Andre kvinner som ser for seg å aldri være i et forhold igjen?

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av 20-åra og har i løpet av de siste par årene fått meg en liten oppvekker. Har rett og slett ikke lyst på kjæreste, og å stifte familie står overhodet ikke på ønskelista. Jeg vil ikke ha barn og jeg vil ikke gifte meg. Men har så klart lyst til å ha en spesiell person i livet, som jeg kan ha sex med og finne på ting med, men jeg vil ikke at vi skal være forpliktet, introduseres for hverandres foreldre og slike ting. Pule og kose oss, kanskje snakke om vanskelige ting om vi trenger det, ha tillit til hverandre, men ingen forpliktelse. Da er det også lett å gå, om ting skulle bli vanskelig. 

Har mista fullstendig troen på monogami. Jeg klarer ikke forstå at noen kan være gift i flere titalls år og samtidig være lykkelig. To mennesker klarer ikke å samarbeide så godt, uansett hvem disse menneskene er. Kjærlighet kommer og går, det samme gjør forelskelsen. Har også chatta med en del menn på nettet de siste 5 årene og majoriteten har vært gift og ulykkelige. Det er snakk om ganske mange menn, sjeldent jeg kommer i kontakt med noen som er singel. 

Tanken på å binde meg skremmer meg også. Ender sannsynligvis opp med å bli kjempe såra, og det verste jeg har opplevd her i livet, er kjærlighetssorg. Noen i nær familie som dør? Går greit. Kjæledyr som dør? Grusomt, men går greit. Kjærlighetssorg? Seriøst det absolutt verste på hele denne planeten og jeg vil aldri i verden få hjertet mitt knust. Min første og eneste store kjærlighet knuste hjertet mitt ganske hardt, nekter å gå gjennom den samme dritten. 

Steriliserte meg på privat klinikk rett etter jeg fylte 25 år. Så jeg kan ikke få barn. Det er jeg kjempe glad for. Ser for meg at når jeg kommer på gamlehjem som 70 åring så sitter jeg å blar i album med bilder av alle mine "lover boys" som jeg har vært med oppigjennom tidene. Eller så er jeg såpass senil at jeg ikke vet mitt eget navn, eller så lever jeg ikke lenger fordi jeg ga meg mens det fortsatt var gøy. Kanskje jeg er hun kule gamla med liggeliste og spennende historier. Trenger heller ikke sitte der å deppe fordi ingen har tid til å besøke meg. Koser meg med pleierne jeg! 

Andre som har slike tanker? Jeg mener det oppriktig når jeg sier at jeg aldri vil ha kjæreste igjen, men jeg vil så klart bety noe for noen, og tenker at denne typen relasjon kan jeg absolutt få med en mann uten å få ring på fingeren og ta han med i familieselskaper som jeg i utgangspunktet ikke har lyst til å delta i. Det er også befriende å vite at jeg aldri må styre med barn, jeg er derimot glad i dyr og vil gjerne ha flere hunder og katter. Skal sies at drømmen min har aldri vært giftemål og barn, aldri, ikke engang når jeg var lita jente. Da skulle jeg bli lege og redde andre menneskers liv. I voksen alder er jeg ikke smart nok til å bli lege dessverre, men kan heldigvis hjelpe mennesker på andre måter. 

Men så var det dette med å slippe seg løs, med hvem som helst, hvordan ligge rundt, når man egentlig er romantisk? Jeg har mye på hjertet, mange tanker, jeg tenker meg ofte i hjel. Vil dele det med noen, reflektere, skape minner også, ta bilder av oss sammen, se tilbake på dem og være glad for at det skjedde. Når jeg ser på minner med mine ekser så tenker jeg at jeg hater at det skjedde, for det såra meg, når jeg ser bilder av min første og eneste kjærlighet så vil jeg rive dem i fillebiter og sette fyr på dem, fordi jeg vil ikke minnes utroskapen. Han besudlet lykken vår med løgnene sine og jeg klarer ikke se de gode minnene lenger, alt er svart på grunn av det han gjorde. Da vil jeg heller skape minner og eventyr med noen som ikke bedrar meg, og som jeg kan si takk og farvel til på rolig vis, uten å ende opp med hjertesorg og sår rundt øynene fordi jeg ikke klarer slutte å gråte. Har felt så mange tårer for menn, jeg vil ikke det igjen, kun om det er latter og gode øyeblikk som fremmer dem. Eller når vi ser en trist film sammen. 

