Kakaoboka vol 3

[stAre]

Heftig fødsel, men virker som du hadde gode folk rundt deg ❤️  svensken var rå og godt med litt humor   Nesten sånn jeg håper å treffe henne om ca 1 mnd (og at hun ikke er sommervikar) 

Godt at du har fått samtale med kommunal jordmor, de har nok litt mer tid enn sykehusjordmødrene. 

Ikke mange dager til skolestart, skal nok bli deilig for deg når de er borte på skolen 😊 håper du kan klare å få mer roen da og nyte det positive i dette ❤️

Endret 15. august 2022 av stAre

[Angeleye]

Heftig fødselshistorie da, skjønner du må bearbeide det litt! Syns du skriver så flott og levende om fødselen. Jeg ble heller ikke avskrekket 🥰 Nyt tiden med den lille, og så er det bra du får samtale med jordmor snart!

[Katrin94]

Kakaoen skrev (7 timer siden):

Fnis.. ja hvis man kaller den for døden-opplevelse skjønner jeg godt du ikke vil lese   Men det er i hvertfall sikkert. Jeg trodde aldri jeg skulle dø der jeg lå og jamret meg. En del av hjernen min visste at dette er ikke noe du dør av. Selv om jeg ikke så helt lyset i enden av tunellen der i en periode.

Når du leser, om du orker ❤️, så husk at jeg har hatt max uflax! Har heldigvis to fine fødsler bak meg tidligere. Var bare hn siste her som ville sørge for at han definitivt ble siste barnet i flokken 😂
 

Og takk for gratulasjoner ❤️❤️ Dette får du også til om noen måneder 😉💪🏼💪🏼

Uuups, mente jo selvfølgelig å skrive FØDE-opplevelse 😅😅 

[Kakaoen]

Katrin94 skrev (4 timer siden):

Uuups, mente jo selvfølgelig å skrive FØDE-opplevelse 😅😅 

[Kakaoen]

stAre skrev (11 timer siden):

Heftig fødsel, men virker som du hadde gode folk rundt deg ❤️  svensken var rå og godt med litt humor   Nesten sånn jeg håper å treffe henne om ca 1 mnd (og at hun ikke er sommervikar) 

Godt at du har fått samtale med kommunal jordmor, de har nok litt mer tid enn sykehusjordmødrene. 

Ikke mange dager til skolestart, skal nok bli deilig for deg når de er borte på skolen 😊 håper du kan klare å få mer roen da og nyte det positive i dette ❤️

Svensken er ikke sommervikar. Ho heter Petra og er beryktet der oppe. Jeg vurderer å sende ho en konfekt eske eller noe slikt   Da jeg sa til kommune JM at det var Petra som hadde fått han ut kom det fra ho mens ho ler litt: Å Petra.. selvfølgelig var det Petra! Ho kan trylle..

I klippet mannen har filmet hører du barnepleieren spør om det ble gutt eller jente hører man fra Petra i bakgrunnen mens ho ler: Det var en liten Emil! 😂 Akkurat der og da vurderte jeg å kalle minstebror for Emil! 😂 Men det ble ikke det 😉

Håper du får en fin opplevelse på sykehuset her. Som sagt følte jeg meg veldig ivaretatt. Masse flotte folk der oppe.  ❤️

Angeleye skrev (10 timer siden):

Heftig fødselshistorie da, skjønner du må bearbeide det litt! Syns du skriver så flott og levende om fødselen. Jeg ble heller ikke avskrekket 🥰 Nyt tiden med den lille, og så er det bra du får samtale med jordmor snart!

Tusen takk ❤️❤️ Skal bli godt å få samtalen kjenner jeg. Lettere å akseptere at ting ble som det ble da. Og kanskje innse at jeg gjorde en god jobb, når jeg følte at jeg feilet totalt 🙈

[Kakaoen]

Hurra!! Endelig et lyspunkt! Fikk brev fra ØNH om at lille hadde time der om 2 uker, for sjekk av tungebåndet. 
2 uker 😳😳 altså gi meg styrke. Jeg er helt zombie på natt av å flaskemate og å pumpe meg selv.  
Så jeg ringte istad til ØNH for å høre om de kunne ta kontakt dersom de fikk en ledig time tidligere. Og fikk faktisk en time i morgen  

Ååå jeg ble sååå letta! Håper virkelig ØNH legen ikke er vrang altså. Hater om jeg må mase og grine mer til hjelp. Og at de bare klipper tungebåndet med en gang! Må krysse alt jeg har for det 🤞🏼 Heldigvis har mannen også mulighet for å bli med siden han er hjemme denne uka også. Gjør ting litt lettere for meg. 
 

Ellers begynner hodet å lette litt. Jeg er litt mer klar for besøk. Og jeg klarte meg nesten gjennom gårsdagen uten å gråte 🙈 Det er en bragd, siden jeg har stått og grått mens jeg har vasket flasker. Egentlig mest fordi jeg da er alene med mine egne tanker. Har også funnet ut at jeg klarer å dele fødselshistorien min på to forskjellige måter. En med ren fakta og en som er full av følelser  

I går hadde vi nyfødt foto her. Og det smeltet hjertet mitt totalt ❤️ 
 

Innser at det er mulig jeg skriver ting flere ganger her inne. Hjernen min er delvis grøt, og funker ikke så voldsomt bra  

[Fiora]

18 hours ago, Kakaoen said:

Tusen takk ❤️ Er sååå glad du ikke ble avskrekket av å lese! Det er litt viktig for meg. Skrev ned for å huske det selv, ikke for å skremme andre ❤️
 

Jeg følte meg som tidenes pyse og taper da jeg stod midt oppi det. Men begynner å innse hvor mye jeg har båret på de siste månedene. Og alt har jo kommet ut nå etter fødsel. Trodde jeg klarte meg i dag uten å gråte. Lille er 11 dager gammel. Men så har vi hatt fotograf her i dag og tatt nyfødtfoto. Og sammen med brødrene. Jeg fikk to bilder på mail som smakebit fra fotoshooten og de var såååå fine at jeg begynte å gråte IGJEN  Får jo lyst til å vise det til hele verden altså!!

Har i dag sendt melding med kommune jordmor og ordnet samtale med ho neste fredag. Så det skal bli godt. Merker at fødselen min har to historier. En er mest fakta om hva som skjedde, er den mannen deler rundt seg.. og jeg.  Men så har man en til.. og det er hvordan jeg egentlig hadde det der jeg lå. Det har jeg ikke delt med så mange. Og jeg kjenner en slags avsky med tanke på å skulle ha en vaginal undersøkelse. F.eks sjekke stingene.. så det er mulig kroppen reagerer på opplevelsen med selve utpressingen av lille, selv om jeg var nummen fra smertene  så jeg trenger å få bearbeidet mer ja.

Har endelig turt å se bildene og filmen mannen tok rett etter han kom ut. Og det er sterkt å se meg selv ligge der og hulkegråte med lille på brystet. Og både svenske og danske jordmor er helt i sjokk og ekstase der i bakgrunnen mens de prøver å trøste meg. 
 

Ellers så teller jeg dagene til skolestart. Merker brødrene har vært alt for mye hjemme nå og trenger hverdag igjen! Samt at jeg og kommer mer i rutine. Mannen er hjemme denne uka også. Så det hjelper meg å bare sløve bort dagene med lille. Hadde det bare ikke vært så forbanna varmt at vi smelter bort ved å ha hud-mot hud kos  

Jeg tenker på alt annet enn pyse når jeg leser den fødselshistorien! Håper du får bearbeidet tanker og følelser godt og at du etterhvert kommer til et punkt der du kan anerkjenne den jobben du og kroppen din gjorde som fantastisk! 

Kan skjønne det er sterkt å se den filmen av deg selv rett etter. Synes du det er godt å ha den? Er litt ambivalent selv om jeg vil ha kamera fremme eller ei i den settingen?

Så spennende med photoshoot! Gøy å ha et så flott minne for alltid 😍 
 

6 hours ago, Kakaoen said:

Hurra!! Endelig et lyspunkt! Fikk brev fra ØNH om at lille hadde time der om 2 uker, for sjekk av tungebåndet. 
2 uker 😳😳 altså gi meg styrke. Jeg er helt zombie på natt av å flaskemate og å pumpe meg selv.  
Så jeg ringte istad til ØNH for å høre om de kunne ta kontakt dersom de fikk en ledig time tidligere. Og fikk faktisk en time i morgen  

Ååå jeg ble sååå letta! Håper virkelig ØNH legen ikke er vrang altså. Hater om jeg må mase og grine mer til hjelp. Og at de bare klipper tungebåndet med en gang! Må krysse alt jeg har for det 🤞🏼 Heldigvis har mannen også mulighet for å bli med siden han er hjemme denne uka også. Gjør ting litt lettere for meg. 
 

Ellers begynner hodet å lette litt. Jeg er litt mer klar for besøk. Og jeg klarte meg nesten gjennom gårsdagen uten å gråte 🙈 Det er en bragd, siden jeg har stått og grått mens jeg har vasket flasker. Egentlig mest fordi jeg da er alene med mine egne tanker. Har også funnet ut at jeg klarer å dele fødselshistorien min på to forskjellige måter. En med ren fakta og en som er full av følelser  

I går hadde vi nyfødt foto her. Og det smeltet hjertet mitt totalt ❤️ 
 

Innser at det er mulig jeg skriver ting flere ganger her inne. Hjernen min er delvis grøt, og funker ikke så voldsomt bra  

Så flott at dere fikk time til ØNH så raskt!  krysser fingrene for at de kan hjelpe dere med en gang!

Delvis hjernegrøt må være lov 

[Kakaoen]

Fiora skrev (12 minutter siden):

Jeg tenker på alt annet enn pyse når jeg leser den fødselshistorien! Håper du får bearbeidet tanker og følelser godt og at du etterhvert kommer til et punkt der du kan anerkjenne den jobben du og kroppen din gjorde som fantastisk! 

Kan skjønne det er sterkt å se den filmen av deg selv rett etter. Synes du det er godt å ha den? Er litt ambivalent selv om jeg vil ha kamera fremme eller ei i den settingen?

Så spennende med photoshoot! Gøy å ha et så flott minne for alltid 😍 
 

Så flott at dere fikk time til ØNH så raskt!  krysser fingrene for at de kan hjelpe dere med en gang!

