Andre kvinner som ser for seg å aldri være i et forhold igjen?

[AnonymBruker]

Har det ganske likt der sinnsyke kjærlighetssorger og bedrageri og utnyttelse har gitt meg sterk angst for forpliktelse, vil ikke bli fanget og miste meg selv i et forhold, bare bli en skygge av meg selv og angste og være deprimert av oppførselen til hvem enn jeg er sammen med. Så jeg hopper fra mann til mann og har et par stykker jeg har truffet over tid som jeg har det fint med men har skrudd av følelsene så føler ingenting med dem annet enn vennskap og hygge. En del av meg skulle samtidig så veldig gjerne vært i et godt forhold. 

Reagerer dog på at noen kan syns kjærlighetssorg eller å miste et kjæledyr er verre enn å miste søsken eller forelder. Jeg lå 3 måneder i sengen hvor alt var svart og brukte 3 år på å komme meg over eksen, men heller det enn å miste en som står meg nær.

 

Anonymkode: bb60c...f29

[Pingvinen]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er helt lik deg!! 
 

Men hvordan er det å være sterilisert? Jeg er 30 og vurderer det sterkt. Er det bare kuttet ledningen til egglederne? Jeg ønsker egentlig å bli ferdig med hele mensen stresset og slippe konstant teste meg for livmorhals kreft 🙈 

Har det påvirket sexlivet ditt?

Anonymkode: 47ca0...9b2

Du har fortsatt mens selv om du er sterilisert

[AnonymBruker]

Jeg er skilt og har barn. Eksmannen var utro på det groveste, med en person som sto meg og barna nær. Jeg var helt bombesikker på at jeg skulle være alene resten av livet. Men etter som tiden går, så kjenner jeg at jeg skal jo ikke det. Jeg er ikke klar enda, men jeg ønsker med tiden å dele livet en mann igjen. Kjøre på bobilferie (😂), gå fjelltur, sove i hengekøye, spise middag sammen osv. Jeg er enda relativt ung, men kjenner at jeg ikke skal ha flere barn. 

En ting jeg også kjenner på, er at jeg skal passe på meg selv økonomisk. Jeg er heldig, og eier en enebolig, og ønsker å stå på egne bein økonomisk, sikre meg rett å slett 

litt usikker på poenget mitt her, men du kjenner selv hva som er rett for deg. Kanskje endrer behovene dine seg med tiden, kanskje ikke. Jeg har nok ikke landet helt enda, og det går fint

Anonymkode: 8eaff...154

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Skjønte ikke helt greia med "vil ikke ha kjæreste men finne en spesiell person jeg kan ha sex med, finne på ting med, ha tillit til og snakke med om vanskelige ting,". Du beskriver jo kvalitetene til en kjæreste. 

Anonymkode: a5ef4...04c

Ja. En kjæreste som man ikke er forpliktet til og som ikke har status som nettopp en kjæreste. Kan ta en telefon dit og si "sorry, men jeg vil gå videre nå", uten at det blir noe mas. Så lett kan man ikke bryte opp et forhold. Men så lett kan man bryte opp en relasjon som ikke er ment til å vare lenger enn den må. 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dersom det var det eneste du fikk ut av det lange innlegget, så tenker jeg det har 0 hensikt å svare deg. Du er åpenbart ikke interessert i å reflektere eller ta inn meninger fra andre, Du er bare her for å hamre inn dine egen meninger og forsvare hvorfor du er sånn

Lykke til

Anonymkode: c1c4a...00d

Jeg fikk mye ut av innlegget. Men følte ikke for å kommentere noe annet enn at jeg har gjort det jeg føler er riktig for meg. Jeg undres på hvorfor du provoseres så mye av noen du ikke kjenner, og det de velger å gjøre med sitt liv. Kanskje du er i et slikt forhold jeg beskriver, som jeg ønsker å aldri ende opp i? Fanget med barn og mann, uten muligheter til å leve slik du vil? Jeg sender deg min dypeste medfølelse.. Viktig å ta vare på seg selv. Jeg ser mange miste seg i ekteskap og foreldrerollen. Trist som faen! 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, fint for dere, men ikke bli pain in the ass i sosiale settinger der dere skryter av deres ensomme, tomme liv uten ansvar og mening. Fint for dere at dere vil bruke livet som luft. Bare lei av folk som skriker så høyt om hvor godt det er å være uten ansvar. Det virker mer som dere angrer på at ting ikke ble som dere håpet og ikke får til. 

