Får aldri møtt barna

[Trolltunga]

AnonymBruker skrev (På 7.11.2021 den 20.20):

@Trolltunga Hvordan går det med deg og dere? Har dere vært i parterapi?
Har tenkt litt på deg etter du skrev dette innlegget, og håper alt er bra med deg!

Anonymkode: 901e7...084

Hei, og så fint å bli tenkt på!

Vi droppet faktisk parterapien fordi veldig mye løsnet for oss og vi begge følte at en terapeut ville dra oss tilbake igjen i myra og ta opp temaer som vi følte vi hadde snakket oss ferdig om.

De siste ukene har han vært veldig fin, vært oppmerksom og vært veldig "på", men det lugger for meg om dagen - jeg har pms, så det er veldig godt mulig det er derfor jeg nå også "leter" etter ting å ta ham på. Det ble slik i jula i år at datteren min vil være hos sin far, noe hun aldri har vært, så da blir det til at hun drar dit og jeg da er alene på julaften (familien min bor fem timer unna og jeg har ærlig talt ikke noe behov for å reise ned dit). Jeg la frem tanken da om at kanskje han og jeg kunne feire sammen, ha en helt nedpå, avslappa julefeiring sammen. Han pleier feire hos foreldrene sine, sammen med barna og eks-kona. Sånn har de alltid gjort det. Han ble ekstremt nølende da jeg spurte om dette, for guttene er vant til dette, og han er redd foreldrene hans ikke vil takle å bli alene en jul (han er enebarn), men at det kunne gå neste år når foreldrene hadde hatt litt tid på å bli vant til tanken (!). Jeg sa at de hvert fall er to, og at jeg da sitter alene, men det er mer ok? Han kom litt på glid og måtte innrømme at guttene hadde ymtet frempå at de hadde nevnt en gang at de gjerne kunne tenkt seg i å feire på en annen måte, så jeg spurte om han ikke kunne høre med dem, om de kanskje ville feire med mammaen sin og kanskje fettere og kusiner på hennes side. Da sa han at han skulle spørre dem om det når de kom hjem (om noen dager).

Dette er nå noen uker siden. Jeg spurte i stad om han har snakket med dem, men det har han ikke gjort. Jeg ble med ett utrolig frustrert. Igjen, jeg har pms og er helt åpen for at jeg overragerer da man kan glemme slike ting når man går gjennom dagene.

Jeg vil så gjerne få ting til med oss, men jeg henger stadig på gjerdet. Vil sjelden ha ham på besøk her, har ikke noe behov eller øsnke om at han skal overnatte. Jeg har også takket nei til å reise etter ham når han drar ut på jobb resten av november og desember (planen var da å møte ham i byen han avslutter jobben sin i). Jeg har dårlig råd dette året, så det er noe av grunnen, men det er også fordi jeg egentlig bare ikke vil. Det blir å være mye alene fordi han jobber fra 15-23, og hva skal jeg da finne på ei lita uke i en by hvor jeg ikke kjenner noen og ikke har noe å ta meg til.

En del vil ut, en annen del tar til takke med dette og har strengt tatt ikke noe mer å klage over.

[AnonymBruker]

Trolltunga skrev (13 minutter siden):

Hei, og så fint å bli tenkt på!

Vi droppet faktisk parterapien fordi veldig mye løsnet for oss og vi begge følte at en terapeut ville dra oss tilbake igjen i myra og ta opp temaer som vi følte vi hadde snakket oss ferdig om.

De siste ukene har han vært veldig fin, vært oppmerksom og vært veldig "på", men det lugger for meg om dagen - jeg har pms, så det er veldig godt mulig det er derfor jeg nå også "leter" etter ting å ta ham på. Det ble slik i jula i år at datteren min vil være hos sin far, noe hun aldri har vært, så da blir det til at hun drar dit og jeg da er alene på julaften (familien min bor fem timer unna og jeg har ærlig talt ikke noe behov for å reise ned dit). Jeg la frem tanken da om at kanskje han og jeg kunne feire sammen, ha en helt nedpå, avslappa julefeiring sammen. Han pleier feire hos foreldrene sine, sammen med barna og eks-kona. Sånn har de alltid gjort det. Han ble ekstremt nølende da jeg spurte om dette, for guttene er vant til dette, og han er redd foreldrene hans ikke vil takle å bli alene en jul (han er enebarn), men at det kunne gå neste år når foreldrene hadde hatt litt tid på å bli vant til tanken (!). Jeg sa at de hvert fall er to, og at jeg da sitter alene, men det er mer ok? Han kom litt på glid og måtte innrømme at guttene hadde ymtet frempå at de hadde nevnt en gang at de gjerne kunne tenkt seg i å feire på en annen måte, så jeg spurte om han ikke kunne høre med dem, om de kanskje ville feire med mammaen sin og kanskje fettere og kusiner på hennes side. Da sa han at han skulle spørre dem om det når de kom hjem (om noen dager).

Dette er nå noen uker siden. Jeg spurte i stad om han har snakket med dem, men det har han ikke gjort. Jeg ble med ett utrolig frustrert. Igjen, jeg har pms og er helt åpen for at jeg overragerer da man kan glemme slike ting når man går gjennom dagene.

Jeg vil så gjerne få ting til med oss, men jeg henger stadig på gjerdet. Vil sjelden ha ham på besøk her, har ikke noe behov eller øsnke om at han skal overnatte. Jeg har også takket nei til å reise etter ham når han drar ut på jobb resten av november og desember (planen var da å møte ham i byen han avslutter jobben sin i). Jeg har dårlig råd dette året, så det er noe av grunnen, men det er også fordi jeg egentlig bare ikke vil. Det blir å være mye alene fordi han jobber fra 15-23, og hva skal jeg da finne på ei lita uke i en by hvor jeg ikke kjenner noen og ikke har noe å ta meg til.

En del vil ut, en annen del tar til takke med dette og har strengt tatt ikke noe mer å klage over.

Du hører ikke på oss som gjør deg oppmerksom på røde flagg så det er vel ikke vits å skrive noe mer her, men hvis du ikke snart får opp øynene for hvordan denne mannen ikke inkluderer deg i livet sitt, prioriterer deg og behandler deg bra så utsletter du deg selv.

PMS? Hvem som helst hadde blitt skuffa her! Slutt å alltid dra ting over på deg selv, få opp øynene for hvordan det er HAN som påvirker deg og ikke du selv som bare er sånn eller sånn.

Blir skikkelig frustrert over hele opplegget her.

Anonymkode: bd34b...3e9

[got2go]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du hører ikke på oss som gjør deg oppmerksom på røde flagg så det er vel ikke vits å skrive noe mer her, men hvis du ikke snart får opp øynene for hvordan denne mannen ikke inkluderer deg i livet sitt, prioriterer deg og behandler deg bra så utsletter du deg selv.

PMS? Hvem som helst hadde blitt skuffa her! Slutt å alltid dra ting over på deg selv, få opp øynene for hvordan det er HAN som påvirker deg og ikke du selv som bare er sånn eller sånn.

Blir skikkelig frustrert over hele opplegget her.

Anonymkode: bd34b...3e9

Det er det flere i tråden som er! Men det er som å snakke til en vegg. Ts nekter å innse det selv.

[Trolltunga]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du hører ikke på oss som gjør deg oppmerksom på røde flagg så det er vel ikke vits å skrive noe mer her, men hvis du ikke snart får opp øynene for hvordan denne mannen ikke inkluderer deg i livet sitt, prioriterer deg og behandler deg bra så utsletter du deg selv.

PMS? Hvem som helst hadde blitt skuffa her! Slutt å alltid dra ting over på deg selv, få opp øynene for hvordan det er HAN som påvirker deg og ikke du selv som bare er sånn eller sånn.

