Stell av foreldre. Langt innlegg

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Nei, foreldrene våre er ennå spreke. Men, jeg jobber i helsesektoren og ser hvor fort dette kan snu seg.

Det som ikke kom frem i innlegget er at vi alle selvfølgelig skal hjelpe foreldrene våre når de trenger det. Men vår barnløse søster har sagt at hun overhodet ikke kommer til å hjelpe til bortsett når det passer hennes timeplan.

Videre har hun sagt at vi er to om å hjelpe foreldrene våre, så vi får legge en plan når den tid kommer så vi ikke drar på ferie ol samtidig.

Kommunen vi bor i har hjemmebasert omsorgstjeneste og det er et trangt nåløye for å få sykehjemsplass, og jeg ser at hjemmehjelpen ikke strekker til uten hjelp av pårørende

 

Anonymkode: 96e98...eb7

Altså, dette er så fiktiv problemstilling at det blir bare for dumt.
 

Jobber du i helse burde du jo virkelig vite det. Å lage en sak utav dette er virkelig storm i et vannglass, jeg får heller inntrykk av at det er du som skal presse frem at hun må love å ta ansvar osv blablabla for at du kan sikre deg å dra på ferie osv. med god samvittighet, fordi ansvar er dumpet over på din barnløse søster.

Du kan ikke kreve at hun skal stille opp, la henne være i fred!

Har hun kuttet kontakten med familien flere ganger og egenhendig bygget sin karriere, vitner det om at hun har et helt annet forhold til deres familie enn det du har!
 

Du har kanskje lyst til å stelle med foreldrene dine, da gjør du det! 

Ingen kan presse på en pårørende ansvaret for  et familiemedlem som har hjelpebehov. Heller ikke du! Håper hele innlegget ditt er tull. Spesielt om du jobber i helse.

Du fremstår nedlatende og kontrollerende ovenfor din søster.

Du lager fiktive problemer om en fremtid som kanskje aldri vil komme! 

Du forsøker å duppere henne. 

Slutt! 
 

[AnonymBruker]

Hadde flyttet langt unna hvis jeg var døsteren din. Bort fra ansvar. Du er jo koko hvis du tror hun skal bære alt ansvar alene. Spesielt når dere har fått hjelp av foreldrene deres. Pay-back time!

Og kan love at det hadde vært mer enn skjeen som smalt hvis jeg var din søster.

Du er en egoist!

Anonymkode: af34c...92e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Håper bare tilbudet eksisterer når vi trenger det.

Hun er et alle tiders menneske og er både rettskaffen og omsorgsfull. Men, hun har alltid gått sine egne veier og før vi fikk barn kuttet hun kontakten med resten av familien i perioder. Mamma fikk kreft da vi var i 20 årsalderen og da så vi henne knapt.
På egen hånd og uten hjelp fra noen greide hun å ta en høyere akademisk utdanning og har nå en lederjobb i en utdanningsinstitusjon, noe som hun trekker frem i alle sammenhenger. Jeg har ofte lurt på om hun ønsker å kompensere for manglende barn med status, noe som er unødvendig da foreldrene våre er stolte av henne og er like glad i oss alle.

 

Tusen takk til deg også🌺🌺

Anonymkode: 96e98...eb7

Ansvaret får deles likt mellom dere. Pr nå er det ikke en gang et problem. 

Anonymkode: 8dda1...972

[AnonymBruker]

Ikke lest alle svarene. Men føler du ikke at du virkelig vil hjelpe foreldrene dine etter alt de har bidratt med, samt at det er dine foreldre? Reise kan da ikke være viktigere? 

For meg er familie viktigst. Egoistiske ønsker med reise er virkelig langt nede på prioriteringer. 

Anonymkode: 38afa...afd

[AnonymBruker]

I alle dager. 

Livet er ikke en jobb der man skal få betalt i tjenster mot tjenester og "regnskapet" må gå i null. Å tenke sånn er bare grobunn til bitterhet. Det er et regnskap som aldri vil gå opp!

Gi slipp på tankegangen på at du skal ha "betalt" for alt du gjør. Dette er livet, og livet er bare ikke rettferdig på den "regnskaps" måten.

Man bør hjelpe sine foreldre fordi man er glad i de. Fordi man er familie og man vil at de skal ha det bra. 

Tenk når du selv blir gammel. Hadde du syntes det hadde vært kjekt om dine barn hadde kranglet om hvem som skulle ha "belastningen" om å hjelpe deg når du blir gammel?

 

Anonymkode: 30ace...d73

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Er det noen som VELGER å få et kronisk sykt barn?

Anonymkode: a24e1...539

Nei, men når man velger å få barn så regner jeg jo med at man vet at ikke alle får friske barn, det sier seg jo selv. Det er en del av risikoen når man selv velger å sette et barn til verden. Dessuten så er det nå en gang slik at ingen ber om å bli født så foreldre har et helt annet ansvar enn barna av foreldrene. 

Jeg skjønner den barnløse søstera veldig godt, har en venninne som har opplevd det samme hun er lege og nå når foreldrene er gamle og trenger hjelp så forventer alle at hun skal legge alt til side å stille opp men ingen har vært der når hun trengte hjelp. Da trengte alle de andre barna hjelp med barnebarna og min venninne er blitt helt glemt. Men det har hele tiden vært en forventning om at hun skal stille opp på alt hun blir invitert til uten tanke for seg selv og i tillegg skal stille opp for tantebarna på alle mulige måter... 

[AnonymBruker]

Men er det aktuelt nå eller om 20år? Om foreldrene dine er friske nok til å passe barnebarn frem til nå så kan de vel ikke trenge pleie og pass selv akkurat nå?

Anonymkode: c5c44...062

[AnonymBruker]

Dette er faktisk noe av det mest latterlige jeg har hørt  

Du og din søster har fått lassevis med hjelp til deres barn av foreldrene deres, og når de selv behøver hjelp så skal dere «reise og oppleve deres andre ungdom»?!  Dere er jo helt blåst!  

Det er DERE, som har FÅTT hjelp av foreldrene deres, som skal stille opp for foreldrene når det er deres tur til å behøve hjelp. Ikke den barnløse søsteren som ikke har fått noe hjelp i voksen alder og som hele tiden har blitt skjøvet til side fordi foreldrene deres har prioritert å hjelpe de andre søstrene med barna deres. At du og søsteren din ikke forstår dette er helt hinsides enhver fornuft.  🤦‍♀️
 

Hilsen søster som har barn og har fått hjelp av foreldrene sine, og som er forberedt på å ta sin tørn med å yte tilbake når det blir nødvendig. Da skal ikke mitt barnløse søsken ta støyten fordi jeg vil prioritere meg selv. 

Anonymkode: 4ee30...323

[AnonymBruker]

Regner med at du er troll, men har møtt mennesker med så merkelig logikk, at det kan godt tenkes at det er sant også. Jeg er også alenemor, har barnet hele tiden. Dermed hverken tid til dating, reiser med venner osv. Men selvfølgelig kommer jeg til å ta vare på foreldrene mine når de blir gamle! Ærlig talt! Skjønner godt søsteren deres sin reaksjon. Du kan jo selvsagt ta den turen din til Amerika, men vær der for foreldrene dine også. Som har vært der så mye for deg, tydeligvis. Om noe er det du og søsteren din med barn som skal støtte og hjelpe foreldrene deres mest, om vi skal være rettferdig.

Anonymkode: 6857a...ceb

[AnonymBruker]

Forstår heller ikke hva du vil med dette innlegget. Hvorfor ta sorgene på forskudd? Dere kan vel reise på ferie, du skriver jo at foreldrene dine er spreke? Du vet jo ikke om foreldrene dine kommer til å bli hjelpetrengende eller ei. 

Anonymkode: f2e0b...f57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, foreldrene våre er ennå spreke. Men, jeg jobber i helsesektoren og ser hvor fort dette kan snu seg.

Det som ikke kom frem i innlegget er at vi alle selvfølgelig skal hjelpe foreldrene våre når de trenger det. Men vår barnløse søster har sagt at hun overhodet ikke kommer til å hjelpe til bortsett når det passer hennes timeplan.

