Andre kvinner som ser for seg å aldri være i et forhold igjen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Og en mann som godtar og ikke bo sammen, og ikke møtes ofte.

Jeg er absolutt en sånn mann. Men jeg forlanger seksuell frihet i de periodene vi ikke er sammen, og sånne damer er vanskelig å finne.  Jeg må også kunne ta meg en reise alene eller med en kompis uten at det skal bli en masse suring og styr. Sure kvinnfolk er jeg ferdig med, da er jeg heller alene.

Anonymkode: 29fbc...2b7

[Gjest Glut]

Fantastisk flott tekst. Akkurat som jeg skulle skrevet det selv. Du og jeg tenker helt likt. 

[AnonymBruker]

MGTOW / WGTOW - er ikke det bare kvinner og menn ingen vil ha, som later som det er et valg de har tatt?

Anonymkode: 768f2...c16

[Gjest Henkjønnet]

2 hours ago, AnonymBruker said:

MGTOW / WGTOW - er ikke det bare kvinner og menn ingen vil ha, som later som det er et valg de har tatt?

Anonymkode: 768f2...c16

Generelt mennesker som har brent seg så hardt at de velger det som forsvarsmekanisme. 

MGTOW velger enten å kjøpe sex eller å kjøpe sexleketøy/se roboter

WGTOW velger også å leve alene men kan kose seg på tinder med mannfolk om de orker det, siden det ikke er vanskelig for en kvinne å få pult.

Så lever de alene og innbiller seg de lever de beste livene de kan. Mens andre rundt dem får det til både i dating og samliv. 

[AnonymBruker]

Fra jeg var 16 år og til jeg var 50, har jeg vært seriemonogamist, med noen pauser mellom hvert forhold. Hvis jeg skal gjøre opp et slags regnskap, har jeg vært i seks forhold, noen mer langvarige enn andre. Alle menn jeg har vært i forhold med har vært totalt forskjellige, så jeg har kommet fram til at fellesnevneren for at jeg ikke får til dette med forhold, er meg. 

Dermed har jeg tatt konsekvensen av det, og velger å være alene. Nå har jeg bodd alene som single i snart fire år, og ser ikke at det kommer til å endre seg. Jeg har mistet helt interessen for menn, forhold og alt det fører med seg, og har det helt fint. Har en bra jobb, mange gode venner, voksne barn, svigerbarn, et lite barnebarn, og mange interesser. 

Anonymkode: 38250...032

[Gjest Henkjønnet]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Fra jeg var 16 år og til jeg var 50, har jeg vært seriemonogamist, med noen pauser mellom hvert forhold. Hvis jeg skal gjøre opp et slags regnskap, har jeg vært i seks forhold, noen mer langvarige enn andre. Alle menn jeg har vært i forhold med har vært totalt forskjellige, så jeg har kommet fram til at fellesnevneren for at jeg ikke får til dette med forhold, er meg. 

Dermed har jeg tatt konsekvensen av det, og velger å være alene. Nå har jeg bodd alene som single i snart fire år, og ser ikke at det kommer til å endre seg. Jeg har mistet helt interessen for menn, forhold og alt det fører med seg, og har det helt fint. Har en bra jobb, mange gode venner, voksne barn, svigerbarn, et lite barnebarn, og mange interesser. 

Anonymkode: 38250...032

Wow en kvinne med selvinnsikt 👏

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.7.2021 den 1.29):

Jeg er i midten av 20-åra og har i løpet av de siste par årene fått meg en liten oppvekker. Har rett og slett ikke lyst på kjæreste, og å stifte familie står overhodet ikke på ønskelista. Jeg vil ikke ha barn og jeg vil ikke gifte meg. Men har så klart lyst til å ha en spesiell person i livet, som jeg kan ha sex med og finne på ting med, men jeg vil ikke at vi skal være forpliktet, introduseres for hverandres foreldre og slike ting. Pule og kose oss, kanskje snakke om vanskelige ting om vi trenger det, ha tillit til hverandre, men ingen forpliktelse. Da er det også lett å gå, om ting skulle bli vanskelig. 