Blir skikkelig frustrert over hele opplegget her.

Anonymkode: bd34b...3e9

Ingen tvinger deg til å svare, engasjere deg eller formulere deg. Jeg svarte siden noen spurte. Jeg svarer som sant er. At det ikke tilfredsstiller dine forventninger kan jeg gjøre lite med. Men takk for det konstruktive du påpekte hva gjelder selvutslettelse.  

[Trolltunga]

got2go skrev (1 time siden):

Det er det flere i tråden som er! Men det er som å snakke til en vegg. Ts nekter å innse det selv.

Det er ingen som tvinger deg til å engasjere deg i dette, ei heller respondere eller bruke tid på denne tråden. Jeg svarte på et spørsmål jeg fikk. 

[Hulderen]

Trolltunga skrev (8 minutter siden):

Det er ingen som tvinger deg til å engasjere deg i dette, ei heller respondere eller bruke tid på denne tråden. Jeg svarte på et spørsmål jeg fikk. 

Takk for at du oppdaterer på hvordan det går. Vi er nok mange som følger med. Hvilke råd du velger å ta til deg, er selvsagt din egen sak. Det er alltid enklere å stå på utsiden og synse. Så jeg skal ikke si hva jeg (tror) jeg ville ha gjort, jeg vil bare ønske deg lykke til videre! 

[Gjest tranedatter]

Så nå er du (også) kommet til det punktet at du ikke vil ha særlig besøka av han, ikke overnatting, ikke reise for å møte han, så da regner jeg med dere ikke sees på en stund.

HAN skal feire jul (fortsatt) med exkone, foreldre og barna. Og vil "venne" foreldrene til forandringen. Har du møtt ungene i det hele tatt enda...?

 

Dere er ikke i et forhold, dere er venner. Venner som til og med ikke er ærlige med hverandre.

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt annerledes om den siste utviklingen. Som skilt med barn synes jeg akkurat julefeiringen er en uheldig ting å la bli hovedtema. Jeg feirer jul med mine barn og min eks, og det er selvsagt for barnas skyld. Min kjæreste er inneforstått med at dette er sånn det er, og en del av pakka med å være sammen med meg. Men jeg involverer ham naturligvis ellers i livet. Barna møter ham og har et godt forhold til ham, og de vet veldig godt at han er et menneske jeg prioriterer høyt i livet. Men julaften rokker jeg ikke på fordi det er en viktig tradisjon for barna.

Med andre ord: Jeg ville så absolutt krevd å bli prioritert. Men å kreve at barna skal feire julen uten far fordi han skulle feire med meg, det ville jeg aldri krevd.

Anonymkode: d9d5d...36a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker litt annerledes om den siste utviklingen. Som skilt med barn synes jeg akkurat julefeiringen er en uheldig ting å la bli hovedtema. Jeg feirer jul med mine barn og min eks, og det er selvsagt for barnas skyld. Min kjæreste er inneforstått med at dette er sånn det er, og en del av pakka med å være sammen med meg. Men jeg involverer ham naturligvis ellers i livet. Barna møter ham og har et godt forhold til ham, og de vet veldig godt at han er et menneske jeg prioriterer høyt i livet. Men julaften rokker jeg ikke på fordi det er en viktig tradisjon for barna.

Med andre ord: Jeg ville så absolutt krevd å bli prioritert. Men å kreve at barna skal feire julen uten far fordi han skulle feire med meg, det ville jeg aldri krevd.

Anonymkode: d9d5d...36a

Helt idiotisk å feire jul med eksen og skylde på at det skjer pga barna. Lær barna først som sist at dere ikke er glad i hverandre lenger og at julen blir feiret annenhver jul hos hver av dere. Så lenge dere feirer sammen så gir dere barna ett ørlite håp om at dere bli kjærester igjen.

