Gå til innhold

Tillitsproblemer


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Løpet er kjørt. For hver gang du åpent mistenker han for noe uten grunn, vil sjansen øke for at det faktisk skjer.

Anonymkode: aa48e...696

Hæ? Why?

Anonymkode: 23661...2ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvorfor skriver du hen og personen når du i første setning skriver du har holdt på med en fyr, utrolig irriterende å lese en sånn tekst. Uansett du må jobbe med deg selv, og han fikk garantert nok.

Anonymkode: 300b7...6d2

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Er du sammen med han? Hva gjorde han for bryte tilliten din?

Jeg googlet noen av fryktene mine da kom det opp. 

Anonymkode: 23661...2ed

Ja, vi er fortsatt gift og har felles barn. 
Han løy om noe vi ble enige om i starten av forholdet ikke var ok. 

Anonymkode: dfc44...dee

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hæ? Why?

Anonymkode: 23661...2ed

Fordi det er sårende og ekstremt slitsomt å bli beskyldt for noe man ikke har gjort, og hver eneste gang det skjer, vil personen ta mer og mer emosjonell avstand til den som kommer med beskyldningene. Hver gang driver man dem altså litt lengre unna. Dermed øker sjansen for utroskap eller brudd hver gang man beskylder dem for noe de ikke har gjort.

Anonymkode: fb0b7...e04

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor skriver du hen og personen når du i første setning skriver du har holdt på med en fyr, utrolig irriterende å lese en sånn tekst. Uansett du må jobbe med deg selv, og han fikk garantert nok.

Anonymkode: 300b7...6d2

Glemte at jeg hadde skrevet det i første setning😂🙈

 

Han er nok litt oppgitt men håper vi kan snakke om det og at det fremover kan være stabilt og trygt uten mistenksomhet osv.

Anonymkode: 23661...2ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, AnonymBruker said:

Glemte at jeg hadde skrevet det i første setning😂🙈

 

Han er nok litt oppgitt men håper vi kan snakke om det og at det fremover kan være stabilt og trygt uten mistenksomhet osv.

Anonymkode: 23661...2ed

Hvordan tenker du å klare å være stabil og trygg på han over natten uten å være mistenksom? 

Anonymkode: fb0b7...e04

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hæ? Why?

Anonymkode: 23661...2ed

Fordi mange ikke holder ut å jevnlig bli beskyldt for ting de ikke har gjort. Så da gjør de det enten slutt eller skaffer seg "pauserom" for å holde ut. For noen kan utroskap være et sånt pauserom. Kanskje føler de også at de like gjerne kan gjøre det partneren uansett tror de gjør.

Anonymkode: e3aa3...bec

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan tenker du å klare å være stabil og trygg på han over natten uten å være mistenksom? 

Anonymkode: fb0b7...e04

Nei,det må nok jobbes litt med. Skrev til han i går men null svar enda. Hva om jeg har hatt rett og han møter/har møtt andre?

Anonymkode: 23661...2ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Fordi mange ikke holder ut å jevnlig bli beskyldt for ting de ikke har gjort. Så da gjør de det enten slutt eller skaffer seg "pauserom" for å holde ut. For noen kan utroskap være et sånt pauserom. Kanskje føler de også at de like gjerne kan gjøre det partneren uansett tror de gjør.

Anonymkode: e3aa3...bec

Har ikke jevnlig beskyldt han. Truet en gang med at vi bryter kontakten fordi jeg ikke klarer stole på han. Han sa da bare ok,var kjekt å bli kjent med deg,lykke til videre. 
Men vi fortsatte kontakten. Han sier forresten aldri beklager for ting eller beklager når han løy(noe jeg har bildebevis på,som at han sa han feiret julaften ifjor alene men hadde barnemor og et yngste barn der noen timer. Bilder ligger ute på en sosial plattform men han nekter fortsatt). Det er alltid jeg som må legge meg flat når vi har hatt uoverensstemmelser.

 

Hva om han er stille nå fordi han har dårlig samvittighet eller holder noe skjult, og ikke fordi han har fått nok osv? 
 

