Jeg er så sykt sliten av familielivet

[Nettmamma85]

Det er et evig kjør, hamsterhjulet stopper aldri. Føler meg både utslitt og deprimert. Er det virkelig sånn livet med barn skal være??

Vi har to barn i barneskole alder og jeg og mannen holder det gående absolutt hele tida!!

Oppgavene stopper aldri; opp med unger og få dem klare til skolen, jobb 8 timer, hjem og lage middag, lekser, kjøre på fritidsaktiviteter, hjem igjen, kveldsmat, dusj, pakke sekker, gjøre klar matbokser til neste dag, henge opp/sette på klesvask, legge barn, rydde litt +++ Vi kommer jo aldri i mål før vi må legge oss selv, trøtte og utslitte 😛

Sånn her er det jo hele uka, året rundt, blir jo rett og slett deppa til tider. Aldri ordentlig overskudd. Prøver og trene litt selv og ha litt sosialt også, men det blir minimalt av alt som heter egentid.

Synes det generelt blir lite kvalitet i livet, på en måte, selv om vi selvsagt elsker barna og setter stor pris på å være sammen med dem. Men jeg føler jo at barna blir selve livet da, i tillegg til jobb.... Var nok ikke helt forberedt på at det ikke skulle bli plass til noe som helst mer, på veldig mange år, og at vi skulle være så slitne hele tida 😛

Hva gjør dere andre for å overleve?? 

TS 

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg håper det blir bedre når de blir større og litt mer selvstendige. 

Anonymkode: 30095...988

[AnonymBruker]

Jeg er alene med et barn. Kjenner meg igjen i det du beskriver... Her er det husarbeidet som bor prioriteres, og det ser ut deretter. Dessverre! 

Anonymkode: b046e...86b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er alene med et barn. Kjenner meg igjen i det du beskriver... Her er det husarbeidet som bor prioriteres, og det ser ut deretter. Dessverre! 

Anonymkode: b046e...86b

Bortprioriteres, skulle det stå.... 

Anonymkode: b046e...86b

[AnonymBruker]

Jepp 😕 Lever for helgen.

Anonymkode: 06ce8...757

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen - det blir mye bedre når de blir eldre. Men kanskje de ikke må være med på alt av aktiviteter, kanskje huset ikke må være prikkfritt, kanskje er det rom for å effektivisere enkelte gjøremål (handling, middag og husarbeid feks)? Å finne rom til å leve er viktig for helsa, livsgleden og parforholdet.

Anonymkode: d406c...558

[AnonymBruker]

Helt enig, jeg er drit sliten. Tenk så mye det hadde hjulpet med skoleuniform og mat på skolen da dere! Altså, virkelig. Matpakkene på slutten av dagen stjeler så mye tid! Det er det vi burde gjøre. Kjempe for å få løsninger i livet som hjelper oss litt.. og skolebuss🤤

 

Anonymkode: e7ef1...c5c

[Anonymus Notarius]

Øk kravene til ungene, og senk kravene til deg selv. Du er ikke ungenes tjener.

Ungene kan sykle eller gå til trening selv, og smøre sine egne matpakker. Litt husarbeid kan de helt sikkert også gjøre.

Du må ikke ha det prikkfritt i huset hele tida. Lev i litt rot og prioriter ting du liker å gjøre noen ganger.

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om mine foreldre følte det på denne måten. Jeg tror faktisk ikke det. De fikk barn på 70tallet.

Undrer meg hvorfor denne selvrealiseringen har blitt så viktig for oss når vi samtidig ønsker oss barn og familieliv.

Anonymkode: 459a4...8e2

[AnonymBruker]

Nettmamma85 skrev (15 minutter siden):

Det er et evig kjør, hamsterhjulet stopper aldri. Føler meg både utslitt og deprimert. Er det virkelig sånn livet med barn skal være??

Vi har to barn i barneskole alder og jeg og mannen holder det gående absolutt hele tida!!

Oppgavene stopper aldri; opp med unger og få dem klare til skolen, jobb 8 timer, hjem og lage middag, lekser, kjøre på fritidsaktiviteter, hjem igjen, kveldsmat, dusj, pakke sekker, gjøre klar matbokser til neste dag, henge opp/sette på klesvask, legge barn, rydde litt +++ Vi kommer jo aldri i mål før vi må legge oss selv, trøtte og utslitte 😛

Sånn her er det jo hele uka, året rundt, blir jo rett og slett deppa til tider. Aldri ordentlig overskudd. Prøver og trene litt selv og ha litt sosialt også, men det blir minimalt av alt som heter egentid.

Synes det generelt blir lite kvalitet i livet, på en måte, selv om vi selvsagt elsker barna og setter stor pris på å være sammen med dem. Men jeg føler jo at barna blir selve livet da, i tillegg til jobb.... Var nok ikke helt forberedt på at det ikke skulle bli plass til noe som helst mer, på veldig mange år, og at vi skulle være så slitne hele tida 😛

Hva gjør dere andre for å overleve?? 

TS 

Fikk bare ett barn. Hadde ingen problemer med å takle hverdagen. Nå er barnet flyttet på studenthybel og vi nyter tiden alene. Med flere enn en vet jeg hvordan det ville blitt: slik du og andre med mer enn et barn beskriver. 

Anonymkode: 58654...997

[smurfebuss]

Den største fella dere antageligvis har gått i er å gjøre for mye for barna deres. Smøre matpakker f.eks. Det kan de vel gjøre selv? Må de kjøres til fritidsaktiviteter eller kan de gå/sykle/ta buss? Hvis de må kjøres - kan du handle imens i stedet for å stå og se på treningen? Kan de kutte ned på antall aktiviteter?

Og inkluder ungene i noen husoppgaver. Det går treigt i starten, men blir bra på sikt. Gå ut med søpla, lufte hunden/ta kattedoen/vaske matskåler, vaske kjeler etter middag, rydde inn/ut av oppvaskmaskin, vaske doen, henge opp/brette klær, støvsuge.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fikk bare ett barn. Hadde ingen problemer med å takle hverdagen. Nå er barnet flyttet på studenthybel og vi nyter tiden alene. Med flere enn en vet jeg hvordan det ville blitt: slik du og andre med mer enn et barn beskriver. 

Anonymkode: 58654...997

Samme her. Skjønner ikke hvorfor folk skal få flere barn, for så å klage over en slitsom hverdag. 

Anonymkode: 11271...277

[AnonymBruker]

Ungene kan hjelpe til med husarbeid, for eksempel klesvask, og de kan smøre sine egne matpakker. Det har mine barn gjort siden de var 7-8 år gamle. 
Men ellers kjenner jeg meg godt igjen. Vi har i tillegg et barnehagebarn med diagnose (+ to skolebarn) som er den som velter lasset + mannen min jobber 60 timer i uka. 😬 Man må prøve å kutte ned på ting som ikke MÅ gjøres. Kutt ned på antall fritidsaktiviteter. Finn ut hva som er «godt nok». Dropp oppussingsprosjekter dere ikke MÅ gjøre. 

Anonymkode: 02b1d...ac9

[AnonymBruker]

Jeg er alene med to som nå er 13 og 15 - for noen år siden hadde jeg det akkurat som deg. Fra morgen til leggetid, uansett på døgnet var det alltid noe jeg burde ha gjort som jeg ikke orket og overskudd til å henge med voksne på min egen alder var ikkeeksisterende. På et tidspunkt ble jeg rådet til å rydde litt plass hver dag til egentid, men samtidig jobbe med å ikke ha dårlig samvittighet for rotet på kjøkkenet, haugen med klær som lå i hjørnet eller at jeg ikke var med ungene. (Jeg tvang også meg selv til å være mer med mine venner alene, uten unger) For meg ble det redningen som ga mer overskudd til hverdagsoppgavene og bedre kvalitetstid med ungene. 

 

NB! Det blir også mye bedre når ungene blir eldre

Anonymkode: 149af...1ec

[AnonymBruker]

Her ble det verre da de ble tenåringer. Helt grusomt rett og slett. Føles nesten umulig ut å skjønte jobb og hjem og samtidig holde styr på ungdommen.

Utagerende og rebelske og grenseløse. De som var så snille og empatiske da de var små 💔 var aldri noe problemer med dem da.

Nå går tiden med til å passe på at de går på skole, at de gjør det de skal for at de skal få karakterer i alle fag, at de kommer hjem om kvelden og at de ikke stikker av om natta. 

Grenser og frataking av goder driter de rett og slett i. 

Gleder meg så vanvittig til de blir voksne og ikke lenger er mitt ansvar 

Anonymkode: ad8ae...25e

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg ikke igjen.

Men jeg jobber turnus da, så har litt fri når de er i barnehage og skole. 

Anonymkode: c4fde...b0c

[Anonymburker]

Nettmamma85 skrev (24 minutter siden):

 

Hva gjør dere andre for å overleve?? 

TS 

Er singel og barnløs😂

[FrøkenMånestråle]

Har heller ikke noe å klage over men så valgte jeg som et par over å få et barn og da blir det ikke like travelt og man får tid til ting man ønsker å gjøre.  

Men det hjelper jo ikke deg. 😄 Hvis du har barn i barneskolen så regner jeg jo med at de kan være litt med å gjøre ting? Når man er en større familie så må alle delta for at ting skal gå rundt. Fritidsaktiviteter og slikt velger dere jo og selv, er det mulig å velge noe som er nært der dere bor slik at de kan gå selv? Klesvask og husarbeid kan barna være med på, det er jo hva man gjør det til. Gjøre seg klar til skolen bør jo heller ikke være et problem for de når de er i skolen.

Skjønner ikke at dere har det så travelt når dere er to stykker.

[AnonymBruker]

Barna smører egne matpakker, de største kommer seg selv til fritidsaktiviteter, i hvert fall i sommerhalvåret(sykler). Har vaskehjelp annenhver uke. Bestiller mat hjem så går ikke så mye i butikken. 

Anonymkode: b2712...455

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (2 minutter siden):

Er singel og barnløs😂

Ikke singel, men barnløs ja. Frivillig. Det er jeg glad for når jeg ser disse trådene her...

Anonymkode: ad810...dc3