Stakkars de barnløse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

De siste dagene har gått i; 

Bobler til lunsj, stuping fra høy bryggekant, sex i stua og på uteplassen, helgetur til storby (grønt land), vinsmaking og tapas til over midnatt, sove ut hver dag.

Men, nå er jeg "bare" barnevakt, så mulig jeg bommer når jeg tenker at dette ikke er passende aktiviteter for barn? 

Anonymkode: 82420...582

Det er godt gjort.. Sånn funker det ikke her. Vi har vært på båttur og ville ha en kveldstur, men da ville femåringen hjem og absolutt ikke sove i båten. Da vi skulle legge oss, ville han inn for å sove sammen med oss, så det ble lydløs og fomlete sex under dyna. Da vi hadde spist middag var vi så slitne at vi ikke orket å sitte ute og skravle på balkongen. Så var det opp altfor tidlig, noe som selvsagt medfører at man ikke orker de heftigste aktivitetene i dag heller.

Anonymkode: 1377e...6fd

[AnonymBruker]

Akkurat nå med sure unger og en rett ut ufyselig tenåring tenker jeg at de har sikkert en fin sommer.

Livet kan fint være fullt av mening uten barn. Undersøkelser viser at barnløse er like lykkelige som de med barn.

Anonymkode: d970d...113

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

De siste dagene har gått i; 

Bobler til lunsj, stuping fra høy bryggekant, sex i stua og på uteplassen, helgetur til storby (grønt land), vinsmaking og tapas til over midnatt, sove ut hver dag.

Men, nå er jeg "bare" barnevakt, så mulig jeg bommer når jeg tenker at dette ikke er passende aktiviteter for barn? 

Anonymkode: 82420...582

😆 Nja alt dette gjør nå hvertfall ikke jeg som 3 barnsmor uten nøye planlegging. 

Vi har god økonomi og stor enebolig som du nevnte tidligere, men friheten til å sove lenge den har vi ikke ennå ihvertfall. 
Sex på uteplassen ble ikke utført som barnløs så det er ingen savn. Vi har like mye sex nå som før bare på soverommet. Men vi har ikke den luksusen at vi kan ha oss når vi vil. 

Helgetur hadde vi i juni med noen andre par mens ungene var hos besteforeldre. Så da ble det mye god mat, bobler og kos. Så det får vi til, men kanskje ikke i like stor grad som barnløse som har den muligheten når som helst uten mye planlegging. 

Så jeg tror mange barnløse tenker vi med barn ikke har fritid og kan kose oss, men vi har selvfølgelig ikke den luksusen at vi kan gjøre dette når som helst. 

Anonymkode: c23dd...8e6

[AnonymBruker]

Om man velger å få barn er opp til den enkelte å avgjøre selv. 
 

Jeg verken dømmer eller bryr meg. Har en venninne som er ufrivillig barnløs. Synes mer synd i henne i alle spontanabortene hun har gått gjennom. Når ønsket er så stort å få egne barn. 

Anonymkode: 37be4...ea6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg må forresten le av denne dekadente barnløse livsstilen dere promoterer. Som om alle barnløse lever i sus og dus med overdådige lange gourmetmåltider med vin og påfølgende sexorgie hver dag. Vet dere hva jeg tror ? Kall meg fordomsfull, men jeg tipper at barnløse lever like forskjellig fra hverandre som de som har barn. Barnløse kan også være fattige, deprimerte, leve kjedelige og innholdsløse liv, akkurat som de som har barn.

Anonymkode: cf1f0...dd9

På ingen måte. Dette er ferier og helger - da er det mye sus og dus, og pengebruk.

En vel så viktig del av vårt liv er karrierene våre. Som krever mye andre deler av året. Noe vi heller ikke ønsket å utsette barn for. Samt at vi begge er aktive innen idrett. Altså et aktivitetsnivå som ikke er forenlig med å følge opp barn. 

Og jeg beskriver "oss", ikke "alle", akkurat som at småbarnsforeldre også er ulike. Du har tydeligvis ingenting i mot å ta med dine barn på champagnelunsj eller vinsmaking, mange foreldre ville hatt problemer med det. 

Anonymkode: 82420...582

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Da vet du ikke hva vinsmaking er.

Anonymkode: cf1f0...dd9

Hahaha, kanskje det er DU som ikke vet?

Anonymkode: 9913f...283

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Så jeg tror mange barnløse tenker vi med barn ikke har fritid og kan kose oss, men vi har selvfølgelig ikke den luksusen at vi kan gjøre dette når som helst. 

Anonymkode: c23dd...8e6

Jeg tror vi er helt enige. 

Som jeg skriver tidligere i tråden - vi spiser og reiser ofte med venner som har barn, det krever bare mer planlegging, og velvillige barnevakter. Og ingen av disse kan jo være med ofte. 

For vår del var nok frihet "når som helst" sentralt i vårt valg. Både til å jobbe hardt, og nyte fritiden maks. 

Anonymkode: 82420...582

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Da vet du ikke hva vinsmaking er.

Anonymkode: cf1f0...dd9

For meg er det en aktivitet man helt fint kan ta barn med på, vi spytter ofte, ellers blir det mye på en tur. 

Men jeg ville ikke gjort det. For det første må det være dørgende kjedelig aktivitet for barn, uansett alder. For det andre blir det veldig raskt forstyrrende for de andre, om barna er små, da det ikke er en aktivitet der det egner seg med lyd og lek. 

Anonymkode: 82420...582

[Misanthropis]

Det er ihvertfall et ubestridt faktum at kun vi med barn har levd i begge leirene og  vi vet hvordan livet med og uten barn faktisk er!

barnløse kan på den andre siden aldri forestille seg hva de går glipp av. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

På ingen måte. Dette er ferier og helger - da er det mye sus og dus, og pengebruk.

En vel så viktig del av vårt liv er karrierene våre. Som krever mye andre deler av året. Noe vi heller ikke ønsket å utsette barn for. Samt at vi begge er aktive innen idrett. Altså et aktivitetsnivå som ikke er forenlig med å følge opp barn. 

Og jeg beskriver "oss", ikke "alle", akkurat som at småbarnsforeldre også er ulike. Du har tydeligvis ingenting i mot å ta med dine barn på champagnelunsj eller vinsmaking, mange foreldre ville hatt problemer med det. 

Anonymkode: 82420...582

Det siste klarer jeg alvorlig talt ikke å se problemet med nei. Hva skulle det være? Grøftefyll har forøvrig aldri interessert meg, heller ikke før jeg fikk barn.Våre barn (nå store) har vært med på alt mulig, mange utenlandsturer, seilturer, fjellturer, brunsjer, lunsjer, middager osv. I tillegg har vi hatt besteforeldre som elsker å ha med barna på ting, så vi har også hatt mye partid. Karrierene våre har ikke lidd.

Men, selvsagt tar barn mye tid, og for å trives med barn må man kunne kjenne glede i å se små mennesker utvikle seg, kjenne på den enorme kjærligheten, nyte familiefølelsen, det å være en gjeng og ikke bare et par. Flott at du er fornøyd med ditt liv, men du tenger vel ikke å svartmale andres liv for det?

Anonymkode: cf1f0...dd9

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For meg er det en aktivitet man helt fint kan ta barn med på, vi spytter ofte, ellers blir det mye på en tur. 

Men jeg ville ikke gjort det. For det første må det være dørgende kjedelig aktivitet for barn, uansett alder. For det andre blir det veldig raskt forstyrrende for de andre, om barna er små, da det ikke er en aktivitet der det egner seg med lyd og lek. 

Anonymkode: 82420...582

Nettopp, har man barn, så må man tilpasse seg. Jeg kan ikke lenger gjøre det JEG syntes var morsomst, for det er ikke ungene enig i. Jeg liker å drikke kaffe og lese avisen i ro og mak, slik er det ikke lenger. Det er så og si ikke mulig å få til, så avisen er sagt opp. Jeg likte å gå på kunstmuseer og ha lange måltider på restaurant. Ungene kan ikke tenke seg noe mer kjedelig. Vi var blant annet i New York året før pandemien, og det ble hurtigmat, brannstasjonmuseum, stranda, lekeplasser og lekeland, ikke lange måltider på gourmetrestaurant eller kunstmuseer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Flott at du er fornøyd med ditt liv, men du tenger vel ikke å svartmale andres liv for det?

