Mummiboka

[Gjest Skauta]

[Wonderwoman]

Gjeeesp....

Det lønner seg visst ikke å sove lenge om morgenen. Den siste timen, eller noe sånt, har jeg drømt at jeg var på hyttetur sammen med foreldrene mine som skilte seg for sikkert 12-13 år siden... Jeg var tydeligvis i fjortisalderen. Onkelen min var også der, og hvem var han? BURT REYNOLDS!

Og hva gjorde Burt Reynolds? Han ødela laptopen min om natten mens jeg sov Kasta den i gulvet faktisk.. Jeg var helt knust ( Når man drømmer er jo følelser veldig sterke), og gråt mine fortvilte tårer!

Det var helt forferdelig...

Og ingen av de andre synes det var noen big deal at han hadde ødelagt den, bortsett fra min kjære far, som uttalte (til Burt Reynolds ):"Det der synes jeg var unødvendig, hun har behandlet den laptopen som en GULLBARRE siden hun fikk den!"

Når jeg leser dette nå er jeg glad for at ingen her inne vet hvem jeg er og hvor jeg bor, da hadde jeg vel hatt menn i hvite frakker på døra innen kort tid...

Hva skal man tolke ut av en sånn drøm? Også Burt Reynolds da. Kan ikke huske hverken å ha hørt eller sett noe til han på mange år?...

Litt av en start på dagen

I tillegg kommer jeg hit og finner et fra KGs nyeste Don Juan.

Men jeg har ikke helt sansen for mannfolk som deler ut kyss og klem til alle damer i mils omkrets Skauta, så du kan bare konsentrere deg om resten av Mamacitasene (?) her inne

[Gjest Skauta]

Jeg bryr meg like mye om alle de bonita mamacitas, mumitrollet så meg slipper du ikke unna

[Wonderwoman]

Vi får se Dette kjøret klarer du nok ikke å holde oppe særlig lenge Men lykke til med alle damene!

[Lestat]

Nå er ikke jeg noen drømmetyder, men at Burt Raynolds plutselig dukker opp i drømmene dine og trasher pc'n din, kan jo være et forvarsel på Skauta's ankomst i dagboka di...

[Wonderwoman]

Den var ikke dum....

[Lestat]

Snart helg

[Gjest Skauta]

[Gjest MrsL]

Håper du får ei fantastisk helg... med eller uten Burt reynolds

[Wonderwoman]

Ja, da var altså helga godt i gang

Var ikke hjemme før i 23-tida i går kveld, seinvakt er slitsomt... Så da var det bare å lese litt på KG før man snublet i seng

Våknet i dag til samme forunderlige temperatur som i går. 20 grader utenfor vinduet og strålende sol Merkelig, er det ikke oktober? Jaja, frem igjen med litt av sommergarderoben

Skikkelig snodig å studere hva folk har på seg når det kommer en sånn uventet varmeperiode. Noen kler seg etter været, mens andre kler seg etter kalenderen for å si det sånn Og enkelte kler litt av seg, men "tør" liksom ikke å slippe seg helt løs, så de svetter bare litt

Så inne på samme postkontor traff jeg i går både ei dame i pelskåpe og ei i sommerkjole. Men du er jo ganske fastlåst i hodet ditt hvis du hiver på deg pelsen uten å registrere eller bry deg om at du kommer til å renne vekk før du har kommet deg ut av døra.

Hva står på programmet i dag da... Jo, jeg må altså en tur i byen for å finne en topp ( hurra, shopping gir ny livsglede ) Deretter en aldri så liten tur på polet, for vin må man ha på en skikkelig jentekveld. Kanskje unne meg noe luksus bade-ting og ta et deilig varmt bad før jeg hiver meg i dansinga.

I kveld skal jeg bare ha det moro, og ikke tenke på samtalen som jeg må ha en av de første dagene. Utsetter den stadig, men kjenner at det ikke er bra for meg, og sånne ting bør uansett gjøres så fort som mulig. Etter å ha lest KK med utdrag fra "He`s just not that into you"-boka ble det enda tydeligere for meg at her er det bare å komme seg unna.

Sitat fra boka: " En mann som liker deg, ønsker å være sammen med deg. Han nøyer seg bare med å snakke med deg i telefonen fem ganger om dagen hvis det er fysisk umulig for ham å komme til deg" Og videre: "Å ringe når man har lovet å ringe, er den første byggesteinen i et hus bygd av kjærlighet og tillit. Hvis han ikke klarer å legge den første lille steinen engang, blir det aldri noe hus, vennen min. Og ute er det kaldt."

Veldig godt skrevet spør du meg, tilogmed skrevet av en heterofil mann

Uansett så har jeg altså en gang for alle innsett at jeg har gått i gang med enda et følelsesmessig tapsprosjekt. Men også tapsprosjekter må avsluttes på en skikkelig måte. Heldigvis har jeg ikke investert alt jeg hadde i det heller, men...

Også jeg som er så sjarmerende da, kan ikke skjønne at disse tingene skal være så vanskelige... Hehe. Men, men tilbake i de fullstendig singles tilværelse, ikke at jeg egentlig har forlatt den heller...

Men jeg trenger altså å gå ut og leve litt sammen med jentene først. Lade opp på en måte Og for vedkommende som jeg skal samtale med spiller det jo ingen rolle om jeg drøyer det litt, han er jo så laidback som det overhodet er mulig å bli...

Nei jeg fortjener noe bedre. Jeg vil ha en mann som er lykkelig for å ha meg i livet sitt, og som vil at jeg skal ha det bra. Jeg vil være noens høyeste prioritet. Jeg vil være elsket.