Anonymkode: 23661...2ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Nei,det må nok jobbes litt med. Skrev til han i går men null svar enda. Hva om jeg har hatt rett og han møter/har møtt andre?

Anonymkode: 23661...2ed

Du skyver han jo aktivt vekk, men bortforklarer det med at det er han som lurer deg/lyver. Dette er ditt problem, som du må løse. Han har tydeligvis fått nok av å bli mistenkeliggjort til en hver tid. Og det forstår jeg godt - noe så slitsomt.

Vil du at han skal møte noen andre, slik at du får bekreftet paranoiaen din? 

Anonymkode: 85c5f...3c5

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal være i et sunt forhold som er bra for begge parter må du nok komme til bunns i problemene dine og endre tankemønster ved hjelp av en terapeut eller psykolog. Det du beskriver er ikke normale reaksjoner og det grenser til sykelig når du bruker så mye tid på å lete etter noe du kan ta han på. Sånn som du holder på nå er seigpining av både deg selv men også han. Det er ingen, absolutt ingen som får en lykkelig slutt av å holde på sånn som du gjør. Det fokuset du har gjør jo at du like gjerne kunne blitt bedratt eller lurt - du lever jo som om du blir det, ergo det du er så redd for at andre skal gjøre mot deg, skjer jo allerede i hodet ditt ved at du hele tiden oppfører deg og tenker som om det allerede skjer. 
skal man slutte å leve bare fordi man skal dø en dag?

Skal du leve som om du allerede har kreft eller en annen alvorlig sykdom bare fordi du potensielt kan få kreft en dag?

skal du la være å få venner fordi de potensielt kan dø/flytte/miste kontakten/ finner andre venner de liker bedre og derfor prioriterer fremfor deg?

skal du gå i skjul, rasjonere mat og gjemme deg bare fordi det kan bli krig en dag? 
Det er helt i samma kategori som det du driver med nå. 
Du går glipp av noe av det beste og fineste man kan ha her i livet, fordi du en dag kan miste det. Men den tankegangen gjør at du allerede mister det mens du egentlig har det. Disse tingene kan du få hjelp til å endre ved hjelp av feks kognitiv terapi. Det holder ikke med mindfulness, podcaster , bøker eller youtube videoer med selvhjelp når man har såpass dype problemer som det her. Du har ETT liv, og hvor godt det livet blir er det faktisk du som styrer. Dilemmaet her er at du involverer deg med et annet menneske som blir påvirket og får nedsatt livskvalitet og potensielt går glipp av muligheten for et sunt og normalt forhold ved å være sammen med deg sånn som du er nå. Så du drar det mennesket med deg i fallet frem til du tar grep og får jobbet deg gjennom problemene dine og endrer tankemønsteret og reaksjonsmønstrene dine slik at du kan ha normale relasjoner.

Frem til du har gjort det bør du for både din egen del, men også av hensyn til det mennesker du involverer deg med faktisk avstå fra å være i et forhold til du har fått orden på problemene dine.

det er skadelig for alle parter å holde på som du gjør. Det er psykisk vold, og du skader faktisk ikke bare deg selv ved å oppføre deg som du gjør, du skader andre. 
så begynn å lete etter en annerkjent og god kognitiv terapeut og begynn den prosessen med å reparere deg selv før du involverer deg med noen videre. 
det forholdet du skriver om kan du anse som ferdig, du har gått så langt over streken at det er ødelagt. Og ikke noe du burde bygge videre på både av hensyn til deg selv men også av hensyn til han. Jeg håper du klarer å se hva jeg vil frem til, og at du tar det til deg og begynner med behandling. Hvis du vil ha gode relasjoner og et meningsfylt liv så må du faktisk ta de grepene ellers går du glipp av det.

