Kakaoboka vol 3

[Beautyblender]

Hvordan går det med dere etter reisen? ❤️ Høres ut som en vanskelig, men nødvendig tur.  

Forresten, VELDIG teit og kjipt at du ikke fikk snakka med den jordmora det gjaldt, undrer litt på hva sykehuset tenker?? Det er jo ikke hvem som helst man vil snakke med det om??!!

Sender varme tanker i høstværet Sørlandet byr på for tiden

[Kakaoen]

Beautyblender skrev (På 14.10.2022 den 14.18):

Hvordan går det med dere etter reisen? ❤️ Høres ut som en vanskelig, men nødvendig tur.  

Forresten, VELDIG teit og kjipt at du ikke fikk snakka med den jordmora det gjaldt, undrer litt på hva sykehuset tenker?? Det er jo ikke hvem som helst man vil snakke med det om??!!

Sender varme tanker i høstværet Sørlandet byr på for tiden

*fnis* Du fikk jo svaret på det første spørsmålet der IRL (som kidsa kaller det) Håper du synes det var okai. Tipper det blir et nytt treff om ikke så lenge  

[Kakaoen]

12 uker

Kjære vene.. Lille er i dag 12 uker. Jeg vet ikke hvor tiden har blitt av, men mye av den første tiden har begynt å blekne veldig.

Jeg har jo gått fra å kjenne masse på hvordan fødselen endte og en slags sorg over at jeg ikke skal gjøre det igjen til å kjenne at det er helt riktig avgjørelse at jeg ikke skal gjøre det igjen.

Disse ukene etter fødselen har vært ganske heftige. Det har skjedd mye og min form har og er ganske kjip. Mye vondt i bekken og rygg, det er bedre nå da. Men jeg har fått skikkelig betennelse i armene. Som følge av mye bæring og byssing siste ukene. For meg pleier det å hjelpe å ikke bruke den armen som er vond, meeeen det funker dårlig nå.
Diabetesen er også et faktum. Jeg har fått litt medisiner av legen og skal nå starte en slags vekt-reduksjonsreise. Som jeg absolutt ikke er klar for. Ikke har jeg overskudd til å prioritere skikkelig mat til meg selv, og maten jeg velger gir i hvertfall ikke et godt overskudd. Så jeg føler egentlig jeg er låst i en skikkelig negativ spiral.

Lille har virkelig besøkt kveldsuroen de siste ukene. Og det har vært en del gråt etter vi klippet tungebåndet. Men det er visst ikke uvanlig at det blir værre før det blir bedre.
Noen kvelder han han vært så urolig at det har bikket over til ekstremt overtrøtt og hyling fordi han ikke klarer å finne roen. Det som har funket best har vært å putte han i bæreselen og gå en tur ute.. Kl 22.30  

Derfor har jeg så og si null tid til meg selv i løpet av dagen. Når lille endelig slokner rundt kl 22 burde jeg egentlig legge meg jeg også. Men det får jeg ikke til. Jeg bare MÅ ha litt tid for meg selv. Og så er klokken blitt 23, og da gidder jeg ikke legge meg for å våkne ved midnatt fordi da er ofte lille sulten.. Altså.. Å sove en time før man blir vekt er faktisk helt grusomt!

Tiden etter tungebåndet ble tatt har vært ganske tung. En ting er ungen som gråter mer, men vi har også måtte tøye i såret hans, gått til behandling og øvd på spising. Han er blitt mye mer avslappet i kroppen, kan ligge lenge på magen, søler ikke når han spiser, gulper mindre og bæsjer daglig uten å måtte ha malt i melka.
Jeg har kjent mye på frustrasjonen over hva vi har måtte gå igjennom og hvor tungt jeg faktisk tok det at amming gikk til helvette. Jeg hadde håpet på roligere dager fremover, men det spørs om jeg noen gang vil få det  

Jeg tror dette blir slutten for denne dagboken kjenner jeg. På tide å lukke kapittelet.

Selv om jeg liker veldig godt å skrive. Så det kan godt hende reisen videre blir en ny dagbok i det generelle underforumet. Skal gi beskjed om det blir til det hvis noen vil følge med videre  

[Angeleye]

Leit å lese at disse ukene har vært så tunge for deg/dere ❤️ Håper jo virkelig det går oppover nå etterhvert som tungebåndet er klippet, og han blir større og større også.

Håper ikke du slutter å skrive dagbok! Liker å følge deg 🥰 Så start gjerne en dagbok i en annen underkategori, så skal jeg følge deg videre! 

[Fiora]

Så leit å se at du har lukket boken, håper du oppdaterer om du lager en ny!

Jeg måtte bare innom og si at jeg har fulgt med i kulissene og gledet meg over oppdateringene dine selv om jeg ikke har hatt tid til å svare mellom amming og byssing 😅 

Leit å se at det ble så vanskelig etter at tungebåndet ble klippet og håper virkelig de rolige, gode dagene har funnet dere! ❤️

[Kakaoen]

Fiora skrev (På 7.11.2022 den 0.40):

Så leit å se at du har lukket boken, håper du oppdaterer om du lager en ny!