Jeg elsker menn så høyt samtidig som jeg hater makten de har over meg, og mulighetene til å gjøre meg vondt, såre meg, bedra meg. Samtidig gjør de meg så glad og så trygg, og å ligge i armkroken eller i skje med en mann gir meg mer lykke enn sjokolade og duften av høsten. En trygg havn jeg kan fortape meg i når livet er surt og verden grå, hele meg blir stinn i gode følelser, sommerfugler her og der, og jeg som alltid tenker, som aldri klarer å ha fred i hodet, opplever endelig stillhet og ro, mens han stryker meg over ryggen, trekker meg hardere inntil seg og kysser meg på pannen. Det er lykke, men jeg kan ikke få det hver dag, men jeg kan få det med hvem som helst. 

Anonymkode: b6a8a...254

[Cleo88]

Likte teksten din men er litt for sliten til å gå inn på alle poengene.

Tenker du kan leve godt uten barn også - så får du bare se hva det blir til med forhold. Så lenge du sørger for å ikke sette deg selv i et usunt avhengigjetsforhold vil du alltid være fri til å gå igjen. 

Sikkert uansett greit å ikke strebe etter å være i noe forhold i alle fall - så får det bli som det blir. 

Har vært gift. Skal ikke binde meg igjen. 

 

[Silva Pluvialis]

Ja! Akkurat slik livet er nå så tenker jeg at jeg ikke ønsker å binde meg igjen. Jeg nyter å være singel og fri. Hele huset for meg selv, ingen å ta hensyn til, null sexpress. Rett og slett fantastisk deilig!!

[EmilieH]

Har tenkt akkurat som deg de siste seks årene, aldri om en mann skulle komme å ødelegge det perfekte livet jeg hadde, alene. Men så kom han allikevel, i januar. Nå kan jeg ikke se for meg hverdagen uten han. En som alltid er der, finne på ting med, le med, gråte med. Også har jeg fått tidenes svigermor. Han elsker meg ubetinget hver dag og forholdet vårt er innmari uproblematisk. Aldri krangling, sjalusi eller naging på småting. Et sånt forhold unner jeg alle. Så nå skal vi leve sammen til vi blir gamle, forhåpentligvis! 

Skjønner at du vil være alene, men finner du en som vil deg godt, hopp i det! 

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik deg!! 
 

Men hvordan er det å være sterilisert? Jeg er 30 og vurderer det sterkt. Er det bare kuttet ledningen til egglederne? Jeg ønsker egentlig å bli ferdig med hele mensen stresset og slippe konstant teste meg for livmorhals kreft 🙈 

Har det påvirket sexlivet ditt?

Anonymkode: 47ca0...9b2

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er helt lik deg!! 
 

Men hvordan er det å være sterilisert? Jeg er 30 og vurderer det sterkt. Er det bare kuttet ledningen til egglederne? Jeg ønsker egentlig å bli ferdig med hele mensen stresset og slippe konstant teste meg for livmorhals kreft 🙈 

Har det påvirket sexlivet ditt?

Anonymkode: 47ca0...9b2

Hvis du ikke ønsker å ta celleprøve må livmorhalsen også fjernes. Dette gjøres ikke automatisk ved sterilisering eller hysterektomi. Tror du må be om å få den fjernet.

