Stedatter sur fordi vi har fått baby.

[Gjest Jon Are]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

🤮

"Du føler feil". Takk for at du mansplainet det, virkelig et supert bidrag. 

Anonymkode: 0236d...131

Klarer du ikke å ta innover deg at du har onde følelser?  Alle mennesker har det, men vi prøver å jobbe med de . Sikkert mange stemødre som også i noen øyeblikk føler at det hadde vært bedre om stebarna bare ikke var født. Forskjellen mellom et godt og et ond menneske er at de gode prøver å jobbe med slike følelser og tillater de ikke å dukke opp. De onde anerkjenner de og gjør seg selv til et offer. Stakkars meg som får en lillesøster/bror. Eller stakkars meg som ikke har mannen min helt for meg selv.  Tenk igjennom dette istedet for å komme med barnslige smileys

[AnonymBruker]

Hun er i opprørsalder og påvirket av andre på sin alder, det går over. Bare vent et par år😅

Anonymkode: c1e9a...c01

[MiominMio]

Stedatters reaksjon er ikke unaturlig. På tross av at hun har småsøsken kommer det plutselig enda en "konkurrent" inn i bildet. Det er nok litt sårt og husk en tenåring går gjennom 1000 faser. Puberteten er beintøff. Prøv å ta henne med på noe bare dere foreldre - har dere mulighet for barnepass til småsøsken? En tur ut på kino, spise, gå en tur eller noe som bare dere har sammen med henne? Jeg er sikker på at hun kommer seg, men det er en stor overgang for henne. 

[Kristin70]

Ut fra det TS skriver virker far ganske tafatt.

Han har godtatt at barnet ikke kan være med på utenlandsferie, det virker som om det er nok at hun er invitert. Etter at barnet er født så er han på jobb når hun kommer på besøk. TS skriver mye om at han sliter med dårlig samvittighet – det er ikke nok hvis han ikke følger opp med konkrete handlinger.

Hvis du er 14 år er det ikke "kjipt" å få småsøsken, det er "kjipt" å ikke få kjøpt den genseren du ønsker deg. Det at faren din starter ny familie og få en baby kan for mange være fullstendig krise, en 14 åring er full av hormoner og under omprogramering og det må respekteres. 

[AnonymBruker]

Jadzia skrev (På 18.10.2021 den 21.06):

Jeg var enebarn fram til jeg var 14. mammas nye mann hadde flere barn fra før, men de var eldre enn meg, så de var ikke her på helgebesøk osv. da mamma ble gravid, så klikka jeg. Jeg hatet ungen fra første sekund jeg fikk vite om den. Jeg ble så oppslukt i sjalusi og redsel. Jeg var redd for å bli tilsidesatt. Redd for at mamma nå skulle være mer knyttet til babyen fordi det var DEMS barn. Redd for alt egentlig. 
 

jeg ville ikke hilse på babyen, ikke se på den engang. Den bråkte og skrek døgnet rundt og samme hva jeg prøvde å få oppmerksomheten til mamma på, så ble jeg avvist med at babyen trengte ditt og datt. Jeg måtte forstå osv. det ødela meg fullstendig! I voksen alder har jeg et godt forhold til henne, men jeg flyttet ut så fort jeg kunne for å komme vekk fra den ekle ungen som ødela livet mitt. Når jeg tenker tilbake, er det vondt å se hvor lite jeg ble sett og forstått den gangen. Og hvor mye det ødela. 
 

kanskje du kan prøve å snakke med henne, eller eventuelt helsesykepleier på skolen. Fortelle hvordan du føler det og at du savner henne. At hun aldri blir tilsidesatt eller glemt. Det er ikke sikkert hun vil høre med en gang, men jeg tror det sakte men sikkert vil synke inn når hun ser at dere mener det. Inviter henne med på ting, vis henne at hun har sin plass. 

Hva forventet du egentlig? At din mor skulle gi faen i babyens behov? Ærlig talt, du var da gammel nok til å forstå at babyen måtte tas vare på. 

Anonymkode: f4e1d...ad2

[AnonymBruker]

Dere som er så redd for at farsarven skal smuldre opp -

Slapp av, det kan biologisk far ordne helt fint uten nye barn. Det skjedde her, vi arvet kroner null siden alt var overført til samboer som en livsdisposisjon. 

Hennes barn derimot arver alt sammen senere, hvis ikke samme stuntet gjentas av henne, noe jeg tviler på.