Har mista fullstendig troen på monogami. Jeg klarer ikke forstå at noen kan være gift i flere titalls år og samtidig være lykkelig. To mennesker klarer ikke å samarbeide så godt, uansett hvem disse menneskene er. Kjærlighet kommer og går, det samme gjør forelskelsen. Har også chatta med en del menn på nettet de siste 5 årene og majoriteten har vært gift og ulykkelige. Det er snakk om ganske mange menn, sjeldent jeg kommer i kontakt med noen som er singel. 

Tanken på å binde meg skremmer meg også. Ender sannsynligvis opp med å bli kjempe såra, og det verste jeg har opplevd her i livet, er kjærlighetssorg. Noen i nær familie som dør? Går greit. Kjæledyr som dør? Grusomt, men går greit. Kjærlighetssorg? Seriøst det absolutt verste på hele denne planeten og jeg vil aldri i verden få hjertet mitt knust. Min første og eneste store kjærlighet knuste hjertet mitt ganske hardt, nekter å gå gjennom den samme dritten. 

Steriliserte meg på privat klinikk rett etter jeg fylte 25 år. Så jeg kan ikke få barn. Det er jeg kjempe glad for. Ser for meg at når jeg kommer på gamlehjem som 70 åring så sitter jeg å blar i album med bilder av alle mine "lover boys" som jeg har vært med oppigjennom tidene. Eller så er jeg såpass senil at jeg ikke vet mitt eget navn, eller så lever jeg ikke lenger fordi jeg ga meg mens det fortsatt var gøy. Kanskje jeg er hun kule gamla med liggeliste og spennende historier. Trenger heller ikke sitte der å deppe fordi ingen har tid til å besøke meg. Koser meg med pleierne jeg! 

Andre som har slike tanker? Jeg mener det oppriktig når jeg sier at jeg aldri vil ha kjæreste igjen, men jeg vil så klart bety noe for noen, og tenker at denne typen relasjon kan jeg absolutt få med en mann uten å få ring på fingeren og ta han med i familieselskaper som jeg i utgangspunktet ikke har lyst til å delta i. Det er også befriende å vite at jeg aldri må styre med barn, jeg er derimot glad i dyr og vil gjerne ha flere hunder og katter. Skal sies at drømmen min har aldri vært giftemål og barn, aldri, ikke engang når jeg var lita jente. Da skulle jeg bli lege og redde andre menneskers liv. I voksen alder er jeg ikke smart nok til å bli lege dessverre, men kan heldigvis hjelpe mennesker på andre måter. 

Men så var det dette med å slippe seg løs, med hvem som helst, hvordan ligge rundt, når man egentlig er romantisk? Jeg har mye på hjertet, mange tanker, jeg tenker meg ofte i hjel. Vil dele det med noen, reflektere, skape minner også, ta bilder av oss sammen, se tilbake på dem og være glad for at det skjedde. Når jeg ser på minner med mine ekser så tenker jeg at jeg hater at det skjedde, for det såra meg, når jeg ser bilder av min første og eneste kjærlighet så vil jeg rive dem i fillebiter og sette fyr på dem, fordi jeg vil ikke minnes utroskapen. Han besudlet lykken vår med løgnene sine og jeg klarer ikke se de gode minnene lenger, alt er svart på grunn av det han gjorde. Da vil jeg heller skape minner og eventyr med noen som ikke bedrar meg, og som jeg kan si takk og farvel til på rolig vis, uten å ende opp med hjertesorg og sår rundt øynene fordi jeg ikke klarer slutte å gråte. Har felt så mange tårer for menn, jeg vil ikke det igjen, kun om det er latter og gode øyeblikk som fremmer dem. Eller når vi ser en trist film sammen. 

Jeg elsker menn så høyt samtidig som jeg hater makten de har over meg, og mulighetene til å gjøre meg vondt, såre meg, bedra meg. Samtidig gjør de meg så glad og så trygg, og å ligge i armkroken eller i skje med en mann gir meg mer lykke enn sjokolade og duften av høsten. En trygg havn jeg kan fortape meg i når livet er surt og verden grå, hele meg blir stinn i gode følelser, sommerfugler her og der, og jeg som alltid tenker, som aldri klarer å ha fred i hodet, opplever endelig stillhet og ro, mens han stryker meg over ryggen, trekker meg hardere inntil seg og kysser meg på pannen. Det er lykke, men jeg kan ikke få det hver dag, men jeg kan få det med hvem som helst. 

