Stakkars de barnløse

[AnonymBruker]

Misanthropis skrev (32 minutter siden):

Jeg prøver ikke å få deg til å endre mening om hvilken retning du skal ta i livet ditt. 
ikke sier jeg at jeg har fasiten for andre enn meg selv heller. 
men denne randomme personen har innsett at her er det bare forsvar og bitterhet, ikke noe rom for undring eller diskusjon
 

Jeg valgt min retning i livet for lenge siden og veldig fornøyd med den. 

Jeg er overhodet ikke bitter på noe som helst og det er sånne som deg som gjør at barnløse må forsvare sitt valg.

Anonymkode: 850eb...6ca

[AnonymBruker]

Misanthropis skrev (2 timer siden):

Jeg har hørt det!

og igjen, uansett om man har ønsket barn eller ikke, så vet du faktisk nettopp fordi du ikke har barn hva du har gått glipp av. Men forandrer seg mye allerede under graviditeten, det er en utvikling du ikke har gjennomgått… hvorfor kan du ikke se det?

om det er nødvendig å gjennomgå det- absolutt ikke, du lever sikkert helt fint.

men utsagnet ditt blir like teit og innholdsløst, og overflatisk, og er som at jeg sier; nei, jeg har aldri drømt om å være rik jeg, så jeg trenger ikke/ vil ikke ha penger.
 

De som ikke har barn har helt riktig ikke opplevd svangerskap eller foreldrerollen. Det betyr likevel ikke at frivillig barnløse har gått glipp av noe. Å ikke ha opplevd er ikke synonymt med å ha gått glipp av. 

Jeg har ikke opplevd å være på safari i Afrika, men jeg har heller ikke gått glipp av det da safari i Afrika ikke er noe jeg ønsker å oppleve. 

Frivillig barnløse ønsker ikke å oppleve å være foreldre, og går dermed ikke glipp av det heller. 

Anonymkode: c64c2...7ad

[Gjest WhisperingWind]

Jeg tror de fleste som føler de må proklamere den ene eller andre veien om at "et liv uten barn er meningsløst" og "fatter ikke hvorfor folk får barn" har like mye issues. 

Hva med å innse at vi alle er forskjellige og ønsker forskjellige ting. Hva med å respektere at folk har forskjellige ønsker og behov? 

Jeg har barn. Jeg hadde vært lykkelig uten barn også. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.7.2021 den 11.18):

Som frivillig barnløs kan jeg si at det er overhode ikke synd på meg. Jeg er ikke blind for at det finnes positive sider ved å ha barn, men jeg ønsker meg ikke hele pakka. Faktisk synes jeg hele pakka ser ut som et mareritt, men jeg har ikke noe problem med å tro på foreldre når de sier at det ikke er det. Det er ikke det for dem, men det kan hende det hadde vært det for meg, fordi vi er forskjellige. En venninne sier at å få barn er en livsstil, og som alle andre livsstiler passer det ikke for alle. Da kan man sikkert si det samme om det å leve som frivillig barnløs også.

For min del handler livsvalget om at jeg liker friheten min alt for godt. Livet mitt er ikke på noen måte ekstravagant og luksuriøst, og jeg har aldri hatt noen interesse for festing og å gå på byen, men jeg trives så godt som jeg har det at jeg ønsker ikke å endre det. For meg er muligheten til å gjøre det jeg vil på impuls viktig, enten det er å reise, gå på restaurant eller ta en yogatime. Og helt ærlig så blir jeg stresset bare av tanken på å tilrettelegge alt for barn, for meg hadde det føltes meningsløst å reise til en fantastisk storby og så gjøre det barnevennlig, da hadde jeg fått svært lite ut av den turen. Og mange av de litt mer eventyrlige reisene jeg drømmer om kan jeg ikke se for meg at man kan gjøre med små barn. Det spiller ingen rolle at det bare er midlertidig og for noen få år, for meg hadde det fortsatt føltes som tapte år.