Anonymkode: f5c44...2a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2021 den 16.55):

Det er også veldig rart at far bare aksepterer at hun ikke vil komme og at det må en telefon fra skolepsykolog til for at dere skal gjøre noe med situasjonen.

Anonymkode: 9529f...146

En 14-åring skal jo bli hørt mtp. hvor de vil bo. Og de er store nok til å ta offentlig kommunikasjon selv og er mer mobile. Man tvinger dem selvsagt ikke.

Anonymkode: 2c7d0...d65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.10.2021 den 22.20):

Jeg tror det er ganske normalt. Mamma spontanaborterte da jeg var 12 år, og jeg husker jeg var skikkelig glad for det 👀 Ville ikke ha et kryp av et småsøsken. Søsteren min på 10 ville heller ikke det. 

Har litt dårlig samvittighet for det nå, stakkars mamma 😶 Men ingen VIL vel ha et søsken som er så mye yngre, langt mindre et halvsøsken?

Anonymkode: 5ddca...6d2

De fleste vil få dårlig samvittighet senere i livet av å ha hatt slike tanker - med rette. Men de rundt en må stå i det mens det pågår, og de skal også korrigere en. En tenåring er i en vanskelig fase, og er fullstendig egoistisk. Hun ville nok, som deg, blitt glad for en spontanabort. Så man skal ha i bakhodet at hun er fullstendig irrasjonell. 

Det er tydelig at det er mange her som rent prinsipielt jobber mot stemor. Men tenåringer skal også stilles krav til. 

Anonymkode: 2c7d0...d65

[Lønnesirup01]

Det er jo åpenbart at mor er en stor del av problemet her. Du skriver at samarbeidet mellom dem er dårlig, og at mor eksempelvis nekter 14-åringen å være med på utenlandstur med dere. Det er jo renspikket tøv - selvsagt skal hun kunne reise på ferie med far og stemor - og der må far også være hardere.

Mor har antakeligvis vært pådriver for at tenåringen skal snakke med skolepsykologen, og bygger oppunder en tankegang om at far har sviktet henne. Da er det vanskelig for noen å bygge en god relasjon. 

Slike situasjoner er vanskelig å reparere, men far må sørge for å få noe egentid med jenta, og han må være hardere på at han også kan ta henne med på hyggelige ting. 

Utover det så er det en god sjanse for at hun tenker annerledes om disse tingene når hun blir større. Som voksen vil hun kanskje se at mor hele tiden har svartmalt far, og indirekte drevet henne mot et halvsøsken hun kunne hatt et godt forhold til. Da vil hun kanskje "komme tilbake".

[AnonymBruker]

Kristin70 skrev (1 time siden):

Ut fra det TS skriver virker far ganske tafatt.

Han har godtatt at barnet ikke kan være med på utenlandsferie, det virker som om det er nok at hun er invitert. Etter at barnet er født så er han på jobb når hun kommer på besøk. TS skriver mye om at han sliter med dårlig samvittighet – det er ikke nok hvis han ikke følger opp med konkrete handlinger.

Hvis du er 14 år er det ikke "kjipt" å få småsøsken, det er "kjipt" å ikke få kjøpt den genseren du ønsker deg. Det at faren din starter ny familie og få en baby kan for mange være fullstendig krise, en 14 åring er full av hormoner og under omprogramering og det må respekteres. 

Men far har startet ny familie for lenge siden da han ble sammen med TS. Dette er ikke akkurat noe nytt. Og nei, man skal ikke akseptere dårlig oppførsel. 

Anonymkode: 1dfc0...721

[Kristin70]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

 Og nei, man skal ikke akseptere dårlig oppførsel. 

Anonymkode: 1dfc0...721

Er det dårlig oppførsel å ikke ha lyst til å være sammen med far og nyfødt baby? 

[AnonymBruker]

Jon Are skrev (På 20.10.2021 den 10.12):

Du må slutte å heve deg over andre og framstille det som en sannhet. Hør med en psykiater.  Klart det finnes onde og grusomme følelser som en ikke bør gi næring til.Ta det litt motsatt da , en stemor et sjalu på sin stedatter og viser dette i praksis. Følelsen bunnet i frykten for å bli forlatt . Skal hun da få anerkjennelse for at de følelsene er riktig og få støtte på det? Eller skal hun bli fortalt at det her er ikke riktige følelser ,og at hun  må jobbe med de, da de går utover en uskyldig 3.part. det samme er tilfellet her. Ei datter ( hører det er flere voksen mennesker i 20 årene som tenker likedan i forhold til ny baby) lar sin sjalusi gå utover en baby  og fratar denne et normalt forhold med søsken .