Anonymkode: 590c2...5ae

Jeg vet ikke med deg, men skryting har ikke vært min greie, og i sosiale settinger er ikke jeg den som stjeler oppmerksomheten, jeg observerer og lytter. Velger meg ut noen jeg syns er interessant, og holder meg der til jeg går hjem flere timer før de andre. 

Selv om man ikke har barn eller en kjæreste, så har man ansvar likevel. For seg selv, for levebrødet sitt, jobben. Men det er vel en kjent sak at mødre provoseres av barnløse kvinner, fordi de tror de kjenner kjærlighet og ansvar så mye bedre, og om man ikke har barn, vet man ikke hva ansvar er. Jeg frykter å bli slik... Å nei, vent, jeg kan ikke, for jeg skal ikke ha barn. 

Som kvinne i 20-årene har jeg aldri manglet oppmerksomhet eller kjærlighet fra menn, og spekteret av menn som vil være med meg, er stort! Å få barn, stifte familie og leve ut den håpløse drømmen jeg heller ser på som et mareritt, er mulig for alle kvinner, med mindre de i stor grad avviker fra normalen. Dine tanker rundt dette er nok formet av egen usikkerhet og vonde følelser, så du går automatisk ut ifra at folk lever dritt fordi de ikke klarte å oppnå det du mener er oppskriften på lykke. Men det er naturlig hos mange å vende sinnet utover, og prakke dem på andre. Men det er usunt. ❤️ 

__________

Det er ellers interessant å se i tråden hvor mange som deler samme følelser og tanker. Det er fint å se. Det er også fint å se at andre har funnet lykken på andre måter, kanskje da med holdningsendring, barn og ekteskap. Men jeg kjenner at i stedet for å føle på et savn for noe som aldri blir, så kjenner jeg en lettelse for at det ikke er meg. Vi må selv finne ut hva som gjør oss lykkelige og hvordan vi ønsker å leve. Men jeg tror man har valgt feil, om man provoseres av andres personlige valg, samt andre personers tanker og meninger. Når man gjør ubetydelige mennesker så betydelige så tror jeg ikke at man har funnet ro med seg selv. Det er destruktivt!

Anonymkode: b6a8a...254

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har det ganske likt der sinnsyke kjærlighetssorger og bedrageri og utnyttelse har gitt meg sterk angst for forpliktelse, vil ikke bli fanget og miste meg selv i et forhold, bare bli en skygge av meg selv og angste og være deprimert av oppførselen til hvem enn jeg er sammen med. Så jeg hopper fra mann til mann og har et par stykker jeg har truffet over tid som jeg har det fint med men har skrudd av følelsene så føler ingenting med dem annet enn vennskap og hygge. En del av meg skulle samtidig så veldig gjerne vært i et godt forhold. 

Reagerer dog på at noen kan syns kjærlighetssorg eller å miste et kjæledyr er verre enn å miste søsken eller forelder. Jeg lå 3 måneder i sengen hvor alt var svart og brukte 3 år på å komme meg over eksen, men heller det enn å miste en som står meg nær.

