Aktiv dødshjelp

[Almando]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Er man ikke samtykkekompetent så mener jeg at man ikke kan velge aktiv dødshjelp. Jeg syns heller ikke det skal være noe  man kan velge fort løpet av en times samtale eller bare etter ett år eller to med depresjon når det gjelder psykiske lidelser, men for slike som meg som har vært syk siden fødselen og som har over 20 år i psykiatrien bak meg uten bedring ( og nå er gitt opp, kastet ut med beskjed om å klare meg selv siden de fikk satt meg på trygd) så mener jeg at det er noe jeg burde kunne ha tilgang til og få velge selv .

Jada jeg vet jeg kan begå selvmord selv, men det handler om at aktiv dødshjelp er tryggere uten risiko for at man bare blir en grønnsak, samt at man kunne få ha en hånd å holde i på sitt siste.

Anonymkode: a8265...e55

Samme tenker jeg. Det hjelper ikke om man skrev under et dokument for 2 år siden liksom, man må kunne gi samtykke der og da. Er man så syk at man ikke er samtykkekompetent, så bør ikke aktiv dødshjelp gjennomføres. 

[Gjest loveli]

Purple_Pixiedust skrev (5 timer siden):

Fordi det er et umulig etisk dilemma, og fordi mange liv vil gå tapt, som kunne vært reddet. Jeg gav jo opp selv, og brydde meg ikke da om at det er "ulovlig" å gjøre det. Og selv om jeg har fått store skader på grunn av det så er jeg likevel i mot at det skal bli aktiv dødshjelp. Fordi for det kan bli bedre. Uansett hvor mørkt det er. Det kan det i teorien bli for meg også, men jeg klarer ikke å se det akkurat nå og det eneste som nå gjør at jeg vil prøve å kjempe for livet ennå en gang er at jeg har familie. Tunnellsynet mitt på at de har det best uten meg ble sperret opp da jeg så reaksjonen til min mor da hun kom til intensiven med noen ting før jeg ble fraktet videre i ambulansefly. Og om man ikke har familie, så er det mulig å finne noe annet. Nå er jeg litt hykler eller hva man skal si mtp at jeg ennå ligger her på sykehuset, siden jeg gav opp selv. Men det var mitt valg og det involverte ikke at noen skulle vurdere om mitt liv var verdt å redde eller ikke. Hvem skulle vurdert at jeg aldri kan få et godt nok liv, eller ikke? Jeg har vært syk i mange år, men hvor skal liksom grensen her gå? 

 

Eh, nei? Hva i all verden får deg til å si noe sånt? 

Takk for svar! Jeg skjønner. Ikke at jeg forstår helt, men jeg skjønner hva du sier og hvordan du resonnerer. For deg betyr selve livet noe? Det har en egenverdi, bare fordi det er? Litt som i abortspørsmålet, at livet er verdt noe så lenge det er liv. Gir det mening? Er det det du mener?

Jeg spør ikke fordi jeg vil krangle med deg, jeg spør fordi jeg nettopp ikke forstår. Jeg har aldri møtt en som har gitt opp livet og som samtidig er imot aktiv dødshjelp. Det er interessant å høre hva du mener.

For å svare på det du spurte om på slutten: Jeg mener ingen utenfra egentlig skal vurdere om livet til den som vil dø er verdt å leve, det skal den som vil dø få vurdere helt selv. Men jeg mener at man ikke skal gi alle folk valget om å dø uten at det er en prosess man må igjennom. Som en slags.., stopper for folk som tror de vil dø fordi katta deres døde i helgen. Det er ofte ikke grunn nok i det lange løp. Men hvis en pasient skriker etter en dødelig sprøyte i uker, måneder, år, ja da burde de få lov til å slippe å leve i smerte.  Så valget skal være ens eget, helt og holdent. Men man skal få hjelp til å sortere tanker, og bli helt inneforstått med hva man vil før man får "lov". Helst prøve behandling først selvfølgelig, men den psykiske helsehjelpen er til å grine av så det måtte skjedd mye der først.

