Gå til innhold

Andre kvinner som ser for seg å aldri være i et forhold igjen?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er veldig glad for at jeg aldri skal ha barn. Kan ikke beskrive med ord den lettelsen jeg føler. Jeg vil heller angre på det valget, enn å få barn med en mann og dermed forplikte meg til et annet individ, kanskje resten av livet. Ro i sjela har jeg rundt denne avgjørelsen og jeg vet det er riktig for meg.

Anonymkode: b6a8a...254

❤️

Anonymkode: 78e9f...be9

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror ikke på det der "kjæreste" uten å være "kjæreste". Det du beskriver er en kjæreste, men du vil ikke ha forpliktelse. Et sånt forhold er umulig, fordi det vil oppstå følelser og bindinger til den andre. Hvis ikke er det bare en slags elsker/ff. Sånn fungerer ikke nære forhold at det bare er å gå når det passer. Man kan jo alltid bryte ut av en relasjon, men det er alltid vanskelig og vondt på flere måter. Ikke alltid så lett å finne en ny heller. Du kan ikke få omelett uten å knuse egg. 

Anonymkode: c1f05...842

Er det slik at når der er følelser så MÅ man forplikte seg, da? Jeg klarer ikke helt å forstå logikken bak slike svar. Det er ikke slik at det er en naturlig gang i å bli monogam bare fordi man har følelser for en person. Følelsene vil forsvinne. Med logikken du viser til så betyr det at de som har åpne forhold, ikke har følelser for hverandre. Det stemmer iallfall ikke. 

Med andre ord er det fullt mulig å ikke være kjæreste med noen man har "kjæreste følelser" for. Monogami = fengsel. 

Anonymkode: b6a8a...254

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Man gifter seg, får 3 barn, egentlig 4 fordi mannen klarer ikke plukke opp sokkene sine fra baderomsgulvet. 
Man kommer hjem fra jobb, jobber like lenge som mannen. Fulltids. Man må hente barn , kjøre de til fritidsaktiviteter, dra hjem, lage middag. Rydde. Servere middag. Mannen ser fotball. 
Legge barna. På'n igjen neste dag.

Det er helg. Mannen er hos kompiser, spiller Mario Kart og drikker øl. Du må ha barna og alle vennene deres hjemme fordi det regner. 
Mannen kommer hjem. Småfull. Han roper og styrer om at du ikke har laget middag. Han vil ikke ha en forbannet pizza igjen. Kan ikke du lage skikkelig mat slik som alle konene til alle han kjenner?

Nei takk. 

Anonymkode: 36827...574

Det du beskriver her er jo taus psykisk mishandling. Et ekstremt skrekkeksempel hvor jeg tipper de aller færreste kvinner ville gått så langt at de flyttet sammen med og fikk barn med en mann med så lavmål kvaliteter. Noen menn forandrer seg riktignok etter hvetebrødsdagene og blir gradvis mer og mer late og egoistiske. Gjerne pga følelsene visner. Og da er det som regel på hue og ut i løpet av relativt kort tid hos de fleste kvinner vil jeg tro.

Så syns vel egentlig det ble litt teit å bruke et så totalt satt på spissen skrekkeksempel som en slags standard for hvordan det er å leve sammen med menn😅

Anonymkode: 78e9f...be9

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg elsker menn så høyt samtidig som jeg hater makten de har over meg, og mulighetene til å gjøre meg vondt, såre meg, bedra meg. Samtidig gjør de meg så glad og så trygg, og å ligge i armkroken eller i skje med en mann gir meg mer lykke enn sjokolade og duften av høsten. En trygg havn jeg kan fortape meg i når livet er surt og verden grå, hele meg blir stinn i gode følelser, sommerfugler her og der, og jeg som alltid tenker, som aldri klarer å ha fred i hodet, opplever endelig stillhet og ro, mens han stryker meg over ryggen, trekker meg hardere inntil seg og kysser meg på pannen. Det er lykke, men jeg kan ikke få det hver dag, men jeg kan få det med hvem som helst. 