 

Anonymkode: bb60c...f29

Du burde ikke reagere for mye på at andre føler ting annerledes enn deg. Det kan bli problematisk, for vi er unike alle sammen. Det å være i et godt forhold ønsker nok sikkert mange, det er jo en trygghet og stabilitet som gir gode følelser og mange ressurser. Drømmer jo litt om det samme selv, bare at jeg definerer det ikke som et forhold, men en relasjon uten forpliktelse. Så snart man forplikter seg gjør man ting vanskelig, og det jeg har opplevd og observert i forbindelse med forpliktelser, er at tilliten ofte blir brutt kort tid etter den er etablert. Det er kjempe trist og gjør det å stemple relasjonen som et kjærestepar, fullstendig verdiløst. Hva er vitsen med kjæreste, når man prøver å oppnå det samme med noen andre samtidig, eller når man sitter i forholdet og ikke får leve ut noe av det man ønsker...? Det er ikke kjærlighet. Og det er så mange som er akkurat der. Spesielt menn. Jeg undrer hvorfor. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er skilt og har barn. Eksmannen var utro på det groveste, med en person som sto meg og barna nær. Jeg var helt bombesikker på at jeg skulle være alene resten av livet. Men etter som tiden går, så kjenner jeg at jeg skal jo ikke det. Jeg er ikke klar enda, men jeg ønsker med tiden å dele livet en mann igjen. Kjøre på bobilferie (😂), gå fjelltur, sove i hengekøye, spise middag sammen osv. Jeg er enda relativt ung, men kjenner at jeg ikke skal ha flere barn. 

En ting jeg også kjenner på, er at jeg skal passe på meg selv økonomisk. Jeg er heldig, og eier en enebolig, og ønsker å stå på egne bein økonomisk, sikre meg rett å slett 

litt usikker på poenget mitt her, men du kjenner selv hva som er rett for deg. Kanskje endrer behovene dine seg med tiden, kanskje ikke. Jeg har nok ikke landet helt enda, og det går fint

Anonymkode: 8eaff...154

Håper du finner det du ønsker. Du er åpensinnet og klok, så jeg tipper du klarer å ro i land det du vil. Jeg ser hvordan folk svarer meg her, og det er lett å se hvem som er tenkende, følende og reale med seg selv, og hvem som har vonde tanker og følelser ovenfor andre. 

Å sikre seg selv økonomisk, er viktig. Mange blir avhengig av økonomi i parforhold. Som igjen gjør at det blir enda vanskeligere å bryte ut. Man graver sin egen grav om man lener seg for mye på noen andre, for plutselig er de der ikke lenger, og hva da? Hva er man uten dem? 

Anonymkode: b6a8a...254

[AnonymBruker]

Nå har jeg ett barn og går gjennom samlivsbrudd, så ikke helt samme situasjon. Men jeg har bestemt meg for å ikke finne en mann igjen! Utroskap her og.. Som i alle tidligere forhold. Jeg stoler ikke på menn og trenger absolutt ikke en mann i mitt liv! Er fortsatt i 20-årene og er enda attraktiv, men merker at etter "samboer" flyttet ut har jeg funnet en slags ro jeg ikke hadde med han, det er deilig og jeg trives alene uten styr eller å være en mamma for en voksen mann også. Skal heller ikke ha fler barn. 

Vet ting kan forandre seg, men har ingen behov for en mann igjen. Respekterer også veldig de som ikke får barn, man kan ha et like fint liv uten. Selvom jeg personlig er glad jeg har det ene barnet jeg har! 

Anonymkode: 4241a...eb8

[Mysticgirl]

Jeg har kjæreste men vi bor hver for seg. Jeg vil aldri bo med noen mann igjen, det har feilet hver gang. Meg det er noe galt med og som ikke klarer det. Jeg vil leve bekymringsfritt, bo alene, men samtidig ha sex og nærhet og lekenhet med en mann. Finne på morsomme ting sammen når det passer oss begge. Men vil ikke ha noen forpliktelser, men leve i nuet.

Jeg bor alene med mine barn og trives utmerket med det. Skal ikke ha flere barn heller, så det passer meg utmerket. Vi drar jo på helgeturer og ferie sammen med barna, så han er inkludert i mitt familieliv, men det er ingen forpliktelse, men at man gjør det av egen fri vilje og fordi man ønsker og vil det.

Vi har mye egentid og fri til å være mye med venner. Har funnet ut at dette fungerer helt utmerket for meg . Jeg liker å bare leve i nuet og ikke bekymre meg så mye for hva , om hvis osv..