Videre har hun sagt at vi er to om å hjelpe foreldrene våre, så vi får legge en plan når den tid kommer så vi ikke drar på ferie ol samtidig.

Kommunen vi bor i har hjemmebasert omsorgstjeneste og det er et trangt nåløye for å få sykehjemsplass, og jeg ser at hjemmehjelpen ikke strekker til uten hjelp av pårørende

 

Anonymkode: 96e98...eb7

Hvorfor ta et problem før det kommer? Folk kan plutselig dø om de er spreke, det er ikke sikkert et hjelpe-og pleiebehov kommer i det hele tatt. Dette kan ikke planleggest så hvorfor bli uvenner om noe som KAN dukke opp? 

Anonymkode: ac106...d83

[AnonymBruker]

Ingen av mine barn overnattet hos andre bhg barn i barnehage tiden. Er ikke det litt vel tidlig. ?

Anonymkode: 4a4e8...dd0

[powerpuffen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det noen som VELGER å få et kronisk sykt barn?

Anonymkode: a24e1...539

Selvfølgelig ikke, men jeg synes den barnløse søsteren har mye rett i det hun sier. Hun har følt at barna til søstrene har vært såpass viktig at hun som barnløs har blitt nedprioritert. Hvorfor skal hun stå på pinne for noen som aldri har stått på pinne for henne? Det handler om å gi og ta tenker jeg. Synes bare det er rett og rimelig at også søstrene med barn bidrar den dagen foreldrene trenger ekstra omsorg. Det kan jo forsåvidt også barnebarna gjøre. 

[Gjest ti10]

Athena79 skrev (5 timer siden):

I Norge har vi noe som heter hjemmetjenesten og sykehjem, som er til for å ta seg av de pleietrengende.

Kom igjen, kjenner du noen eldre som klarer å leve verdig kun med hjelp fra det offentlige? Er du klar over hvor få timer hjelp i uken gamle mennesker får fra kommunen, sammenlignet med hvor mange timer de hadde trengt for å leve det du og jeg kaller verdige, gode liv? Og vet du hvor dårlig man må være for å i det hele tatt komme på venteliste til sykehjem?

Og tror du de er i stand til å organisere det å skaffe hjemmehjelp eller sykehjemsplass den dagen de trenger det? Nei, det er det de færreste som er. Sannsynligvis ingen.

[Gjest AthenaRavenLuna]

ti10 skrev (1 minutt siden):

Kom igjen, kjenner du noen eldre som klarer å leve verdig kun med hjelp fra det offentlige? Er du klar over hvor få timer hjelp i uken gamle mennesker får fra kommunen, sammenlignet med hvor mange timer de hadde trengt for å leve det du og jeg kaller verdige, gode liv? Og vet du hvor dårlig man må være for å i det hele tatt komme på venteliste til sykehjem?

Og tror du de er i stand til å organisere det å skaffe hjemmehjelp eller sykehjemsplass den dagen de trenger det? Nei, det er det de færreste som er. Sannsynligvis ingen.

Veldig klar over det du skriver, men jeg klarer ikke ta denne tråden seriøst, derfor svarte jeg slik jeg gjorde 😉

[AnonymBruker]

Virker jo ikke helt som at folk leser. Jeg har selv en barnløs bror, jeg forventer ikke at han stiller opp like mye den dagen vår pappa behøver det, MEN han er ung ufør og har mer enn nok med seg selv. Men aldri har min bror vært sur for at jeg og mine barn har «stjelt» tid med foreldrene våre. Min mann har også en barnløs bror, han har ikke kontakt med sin pappa men til og med han har gjort det klart og tydelig at han kommer til å stille opp når den tid kommer. Det skal deles likt. 

det var en dårlig spøk fra din søster med barn som din barnløse søster ikke forsto. Det var dumt. Men jeg ville ha snakket med søsteren som sa den dårlige spøken og spurt om hun ikke kunne sendt en melding og beklaget for den dårlige spøken. Den barnløse søsteren mente det nok ikke å være fullt så krass, det kom nok fra en plass av irritasjon. 

jeg og min bror har allerede pleiet en forelder inn i det siste og selvom min bror er psykisk syk så stilte han opp. Når mamma først ble syk så sa han også at han ikke ville se henne forsvinne litt og litt. Han ville ikke hjelpe meg. Men når tiden kom så var det veldig naturlig for han å hjelpe henne, helt til hennes siste åndedrag.

om søsteren din ikke endrer seg nå så håper jeg at hun gjør det når tiden kommer iallfall.