Sannheten er at begge disse eksemplene dreier seg om mennesker med ikke riktige  følelser. Begge bør bli fortalt at de bør jobbe med følelsene sine . Det et menneskelig , ja . Men ikke gode eller hensiktsmessige følelser. Vi mennesker har en ond side i oss også. Det er foreldres oppgave å fortelle barn hva som et riktig og og hva som er galt. Å straffe en baby er galt . Det er ondskapsfullt uansett hvilken årsak som ligget bak.

At stemor er sjalu er ganske naturlig. Problemet er hvis hun viser det. Ut over det så kan stemor velge p ikke inngå et forhold til en mann med barn dersom hun ønsket stebarna ufødt. Et barn eller en ungdom kan ikke velge bort hverken far, stemor eller søsken, så sammenligningen din har jo null relevans.

 

Jon Are skrev (På 20.10.2021 den 10.19):

Du må lære deg en ting. Å ikke dømme andre. Du er tydeligvis ung og uerfaren..livet er ikke så sort hvitt som du tenker. De færreste o dag finnet sin livsledsager på første forsøk. Forhold er kompliserte.  

Ikke døm andre sier mannen som mener at enhver følelse av sjalu betyr at man er et ondt og grusomt menneske.

Jon Are skrev (På 20.10.2021 den 11.35):

Men dette er ikke riktige følelser. En baby fortjener å komme til verden blant familie som verdsetter de.  Man kan aldri straffe en baby fordi man selv ikke får all den oppmerksomheten man krever.  Du eier ikke dine foreldre,  like lite som de eier deg.  Oppdager man slike sider ved seg selv , at man går og ønsker en babyr ufødt,  så burde man virkelig oppsøke  psykolog forsi dette er onde og grusomme tanker en ikke burde gi liv til, langt mindre bli møtt på.

Ha ha herregud 😂 Alle søsken som er sjalu er onde og trenger psykolog altså. Ok

AnonymBruker skrev (På 20.10.2021 den 12.08):

HVORFOR er det egoistisk å få et barn? 

Anonymkode: 24ccc...26c

Får man barn fordi man selv har lyst på, eller for å glede andre? Hvis det første, er det egoistisk. Men egoistisk betyr ikke at det nødvendigvis er feil.

Jon Are skrev (På 20.10.2021 den 12.12):

Det er forskjell på gode og onde følelser. Å ønske en baby ufødt er ren og skjær ondskap.  Det tror jeg de fleste mennesker om de går en runde ta seg selv er enige i   . ikke noe fordømmelse i det. Det er menneskelige følelse,  men som en sivilisert person  vil man prøve å jobbe med seg selv.  En skal ikke bli møtt eller støttet på dette

Nå må du roe deg ned. Så en treåring som er sjalu og ønsker at lillebror ikke fantes, det er i følge deg «ren og skjør ondskap»? Eller ved hvilken alder tenker du at sjalusi skifter fra en normal men negativ til følelse, til ondskap?

Anonymkode: 5ddca...6d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De fleste vil få dårlig samvittighet senere i livet av å ha hatt slike tanker - med rette. Men de rundt en må stå i det mens det pågår, og de skal også korrigere en. En tenåring er i en vanskelig fase, og er fullstendig egoistisk. Hun ville nok, som deg, blitt glad for en spontanabort. Så man skal ha i bakhodet at hun er fullstendig irrasjonell. 

Det er tydelig at det er mange her som rent prinsipielt jobber mot stemor. Men tenåringer skal også stilles krav til. 

Anonymkode: 2c7d0...d65

Vel jeg har jo ikke dårlig samvittighet overfor det hypotetiske søskenet mitt som ikke ble noe av, men overfor min mor som opplevde et traume som jeg og min søster overhodet ikke brydde oss om. Men hadde babyen blitt født hadde vi nok hatt et helt normalt forhold etter at vi hadde vent oss til det.

Anonymkode: 5ddca...6d2

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Får man barn fordi man selv har lyst på, eller for å glede andre? Hvis det første, er det egoistisk. Men egoistisk betyr ikke at det nødvendigvis er feil.

Tror du alle barn er født for å glede andre? 

Mennesker er ofte sånn skrudd sammen at barneønsket er reelt. Det er enkel biologi. 

