Stakkars de barnløse

[DelvisPresley]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Inspirert av den andre tråden her inne, er det noen som ikke forstår hvordan folk kan velge bort barn? 
 

Jeg forstår det ikke, men jeg respekterer det. Opplever likevel stadig at de barnløse skal demonstrere og vise hvor mye frihet og egentid de har. For meg fremstår det mer som tomt og kjedelig 

Anonymkode: 2cefa...26b

Det er synd på de som er UFRVILLLIG barnløse, ikke de som tar tatt et valg om ikke å få barn. Stor forskjell.

Til sammenligning er jo en del foreldre opptatt av å vise hvor flott og fantastisk livet med barn er. De fleste mennesker tar på seg en maske fra tid til annen. Ikke alt er svart-hvitt. Det barnløse livet har sine ups and downs, det samme har livet med barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Inspirert av den andre tråden her inne, er det noen som ikke forstår hvordan folk kan velge bort barn? 
 

Jeg forstår det ikke, men jeg respekterer det. Opplever likevel stadig at de barnløse skal demonstrere og vise hvor mye frihet og egentid de har. For meg fremstår det mer som tomt og kjedelig 

Anonymkode: 2cefa...26b

Hahaha, demonstrasjoner fra barneforeldre om hvordan DERES livsvalg er det eneste riktige, er da langt mer vanlig. 🤣

Anonymkode: 9913f...283

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Grunnen til at man kan fremstå som bitter er pga. alt det maset fra andre om å få barn. Noen vil ikke, og det må folk nesten bare respektere. 

Anonymkode: 87c8a...241

Det er ikke vanskelig å respektere det. Det som er vanskelig å respektere er alle de barnløse som skal gå inn i tråder der foreldre er helt fortvilet og vrenger sjelen sin for å få råd om barnet sitt på nettet og så blir de møtt med «haha, glad jeg ikke har barn».  

Hvorfor i all verden henger så mange barnløse i slike barnetråder?

Anonymkode: befa1...381

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Å ha barn og familie er en berikelse i livet jeg ikke kunne vært for uten. Barnløse er både kjedelige og sære. Gøy å gå på byen når en er 20-30 men hvor gøy er det å gå på byen som desperat 40 åring og møte menn med ring på fingeren og folk som har et liv hjemme. 

Anonymkode: b6f67...a9e

Og å gå ut på byen er det eneste du tenker vi kan bruke fritiden på? Jeg har forøvrig både mann og et liv hjemme, ute på byen har jeg knapt vært siden studietiden.

Anonymkode: 687b2...6d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Å ha barn og familie er en berikelse i livet jeg ikke kunne vært for uten. Barnløse er både kjedelige og sære. Gøy å gå på byen når en er 20-30 men hvor gøy er det å gå på byen som desperat 40 åring og møte menn med ring på fingeren og folk som har et liv hjemme. 

Anonymkode: b6f67...a9e

Du høres jo gøyal ut når du spyr ut dette hjernedøde våset.

Anonymkode: 850eb...6ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kan ikke se en eneste slik tråd i dag?

Bare 1-2 tråder til fra TS, som tydeligvis er dypt provosert over at enkelte ikke ønsker barn. 

Anonymkode: 82420...582

Oh well, det florerer jo tråder som går på hvor fantastisk livet uten barn er. Er barnløs selv, men forstår ikke behovet for å konstant måtte forsvare sitt eget valg på den måten og samtidig påpeke hvor idiotisk det er å leve på en annen måte.

Jeg har aldri møtt motstand eller negativitet når jeg forteller at jeg kanskje ikke ønsker barn. Om jeg så hadde blitt møtt av noen som mente mitt valg var feil etter deres syn hadde jo ikke det påvirket meg og vis? Ikke vits å gå så i forsvar.

Anonymkode: 34c71...bef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Inspirert av den andre tråden her inne, er det noen som ikke forstår hvordan folk kan velge bort barn? 
 

Jeg forstår det ikke, men jeg respekterer det. Opplever likevel stadig at de barnløse skal demonstrere og vise hvor mye frihet og egentid de har. For meg fremstår det mer som tomt og kjedelig 

Anonymkode: 2cefa...26b

Hvis man skal ha barn for å FYLLE opp livet må livet i utgangspunktet være ganske tomt og man må være desperat.  Stakkars unger. 