For den dagen du eventuelt oppdager utroskap eller blir lurt , så kommer det til å være like vondt uansett hvor mye du har forberedt deg på det og sett det for deg. Du driver og gjenopplever ditt «verste mareritt» hele tiden, og det er ikke normalt eller sunt å ha det fokuset og bruke så mye tid på å sjekke og lete etter noe du kan ta han på. Det er ikke en normal og sunn relasjon , og du gjør at sannsynligheten for å bli lurt eller bedratt blir større ved å oppføre deg som du gjør, så du kaster bort verdifull tid og saboterer muligheten for et bra forhold. 
 

så for din egen del, sett dating på vent og ta grep. Du har forhåpentligvis et langt liv foran deg så du investerer i deg selv og mulighetene dine for et godt forhold som er bra for begge ved å prioritere deg selv en stund. Men det skjer ikke av seg selv, det kommer til å bli mye jobb og helt sikkert tungt og vanskelig, men det er noe du må hvis du vil få det godt.

Håper du tar det til deg! :) 

Anonymkode: 5e2f9...39e

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kontakt med en som var veldig mistenksom. Det var ikke noe romantisk, og kun digitalt. Men det ble veldig slitsomt. Jeg skrev litt med han f.eks på bussen, og så skulle jeg bytte buss, og 10 minutter senere da jeg hadde satt meg på den nye bussen, så tror jeg at jeg hadde fått ca 50 meldinger med teorier på hvorfor jeg ikke svarte på meldingene hans + at nettvennskapet vårt visstnok var avsluttet. Etter å ha forklart han at jeg byttet buss, og at ting måtte skje litt fort, så ble vi venner igjen. Men det ble flere slike lignende beskyldninger ut i fra ingenting, og det endte med at jeg bare blokkerte han, for det tappet meg sånn for energi. Jeg blokkerte han altså IKKE fordi han hadde rett i mistanken sine, men fordi anklagene hans slet seg ut.

Jeg har en eks jeg godt kunne hjulpet å flytte en sofa for fordi jeg har tilgang til tilhenger via slekt. Han har kone og barn, og alle som kjenner oss vet at vi aldri kunne blitt sammen igjen. Vi avsluttet forresten forholdet vårt for 15 år siden fordi kjærligheten gikk over til vennskap. Hadde vi hatt barn sammen, så hadde jeg ihvertfall hjulpet han med sofa, uansett hva nye dater hadde sagt.

 

Anonymkode: e26a3...aba

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde kontakt med en som var veldig mistenksom. Det var ikke noe romantisk, og kun digitalt. Men det ble veldig slitsomt. Jeg skrev litt med han f.eks på bussen, og så skulle jeg bytte buss, og 10 minutter senere da jeg hadde satt meg på den nye bussen, så tror jeg at jeg hadde fått ca 50 meldinger med teorier på hvorfor jeg ikke svarte på meldingene hans + at nettvennskapet vårt visstnok var avsluttet. Etter å ha forklart han at jeg byttet buss, og at ting måtte skje litt fort, så ble vi venner igjen. Men det ble flere slike lignende beskyldninger ut i fra ingenting, og det endte med at jeg bare blokkerte han, for det tappet meg sånn for energi. Jeg blokkerte han altså IKKE fordi han hadde rett i mistanken sine, men fordi anklagene hans slet seg ut.

Jeg har en eks jeg godt kunne hjulpet å flytte en sofa for fordi jeg har tilgang til tilhenger via slekt. Han har kone og barn, og alle som kjenner oss vet at vi aldri kunne blitt sammen igjen. Vi avsluttet forresten forholdet vårt for 15 år siden fordi kjærligheten gikk over til vennskap. Hadde vi hatt barn sammen, så hadde jeg ihvertfall hjulpet han med sofa, uansett hva nye dater hadde sagt.

