Er alle så heldige med jobbene og lønna si?!

[AnonymBruker]

jeg begynte selv på en bachelor og innså det ikke var der jeg ville, og lav lønnet utdanning. 

gikk så videre på den eneste masteren jeg kunne, framfor å starte med ny bachelor. 

underveis i studiet tenkte jeg helt ærlig at det ikke var noen spennende jobber. nå har jeg derimot fått jobb i en av disse stillingene jeg ALDRI skulle jobbe med fordi det hørtes enormt kjedelig ut. Ferdig utdannet var det kun denne jobben som var mulig å få. Etter kun noen måneder så jeg derimot at det var drømmejobben! Så ikke alltid alle jobber er så "kjedelige" som de høres ut som. 

ja, jeg er nå blandt de meg relativt god inntekt, på 600.000 etter kun 5år i arbeidslivet, men hadde jeg sluttet etter bacheloren hadde jeg hatt maks 450.000 med mange års ansiennitet. 

 

Anonymkode: 30893...7e3

[AnonymBruker]

Mange lave lønninger her. Tjener selv over 1 million og kjenner ingen som tjener under 800k blant venner og familie. Lurer på hvor dere jobber 

Anonymkode: ebf1b...cee

[AnonymBruker]

Tror nok at det gir et litt skjevt bilde av lønn i forhold til utdanning når man leser på kvinneguiden (eller andre forum generelt).

Noen kan smøre litt tjukt på når de skriver om lønn, men personlig tror jeg helst at de som ikke er så fornøyd med lønn eller jobbsituasjonen sin vegrer seg litt for å svare. Det er kanskje mange av dem som unngår å lese slike tråder i det hele tatt. 

Anonymkode: fb9a8...17e

[AnonymBruker]

Folk liker å tro det kun handler om pågangsmot, hardt arbeid og egen innsats. Faktum er at det er mye mer flaks involvert enn folk klarer å ta innover seg. Verden er mye hyggeligere og gir mer mening om man kan klappe seg selv på ryggen for god innsats, i samme moment som man pisser på de som ikke har klart seg like bra. 

Selv har jeg en dritkul jobb (sett både med andres øyne og mine egne) og grei lønn. Selv om jeg har jobbet jevnt og trutt skjønner jeg at jeg har hatt flaks og vært på rett tid til rett sted. 

Anonymkode: 0444e...02c

[AnonymBruker]

Her er en ganske fin video som underbygger påstanden om hvor mye flaks har å si for suksess. Og hvorfor folk mener det ikke har med flaks å gjøre, men egen innsats. Det kommer av egosentric bias. Det skumle med egosentric bias er at man i større grad aksepterer forskjeller og urettferdighet fordi man selv føler man har gjort seg fortjent til sin egen suksess.

 

Anonymkode: 0444e...02c

[Crazydoglady]

Splrsmålet er vell, hva opplever man som problematisk? Og er det du som synes det er problematisk eller er problemet at du er redd for hva andre tenker? Og deretter, hva kan du gjøre med det? Hva har du tenkt å gjøre med det? Hvor kresen er du om du skal velge nytt arbeid? Og ikke minst, har du prøvd å sette ting i perspektiv, hva er viktigst for deg, ditt liv og dine interesser? Har du realistiske forventninger?

For meg feks var jobb innen lager og logistikk helt greit. Selve jobben er ikke noe jeg brenner for, men det er jobb. Trivsel skapes av gode kolleger og arbeidsmiljø. Og stort pluss for gode arbeidstider som passer livet mitt godt(helgefri og ferdig tidlig på dagen, kl 14. Evt kveldsskift hvor man har nok tid til å få litt utav dagen først), greit betalt (hadde kanskje hatt et sted mellom 550 og 600 i året nå mtp lønnsvekst osv. har vært ufør mange år, lå vell på 450 ca før jeg sluttet å jobbe. I tillegg er det ofte en del mulighet for overtid om man vil/trenger jobbe mer og tjene litt mer i perioder. Og for meg så passet det veldig godt med fysisk arbeid. Men om jeg følte meg vellykket eller ikke er vell helt avhengig av hvordan jeg så på det. Jeg hadde det jo helt fint jeg, men det er jo mange som ser ned på folk i slike yrker og det får man jo merke iblant. Det føles jo ikke nødvendigvis så bra selv om jeg hadde den jobben jeg ville ha..