Delvis hjernegrøt må være lov 

Vet du.. jeg hater bilder og filmer av meg selv. Men de filmene av meg og baby rett etter fødsel de ville jeg aldri i verden vært for uten ❤️ Mannen har filmet alle 3 gangene. Og det er så mye som er fanget på film som jeg ikke kan huske at ble sagt. F.eks på denne filmen hører du ho danske jordmora vår si til meg at dette var skikkelig vilt! Mens ho stryker meg på armen fordi jeg gråter sånn 🥹 

Så selv om du er usikker nå anbefaler jeg å filme altså. Bare få mannen til å filme slik at man ikke ser så mye av kaoset i underetasjen😂

—-

Var på kvinneklinikken igjen i dag. Måtte ta hørselstesten igjen på lille da den ikke gikk igjennom. Da vi gikk fra parkeringen mot kvinneklinikken sa jeg til mannen at jeg kjenner dårlige minner komme. Akkurat som at jeg ble uvel i hele kroppen. Og da jeg kom nærmere kom tårene.  Måtte stå på utsiden og summe meg litt før jeg klarte å gå inn.

Altså… Hva i svarte er det som er galt med meg  ? Dette er totalt nytt for min del!

Hørselstesten gikk forøvrig ikke igjennom denne gangen heller. Lille var for urolig. Ikke rart da det var 500 grader der inne og trykkende vær ute. Jeg var gjennomsvett på rygg og mage etter å ha han på meg og han var også skikkelig svett. 
Da han skrek så JM tydelig dette med tunga hans. Dette må de fikse sa ho. Veldig godt at flere ser det altså! Men siden testen gikk i dass må vi inn på ØNH for ny hørselstest.. Blir jo aldri ferdig med det sykehuset!!

 

Men vittig da.. vi måtte sitte i gangen og mate lille før vi dro igjen. Og da kom lambada-dama fordi. Ho smelta helt da ho så lille, og mannen måtte fortelle at det hjalp med lambada!! Som ho hadde anbefalt oss i heisen for to uker siden   en liten hvit løgn siden dansinga mi hjalp NULL.. men tydelig ho dama synes dette var stas  

[Fiora]

23 hours ago, Kakaoen said:

Vet du.. jeg hater bilder og filmer av meg selv. Men de filmene av meg og baby rett etter fødsel de ville jeg aldri i verden vært for uten ❤️ Mannen har filmet alle 3 gangene. Og det er så mye som er fanget på film som jeg ikke kan huske at ble sagt. F.eks på denne filmen hører du ho danske jordmora vår si til meg at dette var skikkelig vilt! Mens ho stryker meg på armen fordi jeg gråter sånn 🥹 

Så selv om du er usikker nå anbefaler jeg å filme altså. Bare få mannen til å filme slik at man ikke ser så mye av kaoset i underetasjen😂

—-

Var på kvinneklinikken igjen i dag. Måtte ta hørselstesten igjen på lille da den ikke gikk igjennom. Da vi gikk fra parkeringen mot kvinneklinikken sa jeg til mannen at jeg kjenner dårlige minner komme. Akkurat som at jeg ble uvel i hele kroppen. Og da jeg kom nærmere kom tårene.  Måtte stå på utsiden og summe meg litt før jeg klarte å gå inn.

Altså… Hva i svarte er det som er galt med meg  ? Dette er totalt nytt for min del!

Hørselstesten gikk forøvrig ikke igjennom denne gangen heller. Lille var for urolig. Ikke rart da det var 500 grader der inne og trykkende vær ute. Jeg var gjennomsvett på rygg og mage etter å ha han på meg og han var også skikkelig svett. 
Da han skrek så JM tydelig dette med tunga hans. Dette må de fikse sa ho. Veldig godt at flere ser det altså! Men siden testen gikk i dass må vi inn på ØNH for ny hørselstest.. Blir jo aldri ferdig med det sykehuset!!

 

Men vittig da.. vi måtte sitte i gangen og mate lille før vi dro igjen. Og da kom lambada-dama fordi. Ho smelta helt da ho så lille, og mannen måtte fortelle at det hjalp med lambada!! Som ho hadde anbefalt oss i heisen for to uker siden   en liten hvit løgn siden dansinga mi hjalp NULL.. men tydelig ho dama synes dette var stas  

Det er kjekt å vite, da skal han få ta frem kameraet! 

Så kjedelig at dere må tilbake gang på gang for å få orden på testen da, hvertfall når du reagerer så kraftig! Åpenbart at det er en del du trenger å fordøye etter fødsel ❤️

[Kakaoen]

Hilsen fra en sliten mor..

i går var vi på ØNH for vurdering av tungebåndet til lille. Det er jo flere som har sagt at det burde klippes. Så jeg tenkte at da klipper de det vel, men var forberedt på å møte motstand.

 Og ja.. motstand ble det 🤬 Dama vi kom inn til stilte meg masse kritiske spørsmål først, også om amming. Jeg hadde jo fått anbefalt av JM om å ikke stresse med amming men heller pumpe så jeg ikke mister melka. Så jeg sa det til legen. Hun kikket på han, og sa at hun synes ikke vi trengte å klippe. Heller at vi måtte få ammeveiledning og øve. Han var jo født før termin, så han var nok umoden der. 
 

Og da rant det over for meg! Bokstavlig talt! Tårene spruta fordi jeg ble så uendelig lei meg og skuffet. Jeg sa at jordmødre og barnepleiere har sagt at det bør klippes, og at jeg har 3 barn og har ikke kapasitet til å øve på amming. Og om historien og alle problemene med broren. Hun ga seg ikke, men spurte om jeg ville ha en ekstra vurdering. Ja takk! Så hentet hun en mannlig lege. Han fikk samme konklusjonen, men måtte innrømme at han hadde klippet tidligere i tvilstilfeller og på sitt eget barn.