Dette er jo også et alternativ, selv om du vil ha barn. Man MÅ jo ikke bo sammen, men kan fint bidra likevel ❤️ 

[AnonymBruker]

Ja, jeg klarer ikke å se for meg et scenario med samboer og barn i livet. Det er ikke for meg,og har ingen tro på det. Ikke har jeg noe særlig sexdrift heller. Orker ikke. Jeg har bestemt meg for å leve singel og i sølibat. 

Anonymkode: 6a229...62f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja. En kjæreste som man ikke er forpliktet til og som ikke har status som nettopp en kjæreste. Kan ta en telefon dit og si "sorry, men jeg vil gå videre nå", uten at det blir noe mas. 

Anonymkode: b6a8a...254

Det spiller ingen rolle hva du kaller personen som står deg nær i livet. Det blir enten mest overfladisk moro eller en person som ikkw kan erstattes og man ikke så lett gir slipp på.

Det finnes noen impulsive mennesker som trives med å bytte ut kjærester, venner, jobb etc en gang i året. Og langt flere som tror de er de menneskene. 

Anonymkode: a5ef4...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå har jeg ett barn og går gjennom samlivsbrudd, så ikke helt samme situasjon. Men jeg har bestemt meg for å ikke finne en mann igjen! Utroskap her og.. Som i alle tidligere forhold. Jeg stoler ikke på menn og trenger absolutt ikke en mann i mitt liv! Er fortsatt i 20-årene og er enda attraktiv, men merker at etter "samboer" flyttet ut har jeg funnet en slags ro jeg ikke hadde med han, det er deilig og jeg trives alene uten styr eller å være en mamma for en voksen mann også. Skal heller ikke ha fler barn. 

Vet ting kan forandre seg, men har ingen behov for en mann igjen. Respekterer også veldig de som ikke får barn, man kan ha et like fint liv uten. Selvom jeg personlig er glad jeg har det ene barnet jeg har! 

Anonymkode: 4241a...eb8

Jeg tror vi er mange kvinner som sitter med de samme følelsene. Lurer på om det er bekymringsverdig og om det kan henge litt sammen med at så mange menn er "ufrivillig" single? Jeg syns ikke det er bekymringsverdig, men det tenker nok sikkert ikke mennene. Vi har ikke behov for dem på samme måte som kvinnene hadde for 50-100 år siden. Mannen i mitt liv er for øvrig min far, og jeg hadde nok ikke klart meg uten han. Jeg er glad i min bestefar. Glad i min bror. De er ressurssterke, hendige, de hjelper meg når jeg trenger det. De eneste mennene jeg kan stole på til evig tid. Kanskje jeg hadde hatt et behov for en slik mann i livet, om jeg ikke hadde dem i familien? Men da hadde mannen utelukkende vært der på grunn av at jeg trengte han som en ressurs. Det er jo ikke kjærlighet. 

Glad for at du har funnet lykken. Ønsker deg og barnet ditt alt godt. 

Mysticgirl skrev (1 time siden):

Jeg har kjæreste men vi bor hver for seg. Jeg vil aldri bo med noen mann igjen, det har feilet hver gang. Meg det er noe galt med og som ikke klarer det. Jeg vil leve bekymringsfritt, bo alene, men samtidig ha sex og nærhet og lekenhet med en mann. Finne på morsomme ting sammen når det passer oss begge. Men vil ikke ha noen forpliktelser, men leve i nuet.

Jeg bor alene med mine barn og trives utmerket med det. Skal ikke ha flere barn heller, så det passer meg utmerket. Vi drar jo på helgeturer og ferie sammen med barna, så han er inkludert i mitt familieliv, men det er ingen forpliktelse, men at man gjør det av egen fri vilje og fordi man ønsker og vil det.

Vi har mye egentid og fri til å være mye med venner. Har funnet ut at dette fungerer helt utmerket for meg . Jeg liker å bare leve i nuet og ikke bekymre meg så mye for hva , om hvis osv..

Dette er jo også et alternativ, selv om du vil ha barn. Man MÅ jo ikke bo sammen, men kan fint bidra likevel ❤️ 

❤️! Kan jeg spørre om din alder? 

