Aktiv dødshjelp

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er helt enig, jeg har strevd i mange år, og skulle så inderlig ønske jeg kunne dø på en "verdig" måte, en måte som gjorde det noe enklere for de jeg etterlater meg. Aktiv dødshjelp burde vært akseptert, det ville redusert selvmordsraten vi har, og ville gjort at en del av oss kunne avsluttet livet vi ikke ønsker eller takler å leve, et liv som uansett er dømt "nedenom og hjem" - dette er bare seigpining, og jeg sliter med å se at det er godt for noe eller noen.

Anonymkode: a24cd...781

Men hvorfor tror du automatisk at du hadde fått innvilget dette? Og jeg vil heller ha opp selvmordsraten enn at vi tillater at andre skal ta livet ditt. Det synes jeg er litt feigt. Om du ønsker å dø er det fullt mulig å gjøre i dag.

Anonymkode: 4b44f...2d2

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hvorfor tror du automatisk at du hadde fått innvilget dette? Og jeg vil heller ha opp selvmordsraten enn at vi tillater at andre skal ta livet ditt. Det synes jeg er litt feigt. Om du ønsker å dø er det fullt mulig å gjøre i dag.

Anonymkode: 4b44f...2d2

Beklager det var ikke meningen å være ab, kom borti vil jeg anta🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hvorfor tror du automatisk at du hadde fått innvilget dette? Og jeg vil heller ha opp selvmordsraten enn at vi tillater at andre skal ta livet ditt. Det synes jeg er litt feigt. Om du ønsker å dø er det fullt mulig å gjøre i dag.

Anonymkode: 4b44f...2d2

Fordi aktiv dødshjelp er tryggere og har mindre sjanser for at personen som ønsker det skal ende opp som grønnsak eller ha voldsomme smerter under utførelsen. Personen kunne i tillegg fått hatt noen hos seg i sine siste øyeblikk istedet for å dø mutters alene.

Og regner med du kommer til å spørre om jeg kunne tenkt meg å jobbe med dette siