Stedatter sur fordi vi har fått baby.

[AnonymBruker]

Min stedatter på snart 14 år vil ikke lenger komme til meg og faren sin pga vi har fått en baby. Relasjonen mellom meg og henne har vært bra tidligere, veldig bra.Nå har hun oppsøkt skolepsykolog og fortalt at hun føler seg sviktet av far. Til tross for at foreldrene skilte lag da hun var 5-6 år gammel. Far fikk telefon fra skolepsykolog om dette.

Hun har ikke vært her på snart 4 måneder. Er dette en naturlig reaksjon? Jeg har følt at dette blir i meste laget, litt overdramatisk. Jeg hadde forstått det mer hvis hun og jeg ikke hadde noe god relasjon.

Jeg opplever at det er mye sjalusi involvert. All fokus er ikke på henne mer. Far sier til meg at han har dårlig samvittighet. Men det er jo ganske mange år siden foreldrene skilte lag. Hun har alltid vært velkommen her og blitt tatt godt vare på. Kanskje litt for godt, virker som hun reagerer på at hennes mindre søsken også må prioriteres litt.Jeg vet ikke. Jeg tror jeg spør om noen har vært i lignende situasjon og hva dere gjorde? 

Anonymkode: 68020...199

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er veldig bra at hun har tatt kontakt med skolepsykologen i hvert fall. Da får hun snakket ut om det hun føler med en upartisk person som kan gi henne gode råd i denne situasjonen som hun opplever som vanskelig. Å være 14 år er jo generelt en veldig vanskelig alder uansett, og man er nok ekstra sårbar for slike ting da. 

En ting er at vi voksne kan mene at dette er overdramatisk, at hun burde være over samlivsbruddet fordi det har gått lang tid osv. En annen ting er kaoset dette bringer med seg i livet til 14-åringen. Babyer snur jo gjerne opp ned på omgivelsene rundt seg. Søskensjalusi er jo vanlig også der det ikke er noe samlivsbrudd.

Hvis dette er deres første fellesbarn så skjønner jeg veldig godt at det for 14-åringen føler seg sviktet ved at dere tre nå har en familie «uten henne». Selv om relasjonen har vært god tidligere, føler hun seg nok utenfor nå. 

 

Anonymkode: cf07a...31a

[Crazydoglady]

Det virker kanskje ekstremt, men nå er det jo vanskelig å vite hva som ligger bak denne reaksjonen. Kanskje er det ikke bare sjalusi, men som nevnt over her, at hun føler seg utenfor nå og det kan jo være veldig sårt vil jeg tro, selv om det ikke er egentlig sånn at hun ikke er like velkommen eller like ønsket. 

 

Veldig positivt at hun snakker med noen om det, men det burde vell vært forsøkt jobbet litt med isteden for full unngåelse. Om dere bare hadde fått vært sammen så vil hun jo se at hun fortsatt er en like stor del av familien som før og ting vil bli bedre. Som mor hadde jeg nok kunnet godta at samvær endres litt i en tilvenningsperiode, men jeg hadde ikke latt ungen min trekke seg helt unna far bare fordi de har fått en baby og det oppleves vanskelig. 

Endret 18. oktober 2021 av Crazydoglady

[AnonymBruker]

Lurer på når folk skal forstå at dette med mine og dine barn og bonus meg her og bonus meg der er skadelig for barns psyke. Greit å prøve kjernefamilien en gang, og så skille seg om det ikke fungerer, men hvorfor må man på død og liv leke familie igjen med noen andre? Hvorfor kan ikke folk bare være fornøyde med de barna de har, og ellers holde nye relasjoner på kjærestenivå for perioder med barnefri? Hvorfor må folk absolutt involvere ungene sine i alt dette rotet?

Anonymkode: bb72d...de1

[AnonymBruker]

Og nei, hun er ikke "sur". Hun går igjennom en identitetskrise påført henne av hennes fars skjødesløshet. At han har dårlig samvittighet er sånn sett det minste å forvente.

Anonymkode: bb72d...de1

[umAxa]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Min stedatter på snart 14 år vil ikke lenger komme til meg og faren sin pga vi har fått en baby. Relasjonen mellom meg og henne har vært bra tidligere, veldig bra.Nå har hun oppsøkt skolepsykolog og fortalt at hun føler seg sviktet av far. Til tross for at foreldrene skilte lag da hun var 5-6 år gammel. Far fikk telefon fra skolepsykolog om dette.

Hun har ikke vært her på snart 4 måneder. Er dette en naturlig reaksjon? Jeg har følt at dette blir i meste laget, litt overdramatisk. Jeg hadde forstått det mer hvis hun og jeg ikke hadde noe god relasjon.

Jeg opplever at det er mye sjalusi involvert. All fokus er ikke på henne mer. Far sier til meg at han har dårlig samvittighet. Men det er jo ganske mange år siden foreldrene skilte lag. Hun har alltid vært velkommen her og blitt tatt godt vare på. Kanskje litt for godt, virker som hun reagerer på at hennes mindre søsken også må prioriteres litt.Jeg vet ikke. Jeg tror jeg spør om noen har vært i lignende situasjon og hva dere gjorde? 

Anonymkode: 68020...199

En dramatisk 14 åring hører bare til med alderen, men det skal ikke avfeies. 

Jeg spekulerer at hun er vant med å være "Favoritt jenta til faren". Det vil si at hun og faren har alltid hatt et sunt og sterkt bånd sammen slik som vi alle ønsker og vil. Dette blir selvsagt truet når det er en yngre søsken som kommer inn i bildet. Og enda verre: hennes søster er bare en halvsøster. Hvis det var en liten sjalusi i bildet fra før av, vil dette bare tidoble den effekten nå. I hennes dramatiske verdensbilde er jo dette en svikt fra faren, og hun føler at hun må klare seg selv.

Løsningen er å inkludere 14 åringen og forsikre at hun vil for alltid ha en stor betydning og ikke trenger å bekymre seg. Dette må faren forsikre med å enkelt bruke tid med henne og få henne til å føle seg verdsatt igjen. Med andre ord: en skikkelig far og datter ut på tur å shoppe dag.

Langsiktig må hun tilvennes og forstå at det ikke er noe truende med en halv søsken.
 

[AnonymBruker]

Hva har far gjort i forkant for å sikre relasjonen mellom seg selv og datteren nå som det er kommet et nytt søsken til verden? 

Hva gjør han nå når hun ikke vil komme?

Du skriver om relasjonen mellom deg og henne, men ingenting om relasjonen mellom henne og far. 

Kan det være at hun lenge har opplevd at far har "prioritert henne bort" til fordel for sin nye familie, og at dette er forsterket nå som han har fått et barn til? 

Det er jo helt supert at hun har involvert skolepsykolog, og at denne har tatt kontakt med far. Kanskje far kan få litt hjelp til å bedre forholdet. 

Anonymkode: 6413c...4b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Lurer på når folk skal forstå at dette med mine og dine barn og bonus meg her og bonus meg der er skadelig for barns psyke. Greit å prøve kjernefamilien en gang, og så skille seg om det ikke fungerer, men hvorfor må man på død og liv leke familie igjen med noen andre? Hvorfor kan ikke folk bare være fornøyde med de barna de har, og ellers holde nye relasjoner på kjærestenivå for perioder med barnefri? Hvorfor må folk absolutt involvere ungene sine i alt dette rotet?

Anonymkode: bb72d...de1

Synes du overdriver litt nå? Skadelig? Hvordan er det vitenskapelig bevist at det er skadelig å få en stesøster / bror. 

Anonymkode: a5444...d15

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det skadelige her er å få en på 14 til å tenke at det er en god løsning å være sjalu på en liten baby som vil vokse opp og bli glad i henne og se opp til henne. Lær henne heller å tenke varmhjertet.

Anonymkode: a5444...d15

[AnonymBruker]

Det er helt naturlig at en 14- åring synes det er kleint å få småsøsken. Det betyr ikke at de ikke kan bli glad i hverandre når fjortisen har kommet over flauhetsalderen. 

Anonymkode: b6f7f...b68

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Lurer på når folk skal forstå at dette med mine og dine barn og bonus meg her og bonus meg der er skadelig for barns psyke. Greit å prøve kjernefamilien en gang, og så skille seg om det ikke fungerer, men hvorfor må man på død og liv leke familie igjen med noen andre? Hvorfor kan ikke folk bare være fornøyde med de barna de har, og ellers holde nye relasjoner på kjærestenivå for perioder med barnefri? Hvorfor må folk absolutt involvere ungene sine i alt dette rotet?