Anonymkode: cf1f0...dd9

Hvor har jeg svartmalt andres ilv?

Eller er det bare du som føler deg truffet når jeg beskriver jeg/meg/oss/vår hverdag? 

Anonymkode: 82420...582

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hahaha, kanskje det er DU som ikke vet?

Anonymkode: 9913f...283

Pleier du å bli full på vinsmaking? Da må du være gjesten fra helvete. Vi har hatt med våre barn ( ikke knøttsmå da) på vingård i USA og i Italia. Det var veldig spennende, vi fikk høre om biodynamisk vindyrking, ble kjørt rundt i en liten bil, var inne i fabrikken og i grottene der vinen blir lagret. Ikke noe problem. Men ærlig talt - hvor ofte er folk på vinsmaking? Hvis det er det som hindrer folk å få barn, så er det noe som heter barnevakt.

Anonymkode: cf1f0...dd9

[AnonymBruker]

Helt greit å ikke få barn. Jeg og mannen har ett barn og vi trives med det, men vi savner jo livet vi hadde før vi fikk barn - med enda større karrierefokus og tid til alt av hobbyer og interesser. Men for folk som ikke har så veldig givende karriere eller andre interesser, så er kanskje det å få barn det eneste skikkelige "målet" i livet. Da er det kanskje vanskelig å forestille seg at andre tar noen andre valg.

Anonymkode: bc35e...806

[AnonymBruker]

Rosa Dartle skrev (3 minutter siden):

Nettopp, har man barn, så må man tilpasse seg. Jeg kan ikke lenger gjøre det JEG syntes var morsomst, for det er ikke ungene enig i. Jeg liker å drikke kaffe og lese avisen i ro og mak, slik er det ikke lenger. Det er så og si ikke mulig å få til, så avisen er sagt opp. Jeg likte å gå på kunstmuseer og ha lange måltider på restaurant. Ungene kan ikke tenke seg noe mer kjedelig. Vi var blant annet i New York året før pandemien, og det ble hurtigmat, brannstasjonmuseum, stranda, lekeplasser og lekeland, ikke lange måltider på gourmetrestaurant eller kunstmuseer.

I noen veldig få år kanskje. Barn er jo ikke to år til evig tid. Man kan godt oppdra barn til å la mor lese avisen i fred og sitte rolig på restaurant. Jeg har alltid hatt med barna på det jeg selv synes er spennende, inkludert museer. Da må vi voksne sørge for å gjøre det spennende med å fortelle på forhånd om Anne Frank eller Matisse.

Anonymkode: cf1f0...dd9

[AnonymBruker]

Misanthropis skrev (5 minutter siden):

Det er ihvertfall et ubestridt faktum at kun vi med barn har levd i begge leirene og  vi vet hvordan livet med og uten barn faktisk er!

barnløse kan på den andre siden aldri forestille seg hva de går glipp av. 

Det er jo sant at du vet hvordan det var å leve som barnløs - for DEG. Men de som ender opp med å få barn er gjerne mennesker som alltid har hatt lyst på barn, eller i det minste har sett for seg at «en gang i fremtiden» skulle de ha barn. Jeg som barnefri har alltid gruet meg til den dagen jeg skulle stifte familie. Det er noe jeg aldri har hatt lyst til. Og lenge følte jeg at jeg var en freak og jeg har møtt MANGE fordommer fra både venner og familie. Men årene har gått og fordommene biter ikke på meg i like stor grad lenger. Jeg tillater meg å nyte friheten min og jeg slapper mer av. Det å være enn sånn person, er det bare meg (og jeg regner med også de andre barnefrie) som kjenner til. De med barn kan ikke forestille seg hvordan det er, rett og slett fordi de ikke er skrudd sammen på samme måte. 

Anonymkode: 9913f...283

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

I noen veldig få år kanskje. Barn er jo ikke to år til evig tid. Man kan godt oppdra barn til å la mor lese avisen i fred og sitte rolig på restaurant. Jeg har alltid hatt med barna på det jeg selv synes er spennende, inkludert museer. Da må vi voksne sørge for å gjøre det spennende med å fortelle på forhånd om Anne Frank eller Matisse.