[Jullen]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg er i midten av 20-åra og har i løpet av de siste par årene fått meg en liten oppvekker. Har rett og slett ikke lyst på kjæreste, og å stifte familie står overhodet ikke på ønskelista. Jeg vil ikke ha barn og jeg vil ikke gifte meg. Men har så klart lyst til å ha en spesiell person i livet, som jeg kan ha sex med og finne på ting med, men jeg vil ikke at vi skal være forpliktet, introduseres for hverandres foreldre og slike ting. Pule og kose oss, kanskje snakke om vanskelige ting om vi trenger det, ha tillit til hverandre, men ingen forpliktelse. Da er det også lett å gå, om ting skulle bli vanskelig. 

Har mista fullstendig troen på monogami. Jeg klarer ikke forstå at noen kan være gift i flere titalls år og samtidig være lykkelig. To mennesker klarer ikke å samarbeide så godt, uansett hvem disse menneskene er. Kjærlighet kommer og går, det samme gjør forelskelsen. Har også chatta med en del menn på nettet de siste 5 årene og majoriteten har vært gift og ulykkelige. Det er snakk om ganske mange menn, sjeldent jeg kommer i kontakt med noen som er singel. 

Tanken på å binde meg skremmer meg også. Ender sannsynligvis opp med å bli kjempe såra, og det verste jeg har opplevd her i livet, er kjærlighetssorg. Noen i nær familie som dør? Går greit. Kjæledyr som dør? Grusomt, men går greit. Kjærlighetssorg? Seriøst det absolutt verste på hele denne planeten og jeg vil aldri i verden få hjertet mitt knust. Min første og eneste store kjærlighet knuste hjertet mitt ganske hardt, nekter å gå gjennom den samme dritten. 

Steriliserte meg på privat klinikk rett etter jeg fylte 25 år. Så jeg kan ikke få barn. Det er jeg kjempe glad for. Ser for meg at når jeg kommer på gamlehjem som 70 åring så sitter jeg å blar i album med bilder av alle mine "lover boys" som jeg har vært med oppigjennom tidene. Eller så er jeg såpass senil at jeg ikke vet mitt eget navn, eller så lever jeg ikke lenger fordi jeg ga meg mens det fortsatt var gøy. Kanskje jeg er hun kule gamla med liggeliste og spennende historier. Trenger heller ikke sitte der å deppe fordi ingen har tid til å besøke meg. Koser meg med pleierne jeg! 

Andre som har slike tanker? Jeg mener det oppriktig når jeg sier at jeg aldri vil ha kjæreste igjen, men jeg vil så klart bety noe for noen, og tenker at denne typen relasjon kan jeg absolutt få med en mann uten å få ring på fingeren og ta han med i familieselskaper som jeg i utgangspunktet ikke har lyst til å delta i. Det er også befriende å vite at jeg aldri må styre med barn, jeg er derimot glad i dyr og vil gjerne ha flere hunder og katter. Skal sies at drømmen min har aldri vært giftemål og barn, aldri, ikke engang når jeg var lita jente. Da skulle jeg bli lege og redde andre menneskers liv. I voksen alder er jeg ikke smart nok til å bli lege dessverre, men kan heldigvis hjelpe mennesker på andre måter. 

Men så var det dette med å slippe seg løs, med hvem som helst, hvordan ligge rundt, når man egentlig er romantisk? Jeg har mye på hjertet, mange tanker, jeg tenker meg ofte i hjel. Vil dele det med noen, reflektere, skape minner også, ta bilder av oss sammen, se tilbake på dem og være glad for at det skjedde. Når jeg ser på minner med mine ekser så tenker jeg at jeg hater at det skjedde, for det såra meg, når jeg ser bilder av min første og eneste kjærlighet så vil jeg rive dem i fillebiter og sette fyr på dem, fordi jeg vil ikke minnes utroskapen. Han besudlet lykken vår med løgnene sine og jeg klarer ikke se de gode minnene lenger, alt er svart på grunn av det han gjorde. Da vil jeg heller skape minner og eventyr med noen som ikke bedrar meg, og som jeg kan si takk og farvel til på rolig vis, uten å ende opp med hjertesorg og sår rundt øynene fordi jeg ikke klarer slutte å gråte. Har felt så mange tårer for menn, jeg vil ikke det igjen, kun om det er latter og gode øyeblikk som fremmer dem. Eller når vi ser en trist film sammen. 