Anonymkode: c1710...d94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):Søsteren min sa da i en spøkefull tone at siden vi nå er ferdige med å oppdra barna våre må vår søster ta seg av foreldrene våre når de ikke klarer seg selv lenger 

Søsteren vår la ned teskjeen med et smell og sa at hun aldri kom mer en sin part til å stille opp for foreldrene. 

Anonymkode: 96e98...eb7

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi har hadd vær tørn med pleie og omsorg for våre barn mens søsteren vår har levd livet, så at hun nå tar sin tørn mens vi drar på ferie synes jeg er på sin plass.

Ts

Anonymkode: 96e98...eb7

 

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Virker jo ikke helt som at folk leser. … Det skal deles likt. 

det var en dårlig spøk fra din søster med barn som din barnløse søster ikke forsto. 

om søsteren din ikke endrer seg nå så håper jeg at hun gjør det når tiden kommer iallfall.

Anonymkode: c1710...d94

Du får lese en gang til selv, tror jeg. TS er helt enig med barnesøster i at de to skal slippe å passe foreldre siden de har passert barn, og at søster som ikke har passet barn må finne seg i å passe foreldre for dem. 

Barnløs søster sier også at hun skal passe foreldrene med sin part, det står i hi. Det hun protesterer mot er å gjøre mer enn sin del fordi de andre vil slippe fordi de føler de har mer krav på fri enn søsteren. 

Anonymkode: 16011...dc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Veit ikke hvordan dette vil oppfattes men jeg må bare be om råd.

 

I familien vår er vi to søstre med barn og en søster som er barnløs. I tillegg er jeg alenemor mens søsteren min har en mann som er selvstendig næringsdrivende og reiser mye.

Mine foreldre har stilt opp fantastisk mye for søster og meg da barna våre har vært plaget med barnesykdommer og har blitt sendt til legevakt og sykehus og de har stilt opp og passet barnebarna 24/7-365.

Søster uten barn er en stille og rolig type som ikke gjør noe av seg og har dessverre opplevd at avtaler og besøk med foreldrene våre har blitt avlyst gang på gang i siste liten pga onkelbarna. Men hun har tidligere ledd av dette og aldri sagt noe.

 

I helga feiret vi bursdag til det yngste barnebarnet som ble 16 år og hele familien var samlet. Under selskapet kom vi innpå at barna er blitt store og vi foreldre snakket om at vi nå skulle reise mer og bruke tid på oss selv for å nyte vår andre ungdom som vi kalte det. Søsteren min sa da i en spøkefull tone at siden vi nå er ferdige med å oppdra barna våre må vår søster ta seg av foreldrene våre når de ikke klarer seg selv lengre.

Søsteren vår la ned teskjeen med et smell og sa at hun aldri kom mer en sin part til å stille opp for foreldrene. Vi søstrene med barn hadde i over 20 år lagt beslag på foreldrene våre, så vi hadde værsågod å la Gran Canaria og vinterferier i Italia være og holde oss hjemme og passe foreldre om dette ble aktuelt.

Vi ble helt satt ut og det er nå en rar stemning i familien. For er det noe jeg har sett frem til er å oppleve verdenen utenom barneoppdragelse og legevakt. Jeg har vært lenket til huset i 10 år pga barns sykdom og sparer nå til en tremånederstur til USA om to år. 

 

Offf,,, dette ble langt, men takk for at du leste. Vil gjerne ha synspunkter😊

 

 

Anonymkode: 96e98...eb7

Skjønner at det er ubehagelig å bli konfrontert med virkeligheten. Men dere er tre søsken som må dele på oppgaven med å ivareta gamle foreldre når den tid kommer.

