Når man ikke liker sitt eget barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du selv gjør jo akkurat det samme med ts? Denne tråden handler uansett ikke om din oppvekst og ts sin datter er ikke deg. 

Anonymkode: 1e936...39b

Tomeito, tomato. Du forstår hva mitt poeng er. Jeg prøver å forhindre at noe som skjedde med meg og min familie skjer med noen andre. Ts spør om råd og det får hun. Det er ikke alltid man liker rådene man får. Når man har innstillingen på at det er dattera som er noe feil med, når det egentlig er ts selv. Kanskje du har lik situasjon som ts siden du svarer meg på denne måten?

Anonymkode: 06c10...7d1

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Du og mannen melder dere på COS-kurs, slik at dere lærer dere å møte barnet på en bedre måte. 

Anonymkode: f68e7...e07

Altså, for en tiåring? Det er altforsent for cos-kurs.. den er jo om babyer. Ja, jeg har vært på COS kurs, og det hjelper meg ingenting med min nå 6 åring. 

Anonymkode: 354e4...049

[AnonymBruker]

Jeg har ei datter på 14,5 år som er veldig lik din datter. Så jeg forstår følelsene dine. Min datter har alltid hatt en utfordrende personlighet og mye sinne. Helt siden hun var liten, så mye ligger nok i personligheten. Det har vært vanskelig å vite hvordan vi skulle takle henne. Den dag i dag er hun utfordrende og kan si så mye sårende og stygge ting. Hun er det midterste barnet, og jeg har tenkt på om hun kanskje kan være noe preget av det. Er jo noe som heter 《dritten i midten》 uten at jeg ser på henne på den måten. Men, hun kan ha følt seg litt glemt. I tillegg er hun sjalu på søsteren på 10 år. Hun sier søsteren aldri får kjeft, alltid er ute på ting etc. Noe som stemmer, da søsteren er en veldig enkel unge, og krangler aldri. Dermed så får hun ikke kjeft heller. I tillegg har hun mange venner, noe som eldste ikke har, og da er hun automatisk mer på farten. Men, jeg har tatt det til meg og prøver å bruke mer tid på eldste ettersom hun tydelig ikke føler seg nok sett. Men, det er utfordrende og krever en del av meg da hun alikevel er mye sur og misfornøyd. Jeg godtar ikke hva som helst av slik oppførsel. Om hun vil tilbringe tid meg meg, så får hun oppføre seg.

Så, jeg skjønner følelsene dine. Jeg har kjent på de selv. Og jeg tror også at mye ligger i personligheten deres, samtidig som miljøet rundt påvirker. Vi er jo alle født med forskjellig personlighet. Noen er rolige som få og andre er hissige av natur. Man får jo sjeldent flere barn som alle er like i personlighet. Så i vårt tilfelle, så tror jeg at hun er født med en mer utfordrende personlighet enn våre to andre barn, samtidig som at følelsen av og ikke bli helt sett har påvirket dette.

Anonymkode: 17ed5...b3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gjennom innleggene dine i tråden får jeg inntrykk av at hun savner kvalitetskontakt med dere foreldre. Hun savner at dere ser henne, at dere lytter til henne og tar dere tid til å bli kjent med henne.

Hvis du kommer med flere slike eksempler blir det enklere for oss å hjelpe deg. Vi har nokså liten nytte av å lese om dine subjektive følelser, det vi trenger for å forstå situasjonen er konkrete eksempler. 

Anonymkode: 81182...c6b

Ja jeg tror også det. Samtidig får hun masse av dette, og allerede sikkert dobbelt så mye som søsknene. Hadde vi visst at hun skulle kreve så mye av oss, ville vi ikke fått flere barn. Jeg har allerede redusert stillingen min på jobb med 40% for å følge opp enda bedre hjemme. 