Lagerjobber er det flust av og det eneste man trenger er truck sertifikat. Er vell gjort på en helg og koster noen få lapper mener jeg. 

Sikter man på enda høyere lønn så kan man jo se mot annleggsbransjen. Mange steder det holder med noen kurs eller sertifikat også er man inne om man ikke ser for seg ny skolegang etc. Jeg hadde jo ikke takket nei til millionlønn, men samtidig så er det mange begrensninger for min del. Jeg vil ikke ha kontorjobb, jeg vill ikke ha 8-4 eller 9-5 jobb, jeg vil ikke jobbe helger osv osv. Jeg har mitt eget liv utenom jobb og verdsetter fritid høyt da jeg har /har hatt en del tidkrevende og altoppslukende hobbyer. Det er der lykken ligger for meg🙂

[Knirke]

23 minutter siden, Crazydoglady said:

Splrsmålet er vell, hva opplever man som problematisk? Og er det du som synes det er problematisk eller er problemet at du er redd for hva andre tenker? Og deretter, hva kan du gjøre med det? Hva har du tenkt å gjøre med det? Hvor kresen er du om du skal velge nytt arbeid? Og ikke minst, har du prøvd å sette ting i perspektiv, hva er viktigst for deg, ditt liv og dine interesser? Har du realistiske forventninger?

For meg feks var jobb innen lager og logistikk helt greit. Selve jobben er ikke noe jeg brenner for, men det er jobb. Trivsel skapes av gode kolleger og arbeidsmiljø. Og stort pluss for gode arbeidstider som passer livet mitt godt(helgefri og ferdig tidlig på dagen, kl 14. Evt kveldsskift hvor man har nok tid til å få litt utav dagen først), greit betalt (hadde kanskje hatt et sted mellom 550 og 600 i året nå mtp lønnsvekst osv. har vært ufør mange år, lå vell på 450 ca før jeg sluttet å jobbe. I tillegg er det ofte en del mulighet for overtid om man vil/trenger jobbe mer og tjene litt mer i perioder. Og for meg så passet det veldig godt med fysisk arbeid. Men om jeg følte meg vellykket eller ikke er vell helt avhengig av hvordan jeg så på det. Jeg hadde det jo helt fint jeg, men det er jo mange som ser ned på folk i slike yrker og det får man jo merke iblant. Det føles jo ikke nødvendigvis så bra selv om jeg hadde den jobben jeg ville ha..

Lagerjobber er det flust av og det eneste man trenger er truck sertifikat. Er vell gjort på en helg og koster noen få lapper mener jeg. 

Sikter man på enda høyere lønn så kan man jo se mot annleggsbransjen. Mange steder det holder med noen kurs eller sertifikat også er man inne om man ikke ser for seg ny skolegang etc. Jeg hadde jo ikke takket nei til millionlønn, men samtidig så er det mange begrensninger for min del. Jeg vil ikke ha kontorjobb, jeg vill ikke ha 8-4 eller 9-5 jobb, jeg vil ikke jobbe helger osv osv. Jeg har mitt eget liv utenom jobb og verdsetter fritid høyt da jeg har /har hatt en del tidkrevende og altoppslukende hobbyer. Det er der lykken ligger for meg🙂

Jeg har også jobbet på lager, og jeg hatet omtrent hvert sekund. Det hadde ingenting med hva andre folk sier eller mener å gjøre. Ei heller var det noe i veien med kollegaene (hyggelige kollegaer finner man overalt). Det hadde mye å gjøre med at jeg følte jeg jobbet som en slave for et stemplingsur og et stort konsern og ikke bryr seg det dugg om meg eller om jeg ødelegger ryggen og helsa av samme bevegelser dag ut og dag inn. Å aldri bli sett eller hørt, kjedsomhet og monotoni. Det verste var dog at jeg aldri følte jeg fikk brukt hodet eller evnene mine utover å flytte objekter fra A til B, og følte at hjernen visnet hen for hver dag.

Og det er langt ifra den verste jobben jeg har hatt.. Den er ikke engang på topp 3.  

