Gå til innhold

**Nødboka**


Gjest Ninakanin

Anbefalte innlegg

Gjest Ninakanin
Jeg må si jeg stusset litt på den der bogone pizzaen :hoho: ååå, det virker som en artig type pizza, den må jeg prøve... bogone, bogone, lyder bra :ler:

Men, jeg ville bare inn og si takk for praten, du er kjempeherlig snuppa!! :hjerter_rundt: men det vet du jo alt ;)

Og såklart, lykke til videre!! :)

:ler:

fin pizza det vel... :sjenert:

Du har bare vært helt super i kveld.. Håper bare for Guds skyld du slipper å lage rasta i ræva, da vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg :grine:

Men da gratulerer jeg herved meg selv med mitt første døgn uten RP-kontakt siden lørdag!!! :hoppe:

Well done Nina, nattinatt :vinke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Ninakanin

Nå sitter jeg i Sneglen sin sofa og følger halvveis med på et program om sinte bruder, "bridezillas" :ler:

Og jeg kan ikke annet enn å tenke "det angår ikke meeeeeeeeeg :hoppe: ".

Jeg tror jeg kunne blitt sånn nemlig. Ulykkelig inni meg, og så kommer aggresjonen over frustrasjonen ut gjennom andre ting, som foreksempel feil farge på serviettene i bryllupet mitt som MÅ være perfekt for inni meg føles alt feil.

For eksempel :ler:

Fikk nettopp en mail fra søsteren min. Hun syntes RP så flott ut :sjarmor: La ved et bilde av ham nemlig... Det jeg ikke klarer å ta øynene ifra :sjenert:

Og K, hun fra jobben som kjenner RP litt, skrev litt sms med meg i dag. Hun sier jeg er flink som ikke har tatt kontakt med ham i dag/går :ler:

Og hun mener også at det burde være håp siden han var med meg så lenge på lørdag...

Håper iallefall det!!!! :hoppe:

Petter Edderkopp som han nå heter ifølge familien min :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ninakanin

Oj oj oj...

Våknet nettopp fra en psycho kveld på byen (forteller om den i dagboka mi etterpå ;) ), og ringer L, hun ene jobbevenninna.

Hun sitter på puben vår, og gjett hvem som er der, sier hun...

Jeg har allerede fått på meg fillene, så jeg trenger bare litt mascara og litt øyenbryn, jeg fyker ut dørene og løper ned, tenker tusen tanker og prøver å roe ned hundre meter før jeg er der, så jeg ikke kommer anpusten inn.

Jeg ser henne i vinduet, og smiler. Går inn.

Han står i baren. Med ryggen til meg. Sammen med S. Og han kompisen som jeg krasja med den første kvelden, når alt skar seg, og roomie'en hans....

Jeg føler ingenting. Regner med det er forsvarsmekanisme. Jeg var jo forberedt på at han var der. Eller begynner jeg å bli sliten? Er jeg lei av han har hjertet mitt, begynner jeg å bli lei hele greia? Orker ikke mer?

M, kompisen min/hans, snur seg og smiler når han ser meg. Han kommer bort for å slå av en liten prat, jeg ler og forteller om gårsdagen. Han går tilbake til RP... Jeg prater med L og kjæresten hennes, L hadde pratet med RP nemlig... Vi pratet mest om meg og gårsdagen egentlig, for det var ikke så mange meter bort til RP og det ble teit å prate om ham.

Vi tre går ut for de to skal røyke, og da vi går inn igjen går jeg bort og kjøper en appelsinjuice. S nikket et hei men gikk tilbake til avislesingen sin, mens M snudde seg mot meg og lo. Jeg flirte, lente meg litt på bardisken og sa "herregud hvorfor skjer det alltid så syke ting når meg og K er på byen sammen..." og lo.

Han tittet opp.

Så på meg. Så ned igjen... Kunne ikke lese noenting av ansiktet hans. Men han så litt nysgjerrig ut.

Jeg sa et par setninger om gårsdagen, og M bare lo og lo og ristet på hodet. RP blandet seg inn nå. Ristet på hodet og sa at "Og dette skryter du av? Folk flest prøver å glemme slike ting". Jeg lo og sa "vel, ikke meg!! Herregud det var jo dritmorsomt!!!". Jeg fikk juicen min, betalte, og gikk tilbake til bordet til L og kjæresten, men på veien tilbake gikk jeg bort til M, som sto rett ved RP, og la hodet mitt på skulderen hans og sa "takk for at du stilte opp på lørdag, jeg aner ikke hvor jeg skulle ha gjort av meg ellers.".

RP snudde seg litt mot meg da, og så ut som han ville si noe, men ikke vil si noe, og snudde seg vekk igjen.

Da jeg satte meg ved bordet gikk RP og S. Da han var nesten ute av døren sa jeg liksom "tilfeldig" at "du forresten, om jeg plaget deg i natt?". Jeg skrev en sms nemlig, et lite smiley-fjes og ikke noe mer. Akkurat slik jeg pleide før...

"Ja du gjorde det."

