Hvem har rett her? Langt innlegg

[Hanne12]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Og det er det som er problemet med folk og hjemmekontor.  Det er ikke slik du som er i permisjon skal ha mulighet å ha tid sammen eller gå tur. Folk burde faktisk JOBBE.  Håper alle må tilbake på ekte kontorjobb snart da de fleste jeg kjenner skulker så jævlig nå at de er hjemme.  

Anonymkode: 521a3...3cd

Så man kan ikkje ha lunsj sammen fordi man har heimekontor?

Så man kan ikkje ta litt av lunsjtida å gå ut å få litt frisk luft i nabolaget? 

Det er nok flere som sluntrar unna, men ts virker som ei oppegående dame som har mykje ansvar. Det var ho eg svarte. 

 

[got2go]

Bra du fant en løsning! Men jeg syns virkelig ikke mannen har noe rett til å være snurt nå heller, nå er han bare vanskelig. Syns jeg. Men bra det ordnet seg 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er helt enig med deg! Og selvfølgelig skal ts ta hjemmekontor! 
 

Men.... det er noe med reaksjonen til far som aner ugler i mosen

Han er tydelig skuffet over at det ikke blir slik han så for seg. Og hvorfor det? Hva er det som blir annerledes, bare fordi barnemor er i samme bolig? 
 

Jeg tror ikke det er elsker osv som andre har foreslått. Jeg tviler på at det er noe såpass ekstremt, da ts også sier hun stoler godt på mannen sin. Men menn vil også alltid være menn 😂 Så jeg tror det er gaming... ts skriver også at hun vet han kommer til å game noe, og at det er helt greit! Men kan jo hende mannen sitter nå på en følelse av at han ikke kan game like mye som han tenkte 😅 Ts ville jo lagt merke til ang hvor mye han gamer. Ts måtte også noen ganger gått ut av hjemmekontor rommet for å gå på do

Men igjen, vill gjetning fra min side, men også igjen, dette er et forum og hva ellers får man til svar enn gjetning her inne 🙈 Ts er den eneste som sitter nærmest svaret

Anonymkode: 1d88d...077

Jeg synes det er litt for mange generaliseringer generelt. Om menn og om kvinner.

Selv er jeg kvinne, og introvert. Jeg blir merkbart mer sliten av å være i hus med andre. Enten det er partner , foreldre, søsken, barn. Ser ts også skriver at mannen har behov for egentid.Så jeg tror forklaringen like gjern er så enkel.

Samtidig ville jeg aldri forventet at partneren min skulle bruke unødvendig tid på å pendle om det ikke var nædvendig. Da jeg var langvarig syk og mannen min hadde mye hjemmekontor, så var jeg glad for hans del - selv om det gjorde at dagene mine opplevdes tyngre.

Anonymkode: 94fd8...0b9

[AnonymBruker]

Så UTROLIG rart av ham! Flott å kunne ha den andre forelderen i nærheten vel, mor kan amme innimellom og man får mer tid sammen som familie. Synes ikke han høres ut som en god mann eller far.

Anonymkode: 3389d...9df

[AnonymBruker]

Jeg skjønner han godt , jeg hadde ikke likt om det var omvendt her liksom . Veldig lett å si du skal Hilde deg unns, men klarer du det om barnet hylgråter feks?

Anonymkode: afbc9...7ba

[Orly]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Virker som han har noen planer som ditt hjemmekontor ødelegger for. Jeg hadde vært mistenkelig siden han reagere sånn.

Anonymkode: db127...fa0

Nå må dere gi dere! Kanskje han så frem til å være alene med barnet 

Endret 3. august 2021 av Orly

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ok, nå er jeg rett og slett skikkelig lei meg og såra av mannen min. 

Saken er den at jeg nylig gikk tilbake på jobb etter å ha hatt foreldrepermisjon, nå har han altså foreldrepermisjon.

Jeg har en jobb hvor jeg store deler av tiden kan sitte på hjemmekontor, noe jeg gjorde før jeg gikk ut i perm selv (da var det faktisk kun hjemmekontor som gjaldt pga pandemien).

Jeg foretrekker stort sett hjemmekontor av flere grunner. For det første slipper jeg å sitte i bilkø store deler av dagen. Uten kø, hvis jeg kjører hjemmefra før kl. 07 og hjem igjen før kl.14, bruker jeg 25-30 minutter ca hver vei. Men det skjer svært sjeldent, jeg kommer meg i hvert fall aldri fra jobb før kl. 14 (og da starter faktisk køen, er helt vilt). Så jeg må regne med å bruke alt mellom 60-90 minutter hver vei. Stort sett er det snakk om 1 time hver vei, spørs helt på når jeg får dratt fra jobb blant annet.