Og så lurer jeg på en ting når det gjelder de av dere som tar med dere barn på alle mulig voksenaktiviteter, som for eksempel vinsmaking. Tenker dere i det hele tatt over at det nok er en del deltakere der som er med for å få kvalitetstid med vokse og slippe barnegnål for en stakket stund? Tenker dere kun på dere selv og deres behov og ikke på mennesker rundt dere? Jeg spør fordi jeg har opplevd de merkeligste situasjoner med folk som ser ut til å gå helhjertet inn for å bevise at barn ikke er noen hindring for å leve livet. De verste eksemplene er en trassig, stabbende treåring på en yogatime og en 2-3-åring på et foredrag om høyreekstremisme i Polen. Det er mulig det var fint for foreldrene, men det var ikke fullt så morsomt for oss andre deltakere. Det virker som enkelte mister gangsynet når de får barn, men de var vel kanskje sånn før de fikk barn også.

Anonymkode: ef590...2f0

Godt skrevet! Jeg har på følelsen at de som skriver at det "bare er å ta ked barna på alt" er de som har med barna på spa og lar dem hoppe og plaske i bassenget, eller lar barne løpe og skrike mellom bordene på en finere restaurant. Disse er en pest og en plage for de fleste andre på slike steder. 

Anonymkode: 98789...f60

[Prøver18]

Gjenferdet skrev (På 25.7.2021 den 14.37):

Enig. Det er ikke alle som er egnet til å bli foreldre. 

Også jævlig mange som ER foreldre som absolutt ikke burde. Mener helt seriøst at 70-80% av alle foreldre hadde gjort noen en tjeneste om de lot være. 

[Smeltemann]

Jeg er barnløs men det er vitterlig ikke noe stakar.   Jeg er glad jeg slipper noen snørrunger, forpliktelser i  mange år det.

[AnonymBruker]

On 7/25/2021 at 2:28 PM, AnonymBruker said:

Inspirert av den andre tråden her inne, er det noen som ikke forstår hvordan folk kan velge bort barn? 

Jeg forstår det ikke, men jeg respekterer det. Opplever likevel stadig at de barnløse skal demonstrere og vise hvor mye frihet og egentid de har. For meg fremstår det mer som tomt og kjedelig 

Anonymkode: 2cefa...26b

Kjedsomhet er først og fremst noe som rammer de med dårlig fantasi til å finne på ting. Men dette kan sikkert trenes opp. Drastisk å få barn bare for å bringe litt etterlengtet kaos inn i livet sitt.

Anonymkode: e7a65...b0f

[AnonymBruker]

Det er vel ikke alle som forstår at ikke alle vil ha det livet man ønsker seg. Jeg har hverken barn eller kjæreste fordi ting har gått meg i mot. Sånn er det bare. Det er ikke alt man velger i dette livet.

Anonymkode: b374a...d70

[AnonymBruker]

Elsker tilværelsen uten barn, frihet er alt! Har sterilisert meg i tillegg for å være sikker. A4 livet med barn er min definisjon på helvete. 😂

Pengene folk bruker på barn sparer jeg til en fet pensjon

Anonymkode: 68d97...609

[AnonymBruker]

Aldri blitt mer provosert av en tråd!

Jeg er mann og på grunn min sykdomshistorie så har jeg ikke barn. Jeg er ikke steril, men jeg kan ikke få barn.Tenk så mye dere vil på den setningen. Alt er ikke svart eller hvitt! 
 

 

 

Anonymkode: e76c4...4d4

[Wilma89]

Det er mye mennesker velger som jeg ikke forstår, men og ikke få barn er virkelig ikke en av de. Det er jo kanskje den største forpliktelsen du kan gjøre her i livet. Jeg har selv et barn og en til på vei, men har virkelig ikke noe problem med å se at dette ikke er for alle. 

[AnonymBruker]

Smeltemann skrev (14 minutter siden):

Jeg er barnløs men det er vitterlig ikke noe stakar.   Jeg er glad jeg slipper noen snørrunger, forpliktelser i  mange år det.

Jeg synes heller ikke barnløse er stakkare. Tror bare folk synes det er så magisk å få barn, at de ønsker det samme for andre. Det blir forsterket hos dem, for de kan nå ikke tenke seg livet uten sine små.

Jeg virkelig mislikte små barn jeg, babyer var jeg nesten redd for. Nå med min egen, jeg er helt fortapt. Det hadde jeg aldri trodd. Har endret helt personlighet og jeg er fullstendig klar over det. Og det er ekte, jeg elsker barnet mitt så høyt at jeg vil ikke være et sekund borte. Det er helt merkelig hele greia og jeg tror bare det er dette folk prøver å formidle. Du får kjenne på en kjærlighet som er hel hinsides alt. Det blir litt sånn da at man ønsker at andre skal oppleve det samme. Også blir det litt påtrengende på en måte, for dere som ikke har barn har jo ikke opplevd dette. Og vet jo heller ikke hva dere går glipp av, og derfor lever dere jo helt fint med det.

Nei man forstår det ikke før man får sitt eget barn. Jeg er kjempeglad i stebarnet mitt, men kjærligheten for mitt eget er, wow, ikke sammenlignbart. Sikkert noe biologisk, som skjer i oss for at vi skal takle spedbarnstiden. Man må ha en ekstrem kjærlighet for å holde det ut liksom. 

Tror ikke det er vondt ment. Men kan være plagsomt. Jeg ble selv plaget av det før. Irriterte meg at de påsto at jeg ikke hadde kjent på ekte kjærlighet før jeg fikk et barn liksom. Og det er litt teit å si. For kjærligheten til en partner er helt annerledes enn kjærlighet til et barn. Det er en egen greie, som noen velger bort og det er helt greit. Men vi må jo få lov å dele at det er en fantastisk opplevelse og vi ville selv ikke vært foruten. 

Anonymkode: a25af...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Aldri blitt mer provosert av en tråd!

Jeg er mann og på grunn min sykdomshistorie så har jeg ikke barn. Jeg er ikke steril, men jeg kan ikke få barn.Tenk så mye dere vil på den setningen. Alt er ikke svart eller hvitt! 
 

 

 

Anonymkode: e76c4...4d4

Jeg er en ufrivillig barnløs dame i 40-årene, og blir også ganske trigget av denne tråden. Jeg har prøvd i flere år å godta min skjebne som barnløs, og gjøre andre ting for å fylle ut livet. Men forstår nå at livet mitt uansett vil være tomt, meningsløst og kjedelig uansett. Dere som klarte å få barn er veldig heldige, men må dere hele tiden påpeke hvor patetiske og uverdige vi som ikke klarte det er? Hvor mye mindre hele som mennesker vi er?

Anonymkode: 9000b...1de

[AnonymBruker]

Misanthropis skrev (3 timer siden):

Der er vi veldig uenige, og det er vel ok. 
å være barnløs er jo nettopp å være foruten noe. Barnløse har ingenting vi med  barn ikke har. 
Føler det blir litt trass fra barnløse å ikke innse hva jeg mener 😂😅 

Jeg har derimot aldri sagt at man kan være lykkelig uten barn, lykkelig singel, lykkelig homofil, lykkelig med tre koner, altså det er utallige variasjoner og man kan ha det bra i alt. 
 

 

 

Jeg er vel enig med deg i at folk uten barn går glipp av akkurat hvordan det hadde vært for dem å ha barn. Men ofte vet de nok mer selv om hvordan det hadde blitt enn andre gjør.  Jeg fikk høre at jeg burde tenke på alt jeg slapp da jeg var ufrivillig barnløs, at livet med barn var slitsomt og ikke så lykkelig som jeg trodde. Jeg trodde derimot det ville vært fantastisk for meg, og jeg fikk heldigvis erfare at jeg hadde rett i det til slutt (selv om jeg jo har mine slitne stunder som de fleste andre). 

Jeg er derimot helt uenig i at barnløse ikke har noe vi med barn ikke har. Jeg tror alle mennesker har noe jeg ikke har, erfaringer, relasjoner, ting, evner. Noen ganger gjelder det noe jeg gjerne skulle hatt. Som venninna mi som aldri fikk egne barn, men som har gitt ut bok, og har en fantastisk fortellerevne (jeg skulle gjerne skrevet og gikk ut bok, men tror ikke jeg har guts og selvdisiplin nok, og nå i småbarnsfasen har jeg i hvert fall ikke tid og fokus). Jeg byttet jobb da jeg fikk barn, og jeg sa nei til en lederstilling hvor jeg kanskje kunne fått gjort en del gode ting for andre, og som jeg ønsket meg. Arbeidstidene gikk ikke overens med å ha barn, og jeg fikk et annet fokus. Men jeg hadde noen veldig sterke øyeblikk, og relasjoner jeg aldri vil glemme, i den jobben. Det kunne blitt flere av dem. Jeg er sikker på at folk uten barn har mye verdifullt, meningsfullt og flott i sine liv, når de sier de har det. Ofte ting som jeg ikke kan sette meg inn i. 

