Gå til innhold

Har blitt gravid med mannen til venninnen min


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

De var begge to med på det, risikoen vil jo alltid være der for en graviditet.

Hvis vennskapet uansett ryker, hvorfor ta hensyn til henne? Prioriter barnet og dets rettigheter. 

Ta kontakt med han, forklar ham hva som har skjedd. 

Forhåpentligvis er han mer oppegående enn henne. Dette barnet er kanskje noe han vil verdsette og elske. Ikke snyt ham for muligheten. 

 

Anonymkode: f21f3...e6d

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neinei, la dem være i fred, ikke svar og hold dem godt unna deg hvis de forsøker å ta kontakt. Vent til barnet er født og det er gått noen måneder. Ingen mister noe av dette. Om barnet skal ha kontakt med far skjer det uansett ikke før mye senere. La tiden jobbe for deg.

Anonymkode: 7b60f...246

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må fortelle det til dem. Forklar situasjonen. Da har de i alle fall få mulighet til å velge og være delaktig i den lilles liv. Og da har du gjort det rette ovenfor ditt kommende barn. Om de selv har slitt med å få barn, kanskje de vil se det som en gave? Det er nesten ironisk hvor passende det er. En ting hadde vært om mannen til bestevenninnen din hadde vært utro med deg, men her var jo venninnen din til så grader involvert. Om du tror at du og de vil kunne gi barnet et godt liv, så stol på skjebnen og behold barnet. Ang. Alkoholen skal det ganske mye til for at barnet blir skadet, det er så klart ikke anbefalt men det fødes friske barn som har vært igjennom langt verre stoffer enn noen glass vin. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

.. og om de ikke blir glad umiddelbart i det du forteller dem det (noe du nesten ikke kan regne med), så må du ha tillit til at folks meninger endrer seg over tid. Det er veldig veldig få som angrer på at de fikk barn. (Selv om det til tider er slitsomt)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 6.9.2021 den 23.26):

Føler det er helt krise her nå. Har sittet helt nummen hele dagen. Oppdaget tidligere på dagen at jeg er gravid. 

Jeg er 37. Har spiral. Så dette skulle egentlig ikke gå an! Men jeg har altså blitt gravid. Og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. 

Jeg hadde egentlig gitt opp tanken på å få egne barn. Pga jeg ikke klarer å være i et forhold. Jeg tenkte litt på sæddonasjon men slo det fra meg da jeg tenker at et barn trenger en mor og en far. Men her sitter jeg da. Med et 15 uker gammelt foster i magen og har ikke noe annet valg enn å bære frem dette lille vesenet som ble til på en så spesiell måte. 

Det skjedde ved at jeg i begynnelsen av juni var hos venninna mi på en vinkveld. Og det ble fryktelig mange glass vin og vi ble skikkelig fulle begge to.

Mannen hennes kom etterhvert hjem fra en kompis, og han hadde også drukket en del. Så vi ble sittende å drikke utover natta. Og jeg vet ikke hvordan det startet men tror det var venninna mi som ville vi skulle legge oss i senga deres alle 3. Og så begynte de å kline og så kysset venninna mi meg og så kysset mannen hennes meg og så utviklet det seg til å bli seksuelt og til en trekant. Mannen hennes sprutet i meg. Og enden på visa er at jeg sitter her og har nettopp oppdaget en kul på magen som viste seg å være et lite barn!

Nå er jeg så livredd for at venninna mi skal hate meg! Hun er min beste cenn og hjertet mitt gråter av tanken på å såre henne!

Vurderer litt å bare flytte langt bort herfra og få barnet alene eller adoptere det bort.. hjelp...

Anonymkode: 8ecf2...383

Vel nå har jo dere hatt trekant da, så hun burde jo har undersøkt om det var fare for å gjøre deg gravid før hun fant på noe sånt tull.

Anonymkode: 8687f...93d

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (På 7.9.2021 den 10.18):

Jeg tror nok også det er det beste jeg kan gjøre. Bare flytte og kutte kontakten med henne. Jeg bor egentlig bare her fordi jeg flyttet hit for studier i min sene ungdomstid. Fikk jobb og mann og etablerte meg her. Men nå er det jo lenge siden det ble slutt med mannen og ingenting holder meg egentlig her annet enn jobb og venner. Men det kan jeg finne andre steder også.

Føler ikke egentlig jeg har gjort noe annet galt enn å ikke oppdage graviditeten for sent. Jeg har hormonspiral og har ikke regelmessige blødninger så jeg merket ingenting 

Jeg tror nok hun kommer til å bli lei seg over at mannen hennes får et barn med en annen. De har noen prøverørsforsøk bak seg men hun har spontanabortert hver gang dessverre. 

Jeg vet ikke om dette vil gå bra mtp måten barnet ble til på. Tviler på han eller venninna mi ønsker dette barnet.