Jeg måtte bare innom og si at jeg har fulgt med i kulissene og gledet meg over oppdateringene dine selv om jeg ikke har hatt tid til å svare mellom amming og byssing 😅 

Leit å se at det ble så vanskelig etter at tungebåndet ble klippet og håper virkelig de rolige, gode dagene har funnet dere! ❤️

Jeg ble så glad for å se at du har gitt liv fra deg. Har virkelig savnet skribleriene dine  

Jeg får meg liksom ikke til å lukke boken helt heller. Kjente bare at jeg trengte en skikkelig pause. Begeret rant virkelig over for et par uker siden. Jeg kjente at nå har alle hendelsene bare innhentet meg og jeg har ikke mer i meg. Innså at ettersamtalen på sykehuset ga meg veldig lite og jeg gikk derfra og var skikkelig lei meg over at jeg ikke fikk treffe jordmor igjen. Men tenkte at nå må jeg bare bli ferdig med dette, gidder ikke tenke mer på det.

Vel det funket ikke   Lille har eksalert kveldsuroen sin de siste ukene til hysterisk gråt. Det er vondt å være vitne til og utrolig frustrerende å ikke kunne hjelpe.
Han vil helst roe seg etter MYE byssing. Noe kroppen min tåler ekstremt dårlig. Så har hatt en skikkelig senebetennelse i høyre armen hvor det verket inn i albuen.

Lang historie kort så tok jeg til slutt mot til meg og spurte HS om henvisning til familieveiledning.. Det har rett og slett blitt for mye motgang, negative hendelser og utfordringer til at jeg klarer mer. Mannen hjelper til så godt han kan og jeg er veldig glad jeg har han!
Men allikevel har jeg følt meg så utrolig ubrukelig som mor og menneske, at alt som ikke har funket er min skyld og at jeg da ikke klarer å roe ned mitt eget barn uten å få skikkelig fysiske smerter i kroppen og bli så sliten at beina føles som gele og jeg kunne sovnet stående om jeg lukket øynene mens jeg bysset han.

Det blusser også opp en del minner fra da broren var baby. Det var en utrolig jævlig babytid, som har holdt meg unna å få flere barn leeenge. Og når jeg først turte har jeg vært redd for å oppleve det igjen. Men da er vi her igjen da   Jeg vet jo at ting går over.. Men jeg har så innmari lyst til å ha det greit og å sette pris på de fine stundene med lille mens han er liten. Og siden dette faktisk blir siste gangen jeg har baby er det så sårt når ting ikke går bra.

Jeg får aldri muligheten til å få en fin fødsel.
Jeg får ikke muligheten til å oppleve nærheten og roen rundt amming (er ikke bare ro, det vet jeg  )
Jeg får ikke muligheten til å oppleve å treffe mitt barn for første gang på nytt.. 

OSV..

Har vært hos terapeuten to ganger nå og hun er en herlig dame. Lett å snakke med og jeg føler at hun lytter til meg. Hun klarte å gi meg et nytt perspektiv på denne fødselen min. Å fokusere på at kroppen min klarte jo den jobben den skulle når han først ble løsnet. Da presset jeg han gjennom hele bekkenet og ut på ca 10 minutter.
I går satt jeg og kikket på gamle bilder og videoer. Og jeg så fødselsvideoene fra da jeg fikk de to eldste. Og jeg må innrømme at jeg har nesten glemt at jeg har født de også. Det er jo ganske vilt å se hva jeg har fått til 3 ganger. Og at jeg har valgt å gjøre det 3 ganger ikke minst  

Ble et litt langt innlegg, men når det er noen uker siden sist  

[Fiora]

9 hours ago, Kakaoen said:

Jeg ble så glad for å se at du har gitt liv fra deg. Har virkelig savnet skribleriene dine  

Jeg får meg liksom ikke til å lukke boken helt heller. Kjente bare at jeg trengte en skikkelig pause. Begeret rant virkelig over for et par uker siden. Jeg kjente at nå har alle hendelsene bare innhentet meg og jeg har ikke mer i meg. Innså at ettersamtalen på sykehuset ga meg veldig lite og jeg gikk derfra og var skikkelig lei meg over at jeg ikke fikk treffe jordmor igjen. Men tenkte at nå må jeg bare bli ferdig med dette, gidder ikke tenke mer på det.

Vel det funket ikke   Lille har eksalert kveldsuroen sin de siste ukene til hysterisk gråt. Det er vondt å være vitne til og utrolig frustrerende å ikke kunne hjelpe.
Han vil helst roe seg etter MYE byssing. Noe kroppen min tåler ekstremt dårlig. Så har hatt en skikkelig senebetennelse i høyre armen hvor det verket inn i albuen.