Anonymkode: 5f526...8b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Føler meg som verdens verste mor. Det ene barnet mitt er frekk, selvopptatt, dramatisk, manipulerende og ofte ganske irriterende. Hun er 10år, fungerer greit sosialt med vennene sine og gjør det helt ok faglig på skole, så er ikke noen diagnoser eller noe. Det virker som læreren ikke liker henne så godt heller (selv om han er profesjonell altså), og jeg forstår han faktisk. De to andre søsknene er ikke slik, de har jo selvfølgelig sine greier, men er snille og greie mesteparten av tiden. Dette fører jo til at hun får mest irettesettelse og kjeft, og jeg ser for meg at hun vil bruke dette mot oss senere. Men hun er jo ekstremt krevende og vi må jo oppdra henne og. Jeg og mannen går rundt og er konstant irriterte nå i ferien hvor vi må være sammen som familie hele tiden. Det blir såå dårlig stemning nesten hele tiden. Vi gjør så godt vi kan med å ikke hakke på henne, men jeg kjenner at det koker inni meg for tiden. Jeg liker faktisk ikke mitt eget barn. Hva gjør vi?

Anonymkode: 5f526...8b9

Hun merker garantert at hun er 'problemet' og spiller på det/tester grensene deres og om dere elsker henne uansett. Ville kontaktet familievernkontor eller noe og hørt om det er noen som kan hjelpe med råd.

Anonymkode: ff9b7...af3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

 

Dette tenker jeg også. Jeg ser faresignaler over alt i denne tråden. Ts var også såpass dristig at hun prøvde å påstå at min oppfatning av omsorgssvikt ikke var ekte heller. Ts la skylden på meg som barn for at jeg følte jeg opplevde omsorgssvikt når jeg faktisk opplevde omsorgssvikt. Og situasjonen min og mine søsken er farlig lik ts sine holdninger og familiedynamikk. Det begynte for alvor rundt den alderen til dattera til ts, men den bedret seg aldri. Det er derfor jeg la veldig trykk på at det de velger å gjøre her og nå har mye å si på fremtiden til datteren og deres forhold videre. Nå legger de opp til at dattera alltid får rollen som "familiens sorte får". Barnevernet burde kanskje innblandes.

Anonymkode: 06c10...7d1

Jeg tenker du overfører for mye av din historie på ts sin historie. Ikke sikkert det er slik som du opplevde det i det hele tatt. 

Anonymkode: 15bc5...47f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker du overfører for mye av din historie på ts sin historie. Ikke sikkert det er slik som du opplevde det i det hele tatt. 

Anonymkode: 15bc5...47f

Og jeg har ikke lik historie som deg hvis du lurte på det. Utrolig merkelig utsagn av deg forresten. 

Anonymkode: 15bc5...47f

[AnonymBruker]

Er hun barn nr.2?

Anonymkode: 27190...cfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

 

Dette tenker jeg også. Jeg ser faresignaler over alt i denne tråden. Ts var også såpass dristig at hun prøvde å påstå at min oppfatning av omsorgssvikt ikke var ekte heller. Ts la skylden på meg som barn for at jeg følte jeg opplevde omsorgssvikt når jeg faktisk opplevde omsorgssvikt. Og situasjonen min og mine søsken er farlig lik ts sine holdninger og familiedynamikk. Det begynte for alvor rundt den alderen til dattera til ts, men den bedret seg aldri. Det er derfor jeg la veldig trykk på at det de velger å gjøre her og nå har mye å si på fremtiden til datteren og deres forhold videre. Nå legger de opp til at dattera alltid får rollen som "familiens sorte får". Barnevernet burde kanskje innblandes.

Anonymkode: 06c10...7d1

Bare at du tolker mitt svar som at jeg mener noe som helst om din omsorgssvikt i oppveksten viser veldig mye om hva slags type du er, sorry ass. 
Foreldre har lov til å være møkkalei, og det jeg skriver i et anonymt forum FOR Å FÅ RÅD, er ikke det samme som jeg sier rett til min datter. I virkeligheten har jeg heldigvis gode venner som også deler det utfordrende med å være forelder. Det er mye skumlere om man driver å later som alt er bra tenker jeg.

Til info ba jeg selv om hjelp fra barnevernet fordi jeg vil det beste for min datter og håndtere dette riktig. Vi fikk masse ros og de mente de ikke hadde noe å bidra med hos oss.

Anonymkode: 5f526...8b9

[AnonymBruker]

Tror foreldrene mine så på meg på samme måte, det gjør at jeg fremdeles har et anstrengt forhold til de. Jeg er godt voksen, og nå går det mest utover dem da jeg ikke orker å ha de så mye på besøk som de vil. 

