Fikk ubesvart anrop av barndomsvenninne. Ikke hatt kontakt på 22 år, føltes invaderende.

[AnonymBruker]

padawan skrev (9 minutter siden):

Vet. De eier ikke respekt for andres tid. 

Ja, klart det er viktigere å henge på KG enn å snakke med virkelige, levende mennesker. Det sier seg selv.

Anonymkode: 17c9d...f14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg tror du må lenger tilbake i tid enn det.

Vi hadde en eneste fasttelefon hjemme, uten nummervisning. 

Ringte den måtte jeg jo ta den. Det var jo omverdenens eneste kontakt med hele familien vår, med mindre de skulle sende brev. 

Det kunne være beskjed om at bestemor var død. Det kunne være læreren som ville ha mamma inn til et møte på grunn av dårlig oppførsel. Det kunne være gutta i klassen som tulleringte. Det kunne være ei venninne som ville prate. 

Mulig derfor jeg ikke eier telefonskrekk. Den gangen måtte man jo bare 😅

Anonymkode: fcb81...499

Helt sant😂😂Man blir herda av det!😅Veldig mange som stresser unødvendig med tlf. Jeg vokste den telefonskrekken mye av meg, men hender jeg kvier meg til å ringe enda. Jeg liker best å snakke face to face eller på sms, tlf er bare pes. Men nå er jeg 22, og tenker at noen på nesten 40 burde klare å svare i tlf da.. uten a ta det frekt at venninnen kontakter. Jeg synes heller ikke meldingen hun sendte var en eneste dråpe frekk, helt normalt, iallefall på min alder. Jeg liker folk som er direkte, og som ikke går rundt grøten eller må pakke inn ordene sine.

Anonymkode: 2e34b...8ae

[AnonymBruker]

Hun skal vel selge deg noe, MLM

Anonymkode: 060af...c25

[Silva Pluvialis]

Brunello skrev (2 timer siden):

Blir sjokkert av tråder som dette. Dersom man ikke klarer å ringe opp et ubesvart anrop, kartlegge hva det gjelder og enten avslutte ganske raskt eller fortsette samtalen om man har lyst til det, trenger man profesjonell hjelp. Har ikke noe med å være introvert å gjøre. Man har krysset grensen til psykisk sykdom om man ikke kan ta en telefon.

Det kan være mange årsaker til at folk har telefonskrekk. De kan ha fått tragiske beskjeder om dødsfall over telefon, de kan ha blitt mishandlet (digital vold), de kan ha sosial angst, de kan ha skrekk for å bli oppringt av en voldelig eks eller forelder og unngår derfor å ta telefonen hvis de ikke vet hvem som ringer. I denne situasjonen, derimot, vet ts hvem det er, så med mindre venninnen har vært slem eller utsatt henne for noe vondt, så tenker jeg ikke det kan skade å ta en telefon til henne.

Endret 4. januar 2022 av Gjenferdet

[AnonymBruker]

Hoppetaujenta skrev (1 time siden):

Jeg aksepterer at det er det for den det gjelder for. Jeg møter det som et medmenneske som ikke fordømmer.

Du syns det. Jeg syns noe annet.  

Det er ansett som normal dannelse å svare folk, om så med en sms. 

Anonymkode: 30703...028

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror du må lenger tilbake i tid enn det.

Vi hadde en eneste fasttelefon hjemme, uten nummervisning. 

Ringte den måtte jeg jo ta den. Det var jo omverdenens eneste kontakt med hele familien vår, med mindre de skulle sende brev. 

Det kunne være beskjed om at bestemor var død. Det kunne være læreren som ville ha mamma inn til et møte på grunn av dårlig oppførsel. Det kunne være gutta i klassen som tulleringte. Det kunne være ei venninne som ville prate. 