 

Anonymkode: e26a3...aba

Skjønner.  
Har ikke mistenkt han for alt. Jeg sa ingenting til han om at jeg var usikker på hva som skjedde når han feiret bursdag og visstnok hadde sin gravide niese på besøk i tre dager. Prøvde å finne bevis for meg selv. Er klar over at det ikke er sunt å holde på slik. Har stolt på enkelte ting. Føler meg faktisk grusom når jeg tviler og har lett etter bevis.  Det er ikke fordi jeg er en ond person men fordi jeg er livredd for å bli såret. Og om jeg finner bevis så slipper han å såre meg. Det er den tankegangen og jeg er fullstendig klar over at det ikke går an å tenke slik i det lange løp. 
Tror dette stammer fra oppvekst og at man ble neglisjert noen ganger og ikke fikk nok varme og omsorg som man trengte og tenker man ikke fortjener det og finner alle muligheter for å skyve det unna. Foreldrene mine har alltid holdt sammen men jeg har hatt kritikk hele livet som har preget kjærlighetslivet mitt negativt. Det har nesten vært et mareritt som er utrolig trist å se tilbake på. Nesten aldri har det vært gjensidig eller kun få ganger,difor tenker jeg det verste og tror alle før eller senere vil bedra meg for jeg er ikke god nok til å bli elsket. Ønsker å være god nok og at de velger kun meg og at jeg er elskverdig men det er på en måte feil for det som føles «hjemme» er å ikke være god nok,at de finner noen bedre osv. 

 

At han hadde hjulpet en eks hadde ikke gjort meg noen ting om han var ærlig om det. Det faktum at han kanskje trodde jeg ble sjalu og heller diktet opp noe annet som er problemet. Jeg blir ikke sjalu om han er åpen og ærlig om ting. Jeg er ikke sjalu på barnemødre. 

Anonymkode: 23661...2ed

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ts her.

Det var å gå over streken å kontakte den dama men jeg fikk ikke fred før jeg fikk avkreftet. Sikker sykt. Ingen er skadet av dette. Ingen familie er splittet pga det. Men ja,det var totalt feil å i det hele tatt gjøre det. Jeg angrer men gjort er gjort. Kan hende han er såret for at jeg aldri stoler på han eller tror jeg kun er drama men det er jeg virkelig ikke. Er livredd for å bli såra/bedratt osv. Det er det som ligger bak. 

Anonymkode: 23661...2ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan feiret dere bursdagen hans? Hvorfor er du usikker på det med kusina? sa eller gjorde hun eller han noe som antydet at de ikke bare var nære slektninger? 

Anonymkode: 654e3...ef9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan feiret dere bursdagen hans? Hvorfor er du usikker på det med kusina? sa eller gjorde hun eller han noe som antydet at de ikke bare var nære slektninger? 

Anonymkode: 654e3...ef9

Jeg var ikke der. Det var i slutten av august. Vi har ikke møttes på veldig lenge derfor er vi ikke ekslusive.  Det har vært noen personlige ting som hat gjort at vi ikke har møttes fysisk på en stund. Men vi avtalte at vi skulle treffes igjen nå og gå på fjelltur og andre ting.

Det ble helt radio silence fra han etter han konfronterte meg med undercover navnet og galskapen som han kalte det,jeg hadde gjort forrige torsdag. Det er ikke helt likt han å bli helt stille. Vi har hatt «no contact» en gang tidligere da jeg konfronterte han med løgn som han nektet for. To mnd uten kontakt før han kontaktet meg igjen og sa han savnet meg osv.

 

Jeg har funnet ut selv hvem niesen er og moren. 
Jeg visste bare ikke om det var sant at hun var der eller om det var skalkeskjul for noe annet. Men det også virket rart.

Det slår meg bare så rart at hun skulle bo med han og ikke med moren og bestemoren hennes som bor i samme hus. Han jeg har kontakt med bor 40 min unna der moren og bestemoren til niesen bor. Kan være helt tilfeldig at de tenkte at onkelen var alene uten barna og at hun lå på et av barna sitt rom osv. Og at han var ensom så det ikke skadet med selskap av henne. Det var det han sa selv. 
 

 

Det er bare så rart at det er totalt stillhet fra han nå. Forstår det om han er lei og fikk nok. Savner sånn å snakke med han og å møte han. Det er så «tomt» når vi ikke har kontakt. 