Jaja, dream on Mummi

Sånn er livet i dag. Tar en ting om gangen jeg. Og nå er det på høy tid med en dusj

[Gjest MrsL]

Kloke ord.... Kos deg i kveld da

[Wonderwoman]

Ja, da var det gjort. <var ikke meningen å ta alvorspraten i bedugget tilstand, men det hadde vært for dumt å late som ingenting når jeg først traff han ute.

Føler meg som en knust krabbe

Må minne meg selv på at alle dere mannfolk som liksom skal være snille og greie ikke må få slippe for nært innpå. Dette er for vondt. Og jeg orker ikke mer. I give up.

Tar imot alle klemmer med takk.

Vet at jeg klarer meg fint videre etter dette også.

Mummi klarer alt :cry:

Kommer sikkert tilbake for å endre dagboknotat når jeg våkner edru i morra............. :cry: :cry: :cry: :cry: Må bare gråte meg i søvn først.

Endret 9. oktober 2005 av Mummitrollet

[Wonderwoman]

Og da var det dagen derpå og alt var jammen like j.... når jeg våkna. Hurra. Nå skal jeg ta med meg mine utgråtte øyne på jobb og prøve å late som jeg er psykisk tilstede.

Jeg kan ihvertfall gå videre nå, når alt er sagt og gjort. Må prøve å se lyspunktene.

* til meg selv*

[Gjest MrsL]

Det er tungt å ta en slik avgjørelse - også blir dagene og nettene lysere med tiden

[Lestat]

Jeg tror nå egentlig jeg ville tatt sånne bøker med minst ei klype salt. Det blir litt generaliserende å si at alle menn er sånn og sånn. Jeg tror ikke at jeg ville ringt 5 ganger om dagen i f.eks. Det må jo være en veldig effektiv måte å skremme en kvinne på. Høres jo nærmest ut som stalkertendenser det...

[Wonderwoman]

Joda, sånne bøker skal selvfølgelig taes med en klype salt.

Poenget er vel at hvis man er nyforelsket så gjør man nesten hva som helst for å være sammen med den utkårede. Og jeg hadde klart å rote meg borti en som overhodet ikke tok initiativ eller viste engasjement. Han fortsatte å prioritere som om han var ungkar, og han liksom måtte prøve å putte meg inn i programmet.

Nå har jeg faktisk fått høre fra en x av han at det er sånn han er. Hans måte å være på. De var sammen i flere år. Det er ikke bra for selvfølelsen å komme i siste rekke alltid, og i et voksent forhold bør det jo ikke være sånn.

Jeg vil ikke måtte tigge og be om kjærlighet, og kan derfor ikke være sammen med noen som er sånn. Det har noe med å kjenne seg selv å gjøre.

Hans reaksjon på den samtalen vi hadde på lørdag bekrefter bare at jeg gjorde det rette.

I dag føler jeg meg bare tom.

Endret 10. oktober 2005 av Mummitrollet

[Lestat]

Uffda

Nei, et visst minimum av oppmerksomhet bør det jo være, og hvis han ikke la seg langflat etter praten så tror vel egentlig ikke jeg heller at han var veldig "på". Man føler seg gjerne litt tom etter noe sånt, men hvis det er noen trøst så er vi mange fisker der ute

[Wonderwoman]

Hehe, takk for trøst Lestat

Mange fisker ja, var vel det han viste seg å være, en kald fisk

For min del har det vært mye styr de siste to årene (begynte med at det ble slutt mellom meg og Pappaen til Mummibarnet), og det er akkurat som om dette siste var dråpen som fikk begeret til å renne over. Er helt i kjelleren

Fordelen er jo at da kan det bare gå en vei, oppover. Ser frem til det. Trenger noen tips for å komme meg i gang. Har bare lyst til å bo under dyna. Og jeg skjønner IKKE hvordan jeg noen gang skal kunne ta sjansen på å falle for noen igjen, men det kommer vel.

Høres kanskje rart ut, men det er akkurat som om hjertet mitt lever sitt eget liv, og kaster seg ut i ting som alltid ender opp i hjertesorg på den ene eller andre måten. Forferdelig slitsomt. Jeg må være selvdestruktiv på et ubevisst plan.

Aargh

[Lestat]

Vel, vi har vel alle vært der. Det er ikke alltid like lett og komme seg opp på hesten igjen etter å ha ramlet av, men det er faktisk ikke stort annet man kan gjøre. Våger man ikke å satse, vinner man heller ikke. Så enkelt er det med den saken. Jeg tror det hjelper å gi litt mer blaffen faktisk (i forhold til overanalysering og kvantifisering av alt). Det er ikke noe poeng å gå og vente på at man skal bli såret, før man faktisk blir det. Våge litt mer, og nyte det som er bra når det er der. Jeg prøver i alle fall å leve litt mer i nuet i stedet for å gjøre mange forberedelser på at ting går på trynet. Forventer man det, er det man får. Gleder man seg over det som er bra i stedet, så stråler man litt mer, og det smitter

Nei, still opp froskene og begynn kyssinga. Før eller siden må jo en av de bli til en prins, og tross alt, det værste som kan skje er jo at du blir en jævel til å kline

Endret 10. oktober 2005 av Lestat

[Wonderwoman]

Du er god...

Javel, jeg får bare begynne å stille opp froskene da... Ut på froskejakt...

Må le av meg selv også, for her er det ingen små følelser, nei alle mine følelser er STORE. og det er jaggu slitsomt å forholde seg til.

Endret 10. oktober 2005 av Mummitrollet