Jeg ble bare mer og mer frustrert og tårene rant. Jeg hadde fått beskjed av JM dagen før om at han måtte klippes først, ammeveiledning etterpå! Til slutt så sa han at han kunne klippe for min skyld, ikke fordi han mente baby trengte det. Jeg kjente jeg ble så forbannet, men stod på mitt. Og vips så var det gjort. Lille gråt (mest fordi han var varm og kavete) og jeg gråt.

Det skal jo virkelig ikke være mulig å måtte holde på sånn! Vi gikk ut derfra, til et stappfullt venterom med folk som kikker på en gråtende mor med et gråtende barn. Vi måtte sette oss litt i sykehuskafeen før vi gikk hjem, for jeg trengte å summe meg. Er så sykt skuffa over ØNH… og så må jeg fader meg tilbake dit for en ny hørselstest etterhvert  

Da vi kom hjem så ringte jeg barsel for å bestille time til ammeveiledning. For dette var jo ikke den magiske fixn jeg hadde håpet på. Men fikk ikke time før 30 august. Kjente bare mer fortvilelse, hva gjør jeg i mellomtiden da? Men fikk anbefalt å kontakte helsestasjonen. Så burde gjøre det i morgen.

 

Men nå er jeg bare så lei av å måtte dra hit og dit og sjekke alt mulig. Vil ikke at det skal ødelegge denne dyrbare tiden 💔 Kjenner at det er fullt mulig jeg bare gir opp hele ammingen, og så blir han flaskebarn. Det er jo ikke noe galt med det heller 💙

Jeg hadde bare håper på litt mer medgang, ikke bare motgang! 
 

I da har junior hatt sin aller første skoledag og lille og jeg har blitt sjekket ut av kiropraktor. Lille var litt stiv i rygg og bekken. Jeg derimot er totalt ødelagt  alle muskler fra nakke til bekken er kjempestive. Så blir å henge hos kiro de neste ukene! 
Så det var dagens klage herfra

Skulle ønske jeg hadde mer gøy å komme med. Men lille er 2 uker i dag 🥹 Og jeg synes allerede at han har vokst en del og forandret seg 🥰 Han smelter mange hjerter og alle synes han er sååå fin. 😍 Eldstemann fikk vist han frem på skolen i dag, stolt som en hane trillet han vogna inn der. 🥰

[Ruskemor]

Av og til lurer jeg veldig på hva helsepersonell tenker på når de møter pasienter på en sånn måte? Det er så utrolig unødvendig! Å sette en nybakt mor i en unødvendig stressende situasjon, hvorfor skal man gjøre det? 

Veldig fint du fikk gjennomslag på å klippe, men det burde ikke vært en kamp❤️

Dumt det er så lenge til ammeveiledingen, men du får prøve å ringe helsestasjonen i morgen❤️ forhåpentligvis vil det gjøre til at det og klippingen vil gi mindre motgang fremover ❤️

Er ikke akkurat overrasket over at du må henge hos kiro fremover, sånn bank kroppen din har fått så trenger den tid til å heles.

Gratulerer med skolegutt, og herlig med stolt storebror! 

[Kakaoen]

Ruskemor skrev (På 18.8.2022 den 22.15):

Av og til lurer jeg veldig på hva helsepersonell tenker på når de møter pasienter på en sånn måte? Det er så utrolig unødvendig! Å sette en nybakt mor i en unødvendig stressende situasjon, hvorfor skal man gjøre det? 

Veldig fint du fikk gjennomslag på å klippe, men det burde ikke vært en kamp❤️

Dumt det er så lenge til ammeveiledingen, men du får prøve å ringe helsestasjonen i morgen❤️ forhåpentligvis vil det gjøre til at det og klippingen vil gi mindre motgang fremover ❤️

Er ikke akkurat overrasket over at du må henge hos kiro fremover, sånn bank kroppen din har fått så trenger den tid til å heles.

Gratulerer med skolegutt, og herlig med stolt storebror! 

Noen leger har virkelig ikke nesa si lengre ute en disse retningslinjene!! Jeg skjønner ikke hvordan det går an. Men de er kanskje lei av å få dørene rent ned av slitne mødre som ikke får til amming

Takk. Veldig stas med første skoledag. Kom på i går at jeg helt hadde glemt å dele bilde av han på Face for å skryte slik som alle andre gjør  
Jeg er ikke så veldig på det lengre jeg da   Mannen måtte spør meg 4-5 ganger om ikke jeg skulle legge ut på Face at minstebror var født. For han har en del familie som lurer så veldig. Så jeg måtte jo gjøre det. Selv om jeg ikke kjente helt behovet selv  

[Kakaoen]

Ny hilsen fra babybobla. Har funnet ut at jeg synes det er greit å skrive litt her slik at jeg kan lese det igjen senere.

Jeg har tenkt så mye frem og tilbake om jeg skal styre videre med dette ammesirkuset eller ikke. Og irritert meg over at jeg er så vinglete i egne tanker.
Om fredag så var jeg så utrolig sliten av å fly hit og dit hele uka. Jeg utsatte derfor å ringe helsestasjonen til etter lunsj. For jeg orka bare ikke ned dit i går, når jeg er usikker på hvordan de kan hjelpe oss. Når jeg omsider ringte så måtte sekretæren be min HS om å ringe tilbake. Oooog, det gjorde hun selvsagt ikke  Hun glemte det vel i farta.. Og min flaks er jo at vi har fått en HS som kun er der onsdag og fredag..   Så vi får se..

I dag har jeg klart å amme lille to ganger, men er usikker på hvor mye han egentlig får i seg. Han suger ikke lenge nok av gangen før han tar pauser, så får ikke skikkelig fart på melka. I dag har jeg kjøpt ammepute for å sitte bedre med han, og mer utstyr til flaskemating  
Så jeg er fortsatt like usikker.. Men jeg tenker at vi får prøve litt frem til timen på sykehuset. Mye fordi jeg har lyst til at JM der skal få vite hvor rass de på ØNH er  

Men jeg har allerede sagt til svigerinna mi som venter sin første i oktober at ho kan få brystpumpa mi.. For sååå lenge kommer jeg ikke til å holde ut. Kjenner jeg blir veldig fornøyd om jeg kan delamme. Om ikke, så går det bra det og. Viktigste er jo at ungen bli mett!!

 

Men.. jeg fikk en veldig god nyhet i går. Jeg har fått innvilget time til samtale etter fødsel på sykehuset   Jeg ble så glad at jeg begynte å gråte igjen.. Jeg sitter med en merkelig følelse denne gangen som jeg ikke hadde med de andre. At vi var 3 stk som jobbet sammen den dagen. Jeg og mannen har fått snakket mye etterpå, men vår 3. partner (jordmora altså) har jeg jo ikke sett siden ho forlot oss den kvelden rett før kl 22. Jeg har så ekstremt behov for å høre hvordan dette kaoset var for henne. Og å høre hvordan hun oppfattet alt. Jeg lå jo der selv med en ekstrem følelse av at jeg feilet på alle punkter. Dette var før epiduralen var satt og jeg lå med fæle rier og ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Og jeg sitter stadig og lurer på hvordan i huleste ungen klarte å sette seg fast i utgangspunktet. Men det får jeg vel aldri noe svar på.

Og det høres kanskje rart ut, men jeg trenger på en måte å høre at jeg gjorde en god jobb der jeg lå.. Fra en som faktisk var der. Ikke bare fra en som har lest epikrisen og partogrammet.
Timen jeg har fått er ikke før 4 oktober. Akkurat 2 mnd etter fødselen. Skulle gjerne vært der neste uke, men jeg er bare glad jeg får muligheten. Og så på brevet at det er gyn jeg gikk til i svangerskapet, som også er overlege der, som har godkjent dette.
Godt det er noe som går litt veien for tiden.

Ellers er jeg latterlig forelsket i minstebror. Han er så uendelig fin at jeg kan sitte og gråte av å se på han. For min del har morsfølelsen blitt sterker for hvert barn jeg har fått. Med første meldte den ikke sin ankomst før lang tid etter fødsel. Men nå kom den fra han ble lagt oppå meg.
Det gjør også at jeg daglig kjenner på frykten for at det skal være noe galt med han. Blir bare så livredd for å miste han når jeg har jobbet så hardt for å få han
Nesten hver kveld gråter jeg en liten skvett fordi jeg er redd han skal slutte å puste i løpet av natta. Den følelsen er så utrolig vond, og jeg vet jeg absolutt ikke er alene om å ha den.
Skal nevne det for HS og JM når jeg skal dit til fredag. Jeg merker det er annerledes for meg denne gangen. Jeg kjenner på hele meg at jeg er mer erfaren og ikke redd for å fremstå på en bestemt måte. Mannen og meg har også blitt flinkere til å snakke sammen om diverse etter denne opplevelsen.
Jeg leser jo om andre som har tafatte menn og innser hvor heldig jeg er som har en mann som faktisk bidrar hjemme uten at jeg må mase på han eller han blir sur. Eller at han maser om sex.. For der nede slipper han ikke til med det første  

Han driver i skrivende stund å legger de to eldste, som lager et leven på badet.. Ingen av de som er trøtte nei  Mens jeg sitter på sofaen og minstebror sover i vugga si.
 

God helg dere ♥️

[Love90]

Høres fornuftig ut at du får pratet med jordmoren som var tilstede etter fødselen🥰 var jo en ganske så tøff fødsel du hadde🥵 kan hjelpe på psykisk ettersom du fortsatt tenker på det, er jo ikke så rart heller, en sånn opplevelse setter seg en stund.
Synes du er tøff som står på ditt, tenker man blir litt tøffere med årene også. Tidlig 20 årene så tørr man ikke å si ifra like mye om det som er det beste for seg, ingen andre som ordner så man finner jo ut med årene at man må ta i et tak selv, og det er godt når man kommer dit❤️ Jeg er fortsatt litt pysete så jeg har enda litt å gå på når det kommer til kravene for seg selv og ikke vandre stille rundt om jeg kan kalle det for det😊 øving gjør mester😊 

Kjenner jeg gleder meg så mye selv når jeg leser om babykosen du har nå❤️ Selv om amming osv krever sitt, et det eneste jeg gruer meg til. Fikk det ikke til selv sist, så ga opp etter 4 mnd. Hadde heller ikke nok melk og har så små pupper at amme stillinger ble vanskelig. Husker jeg hadde så dårlig samvittighet da vi begynte med Mme og følte meg mye misslykket. Men flaske barn har det like fint de fant jeg ut, og hun ble jo faktisk mer fornøyd av å få så mye melk som hun egentlig skulle ha, for fikk for lite til hvert måltid fra meg🙈 så alle mann i hus fikk det bedre da vi begynte med mme. Kommer ikke til å sitte så langt inn å evt må bytte til det den her gången her om det viser seg at melkeproduksjonen blir dårlig igjen.😊 

godt å ha en mann som hjelper til, også er det jo egentlig ikke sånn selv om vi kvinner sier å hjelpe til så er det jo egentlig like mye ansvar de har som oss så egentlig så skal man jo ikke kalle det å hjelpe, skal jo egentlig være en selvfølge. Men som du sier så har jeg også fått et inntrykk av både her inne på forum og i termingrupper at mannfolka er skikkelig dårlig på å ta i et ekstra tak når det trengs både i svangerskap og når baby kommer. Har også en mann som din som er flink! Man setter veldig pris på de mannfolka når man leser hvordan andre kvinnfolk i sånne tider har det🥵

kos deg masse videre med den lille🥰 

[Kakaoen]

God kveld og tid for ny runde terapi  

Kjenner at det hjelper å tømme hodet sitt litt her inne. I dag har jeg vært hos kommune JM for å snakke om fødselen. Og det var mye tøffere enn jeg hadde trodd. Krana ble skrudd på på nytt og jeg har gått i en tåre-sus resten av dagen  

Jeg innser at jeg har klart å dele denne historien i to. Mulig jeg har skrevet det før. Men jeg klarer å fortelle mye om hva som skjedde, men når jeg går på hvordan alt dette har føltes for meg så kollapser jeg helt.
Og jeg har slitt litt med å finne ut hvorfor. Men jeg innser nå at det er en sorg der. Sorg over at det ble en så vond opplevelse for meg. Sorg over at jeg har fått verdens fineste gutt, men at opplevelsen med å få han til verden er den værste opplevelsen jeg har vært med på. Sorg over at jeg ikke får muligheten til å "gjøre det rett igjen"..
JM sa at selv om jeg ønsker å få bearbeidet dette NÅ, så må jeg bare ta tiden til hjelp. Og at jeg må gjerne tørre å dele den vonde opplevelsen rundt fødselen med folk jeg føler tåler det. For det har jeg ikke gjort..
Og noen ganger kjenner jeg det stikker litt når jeg får alt bagatellisert, for det gikk jo bra til slutt.

Det vonde var at jeg følte jeg mistet helt bakkekontakten og kontroll over kroppen min. Som JM sa så har jeg kanskje mistet litt kontakt med meg selv. For jeg ga jo opp på et tidspunkt og tenkte at de får bare gjøre det de må med meg. Og selv om jeg ikke kjente så veldig fysisk smerte så har underlivet fått en ganske heftig påkjenning. Jeg kjenner det gjør vondt i hele kroppen å skulle foreta en vaginal undersøkelse igjen. Ikke har jeg sjekket hvordan det står til der nede, tanken på at jeg en dag skal ha sex igjen er vond (ikke at jeg har planer om det riktig enda heller..) og jeg gruer meg allerede til jeg skal få satt inn ny spiral etterhvert   Med det er jo enda ganske ferskt. Lille er snart 3 uker..

På en måte vil jeg gjerne glemme fødselen, men på en annen måte vil jeg ikke det heller. For det er jo en del av lille sin historie. Hvert barn har sin historie..

JM lurte på om jeg ville henvises videre til familieterapeut, for hun kunne egentlig ikke tilby meg så mye mer oppfølging hos henne. Men jeg kjente det satt langt inne. Etter litt prating så innser jeg også at jeg er ganske lei av oppfølging.. Har flydd så mye på sykehuset i svangerskapet. Og nå er det helsestasjonen med lille, ammeproblemer, faens Øre Nese Hals, Hørselstest som man må ta om igjen.. Nå trenger jeg å roe ned kjenner jeg. 
Jeg sa til ho at jeg gir heller beskjed om ting blir vondere. Men jeg orker ikke mer styr som ødelegger denne dyrbare tiden med lille  

Derfor har jeg også bestemt meg at ammingen får gå som det går. Nå har jeg prøvd alt mulig og dette er ikke bra. JM anbefalte skjold. Så jeg prøvde det i dag, og han fikk knapt noe ut av det fordi det ble for stort for den lille munnen hans. Så da satt jeg her, helt oppløst i tårer med en baby som kavet og slo i brystet mitt. Og innså at nå var jeg der jeg ALDRI skulle havne igjen. Så da sier vi føkk it altså. Jeg fortsetter å pumpe til jeg ikke gidder mer og så blir det bare flaska på han. Han er så søt når han får flaska. Ligger på armen min, stirrer meg inn i øynene, griper tak i fingeren min og lager koselyder når han drikker 😍 Han er så mye mer tilfreds med det enn ved brystet. Og med min tidligere ammerfaring så kjenner jeg at det er ikke verdt å jobbe seg i hjel for å få det til. Det er uansett så kort del av livet hans og mitt. Jeg vil heller kose meg det jeg kan med han  

[Ruskemor]

Det er fryktelig frustrerende å dele vanskelige ting når folk bagatelliserer opplevelsen og følelsen man sitter med. 

Syntes det høres ut som rett valg å bruke tiden nå på å kose seg med lillebror ❤️ du kan alltids få hjelp til å prosessere fødselen litt senere.

ta vare på deg selv🌷

[Kakaoen]

Livet med lille.. 4 uker  

Jeg kan ikke fatte at det har gått 4 uker allerede. Det har vært en skikkelig følelsesmessig berg og dalbane. 