Jeg elsker menn så høyt samtidig som jeg hater makten de har over meg, og mulighetene til å gjøre meg vondt, såre meg, bedra meg. Samtidig gjør de meg så glad og så trygg, og å ligge i armkroken eller i skje med en mann gir meg mer lykke enn sjokolade og duften av høsten. En trygg havn jeg kan fortape meg i når livet er surt og verden grå, hele meg blir stinn i gode følelser, sommerfugler her og der, og jeg som alltid tenker, som aldri klarer å ha fred i hodet, opplever endelig stillhet og ro, mens han stryker meg over ryggen, trekker meg hardere inntil seg og kysser meg på pannen. Det er lykke, men jeg kan ikke få det hver dag, men jeg kan få det med hvem som helst. 

Anonymkode: b6a8a...254

Så fint innlegg🌸 Hørtes ut som meg selv for ca 10 år siden. Jeg hadde helt identisk samme syn og holdninger som deg til menn og forhold og alt som hørte med da jeg var mellom 22-35 år. Levde i tillegg i sølibat etter et langvarig forhold da jeg var mellom 22-28 år. Trengte ikke menn. Mellom 28-35 møtte jeg likevel mange fine menn jeg stiftet nært forhold til. Kanskje det man kaller ‘date menn’ i dag. Men vi kunne henge jevnlig i månedsvis…helt uten forpliktelse. For så ‘vokse fra hverandre. Sjeldent noe drama. Men ofte pga mannen ville noe mer. Har derimot aldri angret på en eneste av disse relasjonene. De lærte meg mye om menn og samspill.

Da jeg var mellom 32-34 forsonte jeg meg med tanken på at jeg skulle være ‘evig singel og barnløs’. Hadde aldri noen gang i livet drømt om, eller sett for meg selv med barn. Det eneste som plaget meg med dette var alt maset rundt fra familie& venner, samt kolleger. Nesten daglig. Sa til slutt rett ut: Jeg er verken på let etter mann eller ønsker meg barn, så slutt å mas!. Sakte men sikkert reduserte masenivået blant folk😆

Jeg har aldri vært veldig sosial av meg og så ikke for meg hvor jeg skulle møte en utkåret. Brydde meg egentlig ikke heller. Nettdating sider var HELT utelukket. Menn og forhold var både skummelt og stress. Trivdes best alene.

Så helt plutselig en vakker sommerkveld datt han ned fra himmelen. Du vet den klisjeen som bare skjer i eventyr og på film, men ikke i virkeligheten. Den ene gangen den sommeren jeg skulle bli med venner på konsert…Og jeg var den eneste som ikke hadde kjøpt billett på forhånd…og det var fullt. Ble sittende alene utenfor. Og like før jeg skulle gå dukket han opp. Det viste seg i tillegg til at han var felles venn av mange i min omgangskrets😳 «Hvor har du vært i hele mitt liv»- følelsen. Og så viste det seg bare at han rett og slett var lik meg og hadde samme negative synet på forhold og sosialisering som meg. Vi klarte likevel å manipulere hverandre til å teste hverandre ut på denne fronten😉

Og i dag 7 år senere er vi gift og har barn😳🙈🥰

Det eneste jeg vil med hele denne livshistorien min😅😆 Er at livet er utrolig uforutsigbart. Du tror du har planlagt framtiden og så ender det opp med noe helt annet🙃 I tillegg forandrer vi oss hele livet etterhvert som vi modnes.

Ble litt trist da du skrev du hadde sterilisert deg i en så ung alder. Fordi jeg hadde helt likt syn som deg når det kom til barn på din alder. Hadde aldri i min villeste fantasi sett for meg selv gift med små barn i framtiden. Og nå sitter jeg med de klisjefylte tankene om at  ‘de er det beste som har skjedd meg i livet’🥰

Du er derimot ikke alene om å aldri ønske barn. Og som barnløs frem til en alder av 38 selv, så vet jeg at det går an å ha et fint og innholdsrikt liv uten barn også🌸

Men når det gjelder syn på menn og fremtiden forøvrig, så syns jeg du skal verken tenke eller planlegge så mye. Heller ta ting som de kommer og konsentrer deg om å LEVE☺️ Jeg kan nesten garantere deg at det vil dukke opp overraskelser på veien😊

Endret 28. juli 2021 av Jullen

[AnonymBruker]

Jullen skrev (1 time siden):

Så fint innlegg🌸 Hørtes ut som meg selv for ca 10 år siden. Jeg hadde helt identisk samme syn og holdninger som deg til menn og forhold og alt som hørte med da jeg var mellom 22-35 år. Levde i tillegg i sølibat etter et langvarig forhold da jeg var mellom 22-28 år. Trengte ikke menn. Mellom 28-35 møtte jeg likevel mange fine menn jeg stiftet nært forhold til. Kanskje det man kaller ‘date menn’ i dag. Men vi kunne henge jevnlig i månedsvis…helt uten forpliktelse. For så ‘vokse fra hverandre. Sjeldent noe drama. Men ofte pga mannen ville noe mer. Har derimot aldri angret på en eneste av disse relasjonene. De lærte meg mye om menn og samspill.

Da jeg var mellom 32-34 forsonte jeg meg med tanken på at jeg skulle være ‘evig singel og barnløs’. Hadde aldri noen gang i livet drømt om, eller sett for meg selv med barn. Det eneste som plaget meg med dette var alt maset rundt fra familie& venner, samt kolleger. Nesten daglig. Sa til slutt rett ut: Jeg er verken på let etter mann eller ønsker meg barn, så slutt å mas!. Sakte men sikkert reduserte masenivået blant folk😆

Jeg har aldri vært veldig sosial av meg og så ikke for meg hvor jeg skulle møte en utkåret. Brydde meg egentlig ikke heller. Nettdating sider var HELT utelukket. Menn og forhold var både skummelt og stress. Trivdes best alene.

Så helt plutselig en vakker sommerkveld datt han ned fra himmelen. Du vet den klisjeen som bare skjer i eventyr og på film, men ikke i virkeligheten. Den ene gangen den sommeren jeg skulle bli med venner på konsert…Og jeg var den eneste som ikke hadde kjøpt billett på forhånd…og det var fullt. Ble sittende alene utenfor. Og like før jeg skulle gå dukket han opp. Det viste seg i tillegg til at han var felles venn av mange i min omgangskrets😳 «Hvor har du vært i hele mitt liv»- følelsen. Og så viste det seg bare at han rett og slett var lik meg og hadde samme negative synet på forhold og sosialisering som meg. Vi klarte likevel å manipulere hverandre til å teste hverandre ut på denne fronten😉

Og i dag 7 år senere er vi gift og har barn😳🙈🥰

Det eneste jeg vil med hele denne livshistorien min😅😆 Er at livet er utrolig uforutsigbart. Du tror du har planlagt framtiden og så ender det opp med noe helt annet🙃 I tillegg forandrer vi oss hele livet etterhvert som vi modnes.