Mulig derfor jeg ikke eier telefonskrekk. Den gangen måtte man jo bare 😅

Anonymkode: fcb81...499

Tror dette i noen grad er et generasjonsproblem. Blir vel snart ansett for sylfrekt å faktisk RINGE noen. 
Er også godt voksen, det er utrolig å tenke på at fasttelefon var den eneste måten å kontakte folk på til langt ut på nittitallet. Utenom brev i posten, eller troppe opp på døra. Kommunikasjon med skolen fungerte utelukkende vha Meldingsbok og ranselpost. Ingen skolearena, Teams og whatnot. Var det skikkelig alvorlige greier, var det telefon mellom lærer og foreldre. Ev troppe opp.

Vi som er barn av søttiåra husker de ekle meldingene på radioen sommerstid: Vil Ole Hansen, på tur på Sørlandet m familien i en rød Opel rekord, vennligst ringe hjem. (Hans far er død.)

Siste del av meldingen var ikke nødvendigvis med.

Telefonen var livlina, som vi var tvunget til å bruke. Det er fortsatt slik at enkelte ting bør tas muntlig, for å unngå misforståelser og få med nyanser. Det grenser mot diskriminering av eldre hvis å ringe noen blir uakseptabelt. 
 

(Nå kom jeg på enda en mulighet for hva det kunne ha vært, kanskje venninna er med i noe slags spørreprogram og skulle ringe en venn, for å få hjelp 😅)
 

[AnonymBruker]

Skjønner at jeg tilhører mindretallet her, men jeg forstår TS veldig godt. Jeg ønsker ikke at folk jeg ikke har møtt siden barneskolen skal ringe meg helt ut av det blå. Vil heller ha en melding på sms eller facebook, og så kan vi ta det derfra. Det finnes mennesker fra fortiden jeg gjerne kunne hatt kontakt med igjen, men heller ikke i de tilfellene ville jeg gått rett på en telefonsamtale

Jeg er en av dem som ikke tar telefonen ved ukjent nr., men søker opp hvem det er før jeg evt. ringer tilbake. Primært for slippe å snakke med selgere. 

Når denne vennina faktisk skrev sms kunne hun jo spandert noen ord om hva det gjelder i tillegg. Å kun skrive "ring meg når du har tid" synes jeg er rart (og påtrengende) til noen man ikke kjenner godt. 

Jeg er introvert forresten. 

Anonymkode: f994d...238

[C8H10N4O2]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

i alle dager..   Det syns jeg var veldig spesielt av deg. Jeg måtte ta kontakt med noen bekjente fra for lenge siden sist år. Vi mistet en felles venninne brått, og mor ønsket at venner ble informert først med hjelp fra meg. Jeg ringte til dem jeg fant nummer til, og sendte melding om de kunne ringe meg tilbake. For hadde ikke planer om å bare sende en melding med "Hei Åse. Jeg vil bare si at Kari er død". Enkelte ting er bedre på telefon enn melding 

 

 

 

Anonymkode: 7302f...fc4

I mitt hode hadde en mellomting vert bedre. Når du ringer vet du ikke hva den du ringer til driver med. Man kan være på kjøpesenter på shoppingrunde, sitte på bussen på veg til jobb, eller midt i papirarbeidet på kontoret, bare for å nevne et par eksempler. Jeg har selv fått dødsbudskap via telefon mens jeg var på jobb, og det er ikke akkurat ideelt. (Unntaket hadde vert hvis avdøde var umiddelbar familie, da ville jeg visst det med en gang)

Hadde jeg fått oppgaven ville jeg heller sendt ut melding med noe sånn som "Hei, det er xx, jeg har en lei beskjed jeg helst vil ta muntlig. Når passer det at jeg ringer?"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner at jeg tilhører mindretallet her, men jeg forstår TS veldig godt. Jeg ønsker ikke at folk jeg ikke har møtt siden barneskolen skal ringe meg helt ut av det blå. Vil heller ha en melding på sms eller facebook, og så kan vi ta det derfra. Det finnes mennesker fra fortiden jeg gjerne kunne hatt kontakt med igjen, men heller ikke i de tilfellene ville jeg gått rett på en telefonsamtale

Jeg er en av dem som ikke tar telefonen ved ukjent nr., men søker opp hvem det er før jeg evt. ringer tilbake. Primært for slippe å snakke med selgere. 