Igjen, takk for at du svarte meg! Jeg håper jeg ikke virker for kranglete, prøver bare svare på spørsmålet ditt og forklare hvorfor jeg er for. Så spør jeg deg om det jeg gjør fordi jeg vil bli opplyst. Jeg tror ikke vi blir enige, men det er heller ikke poenget. Jeg vil lære av deg.

[Gjest loveli]

Helgeline skrev (3 timer siden):

Jeg uttaler meg mest fra et somatisk ståsted, har lite erfaring fra arbeid innen psykiatri. Jobber pr nå med eldre, og med demensomsorg. 
Psykiske lidelser er noe dritt, trasig å høre at ingen kan hjelpe deg! Rart å høre at du ikke ser noen glede; at plagene dine overskygger livets goder. 

Sitatet jeg avsluttet innlegget mitt med, vet du historien bak det? Nazistene ville eliminere såkalt unyttige individer. De oppsøkte direktøren på Gaustad psykiatriske, og det var da kommentaren «Nur eine kleine Spritze» falt. Direktøren sto imot presset. 
 

Hørte en gang et intervju med en som hadde overlevd et selvmordsforsøk. Han sa at det som raste gjennom hodet i fallet ned fra ei bru var: 

«Alle problem i livet mitt kan jeg løse, untatt ett: at jeg nå er i ferd med å ta livet av meg».

Ønsker deg gode ting i livet!

Jeg har jobbet med eldre og har opplevd flere ganger at de eldre trygler meg om å drepe dem.

Det skar i hjertet hver gang og jeg husker fortvilelsen og skammen og sorgen i øynene deres fremdeles. Hånden på min hånd, den andre neven knyttet så hardt at knoklene ble hvite.

Og det eneste jeg fikk gjort var det totalt motsatte, nemlig å knuse de livsforlengende tablettene til disse menneskene og lure det i dem i syltetøyet. 

Fy faen...

Endret 21. juni 2021 av loveli

[Gjest loveli]

Almando skrev (3 timer siden):

Samme tenker jeg. Det hjelper ikke om man skrev under et dokument for 2 år siden liksom, man må kunne gi samtykke der og da. Er man så syk at man ikke er samtykkekompetent, så bør ikke aktiv dødshjelp gjennomføres. 

De som vet at de vil dø hvis de blir alvorlig skadet slik at de blir invalide, eller veldig demente osv. VET det. Jeg vet det like mye som jeg vet at jeg ikke tenner seksuelt på stuebordet mitt.

Er man i tvil så får man bare ikke skrive under. Skriver man under og er usikker så er det jo egentlig bare Darwin som slår til og det skader ikke det heller.

[AnonymBruker]

loveli skrev (6 minutter siden):

Jeg har jobbet med eldre og har opplevd flere ganger at de eldre trygler meg om å drepe dem.

Det skar i hjertet hver gang ig jeg husker fortvilelsen og skammen og sorgen i øynene deres fremdeles. Hånden på min hånd, den andre neven knyttet så hardt at knoklene ble hvite.

Og det eneste jeg fikk gjort var det totalt motsatte, nemlig å knuse tablettene til disse menneskene og lure det i dem i syltetøyet. 

Fy faen...

Etter en viss alder vet de jo hvor det uansett bærer. At man skal holde liv i noen som virkelig ikke vil, som lider og som kommer til å dø innen et år eller to allikevel er jo bare slemt. Slik snillisme er faktisk slemt. Håper jeg aldri havner på et eldresenter.  

Anonymkode: 16400...74b

[Purple_Pixiedust]

loveli skrev (12 minutter siden):

Takk for svar! Jeg skjønner. Ikke at jeg forstår helt, men jeg skjønner hva du sier og hvordan du resonnerer. For deg betyr selve livet noe? Det har en egenverdi, bare fordi det er? Litt som i abortspørsmålet, at livet er verdt noe så lenge det er liv. Gir det mening? Er det det du mener?