"Hehe oj sorry, var ikke meningen, var litt full."

"Ja når klokka er over to liksom så er det driiitgøy å våkne..", men han var sånn RP-frekk. Sånn jeg som regel liker og har et svar på.

"Men det var jo godt det da." eller noe i den duren svarte jeg.

Nå var han ute, og RP og S kjørte vekk i S sin bil.

Dette var rart. Og det var mye L kunne fortelle når han gikk.

Han sa han hadde møtt meg på lørdag for å få en avslutning. At han hadde fått kjeft av bestisen sin for at han møtte meg. At jeg var en stalker og syk som hadde løpt etter ham. Masse.

Men L hadde også sagt mye.. Hun sa jeg bodde her hos kollegaen min. Hun sa jeg hadde gjort det slutt. Hun sa jeg bare var stress fordi jeg hadde slitt i fire måneder. Masse.

Men jeg kjenner jeg er litt sint. Og klar for krig. Hvis jeg ser ham på byen, skal jeg si hei men gå videre. Ikke overse ham, men nesten. Og hvis han kommer for å prate, skal jeg sette øynene i ham, peke strengt på ham og si: "jeg skal ikke snakke mer alvor i kveld enn denne ene tingen. For dette skal du vite: Du kjenner ikke meg. All erfaring du har med meg de siste seks månedene kan du bare slette fra hukommelsen din, for jeg er ikke den psyko-nina du har blitt kjent med. Jeg var på vei ut av et langt forhold kicking and screamning, og du ble trukket inn i noe piss du aldri skulle ha vært en del av. Så når du ser meg, så driiiit i å tenk på de siste seks månedene. Jeg er ikke sånn. Så hvis du vil, så kan du oppleve mye fint. Forsyn deg." og så enten gå eller gjøre hva faen situasjonen sier jeg skal gjøre... Snu og gå, kjøpe en øl til ham, aner ikke. Men jeg skal si det. Hvis jeg får muligheten.

Men nå er jeg sint. Jeg hadde det dritgøy i går. Og hvis den lille dritten tror at jeg skal drive å slite og grine og ha det jævlig når han er så utrolig dust så er det fiiiiiiiint for meg. Jeg trenger ham ikke. Det er det dette handler om, jeg kan stå på egne bein.

Jeg gidder ikke tvinge meg selv til å føle en hel haug med drit for en liten tosk som det der, som er så redd for sine egne følelser og å være glad i noen at han faen ikke kan snakke med meg når jeg står her, er fri og frank og klar for å leve livet.

Hvis alt mellom oss er dødt, greit.

Jeg kan også styre dette følelsespisset, ikke bare han. Jeg er bitter på hele situasjonen. Det er han som tror han har tapt noe her, men det er det faenmeg ikke. Det er meg.

Jeg gjorde en feil med å velge typen i mai, jeg ser det nå. Og jeg er så forbannet på meg selv at jeg har lyst å sparke meg selv i trynet til jeg blør.

Jeg hater hater hater denne situasjonen nå.

Helvetes drittsatan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Ninakanin

jeg er lynforbannet, og jeg forstår ikke hvorfor. jeg har seriøst lyst å skjelle fyren ut, dra til ham eller noe sånn. Hvor kommer dette sinnet ifra?!

Jeg er så sint at jeg... :sinna:

ÅÅååååååh inni heeeeelvete, jeg sitter her og KOKER!!!!!!!!!! :sinna:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hold fast ved tanken at det ikke var ene og alene pga han at du gjorde det slutt med typen.

Forstår du er irritert, men han trenger vel mer tid. :klø:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ninakanin

Ja jeg vet det, det har bare gått fire dager siden lørdag. Det er klart han er stresset.

Jeg forstår ham jo. All erfaring han har med meg er jo baaaaaare stres og tull.

Og jeg tenker faktisk ikke på typen, eller eksen, ikke i det hele tatt.

Dette er mitt liv og jeg skal ha det gøy, og det er dritmange flotte fisker i det store havet.

Om dette er liksom...thats it med RP, så får det bare være. Han og alt rundt ham er en erfaring i livet.

Jeg skal ut i verden og nyte livet, ha det gøy, slå ut håret. Og hvis han ikke vil være med å leke så synd for ham!!!

Og det er mye lettere å føle at jeg kommer meg videre hvis jeg er singel. For da hadde jeg et valg. Han hadde også et valg. Det ble ikke noe mellom oss fordi det bare var sånn liksom, for jeg var opptatt, og jeg skulle lure til jeg gikk i grava på hva som kunne blitt.

For hvis jeg er fri, og det ikke blir noe mer, så ble det ikke noe mer!!!

