Får aldri møtt barna

[AprilLudgate]

Trolltunga skrev (1 time siden):

Jo, jeg bare sliter voldsomt med å vite hvordan jeg skal forholde meg til ham i tiden frem til det, i så fall. Jeg klarer liksom ikke å late som ingenting og samtidig tilbringe tid sammen. Sånn sett har pausen vi har hatt vært deilig, for da har jeg sluppet å late som. 

Hva med å være ærlig om det og?

🤷‍♀️ Uten å presse frem noe hos noen av dere?

Om dere har time til terapi i oktober er egentlig det en fin periode å bare være ærlig uten noe mer om man ikke er klar.

Bare si at man må ta ting på dagsformen, man ikke orker å late som lengre - og håper den andre også kan være litt brutalt ærlig om sine ønsker.

Så er det ikke sikkert du ønsker å følge opp - men nå må liksom kort på bordet da dere jo står ved et slags veiskille.

Den type ærlighet er alltid bra fordi man jo da gjerne må gå videre med eller uten den andre på et felles grunnlag.

Men det er ikke så uklokt å la lufta pipe sakte ut, fordi man da blir så ferdig at man ofte føler seg tryggere på avgjørelser.

Og, avgjørelser om å fortsette sammen er alltid på premisset at BEGGE får det bedre sammen. Og konkrete avtaler/gjøremål i nærmeste fremtid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det forstår jeg. Kan du eventuelt be om at dere tar det litt med ro fram til da? På grunn av din usikkerhet. Ikke nødvendigvis helt nullkontakt som tidligere, men mer bare hverdagslig prat.

Anonymkode: 540d6...077

Jeg er enig, men må samtidig si at det er sjeldent man har tatt det så ekstremt med ro som de har gjort  i dette forholdet. 
 

Det er vell håpet om at det skal skje noe mer som har holdt TS på gress i 3 år. Hvor lenge skal man finne seg i sånt? 
 

TS du sender ikke den avsluttende meldingen fordi det alltid vil ligge usikkerhet om dette kan utvikle seg i riktig retning. Du får smuler og nesten ikke det engang. 
 

Anonymkode: b2789...f20

[Trolltunga]

Fløff skrev (25 minutter siden):

Hva med å være ærlig om det og?

🤷‍♀️ Uten å presse frem noe hos noen av dere?

Om dere har time til terapi i oktober er egentlig det en fin periode å bare være ærlig uten noe mer om man ikke er klar.

Bare si at man må ta ting på dagsformen, man ikke orker å late som lengre - og håper den andre også kan være litt brutalt ærlig om sine ønsker.

Så er det ikke sikkert du ønsker å følge opp - men nå må liksom kort på bordet da dere jo står ved et slags veiskille.

Den type ærlighet er alltid bra fordi man jo da gjerne må gå videre med eller uten den andre på et felles grunnlag.

Men det er ikke så uklokt å la lufta pipe sakte ut, fordi man da blir så ferdig at man ofte føler seg tryggere på avgjørelser.

Og, avgjørelser om å fortsette sammen er alltid på premisset at BEGGE får det bedre sammen. Og konkrete avtaler/gjøremål i nærmeste fremtid. 

Jeg har vært ærlig om det fra første samtale vi hadde, ar jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg. Da hadde vi de ro ukene som ble ganske ok og jeg la lokk på og han ble sjokkert over at ikke alt var ok igjen. Men jeg får være enda tydeligere på det. For alt jeg vet har han også selv kommet frem til at det er best vi avslutter. Må si jeg er veldig spent på å høre hans tanker i morgen. 

[AnonymBruker]

Hvis jeg skal gi ham ét helt oppriktig ment kompliment, så er det at han har gjort rett i å ikke introdusere TS for barna. (Uansett at måten han har håndtert det på er helt patetisk). TS har formulert seg veldig klart (i tråden i alle fall) at målet for forholdet var samboerskap, fullt samliv og 'hele pakken' så å si. Derimot har han vært veldig tydelig i handling (ikke med ord) at dét han vil er en annenhver-uke-ting; en ikke-forpliktende, ikke-samboende kjæreste situasjon, som er fullstendig adskilt fra hans liv med barna som har førsteprioriteten. Det er absolutt helt ålreit å ville innrette livet sitt sånn etter et forlist ekteskap. (Men selvklart ufint å lure nye partnere med at det kan bli til mer, hvis man vet man ikke vil det). 