Jeg spør ikke fordi jeg vil krangle med deg, jeg spør fordi jeg nettopp ikke forstår. Jeg har aldri møtt en som har gitt opp livet og som samtidig er imot aktiv dødshjelp. Det er interessant å høre hva du mener.

For å svare på det du spurte om på slutten: Jeg mener ingen utenfra egentlig skal vurdere om livet til den som vil dø er verdt å leve, det skal den som vil dø få vurdere helt selv. Men jeg mener at man ikke skal gi alle folk valget om å dø uten at det er en prosess man må igjennom. Som en slags.., stopper for folk som tror de vil dø fordi katta deres døde i helgen. Det er ofte ikke grunn nok i det lange løp. Men hvis en pasient skriker etter en dødelig sprøyte i uker, måneder, år, ja da burde de få lov til å slippe å leve i smerte.  Så valget skal være ens eget, helt og holdent. Men man skal få hjelp til å sortere tanker, og bli helt inneforstått med hva man vil før man får "lov". Helst prøve behandling først selvfølgelig, men den psykiske helsehjelpen er til å grine av så det måtte skjedd mye der først.

Igjen, takk for at du svarte meg! Jeg håper jeg ikke virker for kranglete, prøver bare svare på spørsmålet ditt og forklare hvorfor jeg er for. Så spør jeg deg om det jeg gjør fordi jeg vil bli opplyst. Jeg tror ikke vi blir enige, men det er heller ikke poenget. Jeg vil lære av deg.

Ja jeg har alltid sett verdi i et hvert liv. Jeg klarer ikke drepe fisk for eksempel. Vepsen fanger jeg humant og slipper ut osv. 

Det går helt fint at du spør.

Men i det du sier så ligger det også i at noen skal vurdere om noen kan få dø. Og det er jo helt umulig å sette en grense. 

[Helgeline]

loveli skrev (10 minutter siden):

Jeg har jobbet med eldre og har opplevd flere ganger at de eldre trygler meg om å drepe dem.

Det skar i hjertet hver gang og jeg husker fortvilelsen og skammen og sorgen i øynene deres fremdeles. Hånden på min hånd, den andre neven knyttet så hardt at knoklene ble hvite.

Og det eneste jeg fikk gjort var det totalt motsatte, nemlig å knuse de livsforlengende tablettene til disse menneskene og lure det i dem i syltetøyet. 

Fy faen...

Da har vi ulike erfaringer.
Etter et helt liv (30 år) i eldreomsorgen har jeg aldri opplevd å bli spurt om å drepe noen, nei. 
Men har flere ganger opplevd at eldre ønsker å få dø naturlig uten fex kunstig ernæring og medisinske inngrep, noe som blir noe helt annet og må respekteres. Pluss at de ønsker lindrende medikamenter. 
 

Jeg har også opplevd en multisyk, men ikke så veldig gammel pasient som tryglet om å bli holdt i live vha sondeernæring, selv om hen åpenbart var døende. Men med et stort ønske om å få leve litt til. 

[Gjest loveli]

Purple_Pixiedust skrev (10 minutter siden):

Ja jeg har alltid sett verdi i et hvert liv. Jeg klarer ikke drepe fisk for eksempel. Vepsen fanger jeg humant og slipper ut osv. 

Det går helt fint at du spør.

Men i det du sier så ligger det også i at noen skal vurdere om noen kan få dø. Og det er jo helt umulig å sette en grense. 

Tusen takk! 🤗

Ja, det gjør nok det i en viss grad. Jeg mener at et menneske som vil dø skal gjøres klar for døden på et vis. Og hvis man sier "jeg er så lei meg for at katten døde på fredag" så skal det ikke være grunn nok. Men hvis personen sier at kattens dødsfall for 2 år siden gikk så inn på hen og så går man i terapi i et år til og fortsatt sier man det samme, ja da er det vel greit å dø? At før du får hjelp så skal en annen vurdere deg, men at du etter behandling skal få velge helt fritt selv. Uansett grunn.

