Har blitt gravid med mannen til venninnen min

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enten tar du det opp med mannen først, eller begge samtidig. 

Jeg mener det er helt uaktuelt å bare ta det opp med den ene parten.  

Ts; jeg heier på dere, alle fire. 

Anonymkode: abbc7...15a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har du lyst på barn, ville jeg beholdt. Ville også flyttet hjem til familien min, for å få barn på egen hånd er slitsomt og det er godt å ha en støttende mor i nærheten. Forteller du ham om det, risikerer du at han vil ha delt omsorg, og da er det plutselig 50% av tiden du ikke får tilbragt med barnet ditt. Så vær helt sikker på det valget før du forteller noe!

Jeg har fått barn alene (med litt mer tradisjonell donor), og det er det beste jeg noen gang har gjort 💙

Anonymkode: f14c2...895

Noe så slemt. Han er jo far og ønsker å bli far. Ikke akkurat slik. Men man har jo en rett på å vite om sitt barn og barnet har en rett på å vite om sin far. Å få barn handler jo ikke bare om mor.... 

Anonymkode: 25860...db4

[AnonymBruker]

Ville snakket med de på et offentlig sted, Cafe eller lignende. 

Så latt de fordøye det.

Anonymkode: a2dff...d13

[AnonymBruker]

Kanskje det var en baktanke med trekanten? 50/50 og alle fornøyde? 

Anonymkode: 8af3c...cb4

[AnonymBruker]

Får oppdatere dere litt her da. Det har vært en hektisk helg og jeg føler jeg har ødelagt så vanvittig mye nå.

For nå er katta ute av sekken. Venninna mi maste på meg både fredag og lørdag om å finne på noe, og hun merket at noe var galt så hun kom bort lørdag kveld selv om jeg sa jeg ville være litt alene i helgen. 

Jeg prøvde å late som at alt var bra, men hun spurte igjen og igjen hva som var galt. Og hun hadde med vin og ville vi skulle ta et glass sammen. Men når jeg avslo så spurte hun på tull om jeg var gravid og lo.

Men hun så hvor satt ut jeg ble av spørsmålet så skjønte hun at jeg var det. Og sa "Du ER gravid du! Hvorfor har du ikke sagt noe?" Og det haglet tusen spørsmål etter det. Nysgjerrig og sjokkert virket hun da. Hun lurte på hvem faren var, om jeg skulle beholde, om jeg ikke hadde spiral og om jeg hadde tatt ut den, hvor langt jeg var på vei, når termin er osv osv. Spesielt maste hun på hvem han var og om jeg hadde fått ny type eller Fwb uten å informere henne.

Jeg ble helt svett og prøvde å svare, men til slutt knakk jeg sammen og sa at nei jeg har ingen ny type, og jeg har ingen fwb,  jeg har ikke hatt sex siden vi hadde det sammen med Peter (mannen hennes) og at det var da det skjedde. 

Jeg satt å gråt med hodet i hendene. Og hun satt helt stille før hun til slutt sa kaldt "slutt å lyv!"

Jeg så opp på henne og gråt og sa at jeg var så lei meg men det er umulig at det er noen andre. 

Da reiste hun seg og fiket til meg og gikk.

Jeg knakk nok en gang sammen og gråt og hørte at hun brølte "jævla ludder" før hun trampet ut og smelte igjen døren etter seg.

Så var det stille en stund før hun begynte å bombardere meg med hat-meldinger. At jeg hadde planlagt dette. At jeg kun gjorde dette for å vise henne at jeg var bedre enn henne siden hun ikke fikk til å få barn. At hun forventet at jeg tok abort. At hvis jeg fortalte mannen hennes om barnet kom hun til å gjøre livet jævlig surt for meg. At hun hatet meg og skulle ønske hun så hvilken syk psykopat jeg var tidligere.  Rett og slett så vanvittig mye stygge ting at jeg ble redd. 

Jeg endte med å sitte inne med avskrudd telefon og låst dør frem til i dag. Da ringte jeg mamma og sa at jeg kom hjem en tur og skyndet meg ut i bilen og kjørte hjem til mor. Var helt på tuppa redd for å treffe på henne. At hun skulle luske rundt i buskene e.l.