Når denne vennina faktisk skrev sms kunne hun jo spandert noen ord om hva det gjelder i tillegg. Å kun skrive "ring meg når du har tid" synes jeg er rart (og påtrengende) til noen man ikke kjenner godt. 

Jeg er introvert forresten. 

Anonymkode: f994d...238

Du formulerte akkurat det jeg føler. Takk 😌

Og jeg har ikke telefonskrekk til vanlig. Men jeg er veldig i mot telefonsalg og søker derfor alltid opp ukjente nummere. Har forresten et utadvendt yrke der jeg må holde presentasjoner. 

Dersom hun ønsket å gjenoppta kontakten, hvorfor ikke da adde meg på Facebook og skrive der først? Det skal også sies at jeg har mistet kontakten med alle venner fra barne- og ungdomsskolen (jeg flyttet jo). Derfor er det snodig dersom budskapet var dødsfall (det tror jeg virkelig ikke). 
 

Jeg har ingen problemer med at folk mener jeg er den kjipe her. Helt i orden at dere mener det. 
 

TS

Anonymkode: 1c211...2d8

[AnonymBruker]

Har ikke lest alle sidene jeg. Men svarte du TS?

Anonymkode: 15840...3a7

[AnonymBruker]

C8H10N4O2 skrev (8 timer siden):

I mitt hode hadde en mellomting vert bedre. Når du ringer vet du ikke hva den du ringer til driver med. Man kan være på kjøpesenter på shoppingrunde, sitte på bussen på veg til jobb, eller midt i papirarbeidet på kontoret, bare for å nevne et par eksempler. Jeg har selv fått dødsbudskap via telefon mens jeg var på jobb, og det er ikke akkurat ideelt. (Unntaket hadde vert hvis avdøde var umiddelbar familie, da ville jeg visst det med en gang)

Hadde jeg fått oppgaven ville jeg heller sendt ut melding med noe sånn som "Hei, det er xx, jeg har en lei beskjed jeg helst vil ta muntlig. Når passer det at jeg ringer?"

Da hadde jeg i alle fall hevet meg på telefonen med en gang. Og hatt en vanvittig ubehagelig følelse frem til jeg fikk svar. 

Har fått dødsbudskap på jobb to ganger, det går fint. Ene gangen var det mamma, da måtte jeg ringe (glad hun ikke har telefonskrekk🤣) en god kollega som hentet tingene mine og møtte meg ved bilen.

Livet skjer. Og viktige beskjeder skal gis over telefon. Men har forstått at vi som er 30+ har vokst opp med at ikke alt må pakkes inn i bomull, og uten å bli krenka for den minste ting, så det gjør mulig hverdagen enklere. 

Anonymkode: fcb81...499

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg skjønner deg ts. Det er veldig invaderende. Jeg for min del hadde ikke svart. Ihvertfall ikke ringt. 

Hun kan sende en meld og si hva det gjelder ellers er det bare og la det være. Veldig frekt av henne. 

Anonymkode: beab4...53a

Ja, jøss🤔

Anonymkode: 30703...028

[AnonymBruker]

Du aner jo ikke hva hun ringer for. Det kan jo være hva som helst, og ikke bare for å jatte. Synes det er ekstremt sært å ikke bare svare og gjøre det kort hvis su ikke er interessert i å være venner.

Er du redd for å bli konfrontert med noe fælt du gjorde i barndommen kanskje siden du blir så defansiv? Mobbng som kan ha ødelagt denne kvinnens livvfrem til nå f.eks? Kanskje hun trenger deg til å vitne i en rettssak mot skole/kommune på grunn av det?

AnonymBruker skrev (På 4.1.2022 den 3.31):

En gang jeg ble oppringt av en gammel venn var det fordi han hadde begynt å jobbe i et forsikringsselskap og han ville prøve å selge meg ny forsikring. 😉

Anonymkode: 87faf...628

Haha!  Har også hørt om folk som ringer gaaaaamle kjente for å rekruttere dem til pyramidespill som Herballife og Ashley Madison eller hva de nå heter 

AnonymBruker skrev (På 4.1.2022 den 8.48):

Ekstroverte kommer aldri til å forstå hvor vondt det med telefon kan være for introverte. Det å ta en telefon til et menneske man ikke har hatt kontakt med på mangfoldige år, og ikke aner hva det gjelder, ligger for mange introverte ekstremt høyt på lista over hva man bare ikke makter å gjøre. Det er et faktum dere ekstroverte ikke klarer å ta inn over dere.