En annen grunn til at jeg foretrekker hjemmekontor er fordi jeg ofte blir forstyrret på jobben. Videre er jobben min svært hektisk med mye tidspress store deler av tiden. Da er det mildt sagt stressende med alle avbrytelsene fra kollegaer som kommer innom med ulike saker (eller bare for å snakke). Når jeg har store saker med deadline å jobbe mot, er det derfor definitivt mer effektivt å sitte hjemme. Dette har jeg sagt hele veien, og jeg ga uttrykk til mannen min for hvor lettende dette var for arbeidet mitt flere ganger da jeg satt på hjemmekontor før permisjonen. Det er ikke noe jeg «plutselig» kommer med.

Så jeg har tatt det som en selvfølge at jeg skal jobbe en del hjemmefra nå også, ca.40-60 delt mellom hjemme og kontoer. Noen uker mer på kontoret, andre uker mer hjemme. Alt ettersom det er behov eller ei for at jeg er til stede på jobben. Dessuten synes jeg det er hyggelig å være på jobb og møte kollegaer av og til, så det er noe jeg uansett ønsker. 
 

I dag sier jeg altså til mannen min at jeg har tenkt å ta første dag hittil etter permisjonen på hjemmekontor i morgen. Jeg har forresten tidligere sagt at når jeg skal ha hjemmekontor, skal jeg holde meg helt unna han og babyen vår. Jeg har ikke tenkt å forstyrre eller blande meg inn. Det har jeg heller ikke mulighet til da jeg sitter og jobber konstant, jeg er vant til å spise lunsj foran pcen for å si det sånn.

Uansett, da jeg fortalte at jeg skulle jobbe hjemmefra i morgen blir han litt stille og virker ikke helt fornøyd. Så sier han noe sånt som at dette er jo hans tid hjemme med sønnen vår og at det ikke er helt ideelt at jeg er hjemme. Jeg blir litt paff, men gjentar som tidligere at jeg ikke skal blande meg borti dem. Jeg skal sitte på rommet hvor jeg har skrivebord, skjerm osv. Jeg har til og med tenkt at jeg skal sørge for å ta med meg maten inn dit fra morgenen av for å ikke luske oppå dem på kjøkkenet.

Han er fortsatt ikke fornøyd og virker oppgitt over at jeg skal være hjemme. Jeg sier som nevnt over her at jeg ikke ønsker å kaste bort masse tid i bilen eller bli forstyrret på kontoret. Da «vrir» han det over til at det kanskje blir forstyrrende for meg og mitt arbeid at de er her, og at de ikke kan luske rundt meg. Han ønsker ikke å tenke på at de ikke skal bråke for min del eller ikke kan spille musikk eller lignende. Jeg blir jo litt satt ut, for det hadde jo aldri falt meg inn å «nekte» dem noe sånt eller klage på bråk fra dem. Jeg klarer fint å koble ut eventuelt bråk og konsentrere meg. Det eneste jeg ber om, er at han ikke skal fly inn på rommet i tide og utide. Ønsker kun at det respekteres at det er min arbeidsplass og handle deretter.

Det har seg sånn at august er svært hektisk for meg, jeg jobber alltid mye overtid denne tiden. I dag valgte jeg allikevel å dra litt tidlig hjem fra jobb slik at jeg fikk sett babyen min. Jeg brukte 1 time på vei hjem, og var da hjemme halv seks. Fikk da to timer med babyen før han skulle legge seg. Har brukt 1,5 timer på veien til og fra jobb. Tid som kunne vært brukt til å utføre jobben min eller se sønnen min. 
 

Jeg synes det er så sårende at mannen min i det hele tatt mener jeg burde være på kontoret... enkelte dager nå må jeg påregne å jobb 10-12 timer dagen. Planen min er da og stå opp veldig tidlig, jobbe hjemm, og avslutte til en rimelig tid, og så bruke resten av dagen på babyen min. Så får jeg jobbe videre når babyen har lagt seg. Evt ta igjen litt arbeid i helgene. 
 

Altså... jeg mener dette er en no-brainer, og at han burde straks se hvor urimelig han er. Men det gjør han virkelig ikke. Spiller jo ingen rolle med mine argumenter heller... Får lyst til å sitte på en kafé rundt hjørnet her hele dagen, men det funker jo ikke det heller.

Hvem mener dere har rett her?

 

 

Anonymkode: d68b9...908

Jeg må bare spørre. Er han en gamer? Altså, spiller han playstation eller noe slikt 😮 
Kan jo være at han har lyst til å spille osv når babyen sover, men at han ikke vil at du skal vite at han bruker permisjonen på slike ting. 

Anonymkode: cfdb6...303

[Syrinia]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Han ønsker egentid med barnet vårt, uten å føle seg begrenset. Fullt forståelig. Men jeg kommer virkelig kun til å snike meg på do kun for å tisse. Ellers er jeg innelåst på et eget rom. 
 

Jeg forstår hans ønske, virkelig. Men man må jo se an helheten. Altså, skal jeg virkelig bruke så mye tid av dagen min i bilen? Jeg ønsker å se babyen vår mest mulig, jeg savner han noe voldsomt. Jeg tok en kort dag i dag, og allikevel så jeg bare babyen i to timer... 1,5 time av dagen brukte jeg i bilen. For å ikke snakke om at det er mye mindre effektivt på kontoret. Det renner så mange inn døra mi, som virkelig ikke er viktig for arbeidet jeg driver med der og da. Masse forstyrrelser, og det er flere av mine kollegaer enige i. Men de som renner inn er også av sorten som er omtrent umulig å få ut døra også. Om det gir noen mening

Anonymkode: d68b9...908

Kan du ikke si fra til kollegaene da eller henge opp et skilt hvor det står "ikke forstyrr" eller noe sånt? 

[Festlig]

Det første som slo meg når jeg leste innlegget  var at far har lyst til å ha fritt spillerom og være aleine hjemme og nyte permisjonstiden sin sammen med barnet. 
Er det du som står for det neste av planlegging og organisering hjemme hos dere? 
Jeg tenker at du har en jobb som krever mye av deg , og han ønsker en timeout fra den biten nå mens han skal være hjemme i permisjon. 
Det å skulle sitte inne på et kontor, kun avbrutt av toalettbesøk og på kjøkkenet for å hente mat virker litt pussig. 
Da er du veeldig dedikert for din rolle og legger vekt på det. 
Det må være det far vil ha pusterom fra 

[Anonymus Notarius]

Forstår jo begge sider, men synes det er kjipt av ham å pålegge deg så mye pendling/reisetid når det ikke er nødvendig. 

Synes det at du får slippe opptil 3 timer i bilen hver dag trumfer hans ønske om å være alene med babyen.

[Syrinia]

Men skal han ikke ta med barnet ut på trilleturer og sånn da? Han kunne jo tatt med barnet i parken,lekeland,svømmehall etc.de dagene du skal sitte hjemme? Synes det er rart at han er så i mot dette. Må jo tenke på deg og reiseveien.  Og det er jo ikke snakk om hele uka. Rare greier.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Virker som han har noen planer som ditt hjemmekontor ødelegger for. Jeg hadde vært mistenkelig siden han reagere sånn.

 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg skjønner at du stoler på han, men jeg hadde faktisk sagt at dette bestemmer ikke han. Og om han insisterer så ville jeg sagt at han heller fåe reise til elskerinna si. 

  

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Naiviteten lenge leve!

 

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hadde fått mine varsellamper til å lyse i alle fall.

  

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men.... det er noe med reaksjonen til far som aner ugler i mosen

Han er tydelig skuffet over at det ikke blir slik han så for seg. Og hvorfor det? Hva er det som blir annerledes, bare fordi barnemor er i samme bolig? 

  

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så UTROLIG rart av ham! Flott å kunne ha den andre forelderen i nærheten vel, mor kan amme innimellom og man får mer tid sammen som familie. Synes ikke han høres ut som en god mann eller far.

 

HERREGUD! Kjenner jeg blir ekstra glad i samboeren min når jeg leser sånne innlegg. Det å vite at jeg faktisk har funnet en nogenlunde normal jente når det eksisterer personer som dere er utrolig betryggende.

Håper jeg aldri mister henne og dermed risikerer å treffe en som deler samme tankegang som dere. 

TS: 

Har vært i lignende situasjon, men hvor kjønnsrollene er byttet om. Har hatt hjemmekontor nå i godt over ett år, med en samboer som ikke har mulighet til hjemmekontor. 

Det er også ganske tungvint for meg med pendlingen, og friheten med hjemmekontor synes jeg er helt fantastisk. 

Samboeren min derimot, er ikke like glad i det når hun har fridager mens jeg kunne vært på kontoret. Det er et hett tema hjemme hos oss, og det har det vært lenge. Jeg har innsett med tiden at det handler rett og slett om å gi samboer pusterom. Jeg har også prøvd meg på den "jeg skal isolere meg selv på kontoret hele dagen, du vil knapt merke at jeg er hjemme" vinklingen, men det fungerer altså ikke.

Sannheten er at jeg har vært hjemme altfor mange timer i døgnet det siste året, og det tærer på alle forhold. Mennesker trenger pusterom fra hverandre, og jeg kan se for meg at med fødsels- og mammapermisjon så har din samboer hatt lite pusterom. 

Her i huset har vi blitt enige om at jeg skal på kontoret 3 dager i uken, og de 3 dagene skal bli vinklet rundt min samboers fridager. Det er helt fair synes jeg, selv om jeg selvsagt synes det er trist at jeg ikke kan ta hjemmekontor 5 dager i uken.

 

 

Anonymkode: c83d5...dd9

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

 

Hvem mener dere har rett her?

Anonymkode: d68b9...908

Jeg mener mannen din har rett.
 

Så lenge du er i huset forstår ikke babyen din at du er «på jobb» og ikke tilgjengelig. Alle episoder hvor ting blir vanskelig vil alltid fars mulighet til mestring risikere å bli amputert av at du er tilstedet.

Respekter mannen din. Lytt til ham! 
Det han ber deg om er å la babyen og ham få utvikle et bånd hvor det er de to som sammen må bli trygge på hverandre, løse utfordringer, skape trygging og trøst uten deg tilstedet.

La han få det! Og vær takknemlig for at han faktisk er såpass gjennomtenkt at han har reflektert over dette!
 

Tror du virkelig selv at om baby hylvræler så vil du evne å ignorere dette og bare stå på sidelinja og se far knote rundt? Og hva om baby bare vil til deg fordi baby lukter at du er i huset?

Hva med det ekstra presser som barnefar vil føle, fordi han vet at du sitter å hører på en situasjon han opplever som stressende og vanskelig ? 

Du er da selv med på å lage en situasjon hvor han gir opp! Fordi han fikk aldri en sjanse. Også er du sjøl utslitt etter fire år fordi far og baby fikk aldri den gode relasjonen som du og baby har, og det er bare du som et god nok.

Hvor lang tid er det snakk om? Dette er en investering i ditt barn sitt forhold til far.

Respekter far! Det han ber om er lite og det vil være lønnsomt i det lange løp for dere alle!

Og dessuten: Kanskje går dette seg fort til, etter kort tid har far fått føle mestring uten deg i hus og føler seg da mer trygg på at det går greit at du har hjemmekontor av og til.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Som småbarnspappa synes jeg det er trist å lese om alle de som mener hensikten hans er latskap, men det sier kanskje mer om dem enn han, eller meg for den saks skyld.

For min del så hadde jeg følt en begrensning med mor på hjemmekontor og at du på et vis kapret pappapermisjonen. I hvert fall inntil det motsatte var bevist. Forslå en prøveordning og prøv dere frem. 

Anonymkode: e9ead...5a9

Er så enig med deg. Har full forståelse for at far vil være hjemme alene med barnet. Dette er deres tid og ikke en tid de kan få tilbake. Ts bør ta et steg tilbake og dra på jobben. Det er noe annet dersom hun slutter tidligere en dag, men kvalitetstid med barnet er med pappa nå. Hilsen Kvinne. 

Anonymkode: 51ce4...f21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg må bare spørre. Er han en gamer? Altså, spiller han playstation eller noe slikt 😮 
Kan jo være at han har lyst til å spille osv når babyen sover, men at han ikke vil at du skal vite at han bruker permisjonen på slike ting. 

Tenk om en mann beskyldte en kvinner for det samme. 

"Leser hun blogger og shopper mye på nett? Kan jo være at hun bare vil sitte på sofaen og surfe på mobilen mens ungen ser på TV eller sover"

Anonymkode: c83d5...dd9

[regine]

Altså - det er snakk om at TS skal ha hjemmekontor 2-3 dager i uka, IKKE hver dag. 

Hvis far ikke greier å "bonde" skikkelig med baby uten at han er hjemme alene med baby 10-12 timer pr dag, 5 dager i uka, så mener jeg at far har et problem. Jeg håper jo at han allerede fram til sin permisjon har vært en deltagende far, slik at han både kjenner ungen og dens rutiner. Hvis ikke syns jeg fryktelig synd på barnet som skal rives bort fra sin primæromsorgsperson til en "fremmed". 

Jeg forstår forsåvidt at far syns det er fint å ha huset for seg selv - det syns jeg og innimellom. Men å bli snurt og fornærma fordi ens samboer ønsker å ha hjemmekontor noen dager i uka i en situasjon hvor hn ellers må pendle og har mye å gjøre, er tullete. Far vil fortsatt ha 2-3 dager i uka alene hjemme hele lange dagen med baby. 

Jeg syns ellers at løsningen TS fant var god - og jeg syns det var bra gjort av henne å finne en slik løsning, også fordi det tydeligvis stakk litt for mannen at hun ikke bare godtok at han bestemte, men fortalt e noen utenfor om problemet. Noen som nok også syns fars holdning var urimelig. 

så da er TS ute av huset alle dager, men noen dager slipper hun å pendle og kan bruke de timene til å jobbe. Det vil jo være bra for hele familien m tanke på muligheten til å tilbringe tid sammen, fordi da trenger hun ikke jobbe like mange kvelder som hun ellers måtte gjort. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere begge har litt rett, og at han er litt ekstra urimelig i sine krav. (Det merkes også på at han ikke helt klarer å argumentere godt for sitt behov.) 

Når det er sagt, så tenker jeg TS sin løsning med "hjemmkontor" rett i nærheten er veldig god. Men at det kanskje mest er en "oppstartsløsning". 

Jeg tenker at selv om han er en god og engasjert far, og kjenner alle barnets rutiner, så er det noe annet å være den eneste ansvarlige, hver dag, over tid. 
Da er det faktisk litt "ødeleggende" at TS er fysisk lett tilgjengelig. Kanskje kan baby til og med oppdage at TS finnes i huset, og ønske kontakt. (Når TS går på do.)
Eller mannens terskel for å finne ut av noe selv blir litt lavere, hvis TS er der og er lett å "bare spørre et raskt spørsmål".  (Jeg fikk mye rare telefoner første ukene på jobb etter permisjonen.) 

Det er en veldig bra ting for familien som helhet at TS slipper mer reisevei enn nødvendig. Og dette bør veie tungt for begge. 
Men det at TS er fysisk ute av huset er altså også en positiv ting. 

Etter noen uker, når mannen har funnet ut av ting selv, og funnet sine hjemme-rutiner, og baby er vant med at mor er borte hver dag, så går det an å gå over til hjemmekontor hjemme igjen, tenker jeg. 
(Om det bare er for noen uker, så fremstår kanskje ikke mannen som så "urimelig" overfor de som låner ut kontor heller. Så da oppleves det hele som mindre "tap av ansikt" for alle sammen.) 

 

Anonymkode: 58726...bb7

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (17 timer siden):

Hvorfor kommer du deg ikke fra jobb før 14? Jeg skjønner mannen din litt. At han vil være alene med babyen. Selv om du har hjemmekontor, så er han ikke hjemme alene. Jeg vet ikke hvorfor du blir såret, for det går jo ikke på deg. Det er nok mer at han vil føle at det er kun han og babyen.

Hvis du dro før 07, og fra jobb før 14, så kunne du jo kombinert med hjemmekontor? 

Det er vel irrelevant hvorfor TS ikke kommer seg hjem fra kontor før 14. Det kan finnes en million gode grunner for det, og veldig lite interessant for debatten.

Anonymkode: 1abe8...d86

[AnonymBruker]

Jeg har i begge mine papppermisjoner virkelig gledet meg til at jeg og barnet skal ha det moro og knytte litt tettere bånd. De som har barn selv vet at når de er i denne alderen er det mamma som gjelder når det blir tøft og det er kanskje forståelig etter hun har vært hjemme alene med barnet i 6-9 måneder. På tross av at andre mener at det er bra for familien at alle er hjemme, mener jeg at det er bra for hele familien at kun pappa og barn får litt tid alene. Og nei, jeg hverken gamet, satt med telefonen, hadde elskerinne eller andre mistenkelige aktiviteter som mange tror. Kun meg og barnet med småbarnsang, tur, barseltreff og andre artige småbarnsaktiviteter. Fordelen nå er at barna våre like gjerne kommer til meg når de trenger trøst, lek eller hva det nå skal være. 

Anonymkode: e9ead...5a9

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå ham, men jeg synes det er rimelig teit av ham å reagere dårlig på løsningen din der du sitter i et annet hus i nabolaget. Hvorfor skulle det ha noe å si? Du er jo ute av huset?

Anonymkode: 09a13...727