Gå til innhold

Tråden for oss som spiller tangenter


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Med tanke på hvor sjeldent det dukker opp pianotråder her i forumet, skulle man nesten tro at antall personer som spiller dette flotte instrumentet i Norge, kan telles på én hånd. Eller én finger.

Så hvor er det blitt av dere som spiller tangenter - er det håp om at dere fortsatt eksisterer, eller er dere blitt kidnappet av små, grønne menn fra det ytre rom som har spist dere til frokost?

Og dersom det skulle være håp om liv, så hvordan går det med dere; hva spiller dere for tiden, og hvordan har dere det ellers - sprer musikken oppmuntring og glede, eller samler tangentene støv i håp om bedre dager?

Uansett ønsker jeg dere alle riktig god Påske, og lykke til videre med musikken ...!

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

piano.thumb.jpg.337e275780fac6d0253bd96ae933eed7.jpg

Anonymkode: 95678...a15

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Begynte å spille som barn, men hadde ikke talent og ei heller fantes det noen gode lærere der jeg bodde. Gikk i "lære" hos en vgs-elev som hadde fått noe undervisning tidligere.  Ergo, jeg lærte ikke noe særlig. Har begynt å lære igjen nå, og har lært mer på 12 uker enn jeg gjorde over to år da jeg var barn😅

 

Koser meg med pianoet mitt og håper jeg en dag kan spille avanserte stykker. Er "bare" 45, og forventer å leve noen år til, så det må da være håp......? ;)

Anonymkode: 2f7c9...cdf

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Begynte å spille som barn, men hadde ikke talent og ei heller fantes det noen gode lærere der jeg bodde. Gikk i "lære" hos en vgs-elev som hadde fått noe undervisning tidligere.  Ergo, jeg lærte ikke noe særlig. Har begynt å lære igjen nå, og har lært mer på 12 uker enn jeg gjorde over to år da jeg var barn😅

 

Koser meg med pianoet mitt og håper jeg en dag kan spille avanserte stykker. Er "bare" 45, og forventer å leve noen år til, så det må da være håp......? ;)

Anonymkode: 2f7c9...cdf

Med mindre man skulle ha veldig ambisiøse mål for musikken, er det ingenting som haster, så det er bare å spille og kose seg uten å tenke på tiden; det viktigste er at man får glede av dette. Dessuten lærer man fortere som voksen enn som barn, og da blir læringen også morsommere.

Lykke til med spillingen ...!

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 21.4.2022 den 12.46):

Med mindre man skulle ha veldig ambisiøse mål for musikken, er det ingenting som haster, så det er bare å spille og kose seg uten å tenke på tiden; det viktigste er at man får glede av dette. Dessuten lærer man fortere som voksen enn som barn, og da blir læringen også morsommere.

Lykke til med spillingen ...!

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Hva tenker du må være seriøse mål? Når er utløpsdatoen på det? Lurer oppriktig 😄

Anonymkode: 6c06c...c41

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hva tenker du må være seriøse mål? Når er utløpsdatoen på det? Lurer oppriktig 😄

Anonymkode: 6c06c...c41

Akkurat som det er litt sent å satse på å bli proffspiller i Manchester United hvis man begynner å spille fotball som pensjonist; på samme vis er det grenser for hvor sent man kan starte å spille dersom man vil bli en pianist i verdensklasse, selv om det finnes noen unntak:

5 Famous Pianists Who Started Late

Albert Franz begynte riktignok å spille som 17-åring, men han er et unntak; de aller fleste som virkelig kommer langt som pianister begynner å spille som barn; det tar rett og slett tid å utvikle ferdighetene som må til.

Men som hobbypianist finnes det ingen grenser for når man kan begynne å spille, og hva man ønsker å oppnå; musikk er til for absolutt alle, og jeg vil gjette på at det er en god del som kanskje spilte litt som barn og sluttet etter en stund - som tar opp spillingen igjen i voksen alder, og fortsetter å spille.

Fant for øvrig denne videoen på TouTube av en som har begynt med piano, og her er utviklingen hans i løpet av ett år - imponerende å se hvor raskt enkelte lærer:

I forhold til ham er jeg definitivt en skilpadde, men jeg vil ikke lære å spille; i stedet lærer jeg å lære å spille, noe som tar tid, men det er interesant nok.

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

men jeg vil ikke lære å spille; i stedet lærer jeg å lære å spille,

Dette skjønte jeg ikke helt, forklar gjerne hva du mener😊

Selv er jeg klassisk pianist, og trives godt med det😊🎹

Anonymkode: 6e840...14f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gikk til pianoundervisning fra jeg var 7 til jeg var 15. Var ganske god, selv om jeg aldri har greid å lære meg å lese noter.

Skulle ønske jeg hadde lært meg å spille etter besifring/akkompagnere, da jeg føler det er mye mer nyttig/anvendelig enn å kunne Måneskinnssonaten av Beethoven utenat. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg et elektrisk piano. Er det noen som kan anbefale et som ikke er for dyrt, men som samtidig ligner nok på et ekte piano, slik at jeg ikke mister lysten til å spille? Hvilken prisklasse "må" man opp i? 

Har mangel på plass, så jeg har ikke mulighet til å ha et ekte piano :( 

Anonymkode: 4993b...bd6

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/24/2022 at 1:21 AM, AnonymBruker said:

Dette skjønte jeg ikke helt, forklar gjerne hva du mener😊

Selv er jeg klassisk pianist, og trives godt med det😊🎹

Anonymkode: 6e840...14f

Klassisk pianist høres flott ut; har stor respekt for musikere som deg.

For å forklare dette med å "lære å lære å spille" litt nærmere, er den vanlige måten å lære å spille på, at man går til en lærer eller bruker en lærebok, lærer å spille sanger andre har laget, og går videre på den måten.

Min tilnærming til dette er mer eksperimentell, og tar sikte på å utforske selve læreprosessen; hva er den beste måten å lære å spille på? Et eksempel er å lære å lese noter - det finnes musikere som har spilt i atskillige år, men notelesing er fortsatt gresk for dem. For min del forsøkte jeg flere metoder, med FACE og et program der jeg fikk opp notene på skjermen ved å spille dem, men uten å få det til; kunnskapen satt rett og slett ikke, og lærte jeg noe, glemte jeg noe annet.

Løsningen ble å utvikle min egen, hjemmelagde metode der jeg delte klaviaturet opp i kapitalistiske og sosialistiske oktaver (ikke så ille som det muligens høres ut ...), og ved å pugge de 52 hvite tangentene på pianoklaviaturet slik man i sin tid pugget alfabetet, lærte jeg å lese noter i løpet av en uke.

Problemet ved FACE-metoden er for det første at for det første skal man lære å lese noter loddrett, noe en hjerne som er vant til å lese bokstaver vannrett, har problemer med, og for det andre er det ingen umiddelbar logikk i dette; på linjen over F kommer A, og på linjen over C. Men hvorfor? Med metoden min fikk jeg løst dette problemet på en enkel og logisk måte, slik at man forstår hvorfor C kommer etter A, etterfulgt av E, G, H, D, F, A, C og så videre i det uendelige; musikkteori er oppbygd på samme måte som matematikk, der alt gir en mening.

Ser man på måten pianoundervisningen har endret seg på gjennom tidene, der man har gått bort fra de gamle, analoge puggemetodene og over til dagens digitale metoder, ser man at til tross for at instrumentet i det store og det hele er det samme, har måten å lære seg å spille på, endret seg mye siden man pugget Hanon, og hva med fremtidens måter å lære på? Så det er dette jeg er interessert i, og eksperimenterer derfor med egne metoder når jeg lærer å spille; i og med at det kan gå uker uten at jeg rører en tangent, tar dette lenger tid.

Dessuten er jeg mildt sagt umusikalsk, men det er en annen sak; hvis en som jeg kan lage egne sanger, er absolutt alt mulig.

Uansett - lykke til videre med spillingen ...!

On 4/24/2022 at 1:30 AM, AnonymBruker said:

Jeg ønsker meg et elektrisk piano. Er det noen som kan anbefale et som ikke er for dyrt, men som samtidig ligner nok på et ekte piano, slik at jeg ikke mister lysten til å spille? Hvilken prisklasse "må" man opp i? 

Har mangel på plass, så jeg har ikke mulighet til å ha et ekte piano :( 

Anonymkode: 4993b...bd6

Prisene har steget litt på grunn av pandemien og økte kostnader, men de digitale pianoene som anbefales for folk som ønsker å begynne å spille, ligger rundt kr.5000; Yamaha P-45 koster litt under dette, mens Roland FP-10 er et par hundrelapper dyrere.

Har skrevet en del om dette tidligere i andre tråder; her er litt om pianoer i forhold til plass:

Og her er noen ord om instrumentene jeg bruker selv, og hvordan de fungerer i praksis:

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/24/2022 at 1:27 AM, Lorieen said:

Gikk til pianoundervisning fra jeg var 7 til jeg var 15. Var ganske god, selv om jeg aldri har greid å lære meg å lese noter.

Skulle ønske jeg hadde lært meg å spille etter besifring/akkompagnere, da jeg føler det er mye mer nyttig/anvendelig enn å kunne Måneskinnssonaten av Beethoven utenat. 

Skulle til å svare deg nå, og brukte mye tid på å skrive et langt svar med tips og råd, før Kvinneguidens system på mystisk vis klarte å logge meg ut, slik at absolutt alt jeg skrev, gikk tapt ...

Sukk.

Anonymkode: 95678...a15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/24/2022 at 1:27 AM, Lorieen said:

Gikk til pianoundervisning fra jeg var 7 til jeg var 15. Var ganske god, selv om jeg aldri har greid å lære meg å lese noter.

Skulle ønske jeg hadde lært meg å spille etter besifring/akkompagnere, da jeg føler det er mye mer nyttig/anvendelig enn å kunne Måneskinnssonaten av Beethoven utenat. 

Hei igjen - det forrige, lange svaret mitt ble altså dessverre slettet av Kvinneguidens system før jeg rakk å poste det, men det jeg ville si, var at du når du spilte så lenge som barn, har du et godt teknisk grunnlag, så jeg vil absolutt anbefale deg å spille igjen.

Det du nevner om besifring, er ting som er enkle å lære seg - det finnes mye informasjon både på nettet og andre steder (som i bøkene i Nasjonalbibliotekets nettarkiv), og her er en side som tar for seg litt av dette; bare husk at engelsk B er norsk H:

http://www.piano-keyboard-guide.com/piano-chords.html

Noter er heller ikke vanskelige å lære seg; som nevnt i innlegget ovenfor, lærte jeg det i løpet av en uke, og når jeg får litt bedre tid, kan jeg forklare metoden min bedre - det er ikke særlig vanskeligere enn å lære alfabetet i barneskolen.

Ellers var det flere andre råd jeg kom med i det jeg skrev, men ser at jeg har nevnt noen av tingene jeg skrev om i et lengre innlegg jeg skrev ifjor, så jeg håper at dette kan være til hjelp:

Ønsker deg uansett lykke til om du skulle ha lyst til å begynne å spille igjen - det er ikke uvanlig å ta opp spillingen som voksen etter å ha spilt som barn, og med åtte års spilling bak deg tror jeg du i løpet av noen måneder enkelt kan lære deg å akkompagnere og spille fritt uten å være bundet til det man har lært seg utenat; man kan finne mye av interesse på kanalene på YouTube som tar for seg pianospill, der man på en enkel måte forklarer hvordan akkorder er bygget opp:

 Eller hvordan man kan lære nyttige ting i venstre hånd:

 

 

I tillegg kan man også finne mye i Nasjonalbibliotekets arkiv på nett ved å eksempelvis bruke "piano" som søkeord i kategorien bøker:

https://www.nb.no/search?q=piano&mediatype=bøker&viewability=ALL

Eller i kategorien noter:

https://www.nb.no/search?q=piano&mediatype=noter&viewability=ALL

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei igjen - det forrige, lange svaret mitt ble altså dessverre slettet av Kvinneguidens system før jeg rakk å poste det, men det jeg ville si, var at du når du spilte så lenge som barn, har du et godt teknisk grunnlag, så jeg vil absolutt anbefale deg å spille igjen.

Det du nevner om besifring, er ting som er enkle å lære seg - det finnes mye informasjon både på nettet og andre steder (som i bøkene i Nasjonalbibliotekets nettarkiv), og her er en side som tar for seg litt av dette; bare husk at engelsk B er norsk H:

http://www.piano-keyboard-guide.com/piano-chords.html

Noter er heller ikke vanskelige å lære seg; som nevnt i innlegget ovenfor, lærte jeg det i løpet av en uke, og når jeg får litt bedre tid, kan jeg forklare metoden min bedre - det er ikke særlig vanskeligere enn å lære alfabetet i barneskolen.

Ellers var det flere andre råd jeg kom med i det jeg skrev, men ser at jeg har nevnt noen av tingene jeg skrev om i et lengre innlegg jeg skrev ifjor, så jeg håper at dette kan være til hjelp:

Ønsker deg uansett lykke til om du skulle ha lyst til å begynne å spille igjen - det er ikke uvanlig å ta opp spillingen som voksen etter å ha spilt som barn, og med åtte års spilling bak deg tror jeg du i løpet av noen måneder enkelt kan lære deg å akkompagnere og spille fritt uten å være bundet til det man har lært seg utenat; man kan finne mye av interesse på kanalene på YouTube som tar for seg pianospill, der man på en enkel måte forklarer hvordan akkorder er bygget opp:

 Eller hvordan man kan lære nyttige ting i venstre hånd:

 

 

I tillegg kan man også finne mye i Nasjonalbibliotekets arkiv på nett ved å eksempelvis bruke "piano" som søkeord i kategorien bøker:

https://www.nb.no/search?q=piano&mediatype=bøker&viewability=ALL

Eller i kategorien noter:

https://www.nb.no/search?q=piano&mediatype=noter&viewability=ALL

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Tusen takk, nå ble jeg glad! Dette var veldig nyttig! ❤️

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/26/2022 at 12:21 PM, Lorieen said:

Tusen takk, nå ble jeg glad! Dette var veldig nyttig! ❤️

Hyggelig å kunne være til hjelp - kanskje denne tråden kan inspirere både deg og andre til å begynne å spille (igjen).

Agatha Christie kjenner vel alle til, men det som muligens er mindre kjent, er hennes lidenskap for musikk - hun var en begavet pianospiller, og hadde også talent for sang:

https://www.classicfm.com/discover-music/latest/christie-poirot-marple-classical-music/

http://www.musicweb-international.com/agatha_christie.htm

Ellers vet jeg ikke om dere har sett Black Books - etter min mening en glimrende serie, og en av episodene handler om hvordan den kvinnelige hovedpersonen begynner å spille flygel, noe som fører til herlige forviklinger; her er "The Entertainer":

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har aldri tatt timer eller noe sånt, men jeg ønsker gjerne å lære. :) Har et elektrisk piano, men finner dessverre ikke tiden til å sette meg ordentlig inn i det for øyeblikket. Kanskje når jeg er ferdig med studiene. :)

Anonymkode: 06748...048

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har aldri tatt timer eller noe sånt, men jeg ønsker gjerne å lære. :) Har et elektrisk piano, men finner dessverre ikke tiden til å sette meg ordentlig inn i det for øyeblikket. Kanskje når jeg er ferdig med studiene. :)