Dere har lagt beslag på mye av ressursene til foreldrene deres, uten at søsteren deres har lastet dere for det. Utifra det du skriver har hun tatt det med et smil og har de siste 20 årene blitt tilsidesatt jevnlig for at foreldrene deres skal bistå dere. Så i mine øyne har dere et særskilt ansvar for å stille opp for foreldrene deres, som går lenger enn ansvaret til søsteren deres.

Jeg hadde nok synes det var veldig vondt å alltid bli nedprioritert for søsken, deres behov og deres livsvalg. Men kan forstå at hun godtok det fordi det var snakk om barn. Og at barns behov går foran voksne sine. Selv om de behovene oppstår fordi voksne prioriterer feil (feks. reisejobb med kronisk syke barn)

Jeg ville oppfattet det som et slag i trynet at det ble forventet at jeg skulle bidra mest om jeg hadde fått minst. Særlig hvis uttalelsen kom fra den/de som har nydt godt av å få flest ressurser.  For meg vitner det om en holdning der hennes tid, hennes ressurser og hennes muligheter til å leve sitt liv er mindre verdt enn deres. Hun skal alltid stille bakerst i køen og ta smulene som blir igjen. 

Så jeg synes det er supert at hun satte tydlige grenser for seg selv og sørget for at dere må reflektere over holdningene/forventningene deres til henne. Og håper at dere også reflekterer rundt dette med å gi og motta hjelp. Er det virkelig sånn at du i ramme alvor synes det er greit å motta masse hjelp fra foreldrene dine, men tenker at det skal fortsette å være enveis? Dvs. så lenge de kan bistå deg, være til nytte for din kjernefamilie og avlaste deg så er det greit. Men hvis de skulle ha behov for hjelp og støtte, så må de se etter noen andre? 

Anonymkode: 9c8c5...2db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Og jeg syns ikke akkurat at argumentet «vi har hatt syke barn som foreldrene våre har hjulpet oss med , så nå skal vi reise bort er et godt argument.» Litt mer sympatisk ville det vært å føle på at man vil gjengjelde tjenesten/hjelpen foreldrene har gitt gjennom mange år. 

Anonymkode: 8dda1...972

De kan få ta de 3mnd ferie for det, har du hatt kronisk syke barn selv? Det er 24timers sinnsykt stressende arbeid. Null pauser. 

Anonymkode: a24e1...539

[Gjest Albbas]

11 hours ago, ti10 said:

Kom igjen, kjenner du noen eldre som klarer å leve verdig kun med hjelp fra det offentlige? Er du klar over hvor få timer hjelp i uken gamle mennesker får fra kommunen, sammenlignet med hvor mange timer de hadde trengt for å leve det du og jeg kaller verdige, gode liv? Og vet du hvor dårlig man må være for å i det hele tatt komme på venteliste til sykehjem?

Og tror du de er i stand til å organisere det å skaffe hjemmehjelp eller sykehjemsplass den dagen de trenger det? Nei, det er det de færreste som er. Sannsynligvis ingen.

Ja, jeg kjenner mange eldre som får til det. Fordi mange eldre bor ikke samme sted som sine barn. Nordmenn flytter en del på seg, og det er helt vanlig å bo langt unna foreldrene sine. 

TS bor nærme sine foreldre, så dette er jo et ikke-problem. Både TS og den andre søsteren ønsker å stille noe opp. Da går det fint når den tid kommer. At man hjelper foreldrene sine er ikke ensbetydende med at man ikke kan reise på ferie?! TS krisemaksimerer veldig her. Man kan ikke pålegge sine søsken å bidra, man kan kun styre hvordan man selv ønsker å forholde seg til situasjonen som enn så lenge er svært hypotetisk. 

Selv har jeg en bror på andre siden av landet, skulle jeg liksom forvente at han flytter eller flyr frem og tilbake for å hjelpe våre foreldre når den tid kommer? Nei, vi bidrar etter evne og ønske, og noe mer kan man ikke forvente.