Anonymkode: 0461e...ab8

[Trolltunga]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tenker litt annerledes om den siste utviklingen. Som skilt med barn synes jeg akkurat julefeiringen er en uheldig ting å la bli hovedtema. Jeg feirer jul med mine barn og min eks, og det er selvsagt for barnas skyld. Min kjæreste er inneforstått med at dette er sånn det er, og en del av pakka med å være sammen med meg. Men jeg involverer ham naturligvis ellers i livet. Barna møter ham og har et godt forhold til ham, og de vet veldig godt at han er et menneske jeg prioriterer høyt i livet. Men julaften rokker jeg ikke på fordi det er en viktig tradisjon for barna.

Med andre ord: Jeg ville så absolutt krevd å bli prioritert. Men å kreve at barna skal feire julen uten far fordi han skulle feire med meg, det ville jeg aldri krevd.

Anonymkode: d9d5d...36a

Jeg krever absolutt ikke at han skal feire jul med meg, men hans rasjonalisering tidligere for hvorfor vi ikke feirer jul sammen er for ikke å såre eksen som da blir sittende alene. Da er det enklere å la meg gjøre det. Barna har selv sagt de har lyst til å gjøre om på tradisjonen, så det var derfor jeg spurte. Ingen krav fra min side om at han skal være med meg hvis barna sier nei. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Helt idiotisk å feire jul med eksen og skylde på at det skjer pga barna. Lær barna først som sist at dere ikke er glad i hverandre lenger og at julen blir feiret annenhver jul hos hver av dere. Så lenge dere feirer sammen så gir dere barna ett ørlite håp om at dere bli kjærester igjen.

Anonymkode: 0461e...ab8

Nei, vi lærer barna at det er mulig å ha det hyggelig sammen som familie selv om vi ikke lenger er kjærester, og fordi vi foreldrene feirer sammen får også besteforeldrene vært med. Barna er svært klar over at vi ikke blir sammen igjen, og det er fordi de ser i hverdagen at vi har det bra med være nye partnere.

Anonymkode: d9d5d...36a

[AnonymBruker]

Trolltunga skrev (Akkurat nå):

Jeg krever absolutt ikke at han skal feire jul med meg, men hans rasjonalisering tidligere for hvorfor vi ikke feirer jul sammen er for ikke å såre eksen som da blir sittende alene. Da er det enklere å la meg gjøre det. Barna har selv sagt de har lyst til å gjøre om på tradisjonen, så det var derfor jeg spurte. Ingen krav fra min side om at han skal være med meg hvis barna sier nei. 

Ok, da misforstod jeg. Takk for oppklaring!

Anonymkode: d9d5d...36a

[Hulderen]

Men …

Trenger foreldrene hans å være alene på julaften da? Hva med en feiring med hans foreldre, barn og deg? Så kan exkona feire med de tidligere nevnte søskenbarna på hennes side.

[Jessic_a]

Det der hadde jeg ikke orket. Hvorfor kan ikke du bli invitert til hans foreldre og feire med dem, barna han og ekskona hvis hun ikke har andre steder å være ? Han velger jo å ta hensyn til eksens følelser fremfor dine. Ikke greit. Barn er tilpasningsdyktige, hans foreldre er voksne. Slutt å unnskyld den mannen. Du utsletter deg selv. 
 

[MizzVic]

Er dette en kjæreste da?

 

[AnonymBruker]

2 hours ago, Trolltunga said:

(...) Jeg la frem tanken da om at kanskje han og jeg kunne feire sammen, ha en helt nedpå, avslappa julefeiring sammen. Han pleier feire hos foreldrene sine, sammen med barna og eks-kona. Sånn har de alltid gjort det. Han ble ekstremt nølende da jeg spurte om dette, for{di 100 dårlige unnskyldninger} (...), men at det kunne gå neste år når foreldrene hadde hatt litt tid på å bli vant til tanken (!).