Men jeg skjønner at du er uenig, ettersom et liv faktisk er verdt noe for deg, uansett. For meg er det bare sånn at.., ja så dør man og får evig fred og hvile. Livet har ingen egenverdi, man må ha en grunn til å leve, typ. 🤪

[Purple_Pixiedust]

loveli skrev (1 minutt siden):

Tusen takk! 🤗

Ja, det gjør nok det i en viss grad. Jeg mener at et menneske som vil dø skal gjøres klar for døden på et vis. Og hvis man sier "jeg er så lei meg for at katten døde på fredag" så skal det ikke være grunn nok. Men hvis personen sier at kattens dødsfall for 2 år siden gikk så inn på hen og så går man i terapi i et år til og fortsatt sier man det samme, ja da er det vel greit å dø? At før du får hjelp så skal en annen vurdere deg, men at du etter behandling skal få velge helt fritt selv. Uansett grunn.

Men jeg skjønner at du er uenig, ettersom et liv faktisk er verdt noe for deg, uansett. For meg er det bare sånn at.., ja så dør man og får evig fred og hvile. Livet har ingen egenverdi, man må ha en grunn til å leve, typ. 🤪

Men så er det mange som sliter noe kolossalt i feks 10 år, men med god hjelp finner de tilbake til livslysten. Veldig dumt da om noen 8 år tidligere sa seg enig i at livet var nok ikke verdt å leve? 

Det er ikke noe galt i å være uenig så lenge begge parter er saklig.

[Gjest loveli]

Helgeline skrev (13 minutter siden):

Da har vi ulike erfaringer.
Etter et helt liv (30 år) i eldreomsorgen har jeg aldri opplevd å bli spurt om å drepe noen, nei. 
Men har flere ganger opplevd at eldre ønsker å få dø naturlig uten fex kunstig ernæring og medisinske inngrep, noe som blir noe helt annet og må respekteres. Pluss at de ønsker lindrende medikamenter. 
 

Jeg har også opplevd en multisyk, men ikke så veldig gammel pasient som tryglet om å bli holdt i live vha sondeernæring, selv om hen åpenbart var døende. Men med et stort ønske om å få leve litt til. 

Jeg jobbet bare ett år, jeg klarte ikke mer faktisk og måtte finne meg noe annet å gjøre.

Jeg husker så godt hun som satt på rommet sitt og skrek "drep meg drep meg drep meg!!!!!" Jeg prøvde å roe henne ned, bare være med henne, avlede, snakke om noe annet, rydde rommet hennes, være nøye ved kveldsstellet og gi henne tid, gjøre henne fin ved morgenstellet... Men hun ville bare dø. 💔💔💔

Jeg er glad for at du har så positiv erfaring. Kansnje du jobber ved et veldig mye bedre sykehjem? Jeg jobbet privat og de skulle spare penger. Man hadde ikke egentlig tid...

[Gjest loveli]

Purple_Pixiedust skrev (Akkurat nå):

Men så er det mange som sliter noe kolossalt i feks 10 år, men med god hjelp finner de tilbake til livslysten. Veldig dumt da om noen 8 år tidligere sa seg enig i at livet var nok ikke verdt å leve? 

Det er ikke noe galt i å være uenig så lenge begge parter er saklig.

Ja, det vil absolutt kunne skje. Men det er da jeg tenker at det ikke er verdt det. Hvertfall at den personen selv må få vurdere om det å kanskje bli frisk er verdt å lide seg gjennom en behandling først.

For noen er håpet om bedring verdt det, men kanskje ikke for alle?

[Purple_Pixiedust]

loveli skrev (1 minutt siden):

Ja, det vil absolutt kunne skje. Men det er da jeg tenker at det ikke er verdt det. Hvertfall at den personen selv må få vurdere om det å kanskje bli frisk er verdt å lide seg gjennom en behandling først.

For noen er håpet om bedring verdt det, men kanskje ikke for alle?

Nei det ble jo til at det ikke føltes verdt det for min egen del. Så jeg kjenner til følelsen. Og jeg gruer meg til å fortsette å jobbe med livet, men jeg vil likevel ikke at noen andre skulle gransket livet mitt og sett på om jeg fikk lov å dø (om jeg var verdt å redde) eller ikke. For meg blir det helt feil. 