Anonymkode: 06748...048

Forstår godt at det kan bli mye annet å tenke på når man studerer, men selv om musikk kan virke overveldende med sine kryptiske akkordrekker og ukjente begreper, og man kan føle at det må mye til før man omsider kan begynne å spille, er det fullt mulig å lære en hel del uten å røre tangentene i en travel hverdag, slik jeg har skrevet tidligere:

- - - - -

Den vanlige metoden å lære å spille på, er å sitte foran klaviaturet en viss tid hver eneste dag, og lære å spille andres sanger. For min del gir dette ingen mening, da jeg ville lære å lage mine egne sanger, og jeg spiller uregelmessig - det kunne gå både uker og måneder uten at jeg spilte en tone.

Måten jeg lærte på, var å spille uten å spille ved å dele opp musikkøvingen i fire deler:

1. Grunnleggende musikkteori
Dette kan man øve på nær sagt hvor som helst og når som helst - gjerne med lukkede øyne; som nevnt et alternativ til å telle sauer før man sovner, eller man kan gjøre dette mens man går på tur, venter på grønt trafikklys, eller kjeder seg når man har sex.

2. Fingergymnastikk
Også dette er noe man kan gjøre hvor og når man vil, men har man utrente fingre, må man for all del ikke overdrive til å begynne med, og alltid huske på å riste løs fingrene med jevne mellomrom så man ikke risikerer å skade muskler eller sener. Vi har alle ti fingre, og fingrene er definitivt nøkkelen til suksess på piano eller gitar; ved å styrke fingrene og gjøre dem smidigere blir man i stand til å lære nye ting fortere; husk at verdens dyktigste musikere hadde samme utgangspunkt som du har - Django Reinhardt hadde faktisk bare åtte fingre, men var likevel i stand til å spille gitar bedre enn de fleste.

3. Rytmeøvelser
Hva dette angår, er det visse begrensninger hvor man kan øve, da det ikke passer like bra å trene opp rytmen i sin egen eller andres begravelse, men igjen er mulighetene store for å øve samtidig som man gjør andre ting; å høre på musikk mens som man eksperimenterer med takten er en utmerket anledning til å øve opp rytmesansen - man kan aldri bli for god til dette.

4. Praktisk spilling
Så er det på tide å endelig sette seg, legge fingrene på instrumentet, og få bruk for alt du har lært i punkt 1-3. Ikke stress - det viktigste er ikke å spille feilfritt, men å ha glede av spillingen.

Kort sagt gjorde jeg øvingen til noe man kan gjøre hvor og når som helst, og musikkteori lærte jeg ikke foran tangentene, men mens jeg gikk på tur. Flink er jeg definitivt ikke i forhold til 6-åringer som lekende lett kan spille Mozart, men i forhold til utgangspunktet - der jeg har null musikalsk talent, har jeg i alle fall lært å spille litt.

- - - - -

Så hvis man tar bort alt utenom den praktiske spillingen, er det faktisk fullt mulig å lære å spille uten å spille, slik jeg har eksperimentert med; man kan for eksempel øve opp fingrene eller rytmen mens man ser en film, eller gjør noe helt annet enn å spille musikk. Å øve opp styrken i fingrene er det som gjerne tar mest tid, og dette er noe man kan gjøre helt uten å spille; etter hvert som fingrene blir sterkere, kan man begynne med denne øvelsen - den gjør underverker for ring- og lillefinger.

Når man så ha fått et visst teknisk grunnlag, og fått litt styrke og smidighet i fingrene, kan man prøve seg foran tangentene med enkle øvelser som denne, som man likevel kan få mye ut av:

Å kunne spille vanskelige klassiske stykker, er ikke forbeholdt alle, men hvis man har mer beskjedne ambisjoner, trengs det ikke så mye til for å kunne ha glede av spillingen.