Legen regnet ut fra strl på barnet på UL. har lest at de setter termindato ut i fra første dag i siste mens og ikke befruktningsdato. Så mulig det er derfor det ikke adder opp. Jeg har i alle fall ikke hatt sex siden da. Så det kan ikke være noen andre enn han dessverre. 

Jeg håper jo inderlig det. Men tviler på hun blir noen annet enn fryktelig såret og lei seg. 

I tillegg til dette er jeg redd for at barnet kan være skadet. Jeg har drukket en del i sommer. Blir jo gjerne et glass vin her og der. Huff.. 

Vurderer å søke om senabort. Men det sitter så langt inne 😩 ble hjemme fra jobb i dag. Sa jeg var syk. Sitter nå å ser på jobber i hjembygda mi.. lurer på å ringe mamma og fortelle om situasjonen. Men jeg skammer meg sånn 💔

TS

Anonymkode: 8ecf2...383

Ring mamna 🥰 Mamma er god å ha, de har mye livserfaring og du får muligheten til å snakke ut. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Trolleinnlegg?

Anonymkode: 5fd37...77d

kan virke slik.

Anonymkode: 9260d...8b3

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at dette er ett tema om problematikk, hvorfor ikke avtale neste gang dere skal ha trekant?

Anonymkode: 9260d...8b3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hadde bare lyst å oppdatere litt. 

Har fått fortalt barnefaren om barnet nå. Han kontaktet meg etter at venninna mi var så rar og sint etter hun hadde vært hos meg. Hun nektet for at noe var galt og i desperasjon etter å finne ut hva som hadde skjedd så kontaktet han meg for å spørre om jeg visste.

Da endte det etter mye om og men at jeg fortalte han det. Han ble veldig stille. Og så sa han at dette måtte han få fordøye. Så la han på.

Siden har han sendt meg litt meldinger. Masse spørsmål om jeg er sikker på at han er faren, osv. Jeg sier vi kan ta DNA test, men at jeg er 110% sikker. Han ville ta testen da selv om han sier at han tror på meg.

Han vet ikke helt hva han skal gjøre sier han. Han vil jo helst få være i livet til barnet, men han tror det blir vanskelig sånn situasjonen er nå.

Og han ville ikke at veninna mi skulle få vite at vi hadde hatt kontakt. For han ville ikke forverre noe for henne. Men akkurat det går nok greit siden vi uansett ikke har kontakt lenger.

Skal snart på ordinær UL. Sa til han at han kunne få lov å bli med hvis han ville siden han uansett jobber i nærheten av sykehuset. Men han avslo. Var redd noen skulle se oss sammen. Og det er jo forsåvidt fornuftig. 

Har hjulpet veldig å bo hos mamma en stund. Har begynt å se meg rundt etter et sted å bo og jobb her. 

Har så smått begynt å glede meg litt til den lille kommer ❤

 

TS

Anonymkode: 8ecf2...383

Bra han vet, og veldig bra at du har landet og begynt å glede deg over det lille mirakelet det er❤

Anonymkode: bad66...eed

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (På 7.9.2021 den 10.55):

Merkelig holdning. Han skal jo bli far, jeg hadde regnet med at han ville ta seg av barnet sitt. 

Anonymkode: bb1fa...9e2

Ikke hvis han har en sjalu kone dom da blir stemor, det kan gå hardt utover barbet 

Anonymkode: 7094c...064

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ikke hvis han har en sjalu kone dom da blir stemor, det kan gå hardt utover barbet 

Anonymkode: 7094c...064

Det kan være men det kan også hende at han velger barnet før henne og avslutter forholdet.

Gratulerer ts, godt å høre at du nå kan glede deg over svangerskapet og barnet. Gi far tid, det er det han trenger. Kanskje han innser at han må sette hardt mot hardt hjemme så samboeren må ta ett valg, hvem vet. Uansett, han her innser nok alvoret så jeg tror han stiller opp når han bare får ryddet litt hjemme.

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde bare lyst å oppdatere litt. 

Har fått fortalt barnefaren om barnet nå. Han kontaktet meg etter at venninna mi var så rar og sint etter hun hadde vært hos meg. Hun nektet for at noe var galt og i desperasjon etter å finne ut hva som hadde skjedd så kontaktet han meg for å spørre om jeg visste.

Da endte det etter mye om og men at jeg fortalte han det. Han ble veldig stille. Og så sa han at dette måtte han få fordøye. Så la han på.

Siden har han sendt meg litt meldinger. Masse spørsmål om jeg er sikker på at han er faren, osv. Jeg sier vi kan ta DNA test, men at jeg er 110% sikker. Han ville ta testen da selv om han sier at han tror på meg.

