Når man ikke liker sitt eget barn

[Helgeline]

AnonymBruker skrev (På 4.7.2021 den 22.25):

❤️  Det er så trist å høre om andre som har det slik og er sterkt preget av barndommen deres Jeg har møtt overraskende mange som har opplevd mye av det samme som oss, og det er i aldersgruppen 25-40! Jeg trodde og håpte at dagens barn ble fanget tidligere opp og fikk bedre oppfølging enn våres generasjon. Som du sier, jeg er også satt ut og skremt over dette synet på barna. Jeg er tydeligvis også trådens sorte får i følge mange her fordi jeg påpeker noe som kanskje ikke er så behagelig for noen å høre, fordi det er en liten sannhet i ordene mine

Det ble mye styr rundt mine meninger så jeg gav litt faen i å holde meg helt saklig til slutt skal jeg innrømme. Det jeg ville frem til var at når barnet ikke har diagnoser og fungerer fint og er likt utenom hjemme og en lærer, så er det noe som ikke stemmer. Ja, det finnes barn som har dårlig oppdragelse, men når ts skrev flere og flere innlegg så jeg at dette ikke var tilfellet i det hele tatt. Det er heldigvis flere som har påpekt dette i tråden, selv om det er få. Jenta føler på falsk kjærlighet, ikke ekte. Kanskje foreldrene (eller andre foreldre i tråden) ikke engang har ekte kjærlighet for henne eller barna sine... De "må" like barna sine, og derfor prøver de å tvinge frem kjærlighet som ikke finnes. Barna merker dette og kan utagere på forskjellige måter, men da er jo selvsagt barnet det er noe galt med, og barnet forblir i den rollen hele livet.

Av oss kan de lære konsekvensene av det de gjør her og nå, men det er visst ikke så populært. Barna kommer alltid først, ikke foreldrene. Er det ikke noe galt med barna bør man gjerne innse at problemet ligger hos en selv. Så nå at ts beskrev dattera som "andre må vike for dronninga" Dette er en 10 åring!

Til de som mener jeg/vi er uegnet som foreldre vil jeg heller si motsatt. Vi har vært på feil side og har lært av våre foreldres feil. Vi vet hvordan vi skal være og ikke være.

Anonymkode: 06c10...7d1

 Du henger deg opp i overskrifta. Du er klar over at dette er en spissformulering? Kanskje skrevet i et dårlig øyeblikk… 

Har selv et barn som kan oppføre seg ufordragelig til tider. Der og da misliker jeg også barnet mitt. Det er vanlig å mislike et menneske som mobber og manipulerer, selv om det er sitt eget barn. 
Hadde vel ikke vært noe bedre om vi lukket øynene for de dårlige sidene, som bla kan gå ut over søsken (mobbing). En familie er et fellesskap. Er man riktig uheldig stemmer ikke kjemien, der som andre steder. 

Men! Jeg elsker datteren min, samme hvor dritt hun oppfører seg, og vil passe på henne og forsvare henne så lenge jeg lever.

 Du har nok rett i at det finnes foreldre som ikke har kjærlighet til barna sine. De er få, men de finnes, og sliter nok selv med personlighetsforstyrrelser. Oppfatter dog ikke  ts som en av de.