Jeg er så sykt sliten av familielivet

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke singel, men barnløs ja. Frivillig. Det er jeg glad for når jeg ser disse trådene her...

Anonymkode: ad810...dc3

Gjør det ikke for å heve meg over noen, men er en trøst å høre det når man selv egentlig ønsker et familieliv.

[AnonymBruker]

Jobber redusert, lever et enkelt liv og rolig liv ❤

Anonymkode: 0448f...3e4

[AnonymBruker]

Frivillig barnløs her også. Har full jobb, samboer og aktive hobbyer og det holder. Tråder som dette bare bekrefter at jeg tok det rette valget for min del.

Anonymkode: b2625...689

[AnonymBruker]

Jeg jobbet 50% i alle årene barna var små. Mindre inntekt,men med tanke på livskvalitet så var det så verdt det. Har tenåringer nå og jobber 100%,men går snart ned til 80% og tenker at det får holde.

Anonymkode: 50066...76c

[AnonymBruker]

Er separert og har barnet 50%. 

Eneste måten jeg greier meg i uka jeg har barnet, er å koble av når jeg kan, og ha hjemmekontor så mye som mulig.  Men jobben vil ha meg de og, så de maser om at jeg skal reise innover. 

Er jeg mye på jobb, orker jeg ingenting hjemme og er helt gåen når jeg har barnet igjen. 

Har hatt korona og spysjuka den siste mnd og er fortsatt litt på felgen, gjør det bra på jobb og mye å gjøre, men hjemme er det kaos. 

Trist å si, men den uka med barnefri er hellig. 

Anonymkode: 25ba9...666

[AnonymBruker]

Vi valgte å få ett barn, nettopp pga den hverdagen du beskriver, men jeg tror ikke det bare handler om det. Jeg husker godt en samtale jeg hadde med en kollega, vi hadde jevngamle barn på ca 2 år. Livssituasjonen vår var lik, med mann og hus. Forskjellen var den at hun aldri fikk satt seg ned med en bok (leseglade begge to) noe jeg gjorde hver kveld. Ytre sett var alt likt, men allikevel totalt forskjellig. Hennes hverdag var så totalt forskjellig fra min. Mye stress, mas og ingen egentid. 

Det spiller vel inn at jeg ikke har støv på hjernen, og kan fint sette meg i sofaen uten å ha ryddet kjøkken etter middag. Mannen min tok også sin del av alt + at vi alltid har hatt vaskehjelp. Besteforeldre med stor F har vi også. 

Ungen vår er nå student og har flyttet på hybel. Vi storkoser oss alene, men superkoselig nå h*n kommer hjem på besøk. ❤️

Kollegaen som aldri fikk satt seg ned med bok, fikk selvfølgelig ett barn til. 😉

Anonymkode: 28e2c...26c

[Sophie-Ann]

Nettmamma85 skrev (1 time siden):

Det er et evig kjør, hamsterhjulet stopper aldri. Føler meg både utslitt og deprimert. Er det virkelig sånn livet med barn skal være??

Vi har to barn i barneskole alder og jeg og mannen holder det gående absolutt hele tida!!

Oppgavene stopper aldri; opp med unger og få dem klare til skolen, jobb 8 timer, hjem og lage middag, lekser, kjøre på fritidsaktiviteter, hjem igjen, kveldsmat, dusj, pakke sekker, gjøre klar matbokser til neste dag, henge opp/sette på klesvask, legge barn, rydde litt +++ Vi kommer jo aldri i mål før vi må legge oss selv, trøtte og utslitte 😛

Sånn her er det jo hele uka, året rundt, blir jo rett og slett deppa til tider. Aldri ordentlig overskudd. Prøver og trene litt selv og ha litt sosialt også, men det blir minimalt av alt som heter egentid.