Lang historie kort så tok jeg til slutt mot til meg og spurte HS om henvisning til familieveiledning.. Det har rett og slett blitt for mye motgang, negative hendelser og utfordringer til at jeg klarer mer. Mannen hjelper til så godt han kan og jeg er veldig glad jeg har han!
Men allikevel har jeg følt meg så utrolig ubrukelig som mor og menneske, at alt som ikke har funket er min skyld og at jeg da ikke klarer å roe ned mitt eget barn uten å få skikkelig fysiske smerter i kroppen og bli så sliten at beina føles som gele og jeg kunne sovnet stående om jeg lukket øynene mens jeg bysset han.

Det blusser også opp en del minner fra da broren var baby. Det var en utrolig jævlig babytid, som har holdt meg unna å få flere barn leeenge. Og når jeg først turte har jeg vært redd for å oppleve det igjen. Men da er vi her igjen da   Jeg vet jo at ting går over.. Men jeg har så innmari lyst til å ha det greit og å sette pris på de fine stundene med lille mens han er liten. Og siden dette faktisk blir siste gangen jeg har baby er det så sårt når ting ikke går bra.

Jeg får aldri muligheten til å få en fin fødsel.
Jeg får ikke muligheten til å oppleve nærheten og roen rundt amming (er ikke bare ro, det vet jeg  )
Jeg får ikke muligheten til å oppleve å treffe mitt barn for første gang på nytt.. 

OSV..

Har vært hos terapeuten to ganger nå og hun er en herlig dame. Lett å snakke med og jeg føler at hun lytter til meg. Hun klarte å gi meg et nytt perspektiv på denne fødselen min. Å fokusere på at kroppen min klarte jo den jobben den skulle når han først ble løsnet. Da presset jeg han gjennom hele bekkenet og ut på ca 10 minutter.
I går satt jeg og kikket på gamle bilder og videoer. Og jeg så fødselsvideoene fra da jeg fikk de to eldste. Og jeg må innrømme at jeg har nesten glemt at jeg har født de også. Det er jo ganske vilt å se hva jeg har fått til 3 ganger. Og at jeg har valgt å gjøre det 3 ganger ikke minst  

Ble et litt langt innlegg, men når det er noen uker siden sist  

Så hyggelig å være savnet  Nå har lillemann begynt å legge seg for kvelden kl 22, så da har mammaen plutselig en time eller to på kvelden til å slenge litt i sofaen. Det er fint, men litt «uvant». 

Vi har også litt kveldsuro her i hus, men synes foreløpig den er håndterlig.

Får håpe babytiden deres blir en bedre erfaring denne gang enn sist, selv om jeg skjønner hvorfor du tenker i de baner!

Skjønner godt hvorfor det er vanskelig for deg å legge fra deg de tunge tankene rundt fødselen, amming osv. Det vil jo naturligvis oppleves ekstra viktig når du ikke får en sjans til. Veldig fint å se at du endelig får god hjelp til å bearbeide! ❤️

[Kakaoen]

I går hadde jeg den endelige EU-kontrollen av slufsa  

Har gått og grudd meg til GU ganske lenge nå. Stressa for å få lille til å sove før undersøkelsen. Men det skulle han IKKE!!! Klassisk. Men han satt så pent og kikket mens alt foregikk.

Gikk til privat gyn og hun var superflink og rolig med meg. Jeg fortalte litt om fødselen og sa at det var en JM som kunne trylle som hadde fått løs lille. Gyn bare: ååå var det ****??
Oh yes.. Litt morsomt at hun jordmoren er så beryktet for å redde situasjoner på føden her at alle i bransjen vet hvem hun er  

Ellers så ble slufsa godkjent! Alt så faktisk veldig fint ut. Et lite mirakel i seg selv. Jeg fikk skryt for sterk bekkenbunnsmusklatur. Som er et føkkings mirakel siden jeg absolutt ikke har vært god til å knipe. Seriøst kjedeligste oppgaven i verden!

Det eneste som var litt rart var at eggstokkene mine hadde kollapset inni der   De lå inntil livmoren istedenfor litt ut på siden. Uten at gyn kunne forklare hvorfor siden jeg ikke har operert i buken eller har endometriose  Men men.. Jeg skal jo ikke bruke de mer uansett!! Så da satser vi på at spiralen gjør jobben sin og at jeg slipper en ekstra liten surprise 4 gutt   Hadde jo vært skikkelig typisk!!!

Nå er det endelig helg. Til uken har vi jubileum i hus. Da har jeg vært mamma i 10 år  Og neste helg skal vi døpe lille ♥️ Og så kan julefreden senke seg og vi kan nyte roligere dager forhåpentligvis!

[Angeleye]

Så bra alt ser fint ut der nede 😍🤣  Lykke til med dåp, og nyt førjulstiden med familien din ❤️

[Kakaoen]

Jeg klarer ikke la være.. Hvis noen vil lese videre så har jeg ny dagbok. Føler denne fortjener å bli et lukket kapittel nå

Just click on the link below