Ble litt trist da du skrev du hadde sterilisert deg i en så ung alder. Fordi jeg hadde helt likt syn som deg når det kom til barn på din alder. Hadde aldri i min villeste fantasi sett for meg selv gift med små barn i framtiden. Og nå sitter jeg med de klisjefylte tankene om at  ‘de er det beste som har skjedd meg i livet’🥰

Du er derimot ikke alene om å aldri ønske barn. Og som barnløs frem til en alder av 38 selv, så vet jeg at det går an å ha et fint og innholdsrikt liv uten barn også🌸

Men når det gjelder syn på menn og fremtiden forøvrig, så syns jeg du skal verken tenke eller planlegge så mye. Heller ta ting som de kommer og konsentrer deg om å LEVE☺️ Jeg kan nesten garantere deg at det vil dukke opp overraskelser på veien😊

Jeg er veldig glad for at jeg aldri skal ha barn. Kan ikke beskrive med ord den lettelsen jeg føler. Jeg vil heller angre på det valget, enn å få barn med en mann og dermed forplikte meg til et annet individ, kanskje resten av livet. Ro i sjela har jeg rundt denne avgjørelsen og jeg vet det er riktig for meg.

Anonymkode: b6a8a...254

[AnonymBruker]

Skjønte ikke helt greia med "vil ikke ha kjæreste men finne en spesiell person jeg kan ha sex med, finne på ting med, ha tillit til og snakke med om vanskelige ting,". Du beskriver jo kvalitetene til en kjæreste. 

Anonymkode: a5ef4...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Skjønte ikke helt greia med "vil ikke ha kjæreste men finne en spesiell person jeg kan ha sex med, finne på ting med, ha tillit til og snakke med om vanskelige ting,". Du beskriver jo kvalitetene til en kjæreste. 

Anonymkode: a5ef4...04c

Niks kan og være fwb. 

Anonymkode: ec0da...522

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er i midten av 20-åra... Ser for meg at når jeg kommer på gamlehjem som 70 åring så sitter jeg å blar i album med bilder av alle mine "lover boys" som jeg har vært med oppigjennom tidene. Eller så er jeg såpass senil at jeg ikke vet mitt eget navn, eller så lever jeg ikke lenger fordi jeg ga meg mens det fortsatt var gøy. Kanskje jeg er hun kule gamla med liggeliste og spennende historier. Trenger heller ikke sitte der å deppe fordi ingen har tid til å besøke meg. Koser meg med pleierne jeg! 

... Det er også befriende å vite at jeg aldri må styre med barn, jeg er derimot glad i dyr og vil gjerne ha flere hunder og katter. 

Anonymkode: b6a8a...254

Gamlehjem som 70-åring og skryte av gamleliggene til pleierne? Vanlig pensjonsalder er bare 67 😄Det finnes knapt så unge som 70-åringer på sykehjem, med mindre du er senil dement. Og jeg lover deg, ingen bryr seg om sexen som falt i fjor. Gamle folk skryter av forhold eller vennskap. Så hvis du vil bli gammel uten langvarige forhold, sats på langvarige, dype vennskap. Sånn at når du er 85 og kommer på sykehjem, har du gode minner. Og dyr. Dyr gir gode minner. 

Anonymkode: a5ef4...04c

[Gjest Hvemsomhelst]

Livet skjer på godt og vondt, med alt fra amors piler til dyp sorg.  Jeg har ikke tenkt å bli filosofisk, men har selv opplevd at både planer og drømmer kan endre seg ❤️

[AnonymBruker]

Man gifter seg, får 3 barn, egentlig 4 fordi mannen klarer ikke plukke opp sokkene sine fra baderomsgulvet. 
Man kommer hjem fra jobb, jobber like lenge som mannen. Fulltids. Man må hente barn , kjøre de til fritidsaktiviteter, dra hjem, lage middag. Rydde. Servere middag. Mannen ser fotball. 
Legge barna. På'n igjen neste dag.

Det er helg. Mannen er hos kompiser, spiller Mario Kart og drikker øl. Du må ha barna og alle vennene deres hjemme fordi det regner. 
Mannen kommer hjem. Småfull. Han roper og styrer om at du ikke har laget middag. Han vil ikke ha en forbannet pizza igjen. Kan ikke du lage skikkelig mat slik som alle konene til alle han kjenner?