TS, jeg ville svart noe sånn som at «Jeg liker ikke å snakke i telefon. Kan du skrive noe om hva dette gjelder?»

Som introvert ville jeg aldri vært så, i mine øyne, frekk at jeg ba et menneske jeg ikke hadde snakket med på tjue år om å ringe meg. Jeg hadde sendt en melding og forklart hva det gjaldt, så kunne vedkommende svart om hen ønsket det. 

Anonymkode: 30003...1ed

Det du beskriver her er ikke introvert men ekstrem sosial angst.  

Anonymkode: ad5fe...003

[AnonymBruker]

Klarer du å se det fra hennes side, da? Ut fra framgangsmåten ser det ut til at dette er en person som foretrekker å ta det muntlig og det faller henne sannsynligvis ikke inn at dette kan være en ubehagelig situasjon for deg siden det er så fjernt fra sånn hun har det. Derfor er det selvsagt for henne å be deg ringe tilbake for å formidle budskapet slik hun føler det er mest naturlig. 
Det er du som ønsker det på melding, så da er det du som må be om det tydeligvis ikke er naturlig for henne (det naturlige ville vært å svare noe sånt som «det er deg ja, jeg kjente ikke igjen navnet. Hva gjelder det?»)
 

Jeg hater å ringe folk, så selv hadde jeg gjort det annerledes, men jeg kjenner mange som ville gjort det slik fordi de formulerer seg best muntlig og foretrekker det. 

Anonymkode: fa7cc...cbd

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 4.1.2022 den 2.43):

Jeg er en dame på ca. 37/ 38 år (anonymiserer, men er en av disse to aldre). Nå nylig fikk jeg to ubesvarte anrop som jeg først trodde var telefonsalg. Jeg blokkerte derfor nummeret. Så fikk jeg en SMS hvor det står: «Hei. Det er xx (hennes navn). Kan du ringe meg når du har mulighet?». Jeg svarer da at: «Du må ha ringt feil, jeg kjenner ingen med det navnet». Da svarer hun: «Det er xx fra barndommen». 
 

Altså, jeg ble helt satt ut. Vi har ikke hatt kontakt eller sett hverandre på 22 år, også forventer hun at jeg bare skal snakke med henne sånn helt ut av det blå? Er det ikke vanlig høflighet å i det minste skrive en lengre SMS der man forklarer hvorfor man ønsker kontakt etter så mange år? Hva tenker dere? For meg blir det utrolig sært å gjenoppta kontakten etter så mange år. Jeg føler ikke for å fortelle om meg og mitt liv til en barndomsvenninne jeg ikke har sett på 22 år. Må si jeg stusser veldig over dette. 

Anonymkode: 1c211...2d8

Hun har sikkert noe pyramide/MLM-greier hun skal prakke på deg. Vanlig høflighet av henne ville vært å i det minste fortelle hva hun vil snakke med deg om når du spør...

AnonymBruker skrev (På 4.1.2022 den 23.34):

Du formulerte akkurat det jeg føler. Takk 😌

Og jeg har ikke telefonskrekk til vanlig. Men jeg er veldig i mot telefonsalg og søker derfor alltid opp ukjente nummere. Har forresten et utadvendt yrke der jeg må holde presentasjoner. 

Dersom hun ønsket å gjenoppta kontakten, hvorfor ikke da adde meg på Facebook og skrive der først? Det skal også sies at jeg har mistet kontakten med alle venner fra barne- og ungdomsskolen (jeg flyttet jo). Derfor er det snodig dersom budskapet var dødsfall (det tror jeg virkelig ikke). 
 