Vakkert beskrevet. Men jeg tror ikke at du kan få det med hvem som helst uten samtidig å bidra til utroskap og andres sorg. Tror heller ikke at det du får sporadisk kan sammenliknes med dybden og nærheten et fast forhold kan gi. Beste hadde nok vært om du ordner deg et åpent forhold siden du elsker nærhet.

Anonymkode: fd62f...813

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Veldig enig!!!!

Anonymkode: 39f40...b66

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det ender vel opp med at du møter gamlekjæresten din igjen, din store kjærlighet på gamle dager og dere blir forsonet. Har lest om flere slike tilfeller i ukebladene der ungdoms kjærester finner hverandre på slutten av sitt liv.. kanskje det blir slik med deg på gamle dager ?

Anonymkode: c2992...e4a

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Odine
AnonymBruker skrev (På 28.7.2021 den 2.00):

Jeg er helt lik deg!! 
 

Men hvordan er det å være sterilisert? Jeg er 30 og vurderer det sterkt. Er det bare kuttet ledningen til egglederne? Jeg ønsker egentlig å bli ferdig med hele mensen stresset og slippe konstant teste meg for livmorhals kreft 🙈 

Har det påvirket sexlivet ditt?

Anonymkode: 47ca0...9b2

Du får mensen selv om du er sterilisert. Du må fjerne alt tror jeg.. ?  Men da må du kanskje ta hormoner for å slippe tidlig menopause. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg er egentlig ikke lagd for forhold. Har nylig gjort det slutt med min samboer. Gleder meg fælt til å være alene og egen herre i livet mitt. Jeg er ferdig med menn sånn generelt. Ikke fordi di er slik eller sånn, men jeg bare orker ikke å måtte ta hensyn hele tiden. Jeg er glad i å være for meg selv, så det er planen resten av livet mitt

Anonymkode: a0949...89c

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det du beskriver her er jo taus psykisk mishandling. Et ekstremt skrekkeksempel hvor jeg tipper de aller færreste kvinner ville gått så langt at de flyttet sammen med og fikk barn med en mann med så lavmål kvaliteter. Noen menn forandrer seg riktignok etter hvetebrødsdagene og blir gradvis mer og mer late og egoistiske. Gjerne pga følelsene visner. Og da er det som regel på hue og ut i løpet av relativt kort tid hos de fleste kvinner vil jeg tro.

Så syns vel egentlig det ble litt teit å bruke et så totalt satt på spissen skrekkeksempel som en slags standard for hvordan det er å leve sammen med menn😅

Anonymkode: 78e9f...be9

Da er jo over halvparten av ekteskapene og samboerskap "mishandling" etter ditt syn...Men tenk om det finnes kvinner som liker å pynte og rydde for mannen. Som ikke synes at det er et ork å lage mat men gjør det av kjærlighet fordi hun elsker ham.

Anonymkode: c2992...e4a

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jepp. Men det er fordi jeg aldri ser for meg å ønske å være sammen med noen andre enn han jeg elsker. Det blir aldri det samme, og da vil jeg heller være alene. Sex bryr jeg meg ikke om. Vil ikke ha det med noen andre uansett. Jeg elsker bare en mann.

Anonymkode: ed067...478

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Odine skrev (23 minutter siden):

Du får mensen selv om du er sterilisert. Du må fjerne alt tror jeg.. ?  Men da må du kanskje ta hormoner for å slippe tidlig menopause. 

Jeg fjernet livmor da jeg var 46/47..aldri hatt noe mens etterpå og aldri opplevd noe menopause heller aner ikke hvordan den eventuelt skulle kjennes ut.. har i hvertfall ikke lagt merke til noe.  Det var noe av det beste jeg har gjort et liv uten mensen er bare fantastisk. Sparer masse penger og. 

Anonymkode: ec0da...522

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg kunne skrevet dette hovedinnlegget, ts. 