Ønsker deg uansett lykke til videre med studiene, og hvis du en dag skulle få lyst til å prøve deg på musikken, er det bare å forsøke og se hvordan dette går - det er ikke så vanskelig som det kanskje virker, og det er nettopp i skole- eller studietiden at man kan få stor nytte av musikk ved å bli kjent med andre som også spiller, og kanskje starte en rockegruppe.

For min del var musikkunnskapene mikroskopiske da jeg begynte å spille sammen med andre, men samtidig er det ingen tvil om at det var utrolig morsomt.

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig med tangenttråd!

Jeg har spilt siden jeg var 6, var i kulturskolen til ut videregående, og har jobbet litt sporadisk som kulturskolelærer og organist, uten å ha studert musikk (har master i et annet fagområde, men alltid lurt litt på om jeg skulle satset på musikken i stedet...).

Jeg skulle ønske jeg kunne frigjøre meg litt mer fra notene, og improvisere litt mer. Men jeg er ingen improvisator av natur, så da er det vanskelig å bli det i musikken også... :)

Det er veldig sjelden jeg spiller nå, selv om vi har et flott piano i stua. Jeg har eksperimentert med andre instrumenter i voksen alder, som er litt mer sosiale og anvendelige. Spiller nå fiolin i et amatørorkester, det er så fint å ha den sosiale settingen i voksen alder, og det er lettere å ta med fiolinen på ryggen hvis man skal ut og spille et sted. Pianoet knytter jeg nå til høy prestasjon og stress og fiolinen assosierer jeg mer med at det ikke er så nøye, det er mest for moro skyld. :)

Anonymkode: da70b...8b0

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Å spille tangenter er drømmen min som aldri ble noe av. Jeg spilte i korps i 15-ish år, så jeg har det teoretiske inne. Jeg prøvde iherdig å lære meg piano da jeg gikk på folkehøgskole. Lastet ned et kurs fra internett, la fingrene på tangentene, kursnotene sa "ikke se på hendene dine", så jeg holdt blikket stivt på notearket. 

Spilte feil. 

Og feil. 

Og feil. 

Det finnes ikke nok timer i døgnet til at jeg kan lære piano. 

Jeg får nøye meg med å høre på. 

 

 

 

Anonymkode: e9331...122

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/28/2022 at 10:57 AM, AnonymBruker said:

Artig med tangenttråd!

Jeg har spilt siden jeg var 6, var i kulturskolen til ut videregående, og har jobbet litt sporadisk som kulturskolelærer og organist, uten å ha studert musikk (har master i et annet fagområde, men alltid lurt litt på om jeg skulle satset på musikken i stedet...).

Jeg skulle ønske jeg kunne frigjøre meg litt mer fra notene, og improvisere litt mer. Men jeg er ingen improvisator av natur, så da er det vanskelig å bli det i musikken også... :)

Det er veldig sjelden jeg spiller nå, selv om vi har et flott piano i stua. Jeg har eksperimentert med andre instrumenter i voksen alder, som er litt mer sosiale og anvendelige. Spiller nå fiolin i et amatørorkester, det er så fint å ha den sosiale settingen i voksen alder, og det er lettere å ta med fiolinen på ryggen hvis man skal ut og spille et sted. Pianoet knytter jeg nå til høy prestasjon og stress og fiolinen assosierer jeg mer med at det ikke er så nøye, det er mest for moro skyld. :)

Anonymkode: da70b...8b0

Imponerende; det høres ut som om du har kommet langt innenfor musikken.

Men når det gjelder noter og improvisasjon, vil jeg gå så langt som å si at at noter kan sammenlignes med en treners plan for hvordan fotballaget skal spille, og formasjoner som 4-4-2 eller 4-3-3 sier litt om taktikken. Kanskje planlegger man også en kreativ variant for hva som skal gjøres når høyrevingen skal ta frispark. Men i det øyeblikket kampen begynner, lever den sitt eget uforutsigbare liv, og det samme gjør en improvisert melodi.