Men jeg skjønner også det ønsket om å få dø under trygge forhold og en hånd å holde i, men det er alt for mange etiske dilemma knyttet til dette til at jeg kan se at det lar seg gjøre uten at det skjer fatale (bokstavelig talt) feil. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (Akkurat nå):

Nei det ble jo til at det ikke føltes verdt det for min egen del. Så jeg kjenner til følelsen. Og jeg gruer meg til å fortsette å jobbe med livet, men jeg vil likevel ikke at noen andre skulle gransket livet mitt og sett på om jeg fikk lov å dø (om jeg var verdt å redde) eller ikke. For meg blir det helt feil. 

Men jeg skjønner også det ønsket om å få dø under trygge forhold og en hånd å holde i, men det er alt for mange etiske dilemma knyttet til dette til at jeg kan se at det lar seg gjøre uten at det skjer fatale (bokstavelig talt) feil. 

Du som får så mye hjelp er jo åpenbart blitt ansett som verdt å redde av helsevesenet. Det er verre for oss som er blitt gitt opp og ikke får noen som helst hjelp mer. Vi burde i det minste få valget om en mest mulig smertefri død. Du sa jo selv at du har blitt ganske skadet etter et nylig selvmordsforsøk, og nettopp det er jo grunnen til at aktiv dødshjelp burde vært tilbudt. Så folk kan få slippe på en fredelig måte, og ikke ende opp kvestet for livet. 

Jeg ser forøvrig hvorfor det kan bli problematisk, og har slått meg til ro med at jeg og alle andre so mer blitt gitt opp må dø alene, men det er kjip og jeg håper en dag i fremtiden at aktiv dødshjelp er noe som blir tilbudt fysisk og psykisk syke som ikke blir bedre.

Anonymkode: a8265...e55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.6.2021 den 20.51):

Fordi de har en dødelig sykdom, de kommer til å lide i månedsvis uten håp om annet enn å dø så fort å smertefritt som mulig. Jeg mener det må kunne skilles på de som er terminale og de som bare føler at de vil dø. 

Har selv noen i familien som reiste til Sveits for å avslutte livet pga als, jeg tror det hadde vert bedre for alle involverte om det var mulig her i Norge ( også for folk som ikke har 600.000 på konto til dette formålet) 

 

Anonymkode: 0eb2b...17b

Sjangsen for at du er i familie med en av de syv nordmennene som har fått innvilget dette i Sveits da. 

Anonymkode: de3ac...3a1

[Helgeline]

loveli skrev (1 minutt siden):

Jeg jobbet bare ett år, jeg klarte ikke mer faktisk og måtte finne meg noe annet å gjøre.

Jeg husker så godt hun som satt på rommet sitt og skrek "drep meg drep meg drep meg!!!!!" Jeg prøvde å roe henne ned, bare være med henne, avlede, snakke om noe annet, rydde rommet hennes, være nøye ved kveldsstellet og gi henne tid, gjøre henne fin ved morgenstellet... Men hun ville bare dø. 💔💔💔

Jeg er glad for at du har så positiv erfaring. Kansnje du jobber ved et veldig mye bedre sykehjem? Jeg jobbet privat og de skulle spare penger. Man hadde ikke egentlig tid...

Trist med slike erfaringer… var hun dement? Jeg mener, er du sikker på at hun hadde et reelt dødsønske, eller kanskje hun ikke visste hva hun sa? 
Hun hadde det nok uansett ikke bra

Vet ikke om det var du som sa over at hvis man VET at man ikke vil leve med fex en demensdiagnose, må dødshjelp være greit. At man kan bestemme det på forhånd?