Lille har vokst over 1 kg siden han ble født, og jeg har allerede fått kommentar fra HS om at jeg ikke må overfore han  En kommentar som gikk inn det ene øret og ut det andre. Spent på hva hun sier neste uke ved neste veiing. For jeg kan se at han har blitt en skikkelig bolle nå  Verdens søteste bolle vel og merke! Han sover fortsatt ganske mye, men har lengre våkenperioder nå enn før. Det er også mye lettere å få øyekontakt med han, og i går tror jeg jammen meg at jeg fikk et par søte smil fra han  I fare for å være for kliss klass, men da kom det en tåre fra ho mor altså  

Dessverre har han fått mer magevondt den siste uken. Det blir mindre og mindre morsmelk fra meg og mer mme. Jeg orket ikke styre med den pumpa hver 3. time så nå har jeg lagt det på hylla. Vi får til å amme innimellom, så jeg prøver heller det. Men som regel er han for sulten til å klare å ta brystet. Han virrer, kaver, spenner seg og skriker. Så jeg må virkelig treffe på riktig tidspunkt om jeg skal klare å amme han. Eldstemann var helt lik som baby og der pinte jeg amminga i 4 mnd. Så jeg kjenner at jeg gir fort opp om han virker missfornøyd.
Men jeg må innrømme at det til tider er skikkelig sårt og vondt. Har dårlig samvittighet for at jeg har gitt opp, og for at han nesten ikke får morsmelk, og tenker da at det er min feil at han får vondt i magen  Men dette er følelsene mine som prater, ikke fornuften. For den sier noe helt annet   
Men amming altså.. Det er ikke bare bare..

Ellers har hodet mitt begynt å lette litt fra fødselen. Jeg gikk tur med venninna mi for en ukestid siden og fortalte henne masse om fødselen. Da fikk jeg fortalt det som var vanskelig, og uten å sitte og storgråte. Det hjalp faktisk veldig og dagene etterpå ble mye lettere og med mindre tårer.

Men det skal ikke mye til før jeg sparkes tilbake. Det merket jeg i går. Vi var på sykehuset igjen for å ta ny hørselstest av lille, denne gangen på ØNH. Jeg fikk beskjed om å komme med lille sovende, så jeg var der 40 min før timen  La han i vogna og gikk en tur rundt sykehuset. Allerede fra parkeringsplassen og opp kjente jeg følelsene begynte å boble. Det hjalp ikke at det i går var nøyaktig 4 uker siden jeg lå på føden. Jeg gikk til og med fordi føden og kikket opp på vinduet der jeg for 4 uker siden hadde stått og kikket ut på samme tidspunkt. Mulig jeg er rar, men slikt betyr noe for meg  
Det var jo en vond opplevelse, men den betyr jo ekstremt mye fordetom. Vet ikke om det gir mening..

Hørselstesten gikk bra og han bestod med glans. Etter det gikk jeg innom poliklinikken for å hilse på diabetessykepleieren min. Hun er verdens blideste og skjønneste dame og har jo faktisk fulgt meg i 3 svangerskap over 10 år. Så jeg ville vise ho at ho gjør en glimrende jobb, for ildsjeler i helsevesenet er viktig å bevare!. Så jeg kjøpte blomster til ho.
Og ho ble sååå glad. Jeg gråt en skvett og det gjorde hun også. Eller jeg gråt en stor skvett, for da jeg gikk til bilen var det bare å få på solbrillene og tørke tårer mens jeg gikk.
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gråter så forbanna lett, men det kjennes ut som en blanding mellom glede, sorg og takknemlighet. 
Dessverre så blir jeg så lett gråtende resten av en slik dag og det kom tårer for alt mulig..
Kan jeg fortsatt skylde på hormoner for dette???   For jeg var søren ikke slik for et år siden altså!

Men jeg merker i dag at jeg føler jeg har falt litt tilbake igjen. Men jeg må jo takle å se sykehuset uten at all dritt skal blusse opp igjen. Om 1 mnd så er det tid for ettersamtalen og det tror jeg blir siste dråpen som da kan sparke meg videre. Håper virkelig det. For jeg tenker jo på denne fødselen flere ganger om dagen og det irriterer meg  

Nå har mellomste fått spist frokost, jeg hører at lille har våkna i vugga si. Eldstemann er på overnatting med klassen. Så da skal jeg bare få lurt meg på do før mellomste skal bli levert på skolen.

Håper alle som orker å lese dette fjaset mitt har en fin dag

[Fiora]

Ååå, fineste lille bolla!  ikke rart du som mamma må tørke en tåre når jeg som bare leser tilogmed må tørke en tåre - han høres helt skjønn ut! ❤️

Kan forestille meg at det gjør vondt å se at han har vondt i magen sin, men håper du greier å legge fra deg skyldfølelsen, det er jo absolutt ikke din feil! Har skjønt at amming kan være veldig utfordrende, og mange går raskt over på mme. Tror det er like greit både for mor og barn, er jo så leit om matingen bare skal skape et ekstra stressmoment! 

Så fint at du føler du begynner å få fødselen litt på avstand og at hørselstesten gikk strålende denne gangen! 😄 Koselig at du gikk innom med blomst, som du sier, utrolig viktig å ta vare på disse fantastiske menneskene som vier livet sitt til å hjelpe andre 😍

Håper samtalen på sykehuset blir siste dråpen som du sier og at du kan arkivere fødselen slik den var innerst i arkivskapet i hodet, legge vekk nøkkelen og heller ta opplevelsen frem igjen når du ønsker og er klar for det 

[Kakaoen]

Da hadde enda en uke gått. Jeg synes dagene virkelig flyr avsted.