En annen måte å se dette på, er å tenke på et barn som leker med Lego-klosser, og legger til en etter en - til dette til slutt blir til et stort byggverk. En sang er bygget opp på samme vis, der tonene den er dannet av, utgjør helheten. Og på samme vis som barnet ikke er avhengig av å følge bruksanvisningen, men kan legge den røde klossen som egentlig bør legges på toppen, et helt annet sted - på samme vis er det opp til musikeren å plassere tonene i sangen ikke der bruksanvisningen forteller at de skal være, men der vedkommende selv vil spille dem, og leke med mulighetene de gir.

For selv om lek vanligvis er noe man forbinder med barndommen, er lek utgangspunkt for kreativitet; fotografen som ikke klarer å leke med innholdet i motivet, vil bare klare å lage et kjedelig bilde som ikke skiller seg ut i mengden, og forfatteren som ikke klarer å leke med ordene når vedkommende skriver, vil aldri få ut sitt litterære potensiale. Det samme gjelder musikken - det er bare å senke skuldrene, ta frem de musikalske Lego-klossene, og begynne å leke med dem uten å måtte følge bruksanvisningen.

Så hvis du en dag skulle få lyst til å frigjøre deg mer fra notene, slik du skriver det, vil jeg selv anbefale å tenke på musikken ikke som noe voldsomt alvorlig, men som noe man kan leke og ha det moro med.

Og mens man snakker om lek, har jeg selv tatt initiativet til Pingvinuken som nettopp har begynt, der temaet er netopp lek, uansett alder.

Ønsker deg uansett lykke til videre på alle måter ...!

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, AnonymBruker said:

Å spille tangenter er drømmen min som aldri ble noe av. Jeg spilte i korps i 15-ish år, så jeg har det teoretiske inne. Jeg prøvde iherdig å lære meg piano da jeg gikk på folkehøgskole. Lastet ned et kurs fra internett, la fingrene på tangentene, kursnotene sa "ikke se på hendene dine", så jeg holdt blikket stivt på notearket. 

Spilte feil. 

Og feil. 

Og feil. 

Det finnes ikke nok timer i døgnet til at jeg kan lære piano. 

Jeg får nøye meg med å høre på. 

 

Anonymkode: e9331...122

Akk ja - et dilemma mange som har startet med musikk, kjenner til; man ønsker å lære seg å spille, får tak i et kurs eller en lærebok, og prøver seg på "Für Elise" eller den første sangen slik man tror den skal spilles. Før man finner ut at dette rett og slett ikke går, og gir opp.

Men, og det er et viktig "men": I bunn og grunn finnes det egentlig bare én regel når det gjelder tangenter, og det er det at man helst bør legge noe over klaviaturet etter å ha blitt ferdig med spillingen, så det ikke samler støv.

Absolutt alt annet er opp til en selv; det finnes ingen bestemte regler og påbud. Da jeg begynte å spille igjen, og spurte de ansatte i musikkavdelingen på biblioteket om råd hvordan enkelte ting jeg var usikker på "burde" gjøres, fikk jeg dette bekreftet; en gjorde dette på sin måte, en annen på sin måte, og jeg gjør tingene på min måte - hadde man spurt gammeldagse musikklærere om hva de mener om min tilnærming til å lære å spille uten å spille (som beskrevet i et tidligere innlegg), hadde nok noen sett på meg som mer eller mindre sprø. :tongue:

Men så lenge dette fungerer, er alt i orden; jeg setter ingen tidsfrister for når jeg skal klare det ene eller det andre; jeg bare spiller uten å stresse.