(...) så jeg spurte om han ikke kunne høre med dem, om de kanskje ville feire med mammaen sin og kanskje fettere og kusiner på hennes side. Da sa han at han skulle spørre dem om det når de kom hjem (om noen dager).

Dette er nå noen uker siden. Jeg spurte i stad om han har snakket med dem, men det har han ikke gjort. Jeg ble med ett utrolig frustrert. (...)

Dette er hans modus operandi. Han gjør det samme igjen og igjen og igjen. 

Du vil noe [jul sammen, sex, møte barna]. Han vil ikke. Men han er aldri ærlig med deg og sir nei, tar aldri konfrontasjonen der og da. For han sir aldri nei - han skyver det foran seg, utsetter, setter dato laaangt ut i fremtiden, avlyser, (opp)finner forhindringer, noe annet som må gjøres først, osv. - så han ikke trenger å si nei. Og du kan bare vente, vente, vente... forgjeves.  

Jul sammen (første forsøk): Neste år! Langt ut i fremtiden. (Jaja vet det bare er jul en gang i året - sikkert derfor han foreslo det). For hvis du hadde akseptert, hadde han fått vente hele tolv måneder før han måtte oppfinne en grunn til det likevel ikke kunne la seg gjøre. 

Jul sammen (andre forsøk): Han må spørre barna/eksen/foreldrene først (før han kan svare deg). Forhindring. Men rakk det ikke, må vente til neste-neste uke–for sånt kan man selvklart ikke ta over telefonen! Utsettelse. Tror det ender med en eller annen unnskyldning om at det dessverre ble for sent å endre planer; foreldrene har nok allerede kjøpt ribbe til seks personer. Eller kattemat til kattungen. 

Sex: 100-vis av unnskyldninger, vondt i ryggen, blir for sent i dag, kanskje neste gang, osv. I stedet for å være ærlig å innrømme han hadde et problem. (Ja det ble løst til sist, men vel kun fordi du truet med å gå?)

Møte barna: Du ventet tre år, endelig ble det satt dato. Han avlyste. Skyldte på at barna heller ville se en kattunge. Men tror du egentlig det var avtalt med barna i det hele tatt? For det tror ikke jeg. Og nå er det utsatt på ubestemt tid. Hva tror du han virkelig føler om dette? Jeg tror han er lettet han slipper for å hitte på flere grunner for at det må utsettes. Det er ikke aktuelt å involvere barna akkurat nå, men poenget er handlingsmønsteret hans: Vente, utsette, avlyse, ny dato langt ut i fremtiden... gjenta i det uendelige. 

 

Søte deg, du er verdt mer enn dette! 

 

 

Anonymkode: 89bdb...d7e

[AnonymBruker]

Trolltunga skrev (6 timer siden):

Hei, og så fint å bli tenkt på!

Vi droppet faktisk parterapien fordi veldig mye løsnet for oss og vi begge følte at en terapeut ville dra oss tilbake igjen i myra og ta opp temaer som vi følte vi hadde snakket oss ferdig om.

De siste ukene har han vært veldig fin, vært oppmerksom og vært veldig "på", men det lugger for meg om dagen - jeg har pms, så det er veldig godt mulig det er derfor jeg nå også "leter" etter ting å ta ham på. Det ble slik i jula i år at datteren min vil være hos sin far, noe hun aldri har vært, så da blir det til at hun drar dit og jeg da er alene på julaften (familien min bor fem timer unna og jeg har ærlig talt ikke noe behov for å reise ned dit). Jeg la frem tanken da om at kanskje han og jeg kunne feire sammen, ha en helt nedpå, avslappa julefeiring sammen. Han pleier feire hos foreldrene sine, sammen med barna og eks-kona. Sånn har de alltid gjort det. Han ble ekstremt nølende da jeg spurte om dette, for guttene er vant til dette, og han er redd foreldrene hans ikke vil takle å bli alene en jul (han er enebarn), men at det kunne gå neste år når foreldrene hadde hatt litt tid på å bli vant til tanken (!). Jeg sa at de hvert fall er to, og at jeg da sitter alene, men det er mer ok? Han kom litt på glid og måtte innrømme at guttene hadde ymtet frempå at de hadde nevnt en gang at de gjerne kunne tenkt seg i å feire på en annen måte, så jeg spurte om han ikke kunne høre med dem, om de kanskje ville feire med mammaen sin og kanskje fettere og kusiner på hennes side. Da sa han at han skulle spørre dem om det når de kom hjem (om noen dager).

