til. Ungene som har oppgaver hjemme har bedre selvtillit og er mer selvgående. Våre barn hadde ingen oppgaver og vi forsto kjapt at vi gjorde dem en bjørnetjeneste ved å lære dem at man bare får men aldri gir. Jeg ville ikke ha barn som var frekke og utakknemlige slik noen av vennene var. Små oppgaver greier de fint fra tidlig alder. 

Anonymkode: 456b9...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Fikk bare ett barn. Hadde ingen problemer med å takle hverdagen. Nå er barnet flyttet på studenthybel og vi nyter tiden alene. Med flere enn en vet jeg hvordan det ville blitt: slik du og andre med mer enn et barn beskriver. 

Anonymkode: 58654...997

Samme her. Føler at livet mitt er helt annerledes enn andre på min alder. Her har tidsklemma aldri eksistert, lite konflikter, mye egentid og grei økonomi. Kanskje dagen samfunn med alt det innebærer ikke er lagt opp til at man har flere enn ett barn?

Anonymkode: 51a57...cc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Her ble det verre da de ble tenåringer. Helt grusomt rett og slett. Føles nesten umulig ut å skjønte jobb og hjem og samtidig holde styr på ungdommen.

Utagerende og rebelske og grenseløse. De som var så snille og empatiske da de var små 💔 var aldri noe problemer med dem da.

Nå går tiden med til å passe på at de går på skole, at de gjør det de skal for at de skal få karakterer i alle fag, at de kommer hjem om kvelden og at de ikke stikker av om natta. 

Grenser og frataking av goder driter de rett og slett i. 

Gleder meg så vanvittig til de blir voksne og ikke lenger er mitt ansvar 

Anonymkode: ad8ae...25e

Er det rus involvert? Kan du få hjelp av noen utifra? Du har jo ansvar for at de skal bli ansvarlige og gode voksenpersoner som skal fungere i samfunnet og det ansvaret kan du ikke slippe helt selv om de er 18. For 18 åringer trenger fremdeles din veiledning, omsorgs, støtte og råd. Dette var bare trist. Her hadde jeg gått i meg selv. Finnes alltid ungdommer som er født uempatiske og som blir utagerende uavhengig av god oppdragelse. Men det er snakk om ikke en, men to av barna dine. Da hadde jeg tatt en god prat med dem og vært åpen for at du gjør noe feil. For det er to som protesterer, ikke bare en! 

Anonymkode: 456b9...add

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er utrolig glad for at jeg fikk barn.

Ja det er slitsomt, men hvorfor skal man sove gjennom hele livet? Jeg vil oppleve mest mulig! Ønsker ikke å være uviten om hvordan det hadde vært om man fikk barn,. 

Jeg elsker livet mitt 🤗

Anonymkode: c4fde...b0c

Ingen av mine barnløse venner sover seg gjennom livet. De er for det meste mer utvilt enn oss, men de er ofte på farten. Det er jo stor forskjell mellom å ha det som ts og å sove seg igjennom livet. Hvorfor skal man se alt så svart hvitt?

Anonymkode: 456b9...add

[AnonymBruker]

Iblant er det faktisk lov å la rotet ligge litt og oppvasken stå mens man prioriterer litt hvile eller egentid for å hente seg selv inn ❤️ Jeg har også hatt det gående hele tiden, i dag har jeg fullstendig fri hele dagen, mannen tar med ungene på aktiviteter etter bhg og skole og gjett om jeg bare skal hvile.

Så gjør jeg det samme for han når han trenger det :-) 

Anonymkode: 6253f...981

[AnonymBruker]

Jeg har av og til tenkt at det høres deilig ut å flytte ut, flytte hjemmefra, få meg en egen leilighet. Og så kan jeg og mannen min dele på barna, ha dem annenhver uke.

Så kan vi flytte sammen igjen når barna flytter ut.

Det ene barnet mitt som er "normal" skulle jeg gjerne tatt med meg og hatt hele tiden. Men den som har en diagnose, sliter meg helt ut.

Anonymkode: 45196...5a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Samme her. Skjønner ikke hvorfor folk skal få flere barn, for så å klage over en slitsom hverdag. 

