Hva er det vondeste du har opplevd?

[Holly Hobbie]

Saa du fikk betennelse paa scenen, Pusla? Haaper du mente senebetennelse!

Da jeg vaaknet etter narkose - hadde operert ankelen pg.a benbrudd - hyyylte jeg av smerte og inntil jeg fikk morfin var det rett og slett helvetes vondt!

[Pasha]

hmm har ikke opplevd noe som jeg husker som kjempevondt og som det verste noen gang enda,,,

men jeg har da noe på lista mi

*ta ut en diger kankyle fra hånda (det var verre enn å putte den inn)

* klemme fingrene i drosjedøra p åferie

* div forstuelser av tær, anklel, arm og andre deler

' en gang da jeg var sånn ca 10-12 år.. hadde kjempevondt i magen.. helt ubeskrvilig... husker ikke helt hva det var for noe

* bli sparket i haka av hesten min.. og bedøvselen som ble satt rett i såret

og andre div småskader..

så hadde jeg vært gjennom en fødsel så hadde nok den stått øverst trur jeg..

(men det spørs vel kanskje det og.. i og med at mamma hadde lette fødsler både med meg og bror.. og det skal jo være arvlig har jeg hørt)

[Gjest gjest1]

Lungebetennelse og betennelse i ei visdomstann er nok det fysisk verste eg har opplevd. Blindtarmbetennelsen var også grusom, men det er så mange år sidan at eg nesten ikkje hugsar det... Ellers har eg nok ikkje opplevd s mykje vondt trur eg...

[Gjest Gjest]

1. plass: hjertestans

2. plass: da litt av den hinnen som dekker øyet ble skrapet av av en linse med noe rusk på - jeg hylte som besatt

3. plass: Tannverk som endte i rotfylling

4. plass: Nyrebekkenbetennelse

5. plass: Kraftige menssmerter - jeg trodde alt vrengte seg der inne

6. plass: klemte tommelen i en dør - og hørte på rådet om å ikke ta den i kaldt vann da "det nok gjorde det verre"...

Endret 16. oktober 2005 av Frysepulver

[Gjest Gjest]

Det vondeste jeg har opplevd er en hissig urinveisinfeksjon hvor jeg tisset rent blod.

På andre plass da jeg nesten spiddet foten min på en metallstang.

[Gjest Melk]

Det vondeste jeg har opplevd har gitt meg tildels varige traumer, som kommer tilbake med jevne mellomrom. Jeg var 12 år.

Jeg hadde et operasjonssår på ca 10 cm, som ble infisert med stafylokokker. Det gjorde kjempevondt, og det verket mens jeg hadde over 40 i feber. Fordi det var helg måtte jeg vente til mandag med å få åpnet det (så det ble enda mer infisert). Jeg hadde sprøyteskrekk, og ble livredd fordi de sa de skulle sette bedøvelsessprøyten midt i såret. Sa jeg ikke ville ha sprøyte, mens jeg gråt.

"Neivel" sa legen, "da åpner vi uten". Og så klippet de opp såret. Tre sykepleiere holdt meg fast der jeg lå på operasjonsbordet, og legen klippet/skar. Jeg prøvde jo å komme meg løs, men de stod over meg med hansker på og tviholdt meg nede. Jeg skrek og skrek og skrek, og det var helt for jævlig. (Også for moren min som satt på gangen utenfor...)

Jeg kunne ikke snakke på dagesvis etterpå pga halsen ble så ødelagt av skrikene, og jeg hadde sykehusskrekk i mange mange år etterpå. Jeg forbanner den legen som lot et barn få ta et "valg" om hun skulle få ha bedøvelse eller ei.

[LilleBille]

Fødselen - min første - etter bortimot tre timer med pressveer .. hvor barnet til slutt ble tatt med vaccum. Nr 2 var rene søndagsturen.

Klart fødselen var en "konstruktiv smerte" - men at noe kunne være så vondt hadde jeg aldri forestilt meg.

Etter det må det være å slå kjeven ut av ledd.. det var vondt det.

- men det som faktisk har smertet meg mest var å holde min 3 åring som måtte trekke en tann uten bedøvelse .. (de hadde rotet det så utrolig til .. og alt var så betent at det ikke var mulig å bedøve) - det var bare totalt grusomt.

[LilleBille]

.. og så leste jeg Melks innlegg og ble minnet på den gangen jeg måtte fjerne en blyantspill fra "puten ved tommelroten" - uten bedøvelse ... pga betennelse og blodforgiftning ... var vel omtrent 12 .. Da skrek jeg så de hørte meg ut på parkeringsplassen ..

Tror omtrent jeg skremte vekk det som var av pasienter på venteærelse..

[Gjest Gjest]

Herregud, jeg skal SÅÅÅÅÅÅ aldri føde!!!