Jeg har ingen problemer med at folk mener jeg er den kjipe her. Helt i orden at dere mener det. 
 

TS

Anonymkode: 1c211...2d8

Har du sendt melding og spurt hva det gjelder?

[AnonymBruker]

Brunello skrev (16 timer siden):

Mens andre kan trene litt på å sette krav til alminnelig oppførsel hos folk. Vi kan ikke akseptere at folk ikke følger samfunnets minimumskrav til vanlig funksjon uten at de får beskjed om å skjerpe seg.

Man bryter ikke samfunnets minimumskrav til funksjon ved å ikke ville prate på telefonen med eldgammel venn. Er temmelig sikkert på at Ts klarer å ta telefonen når kjæresten hennes, jobben hennes, helsevesenet og eventuelle øvrige instanser skulle ringe, og det er godt nok. 

Anonymkode: 3d223...6de

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt TS!

Du er nok slik som meg og syntes det kan være vanskelig å avvise og deretter møte ubehag hvis samtalen skulle vise seg å gjelde f eks pyramidesalg eller lignende. Vi er høysensitive for andres reaksjoner, spesielt i en slik setting.

Det er uansett meget spesielt av din tidligere bekjente å ikke forklare i en SMS eller mld på Messenger hva det gjelder - det lukter MLM lang vei og det hadde ikke jeg giddet heller…

Dere som kjefter på TS kan ta dere en bolle

Anonymkode: 320d3...9b1

[AnonymBruker]

Har du fått vite hva det gjaldt, TS?

Jeg er så sykt nysgjerrig 🙈

Anonymkode: 75e5a...bfb

[Juninho]

AnonymBruker skrev (På 4.1.2022 den 2.43):

Jeg er en dame på ca. 37/ 38 år (anonymiserer, men er en av disse to aldre). Nå nylig fikk jeg to ubesvarte anrop som jeg først trodde var telefonsalg. Jeg blokkerte derfor nummeret. Så fikk jeg en SMS hvor det står: «Hei. Det er xx (hennes navn). Kan du ringe meg når du har mulighet?». Jeg svarer da at: «Du må ha ringt feil, jeg kjenner ingen med det navnet». Da svarer hun: «Det er xx fra barndommen». 
 

Altså, jeg ble helt satt ut. Vi har ikke hatt kontakt eller sett hverandre på 22 år, også forventer hun at jeg bare skal snakke med henne sånn helt ut av det blå? Er det ikke vanlig høflighet å i det minste skrive en lengre SMS der man forklarer hvorfor man ønsker kontakt etter så mange år? Hva tenker dere? For meg blir det utrolig sært å gjenoppta kontakten etter så mange år. Jeg føler ikke for å fortelle om meg og mitt liv til en barndomsvenninne jeg ikke har sett på 22 år. Må si jeg stusser veldig over dette. 

Anonymkode: 1c211...2d8

Jeg er enig at å ringe noen ut av det blå er litt merksnodig i dag. Det vanlige ville vært å sende en SMS eller en melding på Facebook.

Likevel så synes jeg du gjør en fjær til fem høns i denne situasjonen. Be vedkommende å forklare per SMS hvorfor hun ønsker at du skal ringe henne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner deg godt TS!

Du er nok slik som meg og syntes det kan være vanskelig å avvise og deretter møte ubehag hvis samtalen skulle vise seg å gjelde f eks pyramidesalg eller lignende. Vi er høysensitive for andres reaksjoner, spesielt i en slik setting.

Det er uansett meget spesielt av din tidligere bekjente å ikke forklare i en SMS eller mld på Messenger hva det gjelder - det lukter MLM lang vei og det hadde ikke jeg giddet heller…

Dere som kjefter på TS kan ta dere en bolle

Anonymkode: 320d3...9b1

Hjelpes for en dramatikk fra dere! Høysensitive? At noen klarer å analysere og lage så jæskla mye tull oppi hodene på bakrunn av en tlfoppringning fra en barndomsvenninne, er meg helt ufattelig. Får virkelig fnatt av slik overanalysering. 

Anonymkode: 30703...028