Synes det generelt blir lite kvalitet i livet, på en måte, selv om vi selvsagt elsker barna og setter stor pris på å være sammen med dem. Men jeg føler jo at barna blir selve livet da, i tillegg til jobb.... Var nok ikke helt forberedt på at det ikke skulle bli plass til noe som helst mer, på veldig mange år, og at vi skulle være så slitne hele tida 😛

Hva gjør dere andre for å overleve?? 

TS 

Mine barn får kun lov til å gå på en idrett/aktivitet og de må ta bussen til og fra når de fyller 10 år. De legger frem klær og lager sin egen matpakke fra de er ca 6-7 år. Være med på husvask/rydding hver helg. 😊

[Gjest Sirisiri10]

Få barna til å gjøre mer husarbeid.

Rydd bort ting dere ikke bruker. 

Ha fast plass til alt. 

Robotstøvsuger er gull verdt. 

Barnepass i ny og ne?

Vaskehjelp? 

Handle inn til en gang i uken/oda. 

Ha en vaskedag der alle bidrar. 

Ut i naturen med barna. 

Spis sunt og næringsrikt, det gir energi. Samt styrketrening noen ganger i uken. 

Sett av tid til egentid. 

Mye man kan gjøre for å lette litt på hverdagen 😊

[AnonymBruker]

Er heldigvis ikke lenge til de kan ordne mye selv da

Anonymkode: 52d24...41e

[AnonymBruker]

Jobber 50 % og turnus. Kunne aldri klart det ellers. 

Anonymkode: d2aea...24d

[AnonymBruker]

Du beskriver vel bare et helt vanlig hverdagsliv. Men foreldre er kanskje mer slitne nå fordi vi får barn ganske sent? 

Jeg gjorde alle oppgaver før kl 20 om kvelden. Etter det hadde jeg fri. Trente gjorde jeg mens barn var på fritidsaktivitet på idrettsbanen. Jogget. Ellers får du jo mange gode råd her. 

Har du og mannen mulighet til å gi hverandre en friettermiddag/kveld hver uke? Da kan du f.eks gå ut på middag med en venninne rett fra jobb. Hjem etterpå og krype opp i senga med god bok eller podcast, og lukket dør. 

Anonymkode: 3a1b9...f74

[AnonymBruker]

Bare å stå i det og hold ut. Fortsett den gode jobben du gjør ❤️ 
for å gjøre det litt enklere anbefaler jeg deg å få barna til å hjelpe til med småting. Som å tømme oppvaskmaskinen, gå med søpla osv. 

mine ungdommer hjelper lite til, og de roter mye. De var flinkere å hjelpe til da de var yngre. 
pass på å få deg alenetid, sett ned kravene 

Anonymkode: 38541...af9

[AnonymBruker]

Du har allerede fått mange gode råd.

Du må ut av hamsterhjulet en stund og tenke litt over hvordan du kan eliminere tidstyver, og du MÅ sette av tid til at både du og mannen din får egentid i løpet av uka. 
Kan du ta med andres barn til og fra fritidsaktiviteter noen dager så tar de dine med andre dager? Lag en fast ordning på det. Kutt ned på dusjing, barneskolebarn trenger sjelden å dusje hver dag. Ungene må selv lage matpakker to av fem skoledager. 

Gjør deg utilgjengelig i din egentid, sett av for eksempel hver tirsdag fra kl 16 til 19 og gi den ikke fra deg for noe som handler om logistikk eller hverdagstrivialiteter.
 

Anonymkode: a0f41...ae3

[AnonymBruker]

Men altså, må begge to kjøre barna på fritidsaktiviteter hver dag? Hvis ikke har jo den ene tid til å ordne litt hjemme mens den andre er ute av huser. Ville også kuttet ned på fritidsaktiviteter om begge barna går på flere ting, de trenger også litt fritid. 

Anonymkode: 24eb0...88f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er alene med et barn. Kjenner meg igjen i det du beskriver... Her er det husarbeidet som bor prioriteres, og det ser ut deretter. Dessverre! 

Anonymkode: b046e...86b

Samme her, men alene med to barn. 