Anonymkode: 11271...277

Fordi noen av oss som får barn velger å ta en langt mer aktiv del i hverdagen til barna våres enn det andre gjør. Jeg skjønner at dere som sier at barna kan sykle selv til fotballtrening ol føler dere gjør ting riktig. Men noen må faktisk være trenere og oppmenn på disse lagene for at barna deres skal ha en aktivitet, og det er der vi kommer inn. Det hjelper lite at barna sykler til aktivitetene når vi foreldre er trenere å må møte opp selv.

 Så kan man si at det er selvvalgt, men er det egentlig det? Noen må stille opp for at ungene skal ha et tilbud, og 98% av foreldre er av typen som aldri stiller opp på noe som helst, og da må de 2% gjøre det.

Og vi gjør det med glede for barnas beste (både egne barn, og barna til dere som bare sender de avgårde), men man blir sliten fordi.

 

Anonymkode: 45392...a70

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for nedsettende ytringer.

Rhodiola, mod.

[AnonymBruker]

Er ikke barna ute og leker eller på besøk av og til i helgene? Eller ettermiddagene? Senk kravene til husarbeidet. Få barna til å hjelpe til/ha sine oppgaver. De går på skolen, de er store nok til det. Ikke for mange fritidsaktiviteter. Slapp av på kvelden når barna er lagt. Planlegg ukene. Sett av tid til deg selv. Trene/gå tur når barna er på aktiviteter. Bytte på å følge. La de besøke familie/slekt en helg eller dag i ny og ne. Jobbe redusert? Men det er ikke så økonomisk da.

Anonymkode: 89aae...12e

[Mmmwhatever]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Samme her. Føler at livet mitt er helt annerledes enn andre på min alder. Her har tidsklemma aldri eksistert, lite konflikter, mye egentid og grei økonomi. Kanskje dagen samfunn med alt det innebærer ikke er lagt opp til at man har flere enn ett barn?

Anonymkode: 51a57...cc1

Jeg tror nok du har et godt poeng. Det kreves så mye mer av oss som foreldre enn det som ble krevd av våre foreldre. Summen av dette pluss to fulle jobber kan bli helt umulig/veldig slitsom for mange. Hvis man «bare» har ett barn må det være mye lettere å faktisk ha tid og overskudd. Ikke rart fødselstallene synker. Jeg skjønner deg godt (jeg har tre barn selv, det er MYE jobb). 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

De er kanskje på trening 1 time? Men bare det ene barnet.. du rekker å sette deg ned før. Du skal hente igjen 

Anonymkode: 38541...af9

ja, tenkte ikke på å dra hjem igjen. Men å være i området der treningen er..  

Anonymkode: d309e...c8c

[fru Alving]

Synes dere skal forsøke og endre ting. Kan barna gå på aktiviteter sammen med andre så det blir samkjøring?

Kan dere ha en fast barnevakt en dag i uke og gjøre noe for dere selv den dagen? Eller at dere har en friettermiddag hver?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.5.2022 den 20.57):

Jobber redusert, lever et enkelt liv og rolig liv ❤

Anonymkode: 0448f...3e4

Samme her, jobber redusert turnus, ganske lite, og studerer. Kjenner meg ikke igjen i det stresset som ts beskriver. Mannen min jobber mye og tjener godt, men vi kunne ikke begge holdt på sånn.

Men ser for meg å jobbe mer når jeg er ferdig med utdannelsen, da er og barna mye større.❤️

 

Anonymkode: 32a9d...768

[AnonymBruker]

høres slitsomt ut

Anonymkode: ad810...dc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er så enig. Jeg skjønner ikke at folk orker dette, oppå jobb og alt annet også 😂 Høres bare utrolig slitsomt og krevende ut!! Nei, ikke noe for meg  

Anonymkode: ad810...dc3

Jeg forstår dere. Nå har jeg to barn men jobber lite, er student. Før vi fikk barn så reiste vi masse, opplevde så mye og levde livet. Føler jeg fortsatt lever på minnene men og opplever mye, da vi har familie i utlandet som vi reiser til. Men jeg kunne aldri jobber fulltid og hatt to barn som folk i tråden her har, jeg hadde ikke klart det. Så vi har tatt dette valget, for å ha en bedre hverdag og å kose oss mer. Ikke bare slite gjennom hver eneste dag. Men slik som samfunnet er blitt så er det helt forståelig at folk velger å ikke få barn.

Anonymkode: 32a9d...768

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.5.2022 den 21.59):

Du beskriver vel bare et helt vanlig hverdagsliv. Men foreldre er kanskje mer slitne nå fordi vi får barn ganske sent? 

Jeg gjorde alle oppgaver før kl 20 om kvelden. Etter det hadde jeg fri. Trente gjorde jeg mens barn var på fritidsaktivitet på idrettsbanen. Jogget. Ellers får du jo mange gode råd her. 

Har du og mannen mulighet til å gi hverandre en friettermiddag/kveld hver uke? Da kan du f.eks gå ut på middag med en venninne rett fra jobb. Hjem etterpå og krype opp i senga med god bok eller podcast, og lukket dør. 

Anonymkode: 3a1b9...f74

Det høres fint ut men for meg som begynner kl.07:00 på jobb og må stå opp senest 05:45 er det rett i seng senest rundt 21:30. Da er jeg fullstendig utslitt selv om jeg gjør unna alt husarbeid innen kl.18. Deretter starter det med kveldsmat og leggingen av barna. Ofte er vi ikke ferdige før rundt kl.20:30-21. 

Anonymkode: 3e522...010

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.5.2022 den 9.34):

Kollegaen hadde ikke dine forutsetninger til å få satt seg ned. Barn kommer også som kjent med ulik personlighet og krav. Hun fikk jo ikke lese bøker uansett, og da spiller 1 eller 8 barn ingen rolle. Kanskje det for henne, i det store bildet, ikke spilte så stor rolle om hun fikk lese eller ikke de årene det er travelt. Kanskje hun leser 300 bøker i året nå? 

Anonymkode: cf9e0...35c

Jo det gjør det faktisk! Følte du deg truffet eller 😅

Anonymkode: 28e2c...26c

[AnonymBruker]

TS, klassiske tips, men:

1. Har dere økonomi til at du kan jobbe litt redusert stilling? Her gjorde det all verdens forskjell at jeg gikk ned til 80%! 
 

2. Robotstøvsuger, og igjen: om du har økonomi så hushjelp hver fjortende dag!

 

3. Er det muligheter til å kutte ned noe på fritidsaktivitetene til barna? Kan de begynne å få oppgaver i huset, som å smøre matpakker selv og ta ut søppel og oppvaskmaskinen? 
 

4. Egentid! Vær raus med hverandre som par. Her slapper jeg best av hvis far tar med barna ut eller jeg selv drar ut, så bytter vi på tur. Husk også at småbarnsårene er en veldig kort periode (selv om det føles drøyt), så selv om det er vanskelig må du også prøve å sette pris på de små øyeblikkene. 
 

klem til deg ❤️ 

Anonymkode: de1a7...735

Endret 22. mai 2022 av Rhodiola
for å fjerne sitering og svar til slettet innlegg - Rhodiola, mod.

[AnonymBruker]

On 5/12/2022 at 8:49 PM, AnonymBruker said:

Ikke singel, men barnløs ja. Frivillig. Det er jeg glad for når jeg ser disse trådene her...

Anonymkode: ad810...dc3

Om du er frivillig barnløs hva er da poenget med å ikke være singel? 
 

Og som de fleste andre her skriver så ja, familielivet er lite engasjerende, deprimerende og ufattelig kjedelig. Jeg møter iblant folk som sier de synes det er helt fantastisk, men så ser jeg på dem og skjønner at disse folkene er så sykt kjedelig og livsløse at uten barn og familieliv hadde de vært bare tomme skall.

Anonymkode: 93568...4c9

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen, og derfor elsker jeg å jobbe turnus. 
Akkurat nå er det mye kontor, og dermed dagjobb men har en del kvelder og netter innimellom ut dette året. Så er det tilbake til «normalen» med kun nattjobb.

Jobber 2-5 netter i uka, den uka med flest netter har jeg arbeidshelg slik at jeg ender opp med mye fri. Jeg får dermed tid til meg selv, samboer, barn og hus. Den eneste «bakdelen» er at samboer må ta barn og levering på de dagene jeg går av nattevakt, og ta ansvar frem til ca kl 15 når jeg jobber i helgene. Med andre ord ikke mye, så jeg vil si det gagner oss alle sammen.

Anonymkode: 10402...da7