Anonymkode: f968c...bf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ja jeg tror også det. Samtidig får hun masse av dette, og allerede sikkert dobbelt så mye som søsknene. Hadde vi visst at hun skulle kreve så mye av oss, ville vi ikke fått flere barn. Jeg har allerede redusert stillingen min på jobb med 40% for å følge opp enda bedre hjemme. 

Anonymkode: 5f526...8b9

 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg tenker du overfører for mye av din historie på ts sin historie. Ikke sikkert det er slik som du opplevde det i det hele tatt. 

Anonymkode: 15bc5...47f

Se hva ts selv sier da!!! Er ikke dette faresignal? Dette blir jo bare verre og verre. Hun skriver svart på hvitt at barnet er uønsket!!!!

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bare at du tolker mitt svar som at jeg mener noe som helst om din omsorgssvikt i oppveksten viser veldig mye om hva slags type du er, sorry ass. 
Foreldre har lov til å være møkkalei, og det jeg skriver i et anonymt forum FOR Å FÅ RÅD, er ikke det samme som jeg sier rett til min datter. I virkeligheten har jeg heldigvis gode venner som også deler det utfordrende med å være forelder. Det er mye skumlere om man driver å later som alt er bra tenker jeg.

Til info ba jeg selv om hjelp fra barnevernet fordi jeg vil det beste for min datter og håndtere dette riktig. Vi fikk masse ros og de mente de ikke hadde noe å bidra med hos oss.

Anonymkode: 5f526...8b9

Les min kommentar ovenfor ts!!! Hvis ikke dette er trolletråd bør jenta få bo hos noen andre enn dere for å redde dette stakkars livet. Har hun nær familie som kan være fosterfamilie for henne? Adoptere henne? Hun må bort fra dere. Så enkelt er det. Det dere driver med er omsorgssvikt, som jeg mistenkte. Din holdning mot meg viser deg ikke akkurat fra din beste side. Hun TRENGER et annet hjem! Stakkars jente ❤️

Anonymkode: 06c10...7d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

 

Dette tenker jeg også. Jeg ser faresignaler over alt i denne tråden. Ts var også såpass dristig at hun prøvde å påstå at min oppfatning av omsorgssvikt ikke var ekte heller. Ts la skylden på meg som barn for at jeg følte jeg opplevde omsorgssvikt når jeg faktisk opplevde omsorgssvikt. Og situasjonen min og mine søsken er farlig lik ts sine holdninger og familiedynamikk. Det begynte for alvor rundt den alderen til dattera til ts, men den bedret seg aldri. Det er derfor jeg la veldig trykk på at det de velger å gjøre her og nå har mye å si på fremtiden til datteren og deres forhold videre. Nå legger de opp til at dattera alltid får rollen som "familiens sorte får". Barnevernet burde kanskje innblandes.

Anonymkode: 06c10...7d1

Snakk om å overdramatisere til de grader og overføre egne følelser til andre! «Du ser faresignaler over alt i denne tråden».
Du har så lite informasjon om denne familien, men hopper allikevel til ganske drastiske konklusjoner. Du virker litt som en person som alltid tolker alt i verste mening, og er snar til å ilegge andre mennesker dårlige intensjoner..

Til TS: jeg tror de alle fleste kan forstå fortvilelsen når barnet oppfører seg ufordragelig, lager dårlig stemning osv.. Det er ikke unaturlig at man kan kjenne på de følelsene du gjør, uansett hva de perfekte menneskene på KG måtte mene. Barn har heller ikke vondt av å se at foreldre også har følelser på godt og vondt. Jeg er enig med et tidligere innlegg som spør om dere har stilt spørsmål til barnet som gjør at hun må reflektere rundt egne utsagn. I tillegg kan det være greit å forklare at også mammaer og pappaer kan bli lei seg, og at du blir lei deg når hun sier/gjør (fyll inn det som måtte passe)… 

Anonymkode: 1ce8c...f74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Snakk om å overdramatisere til de grader og overføre egne følelser til andre! «Du ser faresignaler over alt i denne tråden».
Du har så lite informasjon om denne familien, men hopper allikevel til ganske drastiske konklusjoner. Du virker litt som en person som alltid tolker alt i verste mening, og er snar til å ilegge andre mennesker dårlige intensjoner..