Anonymkode: b48fd...424

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har aldri møtt motstand eller negativitet når jeg forteller at jeg kanskje ikke ønsker barn. 

Anonymkode: 34c71...bef

Da er det jo ikke rart at det ikke er noe problem for deg? Men tipper du også hadde blitt lei om det kom opp som tema hver eneste gang du møtte noen med barn. På et tidspunkt blir man lei. Og ingen stiller jo spørsmålet tilbake om folk ikke er lei av barna sine og angrer og hvis de ikke gjør det nå så vil de angre siden.

Anonymkode: 54a5c...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Inspirert av den andre tråden her inne, er det noen som ikke forstår hvordan folk kan velge bort barn? 
 

Jeg forstår det ikke, men jeg respekterer det. Opplever likevel stadig at de barnløse skal demonstrere og vise hvor mye frihet og egentid de har. For meg fremstår det mer som tomt og kjedelig 

Anonymkode: 2cefa...26b

Ser du ikke hvor dobbeltmoralsk du er nå? Du klager over at barnløse ‘demonstrerer’ hvor mye frihet de har og mener de fremstår tomme og kjedelige?😂 javel. Du har et såpas innholdsrikt liv at du lager en post om det på kg🤨

ikke alle ønsker det samme uansett

Anonymkode: ad950...1bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg ser du har stereotypene dine på plass...

Jeg er 40 og barnløs. Har vært gift og lykkelig med samme mann i 12 år. Eier enebolig, har en god jobb, og en stor omgangskrets. Vi er glad i å gå ut og spise, og prøve ut viner. Eller brunch med gode venner. Det er mange andre som har valgt bort barn, og de som ikke har det trekker gjerne på barnevakt her og der for å være med. Vi reiser ofte på tur hit og dit, både alene og med venner med eller uten barn (igjen - barnevakt), og har flere interesser og hobbyer. Livet er bare vanvittig lykkelig og godt, og har aldri følt behov for mye mer. 

Anonymkode: 82420...582

Takk for at du beskriver det livet jeg også lever så bra! Elsker å kunne bruke tiden på interesser som friluftsliv, litteratur, musikk, god mat, spill, frivillig arbeid og reising. Bruker tid sammen med en stor vennekrets (for det meste uten barn)  og unytte de muligheten hverdagen gir. 

Hmmmmmm skrev (5 timer siden):

Jeg er heller ikke så veldig glad i det å ha barn. Men da mener jeg mest småbarn. Jeg valgte heller å ha enebarn. Nå som jeg er 40 og dattera mi er 15, koser jeg meg masse med hun. 
 

Så det er noe å tenke på at man høster fruktene ( barna ) senere i livet. Slik som jeg gjør nå. Men hadde jeg valgt å ikke ha barn i det hele tatt, så hadde jeg heller ikke visst bedre. 

Tja det er jo ikke gitt at barna blir gode frukter å høste. Noen får barn med store utfordringer, noen får barn med sykdom, noen tror barna skal ta vare på dem i alderdommen for så å oppleve at barna etablerer seg på en annen kant av landet (eller verden), noen vil ikke tilbringe tid med sine foreldre. Etter å ha jobbet mange år med eldre har jeg lært at det å ha barn ikke er garanti for noe som helst. 

Anonymkode: 325f2...65d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg forstår det ikke, men jeg respekterer det. Opplever likevel stadig at de barnløse skal demonstrere og vise hvor mye frihet og egentid de har. For meg fremstår det mer som tomt og kjedelig 

Anonymkode: 2cefa...26b

Vi opplever også stadig at ulike grupper mennesker demonstrerer og ber om å bli respektert for den de er og det livet de lever. Likheten mellom barnløse og andre, er at de blir ansett som de "unormale" og møter mange fordommer. Heterofile trenger ikke gå i tog eller feire at de er som de er, fordi de er ansett som det normale flertall. Det er de med andre legninger som trenger å jobbe for aksept. På samme måte er de som har barn ansett som de normale, mens de barnløse må jobbe for å få aksept og respekt. Du sier jo selv at du synes det fremstår som tomt og kjedelig. Et godt eksempel på at barnløse trenger å demonstrere litt.

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Å ha barn og familie er en berikelse i livet jeg ikke kunne vært for uten. Barnløse er både kjedelige og sære. Gøy å gå på byen når en er 20-30 men hvor gøy er det å gå på byen som desperat 40 åring og møte menn med ring på fingeren og folk som har et liv hjemme. 

Anonymkode: b6f67...a9e

Og her er et annet godt eksempel på en av fordommene mot barnløse. Jeg har overhodet ikke noe inntrykk av at det å gå på byen som desperat 40-åring er noe som er forbeholdt barnløse. De få som velger den livsstilen er like gjerne aleneforeldre eller nyskilte folk med barn.
De fleste over 40 er ferdig med å gå på byen uansett om de har barn eller ikke. Det å ikke ha barn betyr ikke at man henger igjen i ungdommen, det betyr bare at man velger å ikke få barn. Man lever fremdeles et voksent liv med jobb og andre forpliktelser. Eneste forskjellen er at barn ikke er en av forpliktelsene.

Anonymkode: 65a87...c3d

[AnonymBruker]

Noen ganger....ganske ofte egentlig, synes jeg litt synd på småbarns foreldre. De gir slipp på så mye, og jeg lurer på om de selv synes det er verdt det, om dette er det livet de ville valgt om de kunne velge på ny. Men så skjønner jeg jo at vi mennesker er forskjellige og at jeg ikke er en mamma. Det er noe med det å bli voksen, man bør kunne sette seg inn i andre menneskers liv og se at andre ikke nødvendigvis trenger det du elsker for å bli lykkelig. 

Anonymkode: a081f...125

[AnonymBruker]

Ikke alle velger å være barnløse, noen er for syke (psykisk og/eller fysisk) til å få barn.

Anonymkode: aa3c9...404

[AnonymBruker]

Jeg forstår at noen ikke ønsker seg barn på samme måte som jeg forstår at noen ønsker seg barn. Det jeg ikke forstår at så mange ønsker seg flere enn to barn. Dagens samfunn er ikke lagt opp slik at store barneflokker er gjennomførbart. Det viser seg f.eks at enebarn i dag noen ganger har høyere IQ og ender opp med høyere utdannelse enn barn med mange søsken pga. at de får mer oppmerksomhet og stimulans fra foreldrene enn de med flere søsken. 
Høre kanskje ut som en litt bastant påstand så legger ved kilde. 
Poenget mitt er uansett at det virker som mange i dag ønsker seg 3-4 barn uten å kanskje ha tid, økonomi eller overskudd til så mange barn, synes det rett og slett er litt trist.

https://www.klikk.no/foreldre/barn/dette-skiller-enebarn-fra-andre-barn-2445926

Anonymkode: 5bcda...6b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Og jeg forstår ikke at folk velger å få barn. 

Anonymkode: 87c8a...241

Ikke jeg heller. Har en katt, han er min baby minus alt det negative som kommer med dem🥰 hvordan noen kan velge barn fremfor kjæledyr er for meg uforståelig. Dyr er så mye bedre

Anonymkode: 3a4f7...748

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Noen ganger....ganske ofte egentlig, synes jeg litt synd på småbarns foreldre. De gir slipp på så mye, og jeg lurer på om de selv synes det er verdt det, om dette er det livet de ville valgt om de kunne velge på ny. Men så skjønner jeg jo at vi mennesker er forskjellige og at jeg ikke er en mamma. Det er noe med det å bli voksen, man bør kunne sette seg inn i andre menneskers liv og se at andre ikke nødvendigvis trenger det du elsker for å bli lykkelig. 

Anonymkode: a081f...125

Ja, jeg syns egentlig det er ganske spennende at vi er ulike. Jeg har både ei venninne som var svært sikker på at hun ikke ville ha barn, og noen som var i tvil og enten endte med å få eller la være. Jeg har "alltid" ønsket meg barn, og fikk det heldigvis.

Men det er ikke synd på de venninnene mine som ikke har barn. Jeg kan som deg kjenne på at jeg kan synes synd på dem som ikke får oppleve stunder med barna som gjør meg lykkelig. Men som du sier, det er ikke de samme tingene som gjør oss lykkelige, og heller ikke det samme som gjør oss ulykkelige eller stressede og utslitte. 