Lille har blitt 5 uker og denne uka var vi på helsestasjonen på gruppetreff. Vi er en liten barselgruppe på 4 stk. Ei av de kjenner jeg litt fra før av siden vi har (har hatt) barn i samme barnehage og morsomt nok så fødte ho ca 12 timer etter meg   Det var et veldig hyggelig treff og vi hadde veldig god kjemi. En blanding av førstegangs og flergangs. Det er litt morsomt at jeg "plutselig" sitter der som både eldst, mest erfaring og flest barn   Kunne til og med komme med tips til de andre som helsesøstrene ikke hadde tenkt på (nå er riktignok de to surrekopper, men men..   Ho ene er hs jeg hadde til førstemann)

Det ble også prat om fødsel. Og alle hadde egentlig en ganske heftig opplevelse. Jeg ble sittende og høre på de andre fortelle litt og kjenner at min fødsel bare bleknet helt. Altså nå tror jeg muligens at min faktisk var heftigst, men jeg legger liksom et lokk på det hele og er litt mer "pytt sann" når det er folk jeg ikke kjenner.
Det ble egentlig til at jeg ikke sa så mye om min opplevelse fordi jeg måtte ut og veie lille.  Mulig jeg får tatt det en annen gang, for vi avtalte å treffes igjen. Noe jeg tror blir veldig hyggelig.

Jeg er på en måte stuck nå mellom å kjenne at fødselen er mer på avstand til å kjenne på at jeg også ikke vil at den skal være det. Jeg vil på en måte ikke miste den historien. Det at den er på avstand er jo bare at jeg prøver å legge den bort. Jeg har kjent mye på at jeg holder meg selv opptatt slik at jeg slipper å tenke så mye på den. For når jeg ikke har planer og er alene med lille så kommer tankene.
For å prøve å bearbeide litt så har jeg hørt litt på podcast om fødsler. Jeg fant en fin en som tilfeldigvis var dansk som heter fødselsberetninger. Og de er så utrolig flinke til å fortelle så livlig. Jeg blir skikkelig revet med og rørt av å høre på. Kjenner at jeg skulle nesten ønske jeg kunne fortalt min egen historie på samme måte. Til noen som virkelig hørte og ønsket å høre. Og jeg vet at jeg har litt radio-stemme også   Var en gang på lokalradioen pga jobben. Og selv om det er sinnsykt kleint å høre egen stemme må jeg innrømme at den er ganske behagelig å lytte til   
Men jeg tror faktisk det hadde vært veldig artig og få fortalt historien min uavbrutt. 

I går gjorde jeg en litt morsom greie. Jeg har jo vært på KG under alle mine svangerskap. Og hatt dagbok. Den første graviditetsdagboken min fikk jeg slettet, men før jeg gjorde det så lagret jeg alt som PDF fil. Husker ikke helt hvordan jeg gjorde det, men det går an. Dette har jeg gjort med begge svangerskap og lagret på en ekstern harddisk. Og etter litt leting i går så fant jeg den.  

Så jeg har sittet og lest mye fra gamle dagbøker. Om svangerskap, fødsel og tiden etterpå. Det var litt gøy å lese. Spesielt om den første fødselen, for der har jeg glemt mest detaljer. Og mest sannsynlig fordi det gikk så enkelt og greit for seg.
Da jeg var gravid i 2015/2016 var det masse liv på KG. Den dagboka er ganske lang og det var så gøy å lese alt livet som rørte seg i dagboka. Jeg satt så pris på alle som kommenterte, slik som jeg setter pris på alle dere som kommenterer nå også ♥️ Men det er ikke å legge skjul på at det var MYE mer liv i dagbøkene den gangen enn nå. Jeg har jo snust litt i dagbøker her inne, og det er mange færre. Kanskje fordi de fleste henger på FB eller at det opprettes Snap grupper.

Jeg lurer på hvor lenge jeg skal holde liv i denne dagboka. Det er veldig gøy å lese om alt man har opplevd, for man glemmer så fort.

Jeg har lest hva jeg skrev om det første året til mellomste. Og TAKK GUD for at jeg ikke leste det før nå. For jeg har glemt og fortrengt MYE i forhold til hvor ekstremt krevende den tiden var med han. Han var en veldig krevende baby også. Er en grunn til at det måtte mange år til før den tiden hadde gått i glemmeboka altså.
Det morsomme er at jeg tydelig merker at jeg er en forandret person nå enn den gangen. Spesielt med tanke på hva jeg klagde mye på  

Men nå ligger lille på sofaen og er urolig. Han har vært MYE klistremerke på meg i det siste. Det var jo ekstremt koselig i begynnelsen, men nå kjenner jeg at jeg har behov for å få noen timer med armene fri. Til å gjøre andre ting hjemme og ikke minst fordi det gjør vondt i armene å bære lenge på han!

Håper alle får en fin helg

[Fiora]

Det hørtes ut som en veldig hyggelig barselgruppe!  Blir nok gull verdt å ha noen hyggelige damer å sparre litt med i tiden som kommer! 

Kan det være at du er litt mellom barken og veden mtp fødsel også fordi du vet dette var din siste fødsel? Du får liksom ikke et forsøk til? Jeg merker i hvertfall at jeg har tenkt en del «sånn skal jeg gjøre neste gang, og det vil jeg prøve annerledes på lillebror/søster».

Synes det har blitt mindre liv i dagbøkene her bare siden vi ble gravide jeg! Virker som mange har falt av underveis, men folk finner vel andre kanaler å uttrykke seg gjennom 🤔 hvertfall glad vi har hatt hverandre hele veien, du har vært en utrolig god gravidmentor for usikre førstegangs ❤️

Lykke til videre med den lille gutten din, nyt øyeblikkene! Jeg kommer nok til å fortsette å luske rundt i bøkene fra tid til annen 😅