Vel hjemme hos mor turte jeg å skru på mobilen igjen. Og der var det flere meldinger av samme karakter, så jeg valgte å blokkere henne. 

Så dette gikk dessverre akkurat så ille som det kunne ha gått.. ikke fikk jeg fortalt det til mannen hennes heller. Jeg tror ikke, ut av meldingene hun har sendt, at hun kommer til å fortelle han det. Og jeg vet ikke om jeg tør å gjøre det rett og slett. Er redd for konsekvensene og redd for å dytte henne over kanten for hva hun tåler. 

Har nå bestemt meg for å bli her hos mor en god stund. Har ringt legen og skulle få videokonsultasjon. Så håper jeg kan få en sykemelding. Jeg tør rett og slett ikke reise hjem sånn ting er nå. 

TS

Anonymkode: 8ecf2...383

[got2go]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Får oppdatere dere litt her da. Det har vært en hektisk helg og jeg føler jeg har ødelagt så vanvittig mye nå.

For nå er katta ute av sekken. Venninna mi maste på meg både fredag og lørdag om å finne på noe, og hun merket at noe var galt så hun kom bort lørdag kveld selv om jeg sa jeg ville være litt alene i helgen. 

Jeg prøvde å late som at alt var bra, men hun spurte igjen og igjen hva som var galt. Og hun hadde med vin og ville vi skulle ta et glass sammen. Men når jeg avslo så spurte hun på tull om jeg var gravid og lo.

Men hun så hvor satt ut jeg ble av spørsmålet så skjønte hun at jeg var det. Og sa "Du ER gravid du! Hvorfor har du ikke sagt noe?" Og det haglet tusen spørsmål etter det. Nysgjerrig og sjokkert virket hun da. Hun lurte på hvem faren var, om jeg skulle beholde, om jeg ikke hadde spiral og om jeg hadde tatt ut den, hvor langt jeg var på vei, når termin er osv osv. Spesielt maste hun på hvem han var og om jeg hadde fått ny type eller Fwb uten å informere henne.

Jeg ble helt svett og prøvde å svare, men til slutt knakk jeg sammen og sa at nei jeg har ingen ny type, og jeg har ingen fwb,  jeg har ikke hatt sex siden vi hadde det sammen med Peter (mannen hennes) og at det var da det skjedde. 

Jeg satt å gråt med hodet i hendene. Og hun satt helt stille før hun til slutt sa kaldt "slutt å lyv!"

Jeg så opp på henne og gråt og sa at jeg var så lei meg men det er umulig at det er noen andre. 

Da reiste hun seg og fiket til meg og gikk.

Jeg knakk nok en gang sammen og gråt og hørte at hun brølte "jævla ludder" før hun trampet ut og smelte igjen døren etter seg.

Så var det stille en stund før hun begynte å bombardere meg med hat-meldinger. At jeg hadde planlagt dette. At jeg kun gjorde dette for å vise henne at jeg var bedre enn henne siden hun ikke fikk til å få barn. At hun forventet at jeg tok abort. At hvis jeg fortalte mannen hennes om barnet kom hun til å gjøre livet jævlig surt for meg. At hun hatet meg og skulle ønske hun så hvilken syk psykopat jeg var tidligere.  Rett og slett så vanvittig mye stygge ting at jeg ble redd. 

Jeg endte med å sitte inne med avskrudd telefon og låst dør frem til i dag. Da ringte jeg mamma og sa at jeg kom hjem en tur og skyndet meg ut i bilen og kjørte hjem til mor. Var helt på tuppa redd for å treffe på henne. At hun skulle luske rundt i buskene e.l.

Vel hjemme hos mor turte jeg å skru på mobilen igjen. Og der var det flere meldinger av samme karakter, så jeg valgte å blokkere henne. 

Så dette gikk dessverre akkurat så ille som det kunne ha gått.. ikke fikk jeg fortalt det til mannen hennes heller. Jeg tror ikke, ut av meldingene hun har sendt, at hun kommer til å fortelle han det. Og jeg vet ikke om jeg tør å gjøre det rett og slett. Er redd for konsekvensene og redd for å dytte henne over kanten for hva hun tåler. 