Jeg har også blitt såret ordentlig hardt av "min store kjærlighet". Jeg har bearbeidet det på den måten at jeg nesten har blitt følelsesløs ovenfor menn, den eneste måten jeg vil være med noen på er hvis jeg blir forelsket, og hjernen min lurer meg med de hormonene og følelsene forelskelse gjør med en person. Det blir også veldig sterkt hos meg når jeg ellers føler meg ganske kald og likegyldig. 

Jeg er også ekstremt selvstendig og ikke avhengig å være i et forhold bare fordi, samtidig er jeg egentlig håpløs romantiker. Veldig sært, og kjenner meg igjen i det du skriver om valget mellom å la være å bli såret mot å synes det er fantastisk å kunne ha en person i livet sitt som man elsker. 

Jeg har kommet frem til at jeg ikke har møtt den rette enda. Og er veldig kritisk frem til jeg møter en jeg virkelig får følelser for. Jeg tror man vet det er riktig når man treffer den personen. Så må man virkelig dyrke det man har og være enige om at man ønsker dette for alltid - og at begge er villig til å legge inn innsatsen for å la forelskelsen ikke bare dø ut. 

Og jeg synes du skal fokusere på at han du trodde var din store kjærlighet virkelig ikke var det - for da hadde han aldri vært utro. Dette var jo ikke et menneske du ønsket i utgangspunktet. Så må du se fremover, dyrke deg selv og ditt liv, og være åpen og klar for når det kommer en bra mann inn i livet ditt som vekker de riktige følelsene i deg. Man kommer absolutt ingen vei med å være bitter hvert fall. 

Anonymkode: 500cb...369

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Wgtow og mgtow :)

Anonymkode: de6ee...880

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Vurderer det, ja. Er skilt, har to barn, grei leilighet og bil.  Det aller beste med å ikke ha noen mann er å slippe sexpress og sutring over for lite sex. Jeg kan legge meg når det passer meg og ha fred og ro. 

Anonymkode: e4fff...5dc

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Pappadrømmen

Jeg skulle ønske dere kvinner fant frem til oss mannfolk som ikke ønsker å såre, som er ærlige og trofaste, som VIL forplikte oss og dedikere oss til et familieliv og som ikke er sofagriser som krever mer enn man gir. Som er renslige, rydder opp etter seg, kan vaske opp og vaske klær etc.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jr.Garcon

Hang meg mest opp i at du ser for deg å havne på gamlehjemmet allerede som 70 åring 😂 

Ellers så kjører du litt pose og sekk logikk - du vil trolig erfare at det ikke er så lett å få til i praksis.

Vil man ikke forplikte seg, og alltid ha en rask vei ut av en relasjon, så vil man selvfølgelig aldri få noe grunnleggende trygghet/lojalitet/stabilitet fra motparten. Det blir kun flyktige overfladiske relasjoner og folk som velger en annen ved første hump i veien. Har du behov for å prate/opplevd noe trist, så gidder jo ikke han karen å kaste bort tiden på å høre på det - han benytter seg jo bare av den åpne og uforpliktende  døra og  hopper lynraskt videre til neste dame.

Jeg skjønner ikke helt hvordan man kan tro at det vil beskytte en mot kjærlighetssorg/ tristhet. 

Endret av Jr.Garcon
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Nå er jeg kvinne i 40 årene, og har vært frivillig singel de siste 6 årene. Men jeg håper ikke jeg kommer til å være singel resten av livet, selv om det skulle gå bra og. Jeg er nok ikke skapt for FF forhold, da jeg over tid får følelser. Jeg har vært gift og fått barn. Men det desiderte beste forholdet jeg har hatt, varte i 3 år, vi bodde aldri sammen, vi møttes 1-2 ganger i uken, og ingen krise om vi ikke hadde tid en uke. Tiden vi brukte sammen var kvalitetstid, og ellers hadde vi begge god tid til å gjøre det vi ville. Og jeg har aldri elsket en mann så høyt, var og forelsket i han i de 3 årene. Og jeg ønsker et sånt forhold igjen. 