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Ja, jeg klarer ikke å se for meg et scenario med samboer og barn i livet. Det er ikke for meg,og har ingen tro på det. Ikke har jeg noe særlig sexdrift heller. Orker ikke. Jeg har bestemt meg for å leve singel og i sølibat. 

Anonymkode: 6a229...62f

Jeg har høy sexdrift og liker å ha sex. Men sex avhenger av kjemi og gjensidige preferanser og ønsker. Trenger ikke være kjærlighet i bildet for at sexen skal være bra, men omsorg og god kommunikasjon er en viktig faktor. 

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det spiller ingen rolle hva du kaller personen som står deg nær i livet. Det blir enten mest overfladisk moro eller en person som ikkw kan erstattes og man ikke så lett gir slipp på.

Det finnes noen impulsive mennesker som trives med å bytte ut kjærester, venner, jobb etc en gang i året. Og langt flere som tror de er de menneskene. 

Anonymkode: a5ef4...04c

Svart-hvitt tenking er ikke helt min stil, men du skal få tro og mene det du vil. 

Anonymkode: b6a8a...254

[AnonymBruker]

Jeg er 40 år og ser ikke for meg noe forhold. Min mentale helse tåler ikke forhold, jeg blir omtrent gal. Altfor mye usikkerhet i forhold, aldri opplevd trygghet i forhold. Men som singel, i eget hus, da er jeg trygg. 
 

Jeg har et mindreverdkompleks som gjør meg veldig usikker, alle andre er jo bedre enn meg skal vite. Jeg mister meg selv helt. Det er ikke noe jeg, kun vi og oss når jeg er i forhold. 
 

Så for alle sin del, holder jeg meg unna. Har en katt og et barn, det gir nok begrensinger 🥰

Anonymkode: 9c3b5...562

[AnonymBruker]

Ble skilt for over 10 år siden. Barn på vei ut i verden. Elsker at jeg kan styre tiden min som jeg ønsker og ikke måtte ta hensyn til andre enn barna mine. 

Vet ikke helt om jeg ønsker å leve alene for alltid, men kjenner ikke noe stress rundt der om jeg blir for alltid enslig. 

Anonymkode: 78a69...26b

[Million]

Jeg var sammen med en mann i 18-19 år og gift i 14 av dem. Det var ikke lykkelige år, bare.... ok.

Etter at jeg endelig skilte meg, har jeg fått litt avsmak for forhold og alt det der. Bo sammen med noen, ta sjansen på at det går bra, og at det ikke bare blir enda en slask å rydde og vaske etter... 

Jeg trives veldig godt med å bo uten partner, eie min egen bolig, forsørge meg selv. Bestemme alt selv!

Nei, jeg ser liksom ikke for meg hvilken mann det skulle vært, som skulle få meg til å ville gi opp selvstendigheten, og klare å få meg forelsket nok til at jeg ville ønsket å bo sammen med han. Det virker bare helt fjernt. Jeg dater ikke heller (et bevisst valg), og det er lite trolig at jeg møter en mann her hjemme (jeg er mye hjemme).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tror vi er mange kvinner som sitter med de samme følelsene. Lurer på om det er bekymringsverdig og om det kan henge litt sammen med at så mange menn er "ufrivillig" single? Jeg syns ikke det er bekymringsverdig, men det tenker nok sikkert ikke mennene. Vi har ikke behov for dem på samme måte som kvinnene hadde for 50-100 år siden. Mannen i mitt liv er for øvrig min far, og jeg hadde nok ikke klart meg uten han. Jeg er glad i min bestefar. Glad i min bror. De er ressurssterke, hendige, de hjelper meg når jeg trenger det. De eneste mennene jeg kan stole på til evig tid. Kanskje jeg hadde hatt et behov for en slik mann i livet, om jeg ikke 

❤️!  Svart-hvitt tenking er ikke helt min stil, men du skal få tro og mene det du vil. 