Jeg skjønte også dette med alderen. Tidligere trodde jeg alle hadde den samme sterke trangen til å oppleve å få barn som jeg har hatt, at det var noe medfødt og biologisk. Heldigvis har jeg altså noen gode venner som har latt meg få innblikk i sine liv, tanker og følelser. Så jeg har lært  

Anonymkode: 97dce...ede

[AnonymBruker]

Man må respektere hverandres valg. 

For meg er det veldig givende å ha barn og jeg ser ikke tilbake til livet uten barn. 

Men min bestevenninne ønsker ikke barn og det respekterer jeg på lik linje som hun respekterer at jeg velger å få barn. Man er så forskjellige. Når jeg hører henne fortelle om hvorfor hun ikke ønsker barn så forstår jeg det. Syns absolutt ikke synd på henne fordi jeg forstår at livet med barn for henne hadde hvert et vanskelig liv. Mens livet uten barn for meg hadde hvert vanskelig for meg. 

Jeg lever ikke dårligere eller mindre fordi jeg har barn. Livet mitt er ikke på vent. Jeg lever livet mitt slik jeg ønsker. 

Jeg forstår ikke tankegangen «småbarnsforeldre lever ikke livet». Jeg kan også ta en vinkveld med venner og nyte egentid  men til syvende å sist vil jeg hjem til barna mine. Det er med dem jeg lever livet.

Alle valg i livet har opp og nedturer. Det er fordeler/ulemper med å ha barn og ikke ha barn. Men det er sånn livet er med alt. 

Vil også nevne at jeg tror det er mange som utgir seg for å være frivillig barnløse, men som egentlig ønsket eller ønsker barn. Men det er kanskje lettere å si det var frivillig enn ufrivillig. På lik linje som at jeg tror mange med barn føler seg truffet når andre barnløse snakke om egentid etc. At de kanskje angrer på å ha fått barn.

Tror også kanskje det er disse som skriker høyest. Virker som man søker en form for bekreftelse for at valget man tok var riktig. For det er faktisk barnslig å lire av seg kommentarer som «glad jeg ikke har barn for jeg kan leve livet mitt» eller «for et tomt å kjedelig liv det må være uten barn». Disse tror jeg må ha egne indre diskusjoner om valget de tok var riktig eller ei. 

Anonymkode: c23dd...8e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis man skal ha barn for å FYLLE opp livet må livet i utgangspunktet være ganske tomt og man må være desperat.  Stakkars unger. 

Anonymkode: b48fd...424

For en dum kommentar. Er du motstander av kjærlighetsforhold også du da, eller? Og vennskap? Evig singel og Viggo venneløs? Eller er det bare forelder/barn-relasjonen du anser som irrelevant for et godt liv?

Anonymkode: 6cd3d...316

[AnonymBruker]

Kan man ikke bare rett og slett godta at folk er forskjellige snart? 
Hva er så vanskelig med å forstå at folk tar forskjellige valg i livet egentlig? Folk kommer jo i alle slags farger og fasonger med all slags forskjellige meninger og personligheter. Vi er ikke alle 100% like og ingenting er skrevet i stein at slik skal sånn og sånn være!

La meg liste opp eksempler på ulikheter:
Noen liker EL-bil - andre liker bensin/diesel
Noen vil ha høy utdanning - andre ikke
Noen liker spagetti med ketchup - andre liker med pesto
Noen liker stort hus - andre liker leilighet
Noen liker å lese - andre kan ikke fordra det

And the list goes on.. Newsflash - ALLE er forskjellige

Jeg har barn selv, men jeg forstår selvfølgelig at andre ikke velger det samme som meg. Det er svært individuelt hva som er viktig i hver person sitt liv. Dette burde egentlig ikke måttes forklares engang..

Anonymkode: ce190...f68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke jeg heller. Har en katt, han er min baby minus alt det negative som kommer med dem🥰 hvordan noen kan velge barn fremfor kjæledyr er for meg uforståelig. Dyr er så mye bedre

Anonymkode: 3a4f7...748

Enig 🥰

Anonymkode: 44dc0...b86