Anonymkode: cf1f0...dd9

Ja, man kan gjøre sin greie, men det er ikke akkurat så spennende for ungene. Eldste min er 5 år, og å gjøre Matisse spennende føles ganske umulig per nå. Selv om han har lært seg å sitte rolig på restaurant, så er det maks i en halvtime.

Både mannen og jeg har karrierejobber og høy utdanning, og jeg merker at det er vanskelig å få til at begge har de samme mulighetene for karriere, så per nå har jeg 20 % permisjon siden han har høyest lønn. Selvfølgelig kan man få det til uansett, men da er det faktisk på bekostning av barna. Jeg tror vi foreldre må prøve å sette selvrealiseringen noe på vent, og faktisk bruke mer tid på barna vi får. For livet blir ganske annerledes når man får barn, selv om jeg også ser at noen forsøker å leve det samme livet som de hadde før de fikk barn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

I noen veldig få år kanskje. Barn er jo ikke to år til evig tid. Man kan godt oppdra barn til å la mor lese avisen i fred og sitte rolig på restaurant. Jeg har alltid hatt med barna på det jeg selv synes er spennende, inkludert museer. Da må vi voksne sørge for å gjøre det spennende med å fortelle på forhånd om Anne Frank eller Matisse.

Anonymkode: cf1f0...dd9

Ja. Og som barnefri SLIPPER vi å forberede andre på at barn skal være med på kjedelige voksenting, vi bare gjør de kjedelige voksentingene når vi vil, uten dårlig samvittighet og nyter i fulle drag.

Sier ikke at livet er perfekt selv om man er barnløs, men at livet som barnløs passer MEG best. Et liv som mor, passer tydeligvis DEG best, så da er jeg glad på dine vegne for at DU har barn. Men du har ikke muligheten til å leve livet nøyaktig som en barnløs person, og det er selvsagt ikke vinsmakingen som er hovedeksempelet / hovedproblematikken her. Men de tingene som er viktige for meg, er ikke viktige for deg. Det er derfor vi også lever forskjellige liv.

Anonymkode: 9913f...283

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvor har jeg svartmalt andres ilv?

Eller er det bare du som føler deg truffet når jeg beskriver jeg/meg/oss/vår hverdag? 

Anonymkode: 82420...582

Føler meg truffet? Forstår ikke hva du mener. Mine barn er store, jeg driver eget firma, har svært god råd og gjør nøyaktig som jeg vil. Men jeg føler altså ikke at det har vært noe stort offer å ha barn, tvert i mot. Jeg har derimot ingen interesse av å overbevise andre om å få barn, synes heller det er for mange som ikke skulle hatt. 

Anonymkode: cf1f0...dd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo sant at du vet hvordan det var å leve som barnløs - for DEG. Men de som ender opp med å få barn er gjerne mennesker som alltid har hatt lyst på barn, eller i det minste har sett for seg at «en gang i fremtiden» skulle de ha barn. Jeg som barnefri har alltid gruet meg til den dagen jeg skulle stifte familie. Det er noe jeg aldri har hatt lyst til. Og lenge følte jeg at jeg var en freak og jeg har møtt MANGE fordommer fra både venner og familie. Men årene har gått og fordommene biter ikke på meg i like stor grad lenger. Jeg tillater meg å nyte friheten min og jeg slapper mer av. Det å være enn sånn person, er det bare meg (og jeg regner med også de andre barnefrie) som kjenner til. De med barn kan ikke forestille seg hvordan det er, rett og slett fordi de ikke er skrudd sammen på samme måte. 

Anonymkode: 9913f...283

Nja, uenig i at alle som får barn er folk som alltid har sett for seg å få barn i fremtiden og er skrudd sammen på en helt annen måte enn deg. Ganske mange har vært barnefrie lenge og sett for seg livet uten barn, men blitt uplanlagt gravide. Da står man plutselig i en helt annen situasjon.

Dette skjedde blant annet med ei venninne av meg som aldri skulle ha barn, som først oppdaget graviditeten langt uti svangerskapet. For hennes del gikk livet med barn mye bedre enn hun hadde trodd, så hun følte at alle hadde hauset opp hvor forferdelig livet med barn var helt unødvendig. 

Det er nok mye hva du gjør det til selv også.

Anonymkode: 34c71...bef