Anonymkode: bb72d...de1

Sa ts noe i hi om at hun har fbarn fra før? 

Anonymkode: 24ccc...26c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sa ts noe i hi om at hun har fbarn fra før? 

Anonymkode: 24ccc...26c

Mitt første barn. 

Anonymkode: 68020...199

[Vera]

Hun er bare redd Ts. 
Hun har opplevd brudd tidligere - mellom de to menneskene hun stoler mest på. Da opplevde hun at menneskene hun trodde hun skulle ha i livet sitt alltid, hver eneste dag - plutselig valgte hverandre bort. Det er temmelig traumatisk, selv om det føles uproblematisk for de voksne.

Nå er hun kanskje redd for at far velger henne bort til fordel for det nye barnet? Det er i hvert fall ingen god løsning at hun og far ikke har kontakt - da understreker det jo bare at han velger henne bort. Barn tester kjærligheten - spesielt barn som har opplevd brudd. 
Dessuten er det ekstremt kleint for en 14-åring å få bevis på at hennes foreldre har et sexliv..det ER kleint å vite at ens foreldre puler, spesielt når man er 14 år.

Så, hadde jeg vært hennes far, ville jeg gått all in på kontakt - uten deg og småsøsken. For å gjenopprette tillit og relasjon. La henne få ha litt pappa-tid. Dette er vanskelig for henne. 

[AnonymBruker]

Synes forøvrig det er trist at folk mener stemødre ikke bør få barn og at det nærmest ser ut til å være allmenn aksept for at nye søsken er mindre verdt. 

Jeg er selv stebarn. Det var aldri noen som fortalte meg at dette skulle være noe leit på noe vis. Helt supert med en ekstra forelder og nye søsken å være glad i. 

Har ikke en dag i mitt liv ønskt meg eller hatt "alenetid" med noen forelder. 

Jeg ble informert om at nye søsken kom. Aldri engang tenkt over at det var noe jeg skulle føle negativitet rundt. 

Anonymkode: 24ccc...26c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Min stedatter på snart 14 år vil ikke lenger komme til meg og faren sin pga vi har fått en baby. Relasjonen mellom meg og henne har vært bra tidligere, veldig bra.Nå har hun oppsøkt skolepsykolog og fortalt at hun føler seg sviktet av far. Til tross for at foreldrene skilte lag da hun var 5-6 år gammel. Far fikk telefon fra skolepsykolog om dette.

Hun har ikke vært her på snart 4 måneder. Er dette en naturlig reaksjon? Jeg har følt at dette blir i meste laget, litt overdramatisk. Jeg hadde forstått det mer hvis hun og jeg ikke hadde noe god relasjon.

Jeg opplever at det er mye sjalusi involvert. All fokus er ikke på henne mer. Far sier til meg at han har dårlig samvittighet. Men det er jo ganske mange år siden foreldrene skilte lag. Hun har alltid vært velkommen her og blitt tatt godt vare på. Kanskje litt for godt, virker som hun reagerer på at hennes mindre søsken også må prioriteres litt.Jeg vet ikke. Jeg tror jeg spør om noen har vært i lignende situasjon og hva dere gjorde? 

Anonymkode: 68020...199

Hehe ja. «Litt». Det er ikke sånn det funker, heretter er hun annenrangs og til overs. 

Anonymkode: e40b5...8b5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hehe ja. «Litt». Det er ikke sånn det funker, heretter er hun annenrangs og til overs. 

Anonymkode: e40b5...8b5

Er hun? Hvorfor sier du det? 

Anonymkode: 24ccc...26c

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min stedatter på snart 14 år vil ikke lenger komme til meg og faren sin pga vi har fått en baby. Relasjonen mellom meg og henne har vært bra tidligere, veldig bra.Nå har hun oppsøkt skolepsykolog og fortalt at hun føler seg sviktet av far. Til tross for at foreldrene skilte lag da hun var 5-6 år gammel. Far fikk telefon fra skolepsykolog om dette.

Hun har ikke vært her på snart 4 måneder. Er dette en naturlig reaksjon? Jeg har følt at dette blir i meste laget, litt overdramatisk. Jeg hadde forstått det mer hvis hun og jeg ikke hadde noe god relasjon.

