Hvem har rett her? Langt innlegg

[AnonymBruker]

Ok, nå er jeg rett og slett skikkelig lei meg og såra av mannen min. 

Saken er den at jeg nylig gikk tilbake på jobb etter å ha hatt foreldrepermisjon, nå har han altså foreldrepermisjon.

Jeg har en jobb hvor jeg store deler av tiden kan sitte på hjemmekontor, noe jeg gjorde før jeg gikk ut i perm selv (da var det faktisk kun hjemmekontor som gjaldt pga pandemien).

Jeg foretrekker stort sett hjemmekontor av flere grunner. For det første slipper jeg å sitte i bilkø store deler av dagen. Uten kø, hvis jeg kjører hjemmefra før kl. 07 og hjem igjen før kl.14, bruker jeg 25-30 minutter ca hver vei. Men det skjer svært sjeldent, jeg kommer meg i hvert fall aldri fra jobb før kl. 14 (og da starter faktisk køen, er helt vilt). Så jeg må regne med å bruke alt mellom 60-90 minutter hver vei. Stort sett er det snakk om 1 time hver vei, spørs helt på når jeg får dratt fra jobb blant annet.

En annen grunn til at jeg foretrekker hjemmekontor er fordi jeg ofte blir forstyrret på jobben. Videre er jobben min svært hektisk med mye tidspress store deler av tiden. Da er det mildt sagt stressende med alle avbrytelsene fra kollegaer som kommer innom med ulike saker (eller bare for å snakke). Når jeg har store saker med deadline å jobbe mot, er det derfor definitivt mer effektivt å sitte hjemme. Dette har jeg sagt hele veien, og jeg ga uttrykk til mannen min for hvor lettende dette var for arbeidet mitt flere ganger da jeg satt på hjemmekontor før permisjonen. Det er ikke noe jeg «plutselig» kommer med.

Så jeg har tatt det som en selvfølge at jeg skal jobbe en del hjemmefra nå også, ca.40-60 delt mellom hjemme og kontoer. Noen uker mer på kontoret, andre uker mer hjemme. Alt ettersom det er behov eller ei for at jeg er til stede på jobben. Dessuten synes jeg det er hyggelig å være på jobb og møte kollegaer av og til, så det er noe jeg uansett ønsker. 
 

I dag sier jeg altså til mannen min at jeg har tenkt å ta første dag hittil etter permisjonen på hjemmekontor i morgen. Jeg har forresten tidligere sagt at når jeg skal ha hjemmekontor, skal jeg holde meg helt unna han og babyen vår. Jeg har ikke tenkt å forstyrre eller blande meg inn. Det har jeg heller ikke mulighet til da jeg sitter og jobber konstant, jeg er vant til å spise lunsj foran pcen for å si det sånn.

Uansett, da jeg fortalte at jeg skulle jobbe hjemmefra i morgen blir han litt stille og virker ikke helt fornøyd. Så sier han noe sånt som at dette er jo hans tid hjemme med sønnen vår og at det ikke er helt ideelt at jeg er hjemme. Jeg blir litt paff, men gjentar som tidligere at jeg ikke skal blande meg borti dem. Jeg skal sitte på rommet hvor jeg har skrivebord, skjerm osv. Jeg har til og med tenkt at jeg skal sørge for å ta med meg maten inn dit fra morgenen av for å ikke luske oppå dem på kjøkkenet.

Han er fortsatt ikke fornøyd og virker oppgitt over at jeg skal være hjemme. Jeg sier som nevnt over her at jeg ikke ønsker å kaste bort masse tid i bilen eller bli forstyrret på kontoret. Da «vrir» han det over til at det kanskje blir forstyrrende for meg og mitt arbeid at de er her, og at de ikke kan luske rundt meg. Han ønsker ikke å tenke på at de ikke skal bråke for min del eller ikke kan spille musikk eller lignende. Jeg blir jo litt satt ut, for det hadde jo aldri falt meg inn å «nekte» dem noe sånt eller klage på bråk fra dem. Jeg klarer fint å koble ut eventuelt bråk og konsentrere meg. Det eneste jeg ber om, er at han ikke skal fly inn på rommet i tide og utide. Ønsker kun at det respekteres at det er min arbeidsplass og handle deretter.

Det har seg sånn at august er svært hektisk for meg, jeg jobber alltid mye overtid denne tiden. I dag valgte jeg allikevel å dra litt tidlig hjem fra jobb slik at jeg fikk sett babyen min. Jeg brukte 1 time på vei hjem, og var da hjemme halv seks. Fikk da to timer med babyen før han skulle legge seg. Har brukt 1,5 timer på veien til og fra jobb. Tid som kunne vært brukt til å utføre jobben min eller se sønnen min. 
 

Jeg synes det er så sårende at mannen min i det hele tatt mener jeg burde være på kontoret... enkelte dager nå må jeg påregne å jobb 10-12 timer dagen. Planen min er da og stå opp veldig tidlig, jobbe hjemm, og avslutte til en rimelig tid, og så bruke resten av dagen på babyen min. Så får jeg jobbe videre når babyen har lagt seg. Evt ta igjen litt arbeid i helgene. 
 

Altså... jeg mener dette er en no-brainer, og at han burde straks se hvor urimelig han er. Men det gjør han virkelig ikke. Spiller jo ingen rolle med mine argumenter heller... Får lyst til å sitte på en kafé rundt hjørnet her hele dagen, men det funker jo ikke det heller.

Hvem mener dere har rett her?

 

 

Anonymkode: d68b9...908

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ok, nå er jeg rett og slett skikkelig lei meg og såra av mannen min. 

Saken er den at jeg nylig gikk tilbake på jobb etter å ha hatt foreldrepermisjon, nå har han altså foreldrepermisjon.

Jeg har en jobb hvor jeg store deler av tiden kan sitte på hjemmekontor, noe jeg gjorde før jeg gikk ut i perm selv (da var det faktisk kun hjemmekontor som gjaldt pga pandemien).

Jeg foretrekker stort sett hjemmekontor av flere grunner. For det første slipper jeg å sitte i bilkø store deler av dagen. Uten kø, hvis jeg kjører hjemmefra før kl. 07 og hjem igjen før kl.14, bruker jeg 25-30 minutter ca hver vei. Men det skjer svært sjeldent, jeg kommer meg i hvert fall aldri fra jobb før kl. 14 (og da starter faktisk køen, er helt vilt). Så jeg må regne med å bruke alt mellom 60-90 minutter hver vei. Stort sett er det snakk om 1 time hver vei, spørs helt på når jeg får dratt fra jobb blant annet.

En annen grunn til at jeg foretrekker hjemmekontor er fordi jeg ofte blir forstyrret på jobben. Videre er jobben min svært hektisk med mye tidspress store deler av tiden. Da er det mildt sagt stressende med alle avbrytelsene fra kollegaer som kommer innom med ulike saker (eller bare for å snakke). Når jeg har store saker med deadline å jobbe mot, er det derfor definitivt mer effektivt å sitte hjemme. Dette har jeg sagt hele veien, og jeg ga uttrykk til mannen min for hvor lettende dette var for arbeidet mitt flere ganger da jeg satt på hjemmekontor før permisjonen. Det er ikke noe jeg «plutselig» kommer med.

Så jeg har tatt det som en selvfølge at jeg skal jobbe en del hjemmefra nå også, ca.40-60 delt mellom hjemme og kontoer. Noen uker mer på kontoret, andre uker mer hjemme. Alt ettersom det er behov eller ei for at jeg er til stede på jobben. Dessuten synes jeg det er hyggelig å være på jobb og møte kollegaer av og til, så det er noe jeg uansett ønsker. 
 

I dag sier jeg altså til mannen min at jeg har tenkt å ta første dag hittil etter permisjonen på hjemmekontor i morgen. Jeg har forresten tidligere sagt at når jeg skal ha hjemmekontor, skal jeg holde meg helt unna han og babyen vår. Jeg har ikke tenkt å forstyrre eller blande meg inn. Det har jeg heller ikke mulighet til da jeg sitter og jobber konstant, jeg er vant til å spise lunsj foran pcen for å si det sånn.

Uansett, da jeg fortalte at jeg skulle jobbe hjemmefra i morgen blir han litt stille og virker ikke helt fornøyd. Så sier han noe sånt som at dette er jo hans tid hjemme med sønnen vår og at det ikke er helt ideelt at jeg er hjemme. Jeg blir litt paff, men gjentar som tidligere at jeg ikke skal blande meg borti dem. Jeg skal sitte på rommet hvor jeg har skrivebord, skjerm osv. Jeg har til og med tenkt at jeg skal sørge for å ta med meg maten inn dit fra morgenen av for å ikke luske oppå dem på kjøkkenet.

Han er fortsatt ikke fornøyd og virker oppgitt over at jeg skal være hjemme. Jeg sier som nevnt over her at jeg ikke ønsker å kaste bort masse tid i bilen eller bli forstyrret på kontoret. Da «vrir» han det over til at det kanskje blir forstyrrende for meg og mitt arbeid at de er her, og at de ikke kan luske rundt meg. Han ønsker ikke å tenke på at de ikke skal bråke for min del eller ikke kan spille musikk eller lignende. Jeg blir jo litt satt ut, for det hadde jo aldri falt meg inn å «nekte» dem noe sånt eller klage på bråk fra dem. Jeg klarer fint å koble ut eventuelt bråk og konsentrere meg. Det eneste jeg ber om, er at han ikke skal fly inn på rommet i tide og utide. Ønsker kun at det respekteres at det er min arbeidsplass og handle deretter.

Det har seg sånn at august er svært hektisk for meg, jeg jobber alltid mye overtid denne tiden. I dag valgte jeg allikevel å dra litt tidlig hjem fra jobb slik at jeg fikk sett babyen min. Jeg brukte 1 time på vei hjem, og var da hjemme halv seks. Fikk da to timer med babyen før han skulle legge seg. Har brukt 1,5 timer på veien til og fra jobb. Tid som kunne vært brukt til å utføre jobben min eller se sønnen min. 
 

Jeg synes det er så sårende at mannen min i det hele tatt mener jeg burde være på kontoret... enkelte dager nå må jeg påregne å jobb 10-12 timer dagen. Planen min er da og stå opp veldig tidlig, jobbe hjemm, og avslutte til en rimelig tid, og så bruke resten av dagen på babyen min. Så får jeg jobbe videre når babyen har lagt seg. Evt ta igjen litt arbeid i helgene. 
 

Altså... jeg mener dette er en no-brainer, og at han burde straks se hvor urimelig han er. Men det gjør han virkelig ikke. Spiller jo ingen rolle med mine argumenter heller... Får lyst til å sitte på en kafé rundt hjørnet her hele dagen, men det funker jo ikke det heller.

Hvem mener dere har rett her?

 

 

Anonymkode: d68b9...908

Virker som han har noen planer som ditt hjemmekontor ødelegger for. Jeg hadde vært mistenkelig siden han reagere sånn.

Anonymkode: db127...fa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Virker som han har noen planer som ditt hjemmekontor ødelegger for. Jeg hadde vært mistenkelig siden han reagere sånn.

Anonymkode: db127...fa0

Å, nei, nei. Jeg stoler 100% på han på alle måter. Tenker overhode ikke at han har noe å skjule.
 

Jeg skjønner hva han mener. Dette er hans tid alene hjemme med sønnen vår, jeg ser den. Men når det er så mange ulemper for meg å dra til kontoret, så er det jo helt blåst at hans behov for alenetid hjemme skal trumfe alle fordelene jeg får med en langt enklere arbeidsdag og ikke minst - tid med barnet vårt. 

Anonymkode: d68b9...908

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du stoler på han, men jeg hadde faktisk sagt at dette bestemmer ikke han. Og om han insisterer så ville jeg sagt at han heller fåe reise til elskerinna si. 

Anonymkode: 93c32...115

[AnonymBruker]

Få han til å sette ord på hva konkret han synes er ubehagelig med at du er hjemme. Jeg hadde permisjon med partner i hjemmekontor og synes ikke det var noe problem. Så lenge du har et eget rom å sitte på, og det tolker jeg at du har ut fra hovedinnlegget. Han må kanskje bare få tid til å vende seg til tanken om at du skal være under samme tak?

Anonymkode: 7e918...990

[SoWhat?]

Hvorfor kommer du deg ikke fra jobb før 14? Jeg skjønner mannen din litt. At han vil være alene med babyen. Selv om du har hjemmekontor, så er han ikke hjemme alene. Jeg vet ikke hvorfor du blir såret, for det går jo ikke på deg. Det er nok mer at han vil føle at det er kun han og babyen.

Hvis du dro før 07, og fra jobb før 14, så kunne du jo kombinert med hjemmekontor? 

[AnonymBruker]

Det er ingen som har rett eller feil.

Anonymkode: a49b2...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg skjønner at du stoler på han, men jeg hadde faktisk sagt at dette bestemmer ikke han. Og om han insisterer så ville jeg sagt at han heller fåe reise til elskerinna si. 

Anonymkode: 93c32...115

Nei, men altså. Hva er det med kg? Er jo håpløst å få råd her inne. Han er ikke utro. Han hadde aldri i verden hatt tid til å være utro. Han er alltid på jobb eller hjemme. Virkelig. Og han jobber i familiebedriften til faren min, tett på. Så han er ikke utro det heller.

Altså, jeg har ikke funnet meg en mann som er utro med babyen vår på slep. Enkelt og greit.

Jeg ønsker gjerne en saklig diskusjon her. På forhånd takk.

Anonymkode: d68b9...908

[Hanne12]

Eg ser begge sider av saken. Det er tross alt hans tid med baby og det har han sett for seg aleine. Men eg vil tru at det er alles beste å slippe reisetid, slik får pappaen meir avlastning og mor meir tid med baby og mann. 

Hadde min mann hatt mulighet til heimekontor når eg hadde permisjon hadde eg sett på det som en mulighet til å bruke litt tid sammen. Som til dømes ha lunsj ilag eller ta ei lita luftetur iløpet av dagen, når det passer seg sånn. Men at det blir avtalt før man "reiser" på jobb. 

 

Kva med å ta dagen i morgon som ein prøvedag for å sjå at dette vil funke? Både for deg og dei. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Få han til å sette ord på hva konkret han synes er ubehagelig med at du er hjemme. Jeg hadde permisjon med partner i hjemmekontor og synes ikke det var noe problem. Så lenge du har et eget rom å sitte på, og det tolker jeg at du har ut fra hovedinnlegget. Han må kanskje bare få tid til å vende seg til tanken om at du skal være under samme tak?

Anonymkode: 7e918...990

Han ønsker egentid med barnet vårt, uten å føle seg begrenset. Fullt forståelig. Men jeg kommer virkelig kun til å snike meg på do kun for å tisse. Ellers er jeg innelåst på et eget rom. 
 

Jeg forstår hans ønske, virkelig. Men man må jo se an helheten. Altså, skal jeg virkelig bruke så mye tid av dagen min i bilen? Jeg ønsker å se babyen vår mest mulig, jeg savner han noe voldsomt. Jeg tok en kort dag i dag, og allikevel så jeg bare babyen i to timer... 1,5 time av dagen brukte jeg i bilen. For å ikke snakke om at det er mye mindre effektivt på kontoret. Det renner så mange inn døra mi, som virkelig ikke er viktig for arbeidet jeg driver med der og da. Masse forstyrrelser, og det er flere av mine kollegaer enige i. Men de som renner inn er også av sorten som er omtrent umulig å få ut døra også. Om det gir noen mening

Anonymkode: d68b9...908

[AnonymBruker]

Jeg syns mannen din er sær 🤷‍♀️

Anonymkode: 261c7...7ea

[AnonymBruker]

Kan du ikke begynne med to uker på kontoret så han får lande litt i permisjonen og komme inn i sine rutiner med barnet, for å så jobbe deltid hjemme som du ønsker. Kanskje barnet også har godt av å finne rutiner med pappaen sin uten å ha mamma i rommet ved siden av. 

Anonymkode: 1738d...3ba

[AnonymBruker]

Jeg synes dere må prøve det ut noen dager før noen av dere kan vite hva som fungerer eller ikke fungerer. Det virker sært å bare bestemme seg for at han ikke vil trives med den ordningen. 
 

Heller mot å mene at det er veldig byrdefullt å «pålegge» deg pendling når det ikke er nødvendig. Det er vinn-vinn at dere får mer tid som familie. Pendling spiser opp MYE tid, og den er kjærkommen å kunne bruke på andre ting.

Anonymkode: 0831f...791

[Gjest Skogsalv]

Vet du hva? Coronatider messer oss alle opp . Sikkert også din mann.  Nå er vi i omskiftning  🙂,,,yeah...Om hjemmekontor funker bedre for deg  mesteparten av tiden,så gjør du det. Tenker han ikke har fått med seg hva du tenker innimellom og bortenfor! Samt han også liker litt pusterom og egentid 😉,,, etter 1,5 år med pandemi og småfolk i hus . Så du kom nok litt bus på,da han i SITT hode hadde planer for gutten og pappaen  i seg- hjemme . NÅ var han omstilt liksom....ifht egentid,, ooops restriksjonene lettet...menn er litt trege sånn sett ! 

Det er hva jeg tenker 🌷

Endret 2. august 2021 av Skogsalv

[AnonymBruker]

Forstår han godt. Han føler nok at du vil være for tett på og kanskje blande deg inn. Han har sikkert gledet seg til alenetid med barnet. Blir ikke det samme når du sitter hjemme og jobber. Følte det helt likt selv (mor jeg altså).

Så jeg skjønner far.

Anonymkode: 9b522...6cd

[Snødronninga]

Jeg forstår ikke hvorfor han synes det er så ille å ha deg der, for å være ærlig. Du jobber jo. Og om du i "verste fall" skulle titte innom dem i løpet av dagen, hvorfor er det en negativ greie. Han får vel sin tid med babyen alene når du jobber en hel dag. Vet ikke hva slags råd jeg skal komme med, men skjønner reaksjonen din veldig godt. 

[AnonymBruker]

Jeg ser begge sider.

Det mest fornuftige for la familia er at du sitter hjemme, slik at du får mer tid med babyen og så kan dere av og til møtes til lunsj, du slipper reisetid, og dere er tilgjengelige for hverandre om det skulle oppstå noe.

Samtidig forstår jeg hva han mener. Han har nok gledet seg til å få 100% tid med babyen, få lov til å prøve seg ordentlig på å løse hverdagen med babyen, og kunne ha fullt fokus på (og få fullt fokus fra) babyen. Når du sitter hjemme, selv om du smører matpakke og gjemmer deg på hjemmekontoret, så blir det ikke heeelt det samme.

Så for å svare på tittelen din; ingen, og begge, har rett. Har du ingen mulighet til å ha "hjemmekontor" et annet sted? Hos familie, venner, lei en kontorplass i nærheten av hjemmet eller lignende?

Anonymkode: e0c44...e36

[Gjest Marte79]

Mannen din burde jo være glad for at du er i nærheten i tilfelle det skulle være noe med babyen eller om han lurer på noe🤔 

[got2go]

Vanskelig dilemma. Men jeg skjønner deg veldig godt, og syns at det å få slippe 1,5-2 reisetid hver dag overgår argumentene hans. Hva er det egentlig han har tenkt å gjøre med baby mens du er på jobb da, spille Van Halen på høyeste volum?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Å, nei, nei. Jeg stoler 100% på han på alle måter. Tenker overhode ikke at han har noe å skjule.
 

Jeg skjønner hva han mener. Dette er hans tid alene hjemme med sønnen vår, jeg ser den. Men når det er så mange ulemper for meg å dra til kontoret, så er det jo helt blåst at hans behov for alenetid hjemme skal trumfe alle fordelene jeg får med en langt enklere arbeidsdag og ikke minst - tid med barnet vårt. 

Anonymkode: d68b9...908

Han hadde sett for seg å chille med ungen. Sette ungen foran TV og sitte og game selv. 🤣

Anonymkode: 52291...c15