Dette er nå noen uker siden. Jeg spurte i stad om han har snakket med dem, men det har han ikke gjort. Jeg ble med ett utrolig frustrert. Igjen, jeg har pms og er helt åpen for at jeg overragerer da man kan glemme slike ting når man går gjennom dagene.

Jeg vil så gjerne få ting til med oss, men jeg henger stadig på gjerdet. Vil sjelden ha ham på besøk her, har ikke noe behov eller øsnke om at han skal overnatte. Jeg har også takket nei til å reise etter ham når han drar ut på jobb resten av november og desember (planen var da å møte ham i byen han avslutter jobben sin i). Jeg har dårlig råd dette året, så det er noe av grunnen, men det er også fordi jeg egentlig bare ikke vil. Det blir å være mye alene fordi han jobber fra 15-23, og hva skal jeg da finne på ei lita uke i en by hvor jeg ikke kjenner noen og ikke har noe å ta meg til.

En del vil ut, en annen del tar til takke med dette og har strengt tatt ikke noe mer å klage over.

Du sier dere droppet parterapien fordi det løsnet, men ut fra hva du skriver etter dette så virker dere for meg egentlig til å være på samme sted. 
 

Og hvorfor legger du skylden på deg selv? Pms? Skal ikke han være ansvarlig for noe? 

 

På meg virker det egentlig som du ønsker mer av han enn hva han er villig til å gi av diverse grunner. Alltid unnskyldinger for å ikke ta ansvar. 
 

Du høres også ut til å ha en fot utenfor forholdet. 

Anonymkode: b2bf9...c32

[AnonymBruker]

Trolltunga skrev (6 timer siden):

Hei, og så fint å bli tenkt på!

Vi droppet faktisk parterapien fordi veldig mye løsnet for oss og vi begge følte at en terapeut ville dra oss tilbake igjen i myra og ta opp temaer som vi følte vi hadde snakket oss ferdig om.

De siste ukene har han vært veldig fin, vært oppmerksom og vært veldig "på", men det lugger for meg om dagen - jeg har pms, så det er veldig godt mulig det er derfor jeg nå også "leter" etter ting å ta ham på. Det ble slik i jula i år at datteren min vil være hos sin far, noe hun aldri har vært, så da blir det til at hun drar dit og jeg da er alene på julaften (familien min bor fem timer unna og jeg har ærlig talt ikke noe behov for å reise ned dit). Jeg la frem tanken da om at kanskje han og jeg kunne feire sammen, ha en helt nedpå, avslappa julefeiring sammen. Han pleier feire hos foreldrene sine, sammen med barna og eks-kona. Sånn har de alltid gjort det. Han ble ekstremt nølende da jeg spurte om dette, for guttene er vant til dette, og han er redd foreldrene hans ikke vil takle å bli alene en jul (han er enebarn), men at det kunne gå neste år når foreldrene hadde hatt litt tid på å bli vant til tanken (!). Jeg sa at de hvert fall er to, og at jeg da sitter alene, men det er mer ok? Han kom litt på glid og måtte innrømme at guttene hadde ymtet frempå at de hadde nevnt en gang at de gjerne kunne tenkt seg i å feire på en annen måte, så jeg spurte om han ikke kunne høre med dem, om de kanskje ville feire med mammaen sin og kanskje fettere og kusiner på hennes side. Da sa han at han skulle spørre dem om det når de kom hjem (om noen dager).