Anonymkode: b6a8a...254

Det finnes mange mellomting mellom en livsledsager og et ons, og feks som du sier elskere, løse kjæresteforhold eller friends with benifits. Det som derimot ikke finnes, er en person som alltid er der for deg og samtidig lett lar seg forkaste. Det er jo ikke slik vennskap fungerer, heller, man har jo gjensidige forventninger til hverandre, med mindre man er på en slags gjennomreise i eget liv. 

Anonymkode: a5ef4...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja, fint for dere, men ikke bli pain in the ass i sosiale settinger der dere skryter av deres ensomme, tomme liv uten ansvar og mening. Fint for dere at dere vil bruke livet som luft. Bare lei av folk som skriker så høyt om hvor godt det er å være uten ansvar. Det virker mer som dere angrer på at ting ikke ble som dere håpet og ikke får til. 

Anonymkode: 590c2...5ae

På samme måte som de med barn skryter av barna mener du? Det er jp normalt å snakke om livet sitt slik det er.

Anonymkode: c3541...355

[Gjest Hvemsomhelst]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Man gifter seg, får 3 barn, egentlig 4 fordi mannen klarer ikke plukke opp sokkene sine fra baderomsgulvet. 
Man kommer hjem fra jobb, jobber like lenge som mannen. Fulltids. Man må hente barn , kjøre de til fritidsaktiviteter, dra hjem, lage middag. Rydde. Servere middag. Mannen ser fotball. 
Legge barna. På'n igjen neste dag.

Det er helg. Mannen er hos kompiser, spiller Mario Kart og drikker øl. Du må ha barna og alle vennene deres hjemme fordi det regner. 
Mannen kommer hjem. Småfull. Han roper og styrer om at du ikke har laget middag. Han vil ikke ha en forbannet pizza igjen. Kan ikke du lage skikkelig mat slik som alle konene til alle han kjenner?

Nei takk. 

Anonymkode: 36827...574

Ha ha 😂 helt riktig.   

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke på det der "kjæreste" uten å være "kjæreste". Det du beskriver er en kjæreste, men du vil ikke ha forpliktelse. Et sånt forhold er umulig, fordi det vil oppstå følelser og bindinger til den andre. Hvis ikke er det bare en slags elsker/ff. Sånn fungerer ikke nære forhold at det bare er å gå når det passer. Man kan jo alltid bryte ut av en relasjon, men det er alltid vanskelig og vondt på flere måter. Ikke alltid så lett å finne en ny heller. Du kan ikke få omelett uten å knuse egg. 

Anonymkode: c1f05...842

[bullehurk]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Niks kan og være fwb. 

Anonymkode: ec0da...522

Jepp !     Fwb ++   Det har jeg, funker utmrket.  

[AnonymBruker]

Etter skilsmissen skulle jeg være alene, klare meg selv og helst med mange katter- av en eller annen grunn 😅 Er nå gift, har bonus barn og kunne aldri vært lykkeligere. Så ja, livet skjer.

Anonymkode: 3b336...859

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Man gifter seg, får 3 barn, egentlig 4 fordi mannen klarer ikke plukke opp sokkene sine fra baderomsgulvet. 
Man kommer hjem fra jobb, jobber like lenge som mannen. Fulltids. Man må hente barn , kjøre de til fritidsaktiviteter, dra hjem, lage middag. Rydde. Servere middag. Mannen ser fotball. 
Legge barna. På'n igjen neste dag.

Det er helg. Mannen er hos kompiser, spiller Mario Kart og drikker øl. Du må ha barna og alle vennene deres hjemme fordi det regner. 
Mannen kommer hjem. Småfull. Han roper og styrer om at du ikke har laget middag. Han vil ikke ha en forbannet pizza igjen. Kan ikke du lage skikkelig mat slik som alle konene til alle han kjenner?

Nei takk. 

Anonymkode: 36827...574

Ja, når en er så stokka dum at en gifter seg med umodne guttunger, så får en bare ha det så godt.  Som man reder så ligger man.

Spiller mario...... Herregud  

Anonymkode: 29fbc...2b7