Anonymkode: 23661...2ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har ikke jevnlig beskyldt han. Truet en gang med at vi bryter kontakten fordi jeg ikke klarer stole på han. Han sa da bare ok,var kjekt å bli kjent med deg,lykke til videre. 
Men vi fortsatte kontakten. Han sier forresten aldri beklager for ting eller beklager når han løy(noe jeg har bildebevis på,som at han sa han feiret julaften ifjor alene men hadde barnemor og et yngste barn der noen timer. Bilder ligger ute på en sosial plattform men han nekter fortsatt). Det er alltid jeg som må legge meg flat når vi har hatt uoverensstemmelser.

Hva om han er stille nå fordi han har dårlig samvittighet eller holder noe skjult, og ikke fordi han har fått nok osv? 

Anonymkode: 23661...2ed

Jeg tenker at din mistenksomhet og hans tendens til hvite løgner er dårlig kombo. Jeg var sånn før med en eks, løy fordi jeg ikke ville ta konfrontasjoner om småting. Nå går jeg heller rett på. 

Min kjæreste er ca. like mistenksom som deg. Jeg er nesten pinlig ærlig. Jeg har kun løyet til ham én gang, men det handla om at jeg ikke ville blande ham inn i rot fra min eks, og jeg har tatt ansvar for det. Ellers er jeg ærlig om alt, og derfor har han begynt å stole på meg. 

Anonymkode: e3aa3...bec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg var ikke der. Det var i slutten av august. Vi har ikke møttes på veldig lenge derfor er vi ikke ekslusive.  Det har vært noen personlige ting som hat gjort at vi ikke har møttes fysisk på en stund. Men vi avtalte at vi skulle treffes igjen nå og gå på fjelltur og andre ting.

Det ble helt radio silence fra han etter han konfronterte meg med undercover navnet og galskapen som han kalte det,jeg hadde gjort forrige torsdag. Det er ikke helt likt han å bli helt stille. Vi har hatt «no contact» en gang tidligere da jeg konfronterte han med løgn som han nektet for. To mnd uten kontakt før han kontaktet meg igjen og sa han savnet meg osv.

Jeg har funnet ut selv hvem niesen er og moren. 
Jeg visste bare ikke om det var sant at hun var der eller om det var skalkeskjul for noe annet. Men det også virket rart.

Det slår meg bare så rart at hun skulle bo med han og ikke med moren og bestemoren hennes som bor i samme hus. Han jeg har kontakt med bor 40 min unna der moren og bestemoren til niesen bor. Kan være helt tilfeldig at de tenkte at onkelen var alene uten barna og at hun lå på et av barna sitt rom osv. Og at han var ensom så det ikke skadet med selskap av henne. Det var det han sa selv. 

Det er bare så rart at det er totalt stillhet fra han nå. Forstår det om han er lei og fikk nok. Savner sånn å snakke med han og å møte han. Det er så «tomt» når vi ikke har kontakt. 

Anonymkode: 23661...2ed

Du må slutte med disse tingene. Jeg slo nesten opp med kjæresten fordi han dreiv og sjekka mine spor. Det kjennes jo nærmest som en trussel. Du må rett og slett bestemme deg for om du vil stole på ham, og oppføre deg deretter. 

Anonymkode: e3aa3...bec

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor gidder du å fortsette kontakten med han om du ikke kan stole på han? 

Anonymkode: 654e3...ef9

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker at din mistenksomhet og hans tendens til hvite løgner er dårlig kombo. Jeg var sånn før med en eks, løy fordi jeg ikke ville ta konfrontasjoner om småting. Nå går jeg heller rett på. 

Min kjæreste er ca. like mistenksom som deg. Jeg er nesten pinlig ærlig. Jeg har kun løyet til ham én gang, men det handla om at jeg ikke ville blande ham inn i rot fra min eks, og jeg har tatt ansvar for det. Ellers er jeg ærlig om alt, og derfor har han begynt å stole på meg. 

Anonymkode: e3aa3...bec

Han har ikke åpnet meldingen på messenger fra i går. Han er drittlei og forbanna. Men han har da fått «tenkt» i over en uke nå. Får bare la det være i fred litt.

Anonymkode: 23661...2ed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...