Godt  vi er forskjellige, sier jeg bare😄

[AliceNextDoor]

Jeg har vel ikke vært bare heldig, det har vært en tid med nudler og te her, også. I dag er det annerledes og ikke så mye nudler, men det har kostet litt arbeid å komme hit. Inntekten dekker også et studielån som ikke er borte helt over natten, og jeg kommer snart til å ha mer gjeld enn akkurat nå. Så selv om jeg kanskje tjener greit så vil livssituasjon spise det opp en tid. Det har definitivt vært en tid også her hvor jeg har måttet ringe for å få utsatt regninger og delbetalt. "Vi kan ikke se og ha mottatt"-mail og brev har gjort at det også i ettertid har vært noen krav å rydde bort. 

Men at jeg ser lysere på tiden fremover, ja det er helt sant. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.9.2021 den 8.34):

Ts

Ja det er usjarmerende, helt enig! Tenkte likevel jeg skulle tørre og være ærlig. Har jobbet mye med meg selv og karriere, mer enn jeg ville skrive om i innlegget. Er nok heller ikke ferdig da jeg er så misfornøyd. Ser dessverre ikke løsningen, selv om jeg prøver å finne den og det er vel noe av det mest frustrerende. Særlig når alle her inne er så vellykka, uten nødvendigvis noe særlig innsats eller jobb og feil på veien. 

Anonymkode: 00773...1d0

Du er ikke alene TS

Jeg har mastergrad og tjener knappe 500 000. Ikke trives jeg heller..

Er 37 år, så toget har vel snart gått:( 

Anonymkode: 79942...ca8

[Crazydoglady]

Knirke skrev (1 minutt siden):

Jeg har også jobbet på lager, og jeg hatet omtrent hvert sekund. Det hadde ingenting med hva andre folk sier eller mener å gjøre. Ei heller var det noe i veien med kollegaene (hyggelige kollegaer finner man overalt). Det hadde mye å gjøre med at jeg følte jeg jobbet som en slave for et stemplingsur og et stort konsern og ikke bryr seg det dugg om meg eller om jeg ødelegger ryggen og helsa av samme bevegelser dag ut og dag inn. Å aldri bli sett eller hørt, kjedsomhet og monotoni. Det verste var dog at jeg aldri følte jeg fikk brukt hodet eller evnene mine utover å flytte objekter fra A til B, og følte at hjernen visnet hen for hver dag.

Og det er langt ifra den verste jobben jeg har hatt.. Den er ikke engang på topp 3.  

Godt  vi er forskjellige, sier jeg bare😄

Ja, det var jo litt av poenget, at man har forskjellige ønsker, krav, prioriteringer osv og de fleste jobber har utviklingsmuligheter 🙂 fikk gode muligheter til å utfordre evnene mine også der jeg jobbet, selv om jeg trivdes godt med å jobbe på gulvet og. Men for meg er liksom jobben minst viktig. Jeg må ha ok arbeidsmiljø og kjekke kollegaer for å trives, men ellers så er jobb jobb og det er egentlig bare det som forsørger meg og gir meg mulighet til å drive med det jeg vil drive med. 

Men hvilken suksess man opplever hår nok kanskje litt med hvor villig man er til å ta de sjansene som byr seg også, viss man ikke vil ta ny utdanning, Ikke vil ha fysisk tung jobb, det må være en "spennende" jobb og en viss lønn så begrenser man jo og naturlig nok mulighetene for seg selv. Og jeg vet av mange som jobber innenfor det de har utdannet seg til og vil jobbe med som har det langt verre på jobb enn jeg hadde, for å si det sånn. Mye kjedelig jobb innimellom, dårlig arbeidsmiljø, dårlig sjef, dårligere betalt osv. 

Første stedet jeg jobbet var del en del rusk i maskineriet som gikk utover trivsel så da bytta jeg arbeidsgiver 🙂

[Pikaboo]

Så må du og huske på at det ikke er alle som tjener bra som forteller deg at de også må jobbe døgnet rundt i perioder, i tillegg til helligdager og helger for å få den lønnen. Så får man jo se hva som er viktigst. Foreldre som tjener en million hver i året, men knapt ser barna sine og er utbrent når de først kommer hjem, eller helt ok inntekt og familietid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du er ikke alene TS

Jeg har mastergrad og tjener knappe 500 000. Ikke trives jeg heller..

Er 37 år, så toget har vel snart gått:( 

Anonymkode: 79942...ca8

Samme her, og samme med venninnen min: vi er begge 37, og begge har høyere utdannelse. Hun har master, jeg har bachelor. Men ingen av oss jobber med det vi er utdannet som. Og begge er i limbo angående jobb og videre karriere. 

Venninnen min tjener midt på treet, men jobber ikke med noe hun trives spesielt godt med. Jeg er på AAP for tiden, og har minstesats der. Det er ikke veldig lukrativt.

Jeg vurderer ny treårig utdannelse, men tror det vil bli tungt å gå tilbake til skolebenken. Redd for å ta en utdannelse som jeg ender opp med å angre på igjen...

Anonymkode: f0f9e...728

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet sykepleier med 6 års ansiennitet. Har de siste to årene tjent ganske nøyaktig 550 000 kr. I år lander årslønna mi på 620 000 kr. Grunnlønna mi er på 450 000 kr, og kvelds- og helgetillegget utgjør bare 30 000 kr ekstra i året, så det sier litt om hvor mye overtid jeg jobber. Mange doble vakter og ekstra helger.

Med det sagt hater jeg jobben. Eller, dvs. systemet. Ikke selve jobben. Vi er midt i et stort, internt opprør i kommunen hvor jeg jobber og bor. Arbeidsgiver sier rett ut at de skal lage et helvete for oss sykepleiere, fordi vi har sagt nei til den nye arbeidsavtalen hvor de vil ta fra oss enda flere fridager. Hevnen deres er å lage en turnus vi blir syke av. Det renner inn med sykemeldinger, arbeidsmiljøet råtner og det brenner i ethvert hjørne.

Det er en veldig trist, sjokkerende og skummel retning det norske helsevesenet går i, og verre skal det faktisk bli. Langt verre!

Så nå er jeg i full gang med å finne ut «hva jeg skal bli når jeg blir stor». Jeg må rett og slett bytte beite, og sette meg på skolebenken igjen! Jeg er under 30 år, så det er overhodet ikke for sent. Heldigvis! Kanskje juss? Det er uendelig med muligheter. Man må bare ha pågangsmot, ambisjoner og være motivert!

Anonymkode: 183d0...66e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Du er ikke alene TS

Jeg har mastergrad og tjener knappe 500 000. Ikke trives jeg heller..

Er 37 år, så toget har vel snart gått:( 

Anonymkode: 79942...ca8

Du har 30 år igjen av arbeidslivet? Toget er selvfølgelig ikke gått!

Anonymkode: 183d0...66e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her er en ganske fin video som underbygger påstanden om hvor mye flaks har å si for suksess. Og hvorfor folk mener det ikke har med flaks å gjøre, men egen innsats. Det kommer av egosentric bias. Det skumle med egosentric bias er at man i større grad aksepterer forskjeller og urettferdighet fordi man selv føler man har gjort seg fortjent til sin egen suksess.

 

Anonymkode: 0444e...02c

Tja. Jeg begynte som telefonintervjuer som 17-åring. Gikk 4 år på nav som følge av sykdom og fikk ikke fullført videregående. Ble mamma som 20-åring selv om jeg gikk på prevensjon (p-sprøyte). Jobbet derfor en stund som telefonselger på 100% provisjon fordi jeg ikke fikk jobb men jeg måtte gjøre noe mtp at jeg hadde barn. Det var beintøft, dårlig betalt og uforutsigbart. Pga denne jobben så fikk jeg etter hvert en ny selgerjobb  fortsatt på provisjon. Så fikk jeg en jobb i inkassobransjen pga den erfaringen jeg hadde med telefonsalg, og da hadde jeg plutseligen fot inn i finansbransjen. Der måtte jeg ringe til folk som skyldte penger og jeg ble truet på livet både en og to ganger og den ene gangen måtte barnet mitt hentes hjem fra barnehagen, det måtte anmeldes og jeg måtte få nytt telefonnummer. Jeg begynte å bruke falskt navn når jeg jobbet og da ble det litt lettere. Til slutt  fikk jeg jobben jeg står i nå, selv om den krever bachelor, fordi jeg kunne vise til erfaring og resultater. Tjener ikke rått, men har mange goder, fantastisk pensjonsordning og har tross alt ikke fullført vgs. Ca 550 000 kr i året og veldig stolt av det, nettopp fordi jeg holdt ut i stillinger andre ikke ville rørt med ildtang fordi det er for uforutsigbart og krevende og for lav lønn.