Har nå bestemt meg for å bli her hos mor en god stund. Har ringt legen og skulle få videokonsultasjon. Så håper jeg kan få en sykemelding. Jeg tør rett og slett ikke reise hjem sånn ting er nå. 

TS

Anonymkode: 8ecf2...383

Ikke la denne venninna presse deg til abort hvis du ikke vil. Det er ikke hun som bestemmer her. Og mannen bør få vite det, ihvertfall hvis du skal beholde.

[AnonymBruker]

Fikk du råd i forumtråden din?

Anonymkode: 9260d...8b3

[AnonymBruker]

Oi, det høres ut som at du har det helt grusomt nå. Vil tro det må være veldig vondt for venninnen din også, og vanskelig å tenke rasjonelt. Sender deg masse ❤.

Anonymkode: 79f21...95a

[Sola de]

Du bør sende mannen hennes en melding. Er han som skal bli far. Venninna di kan ikke kreve at han ikke skal vite noe.

[Duff]

Sola de skrev (9 minutter siden):

Du bør sende mannen hennes en melding. Er han som skal bli far. Venninna di kan ikke kreve at han ikke skal vite noe.

Enig. 

[AnonymBruker]

Regnet med at det var slik hun kom til å reagere, ja. Kanskje ikke navnekallingen, men det andre.
Om du vil beholde vennskapet, bør du nok vurdere abort ja.

Velger du å beholde, vil nok vennskapet ødelegges, forholdet til venninnen og mannen vil antageligvis ødelegges osv osv

Anonymkode: 598cb...0ad

[Queen of the North]

Jeg ville flyttet nærmere familien min for å få støtte og hjelp om det var meg. Og tatt kontakt med barnefar for å informere han snarest mulig, og bedt han om å holde seg og fruen unna inntil jeg har planen klar, og deretter vil jeg informere HAN når planen er klar om hvordan jeg velger å løse dette, og hvilke forventinger jeg har eller ikke har til han. 

Og det som hadde vært helt sikkert- er at venninna/kona hadde ikke fått sluppet over dørstokken min. 

[Festlig]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Regnet med at det var slik hun kom til å reagere, ja. Kanskje ikke navnekallingen, men det andre.
Om du vil beholde vennskapet, bør du nok vurdere abort ja.

Velger du å beholde, vil nok vennskapet ødelegges, forholdet til venninnen og mannen vil antageligvis ødelegges osv osv

Anonymkode: 598cb...0ad

Dette vennskapet er uansett ødelagt. 
Såvidt jeg har forstått så er TS over abortgrensen. 
Det beste er å begynne å planlegge livet fremover og legge tilrette for at det kommer et lite barn som er helt uskyldig oppe i det hele. 
Tiden vil gå, og ingen vet hva som vil skje videre med det venneparet. 
Mange par blir skilt som statistikken viser, og evt da vil barnefar stå fritt til å ha kontakt med barnet. 
Men det kan også bli til at TS må klare denne jobben aleine. 
Ikke sikkert hun trenger å bli aleine lenger frem . Det kan jo finnes en mann som er den rette … 

[Cyndaquil]

AnonymBruker skrev (På 10.9.2021 den 17.32):

Takk for alle engasjerte svar! 

Jeg var på UL i går og de fant ikke spiralen, merkelig nok. Gynekologen trodde den kunne ha falt ut! Men hadde jeg ikke merket det? Legen ville uansett forhøre seg om muligheten for å ta en CT for å utelukke at spiralen ikke hadde gått inn i magen. 

Ellers så barnet friskt ut ut i fra det han kunne se. 

Jeg har bestemt meg for at jeg må si noe til venninna mi og mannen hennes. Men jeg gruer meg fryktelig! 

Hun har sendt meg en del snaps og sendt melding om noe er galt siden jeg har vært så stille. Jeg har bare sagt at alt er bra, men at jeg har vært litt opptatt i det siste.

Føler det er helt grusomt å vite at jeg snart skal snu livene deres på hodet! Og mest sannsynlig påføre venninna mi en stor knusende sorg. 

Ikke vet jeg om det er best å si det face to face eller gjennom et brev eller annet. Ser for meg at hun kommer til å få sjokk og knekke sammen eller klikke.

Tenker å vente i alle fall til over helgen med å si noe til dem. 

Anonymkode: 8ecf2...383

og der avslørte du deg som troll!

Radiograf her. Det tas aldri CT abdominrb for Leite etter en spiral. CT av gravide gjøres kun om det er helt nødvendig . Som ved spørsmål om lungeemoli, hjerneblødning eller mor har vært i en ulykke. 
CT gir utrolig masse stråling som kan være skadelig for foster og babyer . er ikke noe man gir for å Leite etter en spiral 
 

 

[anonymLala]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Regnet med at det var slik hun kom til å reagere, ja. Kanskje ikke navnekallingen, men det andre.
Om du vil beholde vennskapet, bør du nok vurdere abort ja.

Velger du å beholde, vil nok vennskapet ødelegges, forholdet til venninnen og mannen vil antageligvis ødelegges osv osv

Anonymkode: 598cb...0ad

Vennskapet er aødelagt allerede, og det er IKKE trådstarters feil. 

[heffyfluffy]

Ville bare sende deg en god klem❤️

[AnonymBruker]

Folk gjør så mye rart seksuelt uten å tenke en meter på graviditet virker det som. Selv om man har prevensjon er det aldri 100% sikkert. Er man 100% sikker på at man ikke vil bli gravid så bruk kondom. Er ikke verre enn det. 

Anonymkode: 7cf42...9f7

[AnonymBruker]

Cyndaquil skrev (5 minutter siden):

og der avslørte du deg som troll!

Radiograf her. Det tas aldri CT abdominrb for Leite etter en spiral. CT av gravide gjøres kun om det er helt nødvendig . Som ved spørsmål om lungeemoli, hjerneblødning eller mor har vært i en ulykke. 
CT gir utrolig masse stråling som kan være skadelig for foster og babyer . er ikke noe man gir for å Leite etter en spiral 
 

 

Men nå skulle jo legen bare forhøre seg om muligheten, og det er neppe alle leger som er like oppdaterte som radiografer på røntgenmetoder. Tipper legen da forhører seg, og får samme beskjed som du gir her. Ingen troll avslørt 😉

Anonymkode: 17a7e...03d

[Cyndaquil]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men nå skulle jo legen bare forhøre seg om muligheten, og det er neppe alle leger som er like oppdaterte som radiografer på røntgenmetoder. Tipper legen da forhører seg, og får samme beskjed som du gir her. Ingen troll avslørt 😉

Anonymkode: 17a7e...03d

Leger skal kunne om ståling. Alle leger vet at Ct ikke er bra for foster.. 

men til TS: i tilfelle tin tråd er ekte og du misforsto ct med noe annet, gir jeg deg en styrkeklem

du kan aldri ødelegge noen sitt liv med et nytt liv! Ikke ta abort for at den sinte kona vil, eller far. Ingen sitt liv blir ødelagt av det nye livet. Hva vil du? Vil du ha barn , er dette din mulighet. Vil ikke faren være del av livet bli han økonomisk far . Han spruta i deg frivilling. Dere 3 hadde frivillig sex. Også er de overasket over at noe som fra naturen av er ment til å lage barn, førte til barn ? Jøssemeg

gjør hva du vil! Det er din kropp og ditt foster. Du bestemmer selv om du vil la den blir baby mitt råd er har du den minste tvil, BEHOLD. Babyen får du aldri tilbake om du angrer. Mens venner får du nye av uansett 

[AnonymBruker]

Uff, for en lei situasjon. Selv om dere var med på dette alle sammen og alle vet hva sex kan føre til, så forstår jeg også reaksjonen til venninna di også. Du er nå 16 uker på vei og over grensa for å kunne ta abort. Selv om du ikke oppdaget det før uke 15, så tror kanskje hun at du har holdt det skjult hele tiden for å unngå diskusjon om abort. Og er vel ekstra sårt siden de har prøvd lenge.

Jeg har ikke noe annet råd enn at du kanskje bare får trekke deg tilbake og konsentrere deg om deg selv og det kommende barnet. Kanskje venninna di roer seg litt når hun kommer over det verste sjokket. Du har i utgangspunktet ikke gjort noe galt ved å bli gravid, da hun var med på det. Men forstår at det er et sjokk da du snart er 4 mnd på vei.

Ønsker deg lykke til og en god klem❤

Anonymkode: 1e308...978