Anonymkode: 97dce...ede

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er en ufrivillig barnløs dame i 40-årene, og blir også ganske trigget av denne tråden. Jeg har prøvd i flere år å godta min skjebne som barnløs, og gjøre andre ting for å fylle ut livet. Men forstår nå at livet mitt uansett vil være tomt, meningsløst og kjedelig uansett. Dere som klarte å få barn er veldig heldige, men må dere hele tiden påpeke hvor patetiske og uverdige vi som ikke klarte det er? Hvor mye mindre hele som mennesker vi er?

Anonymkode: 9000b...1de

Hvorfor klikker du deg inn her da når du vett at du vil bli triggered? Hvor er logikken?

Anonymkode: 68d97...609

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er en ufrivillig barnløs dame i 40-årene, og blir også ganske trigget av denne tråden. Jeg har prøvd i flere år å godta min skjebne som barnløs, og gjøre andre ting for å fylle ut livet. Men forstår nå at livet mitt uansett vil være tomt, meningsløst og kjedelig uansett. Dere som klarte å få barn er veldig heldige, men må dere hele tiden påpeke hvor patetiske og uverdige vi som ikke klarte det er? Hvor mye mindre hele som mennesker vi er?

Anonymkode: 9000b...1de

Dere er ikke det!!! Jeg ble mor mot alle odds da jeg var 36. Mistet nesten barnet og visste at jeg ble nok barnløs hvis ikke det gikk bra. Det endte godt, men jeg kjente mye på det å skulle leve uten barn. Jeg tenkte mye over hvordan samfunnet pålegger oss nederlagsfølelse hvis vi ikke får barn og jeg ble så sint. Jeg tenkte på alle de som prøver, og opplever å miste gang på gang. De som aldri blir gravide, for det går bare ikke. Jeg tenkte over hvis jeg mistet min og måtte begrave baby i en liten kiste, at jeg i tillegg etterpå skulle stå og måtte høre på folk med 2-3 barn si at de ikke fatta hvorfor jeg ikke hadde barn. Hadde slått dem ned. 

Kan dere ikke bare holde kjeft? Kan dere ikke heller oppgradere de som ikke har barn? Ja bla bla livets mirakel, ja for deg. Mitt barn er også mitt mirakel, men jeg går ikke rundt og gnir det inn i trynet på folk. Jeg er ydmyk, vet jeg var svært heldig, og jeg har ikke tenkt å briljere med det. " Eyy se på meg, jeg klarte å få barn, er ikke jeg flink?" Som om dere er en slags vellykket elite som er over de barnløse. Dere har vel mer å rutte med i livet enn bare barn? Tror dere ikke de barnløse kan ha goder dere ikke har? Skal dere klire oppå barna deres resten av livet? Synes mer synd på dere som ikke klarer å se for seg et verdifullt liv uten å få egoet boosta gjennom ungene deres. Unger er på lån, og det er en stor og krevende jobb å oppdra dem slik de fortjener. Så forsvinner dem ut og starter egne liv, uten dere. Hva da? Da sitter kanskje de barnløse med en fet pensjon nedi Spania, mens dere sitter desperate foran telefonen og håper sønnen eller dattra gidder stikke innom denne helgen. 

Vært litt mer open minded folkens. Jeg er sikker på at de uten barn har gjort seg opp sine egne konklusjoner. Trenger dere gjøre en sak ut av det? Barn, ikke barn, samme faan vel. Hvorfor skal det være en sak? 

Anonymkode: a25af...883

[Smeltemann]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg synes heller ikke barnløse er stakkare. Tror bare folk synes det er så magisk å få barn, at de ønsker det samme for andre. Det blir forsterket hos dem, for de kan nå ikke tenke seg livet uten sine små.