Anonymkode: 89bdb...d7e

[Trolltunga]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er enig, men må samtidig si at det er sjeldent man har tatt det så ekstremt med ro som de har gjort  i dette forholdet. 
 

Det er vell håpet om at det skal skje noe mer som har holdt TS på gress i 3 år. Hvor lenge skal man finne seg i sånt? 
 

TS du sender ikke den avsluttende meldingen fordi det alltid vil ligge usikkerhet om dette kan utvikle seg i riktig retning. Du får smuler og nesten ikke det engang. 
 

Anonymkode: b2789...f20

Han vil jo alt nå, la barn møtes, flytte sammen, gifte seg, men nå har jeg bremsene på fordi følelser har dabbet så av. Veldig spent på hans tanker om disse halvannet ukene i stillhet i morgen. 

[Trolltunga]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis jeg skal gi ham ét helt oppriktig ment kompliment, så er det at han har gjort rett i å ikke introdusere TS for barna. (Uansett at måten han har håndtert det på er helt patetisk). TS har formulert seg veldig klart (i tråden i alle fall) at målet for forholdet var samboerskap, fullt samliv og 'hele pakken' så å si. Derimot har han vært veldig tydelig i handling (ikke med ord) at dét han vil er en annenhver-uke-ting; en ikke-forpliktende, ikke-samboende kjæreste situasjon, som er fullstendig adskilt fra hans liv med barna som har førsteprioriteten. Det er absolutt helt ålreit å ville innrette livet sitt sånn etter et forlist ekteskap. (Men selvklart ufint å lure nye partnere med at det kan bli til mer, hvis man vet man ikke vil det). 

Anonymkode: 89bdb...d7e

Han har jo sagt han vil alt dette, men utsatt det og utsatt det. Nå som han mister meg vil han gjennomføre alt han har utsatt, så jeg tror du tar feil der, eventuelt at han fremdeles lurer meg eller seg selv. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Trolltunga said:

Han har jo sagt han vil alt dette, men utsatt det og utsatt det. Nå som han mister meg vil han gjennomføre alt han har utsatt, så jeg tror du tar feil der, eventuelt at han fremdeles lurer meg eller seg selv. 

Hvis han sir én ting og gjør en annen, så tror jeg det er i handlingen man skal finne sannheten. I løpet av tre et halvt år har du enn ikke 'tilfeldig' truffet barna forbifarten eller sånn. Jeg tror ikke det er tilfeldig. 

Jeg tror han fikk litt panikk da du satte foten ned etter det avlyste møtet med barna. Han trakk 'barna-kortet' i desperasjon. Og for å si det uten omsvøp, det er faktisk noe av det mest patetiske jeg har hørt. I tre år var unnskyldningen at de skakkars, stakkars barn ikke skulle bli utsatt for noe så kleint og traumatisk som å møte farens ny kjæreste. Men i samme sekund han skjønte du ville forlate ham, så "tilbød" han et møte med barna. Du fortjener virkelig applaus for å avvise det og si det absolutt ikke var rett tidspunkt å involvere barna. 

 

Anonymkode: 89bdb...d7e

[AnonymBruker]

Trolltunga skrev (1 time siden):

Han vil jo alt nå, la barn møtes, flytte sammen, gifte seg, men nå har jeg bremsene på fordi følelser har dabbet så av. Veldig spent på hans tanker om disse halvannet ukene i stillhet i morgen. 

Vil han nå det da? Sånn egentlig? Eller sier han det bare for å tekkes deg mens du er i det han kanskje ser på som ‘en bølgedal’? 

Anonymkode: b2bf9...c32

[Trolltunga]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vil han nå det da? Sånn egentlig? Eller sier han det bare for å tekkes deg mens du er i det han kanskje ser på som ‘en bølgedal’? 

Anonymkode: b2bf9...c32

Jeg aner ikke, jeg kan kun ta utgangspunkt i hva han sier, som nå er å ville absolutt alt han har utsatt i alle disse årene. Men underlig at det kommer når jeg er på vei ut, at han ikke har en gang tenkt tanken at kanskje ikke jeg har synes det har vært ok med det tempoet ting har gått i de siste årene. Jeg skulle, som jeg har nevnt tidligere, ønske at han fikk spesielt dette hos kompiser og fått tilbakemelding på det, for da hadde han kanskje fått høre hvor vilt det er. Men han snakker ikke med venner om sånne ting.  
Nå kommer han hit i formiddag, så får vi se hva det ender opp med. Jeg kjenner mye på sinne og sårhet for å ha blitt nedprioritert - feks at høytider har blitt feiret med eksen fordi han har syntes synd på henne som har sittet alene - uten at han da har tenkt at det har også jeg. Feks nyttår da han visste jentungen var hos sin far og jeg satt alene hjemme med livredd hund. Da var han med ungene og eksen uten å tenke særlig mer over det. 

[CamillaCollett]

Lykke til i dag, Trolltunga! Dette kommer du til å finne ut av, i ditt tempo, det er jeg sikker på!

[Trolltunga]

CamillaCollett skrev (10 minutter siden):

Lykke til i dag, Trolltunga! Dette kommer du til å finne ut av, i ditt tempo, det er jeg sikker på!

Tusen takk!

[AnonymBruker]

Trolltunga skrev (22 minutter siden):

Jeg aner ikke, jeg kan kun ta utgangspunkt i hva han sier, som nå er å ville absolutt alt han har utsatt i alle disse årene. Men underlig at det kommer når jeg er på vei ut, at han ikke har en gang tenkt tanken at kanskje ikke jeg har synes det har vært ok med det tempoet ting har gått i de siste årene. Jeg skulle, som jeg har nevnt tidligere, ønske at han fikk spesielt dette hos kompiser og fått tilbakemelding på det, for da hadde han kanskje fått høre hvor vilt det er. Men han snakker ikke med venner om sånne ting.  
Nå kommer han hit i formiddag, så får vi se hva det ender opp med. Jeg kjenner mye på sinne og sårhet for å ha blitt nedprioritert - feks at høytider har blitt feiret med eksen fordi han har syntes synd på henne som har sittet alene - uten at han da har tenkt at det har også jeg. Feks nyttår da han visste jentungen var hos sin far og jeg satt alene hjemme med livredd hund. Da var han med ungene og eksen uten å tenke særlig mer over det. 

Jeg tenker at hans handlinger sier langt mer enn ordene han ytrer. 
 

lykke til med samtalen! 

Anonymkode: b2bf9...c32

[Trolltunga]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg tenker at hans handlinger sier langt mer enn ordene han ytrer. 
 

lykke til med samtalen! 

Anonymkode: b2bf9...c32

Tusen takk!

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Trolltunga said:

Jeg aner ikke, jeg kan kun ta utgangspunkt i hva han sier, som nå er å ville absolutt alt han har utsatt i alle disse årene. Men underlig at det kommer når jeg er på vei ut, at han ikke har en gang tenkt tanken at kanskje ikke jeg har synes det har vært ok med det tempoet ting har gått i de siste årene. Jeg skulle, som jeg har nevnt tidligere, ønske at han fikk spesielt dette hos kompiser og fått tilbakemelding på det, for da hadde han kanskje fått høre hvor vilt det er. Men han snakker ikke med venner om sånne ting.  

Du må ha i bakhodet at han har en lang historikk med å være usannferdig. Vær skeptisk. Har du hørt det før, ble det noe av det? Mitt inntrykk er at han taler deg etter munnen, og du er litt for godtroende når du liker ha du hører. Han sir aldri 'nei' - hans modus operandi er å lyve, love, avtale, utsette. 

Setning som kanskje er nyttig hvis du føler deg presset: "Jeg vil ha lov å tenke dette igjennom, alene, etter du har gått, før jeg tar en beslutning." 

Lykke til. 

Anonymkode: 89bdb...d7e

[Prikkhild]

Hvordan går det med deg? Og hvordan gikk praten?

[AnonymBruker]

Kanskje det ikke er han men moren til ungene? Kan være han avlyder for å ikke havne i en konflikt og ønsker ikke å si noe for å såre deg ? 

Anonymkode: 23d21...233

[AnonymBruker]

Dytter litt da jeg er nysgjerrig. 

Anonymkode: ab21b...811

[Era Vulgaris]

Hvordan går det med deg? @Trolltunga

[AprilLudgate]

Herlighet, la nå dama få slippe dumpepress fra KG da 😅🤷‍♀️

Det er livet hennes. Og hun oppdaterer nok om hun ønsker  

 

[Era Vulgaris]

Fløff skrev (2 minutter siden):

Herlighet, la nå dama få slippe dumpepress fra KG da 😅🤷‍♀️

Det er livet hennes. Og hun oppdaterer nok om hun ønsker  

 

Dumpepress? Jeg lurer på hvordan hun har det, og spør ut fra ren omtanke.