Til TS: jeg tror de alle fleste kan forstå fortvilelsen når barnet oppfører seg ufordragelig, lager dårlig stemning osv.. Det er ikke unaturlig at man kan kjenne på de følelsene du gjør, uansett hva de perfekte menneskene på KG måtte mene. Barn har heller ikke vondt av å se at foreldre også har følelser på godt og vondt. Jeg er enig med et tidligere innlegg som spør om dere har stilt spørsmål til barnet som gjør at hun må reflektere rundt egne utsagn. I tillegg kan det være greit å forklare at også mammaer og pappaer kan bli lei seg, og at du blir lei deg når hun sier/gjør (fyll inn det som måtte passe)… 

Anonymkode: 1ce8c...f74

Jasså?? Overdramatiserer jeg? Ts skriver svart på hvitt at barnet er uønsket. Dette her sammen med alt annet hun har sagt gjør at jeg ser faresignaler. Dersom flere ikke gjør det er skummelt, faktisk! Fordi det betyr at flere barn lever under omsorgssvikt...

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ja jeg tror også det. Samtidig får hun masse av dette, og allerede sikkert dobbelt så mye som søsknene. Hadde vi visst at hun skulle kreve så mye av oss, ville vi ikke fått flere barn. Jeg har allerede redusert stillingen min på jobb med 40% for å følge opp enda bedre hjemme. 

Anonymkode: 5f526...8b9

 

Anonymkode: 06c10...7d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Se hva ts selv sier da!!! Er ikke dette faresignal? Dette blir jo bare verre og verre. Hun skriver svart på hvitt at barnet er uønsket!!!!

Les min kommentar ovenfor ts!!! Hvis ikke dette er trolletråd bør jenta få bo hos noen andre enn dere for å redde dette stakkars livet. Har hun nær familie som kan være fosterfamilie for henne? Adoptere henne? Hun må bort fra dere. Så enkelt er det. Det dere driver med er omsorgssvikt, som jeg mistenkte. Din holdning mot meg viser deg ikke akkurat fra din beste side. Hun TRENGER et annet hjem! Stakkars jente ❤️

Anonymkode: 06c10...7d1

Herregud for en dramaqueen du er! Hun sier ikke at barnet er uønsket. Hun sier at dersom hun hadde visst hvor krevende set kom til å bli, hadde hun ikke fått flere barn etter dette barnet.

Jeg vil anbefale deg en tur til psykolog for å bearbeide barndommen din, det virker som du kunne hatt behov for det.

Anonymkode: 1ce8c...f74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Se hva ts selv sier da!!! Er ikke dette faresignal? Dette blir jo bare verre og verre. Hun skriver svart på hvitt at barnet er uønsket!!!!

Les min kommentar ovenfor ts!!! Hvis ikke dette er trolletråd bør jenta få bo hos noen andre enn dere for å redde dette stakkars livet. Har hun nær familie som kan være fosterfamilie for henne? Adoptere henne? Hun må bort fra dere. Så enkelt er det. Det dere driver med er omsorgssvikt, som jeg mistenkte. Din holdning mot meg viser deg ikke akkurat fra din beste side. Hun TRENGER et annet hjem! Stakkars jente ❤️

Anonymkode: 06c10...7d1

Hvis du hadde lest tråden så ser du at datteren min som jeg diskuterer her er mitt første barn. Jeg angrer absolutt ikke på at jeg fikk henne (herregud verden er ikke svart-hvitt). Men jeg mener at dersom jeg hadde visst hvor krevende det skulle bli å oppdra henne ville jeg ikke fått to barn til etter henne. Slapp helt av, hun er trygg og i gode hender. Jeg ber om råd for mer normale familieproblemer med en snart tenåring. Jeg har fått fagfolk til å se på situasjonen og snakke med henne. Nå ber jeg om råd fra andre mammaer som kanskje har personlig erfaring. Nå kommer ikke jeg til å svare mer på innlegg fra deg. Ønsker deg alt godt.

ts

Anonymkode: 5f526...8b9

[AnonymBruker]

Jeg har som sagt opplevd det samme fra mine foreldre, og er klassisk «dritten i midten». Jeg vil anbefale følgende:

1) Prøv å tilbringe mye tid bare en foreldre og barnet slik det dere får god relasjon, se barnet! Dyrk relasjonen! 

2) Ikke gå sammen med din mann mot barnet, det gjør ting være. 
3) Ikke snakk sammen dere voksne og fokuser på det dere mener er negative sider ved barnet, fokuser kun på det positive. 
 