Jeg opplever at det er mye sjalusi involvert. All fokus er ikke på henne mer. Far sier til meg at han har dårlig samvittighet. Men det er jo ganske mange år siden foreldrene skilte lag. Hun har alltid vært velkommen her og blitt tatt godt vare på. Kanskje litt for godt, virker som hun reagerer på at hennes mindre søsken også må prioriteres litt.Jeg vet ikke. Jeg tror jeg spør om noen har vært i lignende situasjon og hva dere gjorde? 

Anonymkode: 68020...199

Så bra at hun har funnet seg en hun kan prate med, og fortro seg til. Jeg forstår at det ikke er dagligvare i deres hjem, i og med at du har den dømmende tonen ovenfor ei 14 år gammel jente. Ærlig talt. 

Det er helt normalt med disse følelsene hun har, og jeg forstår hun godt - hun føler seg nok tilsidesatt, oversett og lite elsket. All oppmerksomhet osv går jo til baby, så hun føler nok at både du og faren velger bort hun ift den nye. Så istedenfor å dømme ste-datteren din på den måten, så kan du heller anerkjenne følelsene hennes og berolige hun med at ingen kan ta hennes plass - klart og tydelig. Alt annet blir bare feil, og bekrefter det hun føler.

 

Endret 18. oktober 2021 av Rosatoast

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Synes forøvrig det er trist at folk mener stemødre ikke bør få barn og at det nærmest ser ut til å være allmenn aksept for at nye søsken er mindre verdt. 

Jeg er selv stebarn. Det var aldri noen som fortalte meg at dette skulle være noe leit på noe vis. Helt supert med en ekstra forelder og nye søsken å være glad i. 

Har ikke en dag i mitt liv ønskt meg eller hatt "alenetid" med noen forelder. 

Jeg ble informert om at nye søsken kom. Aldri engang tenkt over at det var noe jeg skulle føle negativitet rundt. 

Anonymkode: 24ccc...26c

Ja men folk er forskjellig. Tror også relasjoner ellers har mye å si for hvordan en tenåring takler at far får et nytt barn. Kansje mor i bildet feks pusher på at det er normalt å fryse ut far pga dette. Det er ikke alle voksne som ser verdien i gode relasjoner og dermed lærer ikke barna dette før de sitter der voksne og ensomme. 

Anonymkode: a5444...d15

[AnonymBruker]

Mange tråder om temaet her inne nå og jeg svarer på alle. Det er ikke lett å få nytt søsken i den alderen. Det er en stor og brå omvending man får trødd nedover hodet uten å bli hørt først. Ikke alle takler det. Er eldste barnet i tenårene er aldersforskjellen for stor til at det blir noen nær relasjon mellom dem.

Anonymkode: 73b84...0bd

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (10 minutter siden):

Så bra at hun har funnet seg en hun kan prate med, og fortro seg til. Jeg forstår at det ikke er dagligvare i deres hjem, i og med at du har den dømmende tonen ovenfor ei 14 år gammel jente. Ærlig talt. 

Det er helt normalt med disse følelsene hun har, og jeg forstår hun godt - hun føler seg nok tilsidesatt, oversett og lite elsket. All oppmerksomhet osv går jo til baby, så hun føler nok at både du og faren velger bort hun ift den nye. Så istedenfor å dømme ste-datteren din på den måten, så kan du heller anerkjenne følelsene hennes og berolige hun med at ingen kan ta hennes plass - klart og tydelig. Alt annet blir bare feil, og bekrefter det hun føler.

 

Jeg har gjort det. Har sagt at det nok vil føles småkjipt for henne første året, fordi babyen krever så mye og det er mange begrensninger. Vi har derfor latt far ta henne med ut på ting når hun er her, og jeg har vært hjemme med babyen. Mens de har vært på shopping, restauranter, badeturer og kost seg hver gang har jeg sittet hjemme med baby alene i helger. Så vil ikke si at jeg ikke har gjort det jeg kan her. Sist gang hun kom jobbet far, jeg prøvde ta henne med ut. Barnet liker ikke vogn, så det ble gråtetur. Hun ville ikke ut alene, gav henne bankkortet mitt og sa hun kunne dra på shopping. Nei. Spurte om hun ville hjelpe til litt med baby, nei. Hva mer skal jeg gjøre? Adoptere bort babyen min? Har man ikke lov til å få et barn med den man elsker fordi de fikk barn i en fjern fortid? Min samboer var svært ung og vokste fullstendig fra barnemor. 

Anonymkode: 68020...199