Anonymkode: db651...f39

[AnonymBruker]

Jeg spør fordi jeg ikke skjønner...hvorfor tar matpakker så mye tid? Jeg ser de mest intrikate bentobokser på Instagram og om det er slike lunsjer dere lager så skjønner jeg det er stress.

Her tar det 3 minutter, ferdigoppskårede brødskiver, pålegg, slenge i en frukt eller grønt, kanskje en yoghurt eller middagsrest, ferdig. 

Når barnet blir større og vil ha mer fancy matpakke så får det lage den selv.

Anonymkode: c5fe5...54c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Frivillig barnløs her også. Har full jobb, samboer og aktive hobbyer og det holder. Tråder som dette bare bekrefter at jeg tok det rette valget for min del.

Anonymkode: b2625...689

Alle med barn trenger ikke ha det slik som ts 

Anonymkode: 38541...af9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg lurer på om mine foreldre følte det på denne måten. Jeg tror faktisk ikke det. De fikk barn på 70tallet.

Undrer meg hvorfor denne selvrealiseringen har blitt så viktig for oss når vi samtidig ønsker oss barn og familieliv.

Anonymkode: 459a4...8e2

Hvis en ser på hvor mange timer om dagen en er aktiv foran tlf så utgjør det noen timer hver dag.. det er tidstyv - foreldre på 70 tallet kjørte heller ikke barn på alt som var hver ettermiddag. 

Anonymkode: 38541...af9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis en ser på hvor mange timer om dagen en er aktiv foran tlf så utgjør det noen timer hver dag.. det er tidstyv - foreldre på 70 tallet kjørte heller ikke barn på alt som var hver ettermiddag. 

Anonymkode: 38541...af9

Så sant! Jeg kuttet fb så og si bort, sjekker kun foreldregrupper for barna og sender en og annen bursdagshilsen. Instagram har jeg kuttet 99% tenker jeg. Dumper litt innom her av og til, men ikke mye her heller. Legger telefonen mye bort. Ser også lite serier, hører mange ser så mye på det. Prioriterer å lese, gå turer/trene, høre podcast eller handle i egentid. 

Anonymkode: bbec7...aa0

[AnonymBruker]

Nettmamma85 skrev (11 timer siden):

Det er et evig kjør, hamsterhjulet stopper aldri. Føler meg både utslitt og deprimert. Er det virkelig sånn livet med barn skal være??

Vi har to barn i barneskole alder og jeg og mannen holder det gående absolutt hele tida!!

Oppgavene stopper aldri; opp med unger og få dem klare til skolen, jobb 8 timer, hjem og lage middag, lekser, kjøre på fritidsaktiviteter, hjem igjen, kveldsmat, dusj, pakke sekker, gjøre klar matbokser til neste dag, henge opp/sette på klesvask, legge barn, rydde litt +++ Vi kommer jo aldri i mål før vi må legge oss selv, trøtte og utslitte 😛

Sånn her er det jo hele uka, året rundt, blir jo rett og slett deppa til tider. Aldri ordentlig overskudd. Prøver og trene litt selv og ha litt sosialt også, men det blir minimalt av alt som heter egentid.

Synes det generelt blir lite kvalitet i livet, på en måte, selv om vi selvsagt elsker barna og setter stor pris på å være sammen med dem. Men jeg føler jo at barna blir selve livet da, i tillegg til jobb.... Var nok ikke helt forberedt på at det ikke skulle bli plass til noe som helst mer, på veldig mange år, og at vi skulle være så slitne hele tida 😛

Hva gjør dere andre for å overleve?? 

TS 

Derfor ble jeg ringevikar, sluttet i 100% stilling. Tar ikke på meg mer vakter enn jeg har kapasitet til. Ofte 50-80% i mnd men kunne nok jobbet 200% i helsevesenet hvis jeg ville.. har barn på 2 og 4 år. De har det mye bedre med en mamma som ikke er utslitt hele tide .

Anonymkode: 6b511...8da