Anonymkode: b6a8a...254

Du skriver utrolig bra! Kjenner meg så igjen i det du skriver også 🤍

Anonymkode: 25674...e85

[NewStart87]

Absolutt. Menn har hittil i livet ikke gitt meg noe godt i forhold, bare dårligere økonomi og selvbilde. Jeg skal heller ikke ha barn og er også sterilisert. Vil ikke gifte meg. Elsker dessverre sex, men trenger ikke kjæreste for å ha det.

[AnonymBruker]

NewStart87 skrev (13 timer siden):

Absolutt. Menn har hittil i livet ikke gitt meg noe godt i forhold, bare dårligere økonomi og selvbilde. Jeg skal heller ikke ha barn og er også sterilisert. Vil ikke gifte meg. Elsker dessverre sex, men trenger ikke kjæreste for å ha det.

Du trenger ikke en gang en mann for å ha det. 😊

Anonymkode: b0d41...92f

[AnonymBruker]

Henkjønnet skrev (På 2021-7-30 den 20.34):

Wow en kvinne med selvinnsikt 👏

Det finnes, tro det eller ei, mange av dem. Forskjellen er kanskje at jeg ikke er redd for å si ting høyt.

Anonymkode: 38250...032

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.7.2021 den 22.34):

Er det slik at når der er følelser så MÅ man forplikte seg, da? Jeg klarer ikke helt å forstå logikken bak slike svar. Det er ikke slik at det er en naturlig gang i å bli monogam bare fordi man har følelser for en person. Følelsene vil forsvinne. Med logikken du viser til så betyr det at de som har åpne forhold, ikke har følelser for hverandre. Det stemmer iallfall ikke. 

Med andre ord er det fullt mulig å ikke være kjæreste med noen man har "kjæreste følelser" for. Monogami = fengsel. 

Anonymkode: b6a8a...254

Om følelsene lett forsvinner, så er man jo ikke der for hverandre særlig lenge, og det er ingen garanti for at piffen går ut av ballongen for begge akkurat samtidig. 

Anonymkode: a5ef4...04c

[AnonymBruker]

Pappadrømmen skrev (På 30.7.2021 den 1.46):

Jeg skulle ønske dere kvinner fant frem til oss mannfolk som ikke ønsker å såre, som er ærlige og trofaste, som VIL forplikte oss og dedikere oss til et familieliv og som ikke er sofagriser som krever mer enn man gir. Som er renslige, rydder opp etter seg, kan vaske opp og vaske klær etc.

Vi kvinner har allerede data en god del menn som presenterer seg sånn. Og kanskje er sånn, også. Ingen av mine ekser var utro. Og så voldsomt rotete var de ikke heller. Men de gikk, og gikk før barn selv om barn var planlagt fra start. Har inntrykk av at det siste blir veldig vanlig. Og det er ikke bare pulekonger som oppfører seg sånn, men vanlige menn som ikke er superpopulære. 

Anonymkode: a5ef4...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Vi kvinner har allerede data en god del menn som presenterer seg sånn. Og kanskje er sånn, også. Ingen av mine ekser var utro. Og så voldsomt rotete var de ikke heller. Men de gikk, og gikk før barn selv om barn var planlagt fra start. Har inntrykk av at det siste blir veldig vanlig. Og det er ikke bare pulekonger som oppfører seg sånn, men vanlige menn som ikke er superpopulære. 

Anonymkode: a5ef4...04c

Det er som om menn har forventinger og krav som de ikke sier høyt.

Anonymkode: b0d41...92f

[Gjest Henkjønnet]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Det finnes, tro det eller ei, mange av dem. Forskjellen er kanskje at jeg ikke er redd for å si ting høyt.

Anonymkode: 38250...032

Nei det er ikke mange av dere. Hadde du hatt selvinnsikt hadde du skjønt det etter første forhold at du er problemet. Damer skjønner fint lite før de er i 50/60/70 årene. Før det er det bare bortforklaringer og ansvarsfraskrivelse. Selvinnsikt hos en ung kvinne finnes ikke.

[AnonymBruker]

Henkjønnet skrev (5 minutter siden):

Nei det er ikke mange av dere. Hadde du hatt selvinnsikt hadde du skjønt det etter første forhold at du er problemet. Damer skjønner fint lite før de er i 50/60/70 årene. Før det er det bare bortforklaringer og ansvarsfraskrivelse. Selvinnsikt hos en ung kvinne finnes ikke.