 

Noen vil oss har stått i mye for å komme dit vi er i dag så kom ikke her med en YouTube-video for å prøve å ta ifra oss den stoltheten. Som alenemor kunne jeg gått i evigheter på nav så og si og levd helt fint på det, men jeg ønsket å jobbe for å komme meg videre. Selv om det var "drittjobber" hvor jeg innimellom ikke fikk spesielt mye lønn.

 

 

Anonymkode: 6591f...84f

[Million]

Jeg føler meg heldig, og litt "smart", selv om jeg er uføretrygdet. Heldig og smart skriver jeg fordi jeg var smart nok til å melde meg inn i fagforeningen da jeg var i jobb (kontorjobb). Via fagforeningen fikk vi mange goder, og en av dem var uføreforsikring. Den kom godt med noen år senere, da jeg faktisk ble uføretrydet. Dette gjør at jeg klarer meg fint i dag, da jeg får uføreforsikring utbetalt hver måned i tillegg til det fra NAV.

Jeg eier min egen tre roms leilighet i Oslo, fikk boliglån alene med inntekten min.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.9.2021 den 10.47):

Tror man kan gå seg litt blind av å lese tråder her inne om «hvor mye tjener du og hva jobber du med». Lønn er ikke eneste variabelen. Arbeidstid og mengde blir jo ikke nevnt, forsikringer og pensjonsavtaler.. Hvor lang tid en bruker til og fra jobb teller også i min bok. Hvor en bor i landet betyr også mye for lønn og muligheter og hva lønna «er verdt». Noe steder koster mer å bo enn andre. 

Lønnen min er 520.000 i året. Jeg bruker 5min å komme meg til jobb (sykkel), så transportkostnaden min er lik null. Jeg har ingen studielån (har ingen utdannelse utover videregående). Jobber ikke kveld/helg og arbeidsdagen min er 7,5 time lang (inkludert 30min lunsj). Jeg har fri telefon (gratis bruk og får ny telefon hvert 2 år) og gratis internett. Har gode forsikringer gjennom jobb (ulykke og reise) og god pensjonsordning.

Anonymkode: e641b...4ef

Hvilken bransje? 

Anonymkode: 8142e...235

[Mariell1995]

AnonymBruker skrev (På 12.9.2021 den 8.34):

Jeg orket heller ikke skole og streberjobb. Fant noe jeg synes er gøy. Tjener 0,9-1,2mill i året. Har bare noen års erfaring så forventer å stige. (Er 23)

Anonymkode: 88078...942

Hva jobber du med?  

[Mariell1995]

AnonymBruker skrev (På 12.9.2021 den 10.47):

Tror man kan gå seg litt blind av å lese tråder her inne om «hvor mye tjener du og hva jobber du med». Lønn er ikke eneste variabelen. Arbeidstid og mengde blir jo ikke nevnt, forsikringer og pensjonsavtaler.. Hvor lang tid en bruker til og fra jobb teller også i min bok. Hvor en bor i landet betyr også mye for lønn og muligheter og hva lønna «er verdt». Noe steder koster mer å bo enn andre. 

Lønnen min er 520.000 i året. Jeg bruker 5min å komme meg til jobb (sykkel), så transportkostnaden min er lik null. Jeg har ingen studielån (har ingen utdannelse utover videregående). Jobber ikke kveld/helg og arbeidsdagen min er 7,5 time lang (inkludert 30min lunsj). Jeg har fri telefon (gratis bruk og får ny telefon hvert 2 år) og gratis internett. Har gode forsikringer gjennom jobb (ulykke og reise) og god pensjonsordning.

Anonymkode: e641b...4ef

Hva jobber du med?  

[AnonymBruker]

Jeg begynte på gulvet som 22 åring og har jobbet meg opp i gradene. Hadde veldig lav lønn da jeg startet, men jeg gjør en god jobb og tar ansvar, ja mennesken og får ting gjort. Resultatet er st jeg har økt masse i lønn mens jeg også tok den formelle utdannelsen på kveldstid for å stige mer i gradene 

Anonymkode: d4f67...926