Dette er nå noen uker siden. Jeg spurte i stad om han har snakket med dem, men det har han ikke gjort. Jeg ble med ett utrolig frustrert. Igjen, jeg har pms og er helt åpen for at jeg overragerer da man kan glemme slike ting når man går gjennom dagene.

Jeg vil så gjerne få ting til med oss, men jeg henger stadig på gjerdet. Vil sjelden ha ham på besøk her, har ikke noe behov eller øsnke om at han skal overnatte. Jeg har også takket nei til å reise etter ham når han drar ut på jobb resten av november og desember (planen var da å møte ham i byen han avslutter jobben sin i). Jeg har dårlig råd dette året, så det er noe av grunnen, men det er også fordi jeg egentlig bare ikke vil. Det blir å være mye alene fordi han jobber fra 15-23, og hva skal jeg da finne på ei lita uke i en by hvor jeg ikke kjenner noen og ikke har noe å ta meg til.

En del vil ut, en annen del tar til takke med dette og har strengt tatt ikke noe mer å klage over.

Du sier dere droppet parterapien fordi det løsnet, men ut fra hva du skriver etter dette så virker dere for meg egentlig til å være på samme sted. 
 

Og hvorfor legger du skylden på deg selv? Pms? Skal ikke han være ansvarlig for noe? 

 

På meg virker det egentlig som du ønsker mer av han enn hva han er villig til å gi av diverse grunner. Alltid unnskyldinger for å ikke ta ansvar. 
 

Du høres også ut til å ha en fot utenfor forholdet. 

Anonymkode: b2bf9...c32

[AnonymBruker]

Har det blitt noe mer sex forresten?

Skjønner godt du ikke gidder å være med på turne hvor du kommer til å se han så lite. Virker som lovnadene om gull og grønne skoger allerede har begynt å slå sprekker. 
 

 

Anonymkode: b2789...f20

[Gjest Skogsalv]

Å la kjæresten sin sitte alene på julaften er bare trist. 

Denne jula hadde jo vært ypperlig ifht å involvere deg ( da dine barn er med faren sin ) Da dere etter i sommer ble enige om et siste førsøk. Ser han ikke at det i seg selv tar bort endel forventningspress ungene imellom ? Jula er jo mest for barna.  Neste år ,som han portretterer, vil jo når den tid kommer da involvere begge leire. ( mest sannsynlig) Da hadde det vært lurt for både han og hans unger og hatt deg på besøk denne jula et par dager.  Det er jo litt tid fortsatt til å få dette planlagt. Litt dumt om julaften blir 1.møte med ungene hans,så han bør jo ta affære snart. Med en helg hvor både du,han og begges unger har det hyggelig sammen i forkant. Og snakker litt sammen alle mann. Den eneste som trenerer er han ,virker det som..hvilket gjør at du indirekte melder deg ut. Dere visste begge i september at jula kommer i år også 😅 Han utsetter samtaler om  høytider sammen fordi han ikke har behov for å ha deg der. Du utsetter samtaler om høytider fordi du er lei av  å aldri bli prioritert.?   Det er jo 3.eller 4.jula nå...så enten må dere bli enige om adskilte høytider eller ta den samtalen om hva og hvordan. Jeg synes det er viktig med felles forventninger . 

Eller? 

Om 2 som elsker hverandre ikke tør å finne løsninger, så blir veien utmattende. Avklaring og fremdrift må inneholde handling, ikke kun ord og utsettelse. 

Vet du ikke ønsker mitt råd,men du får det likevel.  ❤

Om jula utgår,så hva med nyttårsaften sammen ? Det er det minste han ( dere) nå bør få i stand . Det er jo mer nøytral grunn ifht familie og tradisjon. Tid til planlegging er det også . 

 

Endret 17. november 2021 av Skogsalv