Men føler det på min alder, er vanskelig både og finne en bra mann, de fleste er nok i forhold. Og en mann som godtar og ikke bo sammen, og ikke møtes ofte.

Anonymkode: 481a9...ae3

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Antiviruset
AnonymBruker skrev (På 2021-7-28 den 1.29):

Jeg elsker menn så høyt samtidig som jeg hater makten de har over meg, og mulighetene til å gjøre meg vondt, såre meg, bedra meg. Samtidig gjør de meg så glad og så trygg, og å ligge i armkroken eller i skje med en mann gir meg mer lykke enn sjokolade og duften av høsten. En trygg havn jeg kan fortape meg i når livet er surt og verden grå, hele meg blir stinn i gode følelser, sommerfugler her og der, og jeg som alltid tenker, som aldri klarer å ha fred i hodet, opplever endelig stillhet og ro, mens han stryker meg over ryggen, trekker meg hardere inntil seg og kysser meg på pannen. Det er lykke, men jeg kan ikke få det hver dag, men jeg kan få det med hvem som helst. 

Det er noe som skurrer her! Dette du beskriver er faktisk en kjæreste! og du sier at du kan få det med hvem som helst. Du er ung og har perspektiver på livet i dag som kan være helt annerledes om 10 år. Det du føler i dag kan endre seg raskt, og tror meg det skjer med de fleste. En som du bare har sex med og skal søke nærhet med kan såre deg like hardt som en kjæreste. Og dette med at det er så vanskelig å gå ut av et forhold om det viser seg å være galt? Hvor tar dere dette fra ?

Alt for mange går for raskt inn i et forhold med forpliktelser som barn og økonomi. I stedet for å bli kjent med hverandre, se om man passer sammen og at kjemien er der. Gi det et år og så evaluere det om man er i tvil. Så nei, jeg vil aldri utelukke et forhold uansett om kjæresten dumper meg på den verste måten, og sårer meg dypt. Det er hennes valg om det skjer. Kan ikke reflektere dette over på andre i fremtiden. For ingenting er bedre en et seriøst godt forhold med gjensidig kjærlighet, uten dette er singellivet det beste ja. Forelskelse er en følelse! Kjærlighet er ikke en følelse, det er et valg man tar! Når forholdet er godt og man passer sammen er dette ikke noe vanskelig valg å ta for min del, og det går aldri over heller hos meg. Om en dame velger meg bort slutter jeg ikke å være glad i henne. Vi kan bare ikke være sammen mer, fordi tilliten er borte og den er ekstremt vanskelig å bygge opp igjen når noen bryter et forhold uansett grunn.

Elskere kan såre deg like hardt som en kjæreste, kan gå bak ryggen din, det kan oppstå vonde følelser, ja så er det enklere å bare stikke? Det ser jo ikke ut som at forhold, samboerskap ja til og med ekteskap er vanskelig å bryte ut av i dagens samfunn når man leser tråder her inne, og ser hva som skjer i mange forhold der ute i livet.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Antiviruset
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men føler det på min alder, er vanskelig både og finne en bra mann, de fleste er nok i forhold. Og en mann som godtar og ikke bo sammen, og ikke møtes ofte.

Det gjør heller ikke de fleste kvinner. Det snakker om her er en FF og ikke noe annet. Bare møtes av og til er ikke noe forhold. Man blir aldri kjent med hverandre. Ja du får lett følelser uansett virker det som. Den andre parten får det nok ikke i den grad om kontakten blir så sjelden ofte. Da skal du finne en bra mann, og han skal ikke være en som ønsker sex ofte, ikke treffes ofte ? Ja det sier seg selv at noen slike er det ekstremt vanskelig å treffe. Med så lite kontakt vil du treffe menn som sier ja over en tid, og som leter etter noe bedre i den perioden.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
7 hours ago, Jr.Garcon said:

Hang meg mest opp i at du ser for deg å havne på gamlehjemmet allerede som 70 åring 😂 

Ellers så kjører du litt pose og sekk logikk - du vil trolig erfare at det ikke er så lett å få til i praksis.