[LilleBille]

Herregud, jeg skal SÅÅÅÅÅÅ aldri føde!!!     

←

Men selv vi med traumatiske første fødsler blir ikke helt skremt .. så selv om det var vannvittig vondt - var det verd det

[tobo]

Herregud, jeg skal SÅÅÅÅÅÅ aldri føde!!!     

←

Joda. Heller tre fødsler på rappen enn å møte igjen min gamle skoletannlege. Han fant alltid mange hull og han borret konsekvent før bedøvelsen virket(har jeg skjønt i ettertid).

Etter 6.klasse har jeg hatt 3 hull. og er livredd tannlegen. Den mannen var sadist. Det er jeg sikker på.

[Gjest Gjest]

Men selv vi med traumatiske første fødsler blir ikke helt skremt .. så selv om det var vannvittig vondt - var det verd det 

←

Man får jo barn ved keisersnitt også... Jeg vil sove, og ha keisersnitt... Og våkne opp til et barn

[Veronal]

1) Barselkomplikasjoner - hematomer slik at jeg ble operert 3 dager på rad fom. 1 uke etter fødsel

2) Blodpropp under svangerskapet

3) Nyrebekkenbetennelse

4) Fødselen (20 minutter i helvete under innspurten på åpningstiden - ellers helt greit)

[Gjest Gjest]

1) Barselkomplikasjoner - hematomer slik at jeg ble operert 3 dager på rad fom. 1 uke etter fødsel

2) Blodpropp under svangerskapet

3) Nyrebekkenbetennelse

4) Fødselen (20 minutter i helvete under innspurten på åpningstiden - ellers helt greit)

←

Har lest om de hematomene dine, fikk vondt bare av å se teksten.

Tror ikke jeg har opplevd så voldsomme fysiske smerter. Noen mer eller mindre kompliserte operasjoner som var litt vonde i ettertid, men ikke mer enn tålelig.

[Linselus]

Har ingen barn, ergo ingen fødsler.

Så hos meg står det å forlenge leddbånd i ankel og skulder som det værste.

Jeg har altså ikke dratt verken skulder eller ankel ut av ledd, men jeg har nesten gjort det. Så jeg vil helst ikke tenke på hvordan det er å faktisk få den ut av ledd *grøsser*

[Gjest Gjesta]

-Infeksjon i bukhinne og mage nå i romjulen, trodde nesten løpet var kjørt der og da.

-Gallesteiner som førte til at galleblæra kollapset og bukspyttkjertelen ble betent og anfall i etterkant.

-Nyrebekkenbetennelse.

Men det som troner høyest er nok svulsten som ligger i bakhodet mitt og trykker.Den sørger for både synsforstyrrelser,lammelser i kroppen og en hodepine ut av en annen verden,og slik har jeg hatt det et år nå.

Folk klager å syter over hodepine dagen derpå, men før man har hatt en svulst klemt inn i hjernen eller migrene har man neppe kjent skikkelig hodepine

[Cata]

Har vært heldig og sluppet unna de store smertene. Det verste jeg kan huske er faktisk muskelsmerter. Nakkemusklene gikk helt i vranglås, så legevakta måtte dytte i meg smertestillende og muskelavslappende. Og så var det temmelig vondt da jeg slo løs halebenet, riktignok. Kunne ikke sitte skikkelig i flere måneder etterpå.

Men ingen av de to går inn i kategorien "uutholdelige smerter" - heldigvis.

[Gjest gjesta]

Det vondeste hittil var da jeg brakk beinet.

Lå midt i gågata. Mange ville hjelpe. Jeg var helt hysterisk og sa i fra at ingen måtte flytte meg en millimeter. Var kvalm av smerte. Ambulansefolkene skjønte kjapt at her var det bare å doble dosen med smertestillende. Følte faktisk at medisinen ikke hjalp i det hele tatt. Jeg skrek av smerte hver gang de måtte flytte meg.

Ble operert noen timer senere. De smertene jeg hadde etterpå var ingenting mot de jeg hadde før jeg ble operert Etter operasjonen så telte jeg timene til jeg kunne få ny dose smertestillende så jeg hadde fortsatt vondt.

(Og du verden så godt det var å få klagd litt siden jeg fortsatt humper rundt på krykker og har en del vondt )

[Gjest Embla s]

Fødsel topper vel min liste.

God nr to; uthakking med "hammer og meisel" av skjev skillevegg i nesa. Kjente ting på steder jeg ikke ante man kunne kjenne noe, og veldig vondt lenge etterpå.

[Gjest vimse]

Har ikke opplevd ¨dramatiske¨ ting som mange av dere forteller jeg. Det vondeste var nok da jeg datt av hesten, ble hengende etter, endte opp med en kul på halebenet, og kunne ikke sitte ordentlig på flere mnd... Brakk det vel eller noe da? Ellers en halsbetennelse/ kyssesyke, det var pyton.