Nei takk. 

Anonymkode: 36827...574

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Man gifter seg, får 3 barn, egentlig 4 fordi mannen klarer ikke plukke opp sokkene sine fra baderomsgulvet. 
Man kommer hjem fra jobb, jobber like lenge som mannen. Fulltids. Man må hente barn , kjøre de til fritidsaktiviteter, dra hjem, lage middag. Rydde. Servere middag. Mannen ser fotball. 
Legge barna. På'n igjen neste dag.

Det er helg. Mannen er hos kompiser, spiller Mario Kart og drikker øl. Du må ha barna og alle vennene deres hjemme fordi det regner. 
Mannen kommer hjem. Småfull. Han roper og styrer om at du ikke har laget middag. Han vil ikke ha en forbannet pizza igjen. Kan ikke du lage skikkelig mat slik som alle konene til alle han kjenner?

Nei takk. 

Anonymkode: 36827...574

Hvem gidder å være sammen med en sånn mann? 

Anonymkode: 1c6ce...bcb

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvem gidder å være sammen med en sånn mann? 

Anonymkode: 1c6ce...bcb

Dessverre mange. Altfor mange.

Anonymkode: 36827...574

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er veldig glad for at jeg aldri skal ha barn. Kan ikke beskrive med ord den lettelsen jeg føler. Jeg vil heller angre på det valget, enn å få barn med en mann og dermed forplikte meg til et annet individ, kanskje resten av livet. Ro i sjela har jeg rundt denne avgjørelsen og jeg vet det er riktig for meg.

Anonymkode: b6a8a...254

Dersom det var det eneste du fikk ut av det lange innlegget, så tenker jeg det har 0 hensikt å svare deg. Du er åpenbart ikke interessert i å reflektere eller ta inn meninger fra andre, Du er bare her for å hamre inn dine egen meninger og forsvare hvorfor du er sånn

Lykke til

Anonymkode: c1c4a...00d

[AnonymBruker]

Enig. Frivillig barnløs her, og føler ikke det minste interesse for forhold. Er så utrolig fornøyd med livet mitt som det er, så da kan jeg ikke ta til takke med noe annet enn en eksepsjonell mann som beriker livet mitt på måter jeg ikke kan selv. Standaren er høy, og skulle jeg noen gang møte på en slik mann, så blir vi særboere. Trives best med å bo alene

Anonymkode: e4397...d4e

[AnonymBruker]

Ja, fint for dere, men ikke bli pain in the ass i sosiale settinger der dere skryter av deres ensomme, tomme liv uten ansvar og mening. Fint for dere at dere vil bruke livet som luft. Bare lei av folk som skriker så høyt om hvor godt det er å være uten ansvar. Det virker mer som dere angrer på at ting ikke ble som dere håpet og ikke får til. 

Anonymkode: 590c2...5ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, fint for dere, men ikke bli pain in the ass i sosiale settinger der dere skryter av deres ensomme, tomme liv uten ansvar og mening. Fint for dere at dere vil bruke livet som luft. Bare lei av folk som skriker så høyt om hvor godt det er å være uten ansvar. Det virker mer som dere angrer på at ting ikke ble som dere håpet og ikke får til. 

Anonymkode: 590c2...5ae

Du tror livet uten en partner er tomt og meningsløst? 😅

Anonymkode: e4397...d4e

[AnonymBruker]

Jeg ønsker også å være singel, men ikke av samme årsaker som deg. Jeg er rett og slett ikke så fan av menn og deres personlighet/væremåte. Dessverre er jeg seksuelt tiltrukket av dem. Skulle ønske jeg var lesbisk.  Ser for meg sporadiske onser, men ikke norn fwb. Jeg har ikke noe bruk for noen mann i livet mitt, og det er veldig befriende.

Anonymkode: a8cd0...d48