Akkurat det reagerte jeg negativt på. De med demens er dønn forskjellige. 
Ja, du har de ustyrlige, sinte, desperate. De som går på veggen av angst. Slår, ødelegger. Det er egentlig mindretallet. Men de gjør mye av seg. 
Så har du den gamle bankkassereren som beskjeftiger seg med aviser og tørkepapir. Hele kvelden. Det er tid for å legge seg, og mannen sier at nå skal det bli deilig å køye , har fått unna masse fakturering, jobbet overtid

Du har den gamle kvinnen som ikke husker, men er rolig og tilfreds. Som nekter å være med på fellesaktivitet fordi hun er lykkelig i sin egen boble. Hun er tilbake på gården hun vokste opp, sammen med foreldre og søsken. Hun husker ikke hva som var til middag, har kanskje glemt ektemann og barn, men kan huske i detalj sitt første kyss, som hun fikk av nabogutten. 
Du har tom folk med demens som leser og gjør håndarbeid. 
 

Nei, jeg vil ikke bli avliva hvis jeg får demens, da satser jeg heller på at jeg blir som den rolige, gamle dama. Gla-dement, som mannen min sier. 
Men jeg håper jeg får dø i fred, uten masse medisiner, iv antibiotika og tvangsforing. DET er god omsorg, hjelp til å dø naturlig med verdighet. Her er vi blitt mye flinkere ila de 30 åra jeg har jobbet med dette. Trenger ikke å holde gamle folk i live kunstig bare fordi. 

Demensomsorgen 💜

[AnonymBruker]

Aktiv dødshjelp er ikke å avlive noen fordi de ikke passer inn i samfunnet på noen måte. Aktiv dødshjelp er er valg man selv tar, og kriteriene for å få det innvilget er strenge. Du får det ikke innvilget om du har en dårlig dag, kjærlighetssorg eller bare får lyst til å avslutte livet ditt. Det handler om å få velge en verdig avslutning på livet, å kunne bestemme selv når en sykdom gir deg et helt annet alternativ.

I dag har vi ikke aktiv dødshjelp i Norge, vi har passiv og det er grusomt.

Anonymkode: 7229c...90b

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du som får så mye hjelp er jo åpenbart blitt ansett som verdt å redde av helsevesenet. Det er verre for oss som er blitt gitt opp og ikke får noen som helst hjelp mer. Vi burde i det minste få valget om en mest mulig smertefri død. Du sa jo selv at du har blitt ganske skadet etter et nylig selvmordsforsøk, og nettopp det er jo grunnen til at aktiv dødshjelp burde vært tilbudt. Så folk kan få slippe på en fredelig måte, og ikke ende opp kvestet for livet. 

Jeg ser forøvrig hvorfor det kan bli problematisk, og har slått meg til ro med at jeg og alle andre so mer blitt gitt opp må dø alene, men det er kjip og jeg håper en dag i fremtiden at aktiv dødshjelp er noe som blir tilbudt fysisk og psykisk syke som ikke blir bedre.

Anonymkode: a8265...e55

Ja, og jeg forstår hvor du kommer fra. Altså jeg forstår argumentene dine, men jeg mener likevel at det blir for vanskelig mtp etikken, hvor grensen skal gå, hvem som skal gjøre det osv. 

For alt jeg vet blir jeg også gitt opp etter hvert hvis jeg ikke blir bedre, men jeg mener likevel at aktiv dødshjelp ikke er riktig. 

Men det er så klart veldig leit å lese, og jeg forstår dere som er for det. 

[_popcorn_]

Ryddet for selvmordstanker. 

_popcorn_, mod

[AnonymBruker]

https://abcnews.go.com/Health/quadriplegic-begs-die-wisconsin-hospital-refuses-remove-ventilator/story?id=12274720

For en sadisme.

Anonymkode: a8265...e55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.6.2021 den 20.27):

Hvorfor tilbyr ikke staten aktiv dødshjelp i et sivilisert samfunn? Burde det ikke være en selvfølge at man kan tilby folk som ønsker det en verdig død? Hvorfor debatteres dette så lite i offentligheten?

Anonymkode: 95253...628

Fordi aktiv dødshjelp er selvmord, og vi har fått det inn med morsmelka at selvmord aldri er løsningen. Vi har rett og slett blitt hjernevasket.

Anonymkode: 1176e...2bd