Han vet ikke helt hva han skal gjøre sier han. Han vil jo helst få være i livet til barnet, men han tror det blir vanskelig sånn situasjonen er nå.

Og han ville ikke at veninna mi skulle få vite at vi hadde hatt kontakt. For han ville ikke forverre noe for henne. Men akkurat det går nok greit siden vi uansett ikke har kontakt lenger.

Skal snart på ordinær UL. Sa til han at han kunne få lov å bli med hvis han ville siden han uansett jobber i nærheten av sykehuset. Men han avslo. Var redd noen skulle se oss sammen. Og det er jo forsåvidt fornuftig. 

Har hjulpet veldig å bo hos mamma en stund. Har begynt å se meg rundt etter et sted å bo og jobb her. 

Har så smått begynt å glede meg litt til den lille kommer ❤

 

TS

Anonymkode: 8ecf2...383

Bra du sa ifra iallefall. Det er fortsatt lenge til barnet kommer. Venninna di er nok i sjokk, kombinert med lei seg for at hun ikke får barn med samme fyr. Så tenker det er sjokkerende leit. Dvs der er ikke ok å oppføre seg slik uansett. Men vi får håpe tid leger sår og ar hun kanskje kommer på bedre tanker etterhvert. Hvis ikke tenker jeg hu fort kan miste mannen også

Anonymkode: 25860...db4

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Takk for svar. 

Ja hun er nok i sjokk dessverre. Og jeg kjenner meg delt mellom å føle at hjertet mitt blør for henne, og føle meg sviktet av henne. Føler meg urettferdig behandlet siden dette ikke er min feil. Jeg var jo ikke utro med mannen hennes. Men samtidig får jeg dårlig samvittighet over å vente barn med mannen hennes. Og spesielt siden de har prøvd så lenge.

Er redd hun kan bli den onde stemoren hvis barnet skal dit på samvær i fremtiden ja💔 akkurat nå orker jeg ikke tenke på det. Å skulle sende fra seg den lille virker så utenkelig og strider mot alt i meg. Og enda verre til noen som ikke ønsker det! Men nå er det ikke sikkert faren blir i barnet mitt sitt liv mtp omstendighetene. Så får prøve å ikke tenke så mye på det nå.

Har kjent noen små kriblinger i magen som jeg lurer på om kan være babyen❤ eller kanskje bare luft 😂 Er en spennende tid dette❤ Jeg skal faktisk bli mamma! 

 

TS

Anonymkode: 8ecf2...383

  • Liker 23
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd å unnskylde oppførselen med sjokk, og at venninnen din rett og slett er veldig lei seg! Det er egentlig ikke greit det hun gjorde, men det er nok bare en blanding av sjokk og at hun er veldig lei seg og skuffet over seg selv. Håper du fortsetter å oppdatere Ts!

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta tiden til hjelp.

Mannen er jo i en håpløs catch22. han virker som en fin fyr. klart han balanserer det å trøste sin kone opp mot et uskyldig barn. Jeg tror det forholdet der kommer til å spise seg selv opp innenfra ( kanskje dessverre...) og hvis så tilfelle, vil han være der for barnet sitt. i mellomtiden er det ingenting annet du kan gjøre enn å ta vare på deg selv og lille. 

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk for svar. 

Ja hun er nok i sjokk dessverre. Og jeg kjenner meg delt mellom å føle at hjertet mitt blør for henne, og føle meg sviktet av henne. Føler meg urettferdig behandlet siden dette ikke er min feil. Jeg var jo ikke utro med mannen hennes. Men samtidig får jeg dårlig samvittighet over å vente barn med mannen hennes. Og spesielt siden de har prøvd så lenge.

Er redd hun kan bli den onde stemoren hvis barnet skal dit på samvær i fremtiden ja💔 akkurat nå orker jeg ikke tenke på det. Å skulle sende fra seg den lille virker så utenkelig og strider mot alt i meg. Og enda verre til noen som ikke ønsker det! Men nå er det ikke sikkert faren blir i barnet mitt sitt liv mtp omstendighetene. Så får prøve å ikke tenke så mye på det nå.

Har kjent noen små kriblinger i magen som jeg lurer på om kan være babyen❤ eller kanskje bare luft 😂 Er en spennende tid dette❤ Jeg skal faktisk bli mamma! 

 

TS

Anonymkode: 8ecf2...383

Har tenkt masse på deg, så fint å lese oppdatering fra deg! At du gleder deg til å bli mor ❤️ 

Synes så synd på denne mannen, som må velge mellom sin kone og et barn, når han faktisk har hatt et stort barneønske og dette kanskje er hans eneste sjanse. Hjerteskjærende for flere parter her.

Håper alt går bra videre med svangerskap og fødsel! :smilyblomst:

Anonymkode: 6fd33...863

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...