Så i og med at du allerede har spilt så lenge i korps, vil jeg absolutt anbefale å gjøre et nytt forsøk med tanke på tangentspillingen - et godt råd kan være å glemme notene, holde øye med tangentene når man spiller, og bli venn med dem før man går videre; i begynnelsen kan det riktignok låte litt surt dersom man ikke treffer en tangent rent, men dette går fort over etter hvert som man blir vant til dette. Ingen hastverk; musikk skal først og fremst være moro, ikke et pliktopplegg - det er derfor atskillige barn dessverre slutter etter å ha spilt i noen år.

På YouTube finnes det utallige videoer med gode tips til pianospilling, og kanaler som Creative Piano Academy har mange enkle øvelser som både nybegynnere og viderekomne kan få bruk for; menyen er stor, og det er bare å velge noe man har lyst til å prøve seg på. Blir det litt for vanskelig, kan man vente med dette, og heller forsøke noe annet.

Noen ny Mozart eller Beethoven kommer verken du eller jeg til å bli, men både musikkspilling generelt og tangenter er en fenomenal hobby uansett hvilket nivå man er på - det viktigste er at man har glede av musikken, uten å la en musikklærer ta knekken på denne gleden.

- Brian smil.gif.45fa3f1698eef436c072a65cfd081302.gif

Anonymkode: 95678...a15

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Brian😊 Jeg har lest innleggene dine, og vet nok ikke helt hva jeg skal bidra med i denne tråden, men syns det er kjekt at du har funnet din vei, din egen måte å gjøre dette på, og hvis det er noe jeg virkelig er enig med deg i, så er det at det aller viktigste er gleden ved musikken. 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

det viktigste er at man har glede av musikken, uten å la en musikklærer ta knekken på denne gleden.

Ja, så gleden er altså det aller viktigste😊 Men jeg vil minner deg og alle andre her på at musikklærere kan være gode å ha😉 Det er langtfra alle musikklærere som tar knekken på musikkgleden, de færreste gjør vel det, egentlig. Men det er viktig å evt finne den rette musikklæreren for seg. Kjemien må være der, god kommunikasjon, og man må som elev kunne føle at man er på rett plass, at timene hos læreren inspirerer. Jeg er selv pianolærer, og har vært det i mange år. Jeg tør påstå at jeg prøver å se hver elev så godt jeg kan, jeg snakker med dem om hva de ønsker ut av undervisningen, hvilken sjanger de vil spille, hvilke stykker, og vi snakker om hva som er ambisjonene deres. Jeg underviser nok hver elev ganske ulikt, utfra nettopp elevens ønsker. Så fort jeg merker at motivasjonen daler hos en elev, tar vi tak i det og snakker om det, og prøver å finne årsaken. Og vi prøver å endre på et eller annet, sånn at motivasjonen gradvis kommer tilbake. 

Husk også at det fins ulike pianolærere sjangermessig, noen er klassiske pianister, andre rytmiske. Noen kan fint lære bort improvisasjon, man trenger ikke spille de klassiske stykkene dersom man ikke vil. Eleven er kunden, og kunden bestemmer, ihvertfall i samarbeid med læreren😊

Det positive med en pianolærer, er jo at det tross alt kan være til hjelp. Progresjonen går fortere, man får rettet på tekniske feil tidlig, man får et innblikk i musikkforståelse, frasering, klangbehandling, hvordan skape de magiske øyeblikkene i musikken... ja, det er rett og slett veldig mye man ikke har mulighet til å lære gjennom YouTube og lignende. Og som jeg startet med; er ikke det største målet å ha glede av musikken? Og vil ikke mestring skape motivasjon? Og dermed større musikkglede? 
 

Til dere voksne som har lyst å lære å spille piano, men som tror det er for sent; det er ikke for sent, det er aldri for sent😊 Jeg har elever i alle aldre, også voksne som var nybegynnere hos meg for noen år siden, og nå spiller de som bare det og storkoser seg med det. Så bare hiv dere rundt, enten om dere lærer på egen hånd eller finner en lærer hvor kjemien er god😊

Anonymkode: 6e840...14f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...