Vil man ikke forplikte seg, og alltid ha en rask vei ut av en relasjon, så vil man selvfølgelig aldri få noe grunnleggende trygghet/lojalitet/stabilitet fra motparten. Det blir kun flyktige overfladiske relasjoner og folk som velger en annen ved første hump i veien. Har du behov for å prate/opplevd noe trist, så gidder jo ikke han karen å kaste bort tiden på å høre på det - han benytter seg jo bare av den åpne og uforpliktende  døra og  hopper lynraskt videre til neste dame.

Jeg skjønner ikke helt hvordan man kan tro at det vil beskytte en mot kjærlighetssorg/ tristhet. 

 

14 minutter siden, Antiviruset said:

Det er noe som skurrer her! Dette du beskriver er faktisk en kjæreste! og du sier at du kan få det med hvem som helst. Du er ung og har perspektiver på livet i dag som kan være helt annerledes om 10 år. Det du føler i dag kan endre seg raskt, og tror meg det skjer med de fleste. En som du bare har sex med og skal søke nærhet med kan såre deg like hardt som en kjæreste. Og dette med at det er så vanskelig å gå ut av et forhold om det viser seg å være galt? Hvor tar dere dette fra ?

Alt for mange går for raskt inn i et forhold med forpliktelser som barn og økonomi. I stedet for å bli kjent med hverandre, se om man passer sammen og at kjemien er der. Gi det et år og så evaluere det om man er i tvil. Så nei, jeg vil aldri utelukke et forhold uansett om kjæresten dumper meg på den verste måten, og sårer meg dypt. Det er hennes valg om det skjer. Kan ikke reflektere dette over på andre i fremtiden. For ingenting er bedre en et seriøst godt forhold med gjensidig kjærlighet, uten dette er singellivet det beste ja. Forelskelse er en følelse! Kjærlighet er ikke en følelse, det er et valg man tar! Når forholdet er godt og man passer sammen er dette ikke noe vanskelig valg å ta for min del, og det går aldri over heller hos meg. Om en dame velger meg bort slutter jeg ikke å være glad i henne. Vi kan bare ikke være sammen mer, fordi tilliten er borte og den er ekstremt vanskelig å bygge opp igjen når noen bryter et forhold uansett grunn.

Elskere kan såre deg like hardt som en kjæreste, kan gå bak ryggen din, det kan oppstå vonde følelser, ja så er det enklere å bare stikke? Det ser jo ikke ut som at forhold, samboerskap ja til og med ekteskap er vanskelig å bryte ut av i dagens samfunn når man leser tråder her inne, og ser hva som skjer i mange forhold der ute i livet.

Ikke ts men litt i samme situasjon. Likte innleggene, men bare en sidenote siden dere begge skriver man kan bli såret da også. Jeg har enda til gode å bli såret etter jeg sluttet å ha forhold og date. Det handler så utrolig mye om innstilling og tankesett. Alt av følelser er avskrudd når jeg er med sexpartnere og jeg forventer det verste, så det som skjer da er at hvis de skuffer meg på noen måte bare blokkerer jeg dem og forsvinner ut av relasjonen uten å godta unnskyldning, og er genuint ikke lei meg da fordi jeg ikke var sårbar i utgangspunktet. Likevel føles det fantastisk ut med sex og å ligge i armene etterpå, jeg tør å påstå det er det aller beste jeg vet i hele verden så det kan jeg ikke leve uten. 

Jeg ga det et siste forsøk å date på ordentlig i vinter, for jeg er enig med dere at en ff ikke er en ekte kjæreste og kjente jeg ønsket noe ekte. Ble helt knust da han viste sitt sanne jeg og angret så forferdelig på at jeg hadde vært sårbar og håpefull fremfor min vanlige oppskrift om å være avskrudd og forvente det verste, for da hadde jeg ikke brydd meg. Ville bare påpeke dette for det stemmer ikke at man blir såret av en seksuell partner om man følger en oppskrift som passer for en selv. 

Anonymkode: bb60c...f29

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...