Jeg virkelig mislikte små barn jeg, babyer var jeg nesten redd for. Nå med min egen, jeg er helt fortapt. Det hadde jeg aldri trodd. Har endret helt personlighet og jeg er fullstendig klar over det. Og det er ekte, jeg elsker barnet mitt så høyt at jeg vil ikke være et sekund borte. Det er helt merkelig hele greia og jeg tror bare det er dette folk prøver å formidle. Du får kjenne på en kjærlighet som er hel hinsides alt. Det blir litt sånn da at man ønsker at andre skal oppleve det samme. Også blir det litt påtrengende på en måte, for dere som ikke har barn har jo ikke opplevd dette. Og vet jo heller ikke hva dere går glipp av, og derfor lever dere jo helt fint med det.

Nei man forstår det ikke før man får sitt eget barn. Jeg er kjempeglad i stebarnet mitt, men kjærligheten for mitt eget er, wow, ikke sammenlignbart. Sikkert noe biologisk, som skjer i oss for at vi skal takle spedbarnstiden. Man må ha en ekstrem kjærlighet for å holde det ut liksom. 

Tror ikke det er vondt ment. Men kan være plagsomt. Jeg ble selv plaget av det før. Irriterte meg at de påsto at jeg ikke hadde kjent på ekte kjærlighet før jeg fikk et barn liksom. Og det er litt teit å si. For kjærligheten til en partner er helt annerledes enn kjærlighet til et barn. Det er en egen greie, som noen velger bort og det er helt greit. Men vi må jo få lov å dele at det er en fantastisk opplevelse og vi ville selv ikke vært foruten. 

Anonymkode: a25af...883

Er du mann eller kvinne?  Min kone har barn fra før, å jeg har vært satt under hardt press fra henne at vi skulle få barn,noe jeg har satt meg i mot.  Den tanken om at jeg ikke  skal ha barn er noe jeg har tenkt fra jeg  var veldig ung og som har forsterket seg utover ungdomstiden å nå i godt voksen alder ser jeg at det er helt rett avgjørelse. Men jeg har bidratt på min måte,har vært Fosterhjem,beredskapshjem i mange år.

Har god relasjon til mine stebarn. Er en stebestefar som er mere inkluderende eller den genetiske bestefaren.  

Med de årene jeg har hatt på denne jord så ser jeg at min avgjørelse er det rette.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2021-7-25 den 14.28):

Inspirert av den andre tråden her inne, er det noen som ikke forstår hvordan folk kan velge bort barn? 
 

Jeg forstår det ikke, men jeg respekterer det. Opplever likevel stadig at de barnløse skal demonstrere og vise hvor mye frihet og egentid de har. For meg fremstår det mer som tomt og kjedelig 

Anonymkode: 2cefa...26b

Hva hvis man er barnløs fordi man blir avskydd av det annet kjønn? Hva foreslår du da? Du vet at voldtekt er imot norsk lov, eller?! 

Anonymkode: 0e7f5...ce4

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva hvis man er barnløs fordi man blir avskydd av det annet kjønn? Hva foreslår du da? Du vet at voldtekt er imot norsk lov, eller?! 

Anonymkode: 0e7f5...ce4

??

Hva med adopsjon?

Anonymkode: 7032e...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2021-7-25 den 14.28):

Opplever likevel stadig at de barnløse skal demonstrere og vise hvor mye frihet og egentid de har. For meg fremstår det mer som tomt og kjedelig.

Anonymkode: 2cefa...26b

At livet til barnløse fremstår som kjedelig er vel fordi du ikke har de samme interessene? Jeg skal hoppe på studier snart. Ikke fordi jeg vil skifte yrke, men fordi jeg liker å lære og utvikle meg. På samme måte som andre sikkert synes det du studerte høres kjedelig ut. Eller jobben din. Eller interessene dine. Du ser vi er forskjellige alle mann.

Du kan gjerne synes livet mitt er kjedelig, men heldigvis lever jeg mitt liv og egentid er noe jeg aldri får nok av. Elsker egentid. Sånn, bare så du blir enda mer provosert hehe. 

Anonymkode: d16de...883