Anonymkode: 24ccc...26c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

At stemor er sjalu er ganske naturlig. Problemet er hvis hun viser det. Ut over det så kan stemor velge p ikke inngå et forhold til en mann med barn dersom hun ønsket stebarna ufødt. Et barn eller en ungdom kan ikke velge bort hverken far, stemor eller søsken, så sammenligningen din har jo null relevans.

 

Ikke døm andre sier mannen som mener at enhver følelse av sjalu betyr at man er et ondt og grusomt menneske.

Ha ha herregud 😂 Alle søsken som er sjalu er onde og trenger psykolog altså. Ok

Får man barn fordi man selv har lyst på, eller for å glede andre? Hvis det første, er det egoistisk. Men egoistisk betyr ikke at det nødvendigvis er feil.

Nå må du roe deg ned. Så en treåring som er sjalu og ønsker at lillebror ikke fantes, det er i følge deg «ren og skjør ondskap»? Eller ved hvilken alder tenker du at sjalusi skifter fra en normal men negativ til følelse, til ondskap?

Anonymkode: 5ddca...6d2

Nå er det stor forskjell på en treåring som ikke vet bedre, og en fjortenåring.

Anonymkode: 1dfc0...721

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror du alle barn er født for å glede andre? 

Mennesker er ofte sånn skrudd sammen at barneønsket er reelt. Det er enkel biologi. 

Anonymkode: 24ccc...26c

Nei, og det var jo hele poenget mitt - 99 % av barn blir jo skapt av egoistiske grunner (noen er uhell, noen er resultat av voldtekt, noen få får vel barn kun for å glede partner og uten å ønske det selv...). Det ble spurt hvorfor det var egoistisk å få barn, og svaret er at det ER egoistisk, men dere må jo ikke blande sammen egoistisk med at det er feil. Man spiser stort sett mat også av egoistiske behov, men jeg tenker jo ikke at man burde slutte å spise av den grunn.

Anonymkode: 5ddca...6d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

En 14-åring skal jo bli hørt mtp. hvor de vil bo. Og de er store nok til å ta offentlig kommunikasjon selv og er mer mobile. Man tvinger dem selvsagt ikke.

Anonymkode: 2c7d0...d65

Man kan ikke tvinge dem nei, men hvis forholdet har vært godt fram til nå kan man jo ikke bare akseptere det heller. Og datteren vil jo heller ikke ha det slik, og det  er ganske fantastisk at hun selv må ta initiativet til å få til dialog via skolepsykolog.

Det far selvsagt burde gjort i en situasjon der datteren ikke vil komme til ham, er å komme til henne. 

Anonymkode: 9529f...146

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nå er det stor forskjell på en treåring som ikke vet bedre, og en fjortenåring.

Anonymkode: 1dfc0...721

Derfor spurte jeg hvor aldersgrensen går på når det er ondskap å være sjalu? 

Anonymkode: 5ddca...6d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei, og det var jo hele poenget mitt - 99 % av barn blir jo skapt av egoistiske grunner (noen er uhell, noen er resultat av voldtekt, noen få får vel barn kun for å glede partner og uten å ønske det selv...). Det ble spurt hvorfor det var egoistisk å få barn, og svaret er at det ER egoistisk, men dere må jo ikke blande sammen egoistisk med at det er feil. Man spiser stort sett mat også av egoistiske behov, men jeg tenker jo ikke at man burde slutte å spise av den grunn.

Anonymkode: 5ddca...6d2

Nå har flere norske politikere, inkludert statsministeren, gått ut og bedt om at norske kvinner føder flere barn, fordi vi er på veg inn i eldrebølge med alt for få hender til å hjelpe. Så i denne situasjonen kan jeg ikke si at det å få barn er utelukkende egoistisk.

Anonymkode: 1dfc0...721

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nå har flere norske politikere, inkludert statsministeren, gått ut og bedt om at norske kvinner føder flere barn, fordi vi er på veg inn i eldrebølge med alt for få hender til å hjelpe. Så i denne situasjonen kan jeg ikke si at det å få barn er utelukkende egoistisk.

Anonymkode: 1dfc0...721

Nei du har rett, hvis du ikke har lyst på barn men du ofrer deg og avler frem et likevel for å glede Erna og samfunnet, da er det ikke egoistisk å få barn. Men jeg tviler sterkt på at det gjelder mange.

Anonymkode: 5ddca...6d2