Dette skulle jeg ønsket mine foreldre gjorde, og de gjør det fremdeles ikke. Er egentlig en veldig enkel/positiv person, men ikke i hodet til mine foreldre. 

Anonymkode: f968c...bf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Herregud for en dramaqueen du er! Hun sier ikke at barnet er uønsket. Hun sier at dersom hun hadde visst hvor krevende set kom til å bli, hadde hun ikke fått flere barn etter dette barnet.

Jeg vil anbefale deg en tur til psykolog for å bearbeide barndommen din, det virker som du kunne hatt behov for det.

Anonymkode: 1ce8c...f74

Håper ikke du har barn. Men dersom du har det, mor og far som er i samme tråd?

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du hadde lest tråden så ser du at datteren min som jeg diskuterer her er mitt første barn. Jeg angrer absolutt ikke på at jeg fikk henne (herregud verden er ikke svart-hvitt). Men jeg mener at dersom jeg hadde visst hvor krevende det skulle bli å oppdra henne ville jeg ikke fått to barn til etter henne. Slapp helt av, hun er trygg og i gode hender. Jeg ber om råd for mer normale familieproblemer med en snart tenåring. Jeg har fått fagfolk til å se på situasjonen og snakke med henne. Nå ber jeg om råd fra andre mammaer som kanskje har personlig erfaring. Nå kommer ikke jeg til å svare mer på innlegg fra deg. Ønsker deg alt godt.

ts

Anonymkode: 5f526...8b9

Nei, hun er ikke trygg og i gode hender. Hun må bort fra dere. Dere ødelegger livet hennes

Anonymkode: 06c10...7d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har som sagt opplevd det samme fra mine foreldre, og er klassisk «dritten i midten». Jeg vil anbefale følgende:

1) Prøv å tilbringe mye tid bare en foreldre og barnet slik det dere får god relasjon, se barnet! Dyrk relasjonen! 

2) Ikke gå sammen med din mann mot barnet, det gjør ting være. 
3) Ikke snakk sammen dere voksne og fokuser på det dere mener er negative sider ved barnet, fokuser kun på det positive. 
 

Dette skulle jeg ønsket mine foreldre gjorde, og de gjør det fremdeles ikke. Er egentlig en veldig enkel/positiv person, men ikke i hodet til mine foreldre. 

Anonymkode: f968c...bf0

❤️

Anonymkode: 06c10...7d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har som sagt opplevd det samme fra mine foreldre, og er klassisk «dritten i midten». Jeg vil anbefale følgende:

1) Prøv å tilbringe mye tid bare en foreldre og barnet slik det dere får god relasjon, se barnet! Dyrk relasjonen! 

2) Ikke gå sammen med din mann mot barnet, det gjør ting være. 
3) Ikke snakk sammen dere voksne og fokuser på det dere mener er negative sider ved barnet, fokuser kun på det positive. 
 

Dette skulle jeg ønsket mine foreldre gjorde, og de gjør det fremdeles ikke. Er egentlig en veldig enkel/positiv person, men ikke i hodet til mine foreldre. 

Anonymkode: f968c...bf0

Takk for råd! Det med å tilbringe enda mer tid sammen er nok lurt. Ang det andre merker vi at det er ekstremt viktig at jeg og far står sammen og støtter det den andre sier i konfliktsituasjoner. Det ekskalerer enormt dersom hun blir usikker på hva som gjelder. Jeg og mannen snakker nok litt for mye om det negative i det siste ja, for å få ut frustrasjon når vi er alene. Men ja, vi skal prøve å snakke mer positivt:)

ts

Anonymkode: 5f526...8b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Håper ikke du har barn. Men dersom du har det, mor og far som er i samme tråd?

Nei, hun er ikke trygg og i gode hender. Hun må bort fra dere. Dere ødelegger livet hennes

Anonymkode: 06c10...7d1

Nå får du jammen gi deg! Du tror der vil hjelpe datteren å bli tatt bort fra foreldre som faktisk ønsker å hjelpe henne og gjøre noe med situasjonen? De ødelegger ikke livet hennes. Mor er ærlig om sine følelser, noe hun har full rett til. Hun prøver å gjøre noe med det. Syns hun framstår som ærlig og med innsikt i situasjonen. 

Anonymkode: 17ed5...b3f