Jeg får si som RP selv: Shit happens!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ninakanin

jeg er bare så lei meg..

for...jeg håpte sånn at ting skulle ordne seg... men alt er så komplisert... kompisene hans og familien hans vet jo hvor såret han ble..og dette med S, stemningen er jo superdrit på grunn av ham nå...jævla dust....

jeg ville bare ha glade gode gøyale RP tilbake, men i dag følte jeg ingenting fordi jeg tør ikke, jeg orker ikke noe mer kjærlighetssorg over den fyren der, jeg har hatt det i fire måneder og nå er jeg sliten...

jeg gjemmer meg bort i minnene våre, tviholder på dem, ser ham for meg smilende og glad. og jeg klarer ikke å føle noe. for gråter jeg nå gråter jeg lenge. og jeg vil ikke. ikke nå, ikke på denne måten.

jeg klarer ikke å slutte å se for meg ansiktet hans i dag, uten følelser når han så på meg. annet enn irritasjon eller noe i den duren.

og så er jeg så dum, for langt langt langt inni meg så håper jeg ennå at han er glad i meg og vil være gutten min og ble bare satt ut av at jeg kom ned dit, og ikke vet hvordan han skal takle alt, og trenger tid, og er redd, redd for alt sammen, livredd for å åpne seg igjen, føle noe, knytte seg til noen, ha ei jente, ikke være singel, alt sammen....for jeg vet at hvis han kom til meg og gav meg en klem, og sa han er glad jeg er singel, om jeg vil være med ut å spise middag...jeg hadde strålt opp. følt forelskelse ut til fingertuppene. jeg ville lettet fra bakken og flydd en runde over byen, hylende og med gledestårer.

Men nei. Han var på puben, så på meg, og gikk.

jeg er bare så lei meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ninakanin

kan noen hjelpe meg å forstå hva som skjer inni hodet mitt..

hva er opp og hva er ned.

dumme dumme dumme RP...

jeg føler bare at jeg har mistet ham. at gnisten mellom oss er død. at jeg drepte den i mai.

jeg vil ha gnisten tilbake. jeg vil være forelsket. jeg vil føle håp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ninakanin

fyren i naborommet spiller en dritfin trance-sang.

nå sliter jeg virkelig med å grine.

helvete der kom tårene.

helvete, rp. helvete. jeg føler en haug med ting og du stenger meg ute og jeg hater deg for det.

hjertet slår skikkelig hardt nå. kroppen min jobber hardt med å holde følelsene inne.

han er en dust. en barnslig dust som ikke takler følelser. han er no good. han er egoistisk. tenker bare på seg selv. kan ikke elske. er umoden. driter i alt.

og jeg kommer for helvete ikke over fyren.

jeg vil danse med ham, bare meg og ham, til denne trancesangen her, stå der med ham, kunne åpne øynene og møte blikket hans, se at han vil ha meg, kysse ham i nakken, vite han er min, minminmin.

herregud som jeg sliter med å ikke gråte nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Ninakanin

Jeg er så sliten...

Det er bare så utrolig urettferdig.

Jeg er jo her, RP, like foran deg. Hallo. Grip muligheten. Ikke la meg gli ifra deg, ikke nå, ikke når jeg er så nær.

Jeg føler en merkelig blanding av å ha lyst å møte ham, si alt jeg har på hjertet, si at han tar feil, jeg er ikke sprø, og å ikke ha lyst å se på ham igjen.

Aldri se på ham, prate med ham, tenke på ham, aldri noenting mer.

Bare innse at dette ikke går.

Komme over ham. Aldri se på ham mer. Aldri aldri aldri.

Overse ham totalt. Gå forbi ham ute på byen. Slutte å prate om han til venner, familie, alt sammen.

Det er bare så utrolig urettferdig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars kaninen da :klem:

Ikke godt å føle det sånn!!

Det tar nok litt tid alt dette vettu, det har nok vært litt mye på RP.

Og for deg!

Et brudd som det du hadde tar tid å komme over, selv om du kanskje er lettet for å endelig ha velgt rett, så har dere jo hatt føleleser for hverandre, du og eksen....

:klem:

Endret av Bertine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gi ham tid. Det er bare noen dager siden du ble "fri". Han kan ha mistet følelsene for deg et sted på veien, men det kan også være at han ikke tør. Gi deg selv en periode der du ikke, ikke, ikke tar kontakt med ham (vet det er vanskelig, ja) og så ser du hva som skjer. Om noe skjer. Enten har han mistet følelsene og ingenting skjer, eller så har han følelser og nærmer seg deg, eller så får du gjøre et forsøk til når du har ventet "lenge nok" og se hvordan han reagerer da. Hvis ikke dine egne følelser har gått over til den tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ninakanin

Ja jeg vet det... Tid er nøkkelordet i denne saken her.

Skal nedover mot byen nå, treffe M kanskje. Iallefall K. Jeg vet ikke om M er med RP, kan hende, kan hende ikke. Men jeg gidder ikke sitte inne i kveld iallefall, inne og lure. Og tenke.

Men jeg får bare være meg, og hvis RP er der så er det hans problem hvis han skal sitte og sture. Jeg gidder iallefall ikke å bidra til trykket stemning og får peise på slik jeg pleier når jeg er med folk, latter og fjas og full av energi. Så tør han opp etterhvert er jo det toppers.

Ellers så får jeg bare drite i ting.

Jeg skjelver litt, kjenner jeg.

Ubehagelig dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...