Det her er jo bare tull. Og det er alltid to i et forhold, så å si at jeg burde skjønt det etter første forhold, er jo helt borti natta. Jeg var 16 år i mitt første forhold. Skulle jeg da som 18-åring holdt meg unna menn for resten av livet, fordi det kun var meg som var problemet i det forholdet? Noe det selvfølgelig ikke var, uten at jeg skal utbrodere mer om akkurat det forholdet.

Større grad av selvinnsikt oppnås gjennom livserfaring, og det gjelder selvsagt for både menn og kvinner.

 

Anonymkode: 38250...032

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Større grad av selvinnsikt oppnås gjennom livserfaring, og det gjelder selvsagt for både menn og kvinner.

Anonymkode: 38250...032

Anonymkode: b0d41...92f

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (På 28.7.2021 den 1.41):

Ja! Akkurat slik livet er nå så tenker jeg at jeg ikke ønsker å binde meg igjen. Jeg nyter å være singel og fri. Hele huset for meg selv, ingen å ta hensyn til, null sexpress. Rett og slett fantastisk deilig!!

Akkurat disse tingene er grunnen til at heller ikke jeg hadde ønsket meg en ny partner dersom jeg ble skilt. Jeg har uansett 3 barn som jeg håper å kunne følge gjennom livet. Trenger ikke en fyr å rydde/vaske opp etter og ta hensyn til, og som må ha regelmessig sex med meg mens jeg er like kåt som under tannpuss eller middagslaging. Jeg har alltid mistet sexlysten ca 6 mnd inn i forhold, så jeg ser ingen grunn til å utsette meg selv eller en ny partner for det. Hadde klart meg helt utmerket alene med porno og dildo 😅 Ikke-eksistrende lyst på partner er helt klart hovedgrunnen til at jeg da heller ville ha levd alene.

Anonymkode: 12438...ef0

[Gjest Henkjønnet]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Det her er jo bare tull. Og det er alltid to i et forhold, så å si at jeg burde skjønt det etter første forhold, er jo helt borti natta. Jeg var 16 år i mitt første forhold. Skulle jeg da som 18-åring holdt meg unna menn for resten av livet, fordi det kun var meg som var problemet i det forholdet? Noe det selvfølgelig ikke var, uten at jeg skal utbrodere mer om akkurat det forholdet.

Større grad av selvinnsikt oppnås gjennom livserfaring, og det gjelder selvsagt for både menn og kvinner.

 

Anonymkode: 38250...032

Ja okay du har et poeng men at det tok deg 34 år  (16 til 50) betyr egentlig at du ikke har så mye selvinnsikt. Det er ikke din feil for damer generelt suger på å ha selvinnsikt. Det er alltid mannens feil når ting går til helvete. Enten gjorde han for lite, eller så var han en narsissist/psykopat/voldelig. Alt annet enn at det faktisk kunne ha vært henne som var grunnen til at det ikke fungerte.

Men godt du fant ut av det til slutt da. Håper du har det fint nå og i mange år fremover!

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Henkjønnet said:

Ja okay du har et poeng men at det tok deg 34 år  (16 til 50) betyr egentlig at du ikke har så mye selvinnsikt. Det er ikke din feil for damer generelt suger på å ha selvinnsikt. Det er alltid mannens feil når ting går til helvete. Enten gjorde han for lite, eller så var han en narsissist/psykopat/voldelig. Alt annet enn at det faktisk kunne ha vært henne som var grunnen til at det ikke fungerte.

Men godt du fant ut av det til slutt da. Håper du har det fint nå og i mange år fremover!

Når du selv ikke har særlig høye tanker om "damer generelt", blir det stusselig å klandre kvinner for å ville være single etter at de har hatt har reell erfaring med menn som ikke er egnede partnere. Slike menn fins det faktisk en del av og de gjør stor skade - kriminalstatistikkene burde gi en pekepinn om det - og personlig synes jeg det er trist at det er slik.

Anonymkode: b73a7...d62

[AnonymBruker]

Dere bitre femcels som påstår at alle menn er så slemme og fæle - har det aldri falt dere at det kan være noe med dere selv i stedet for resten av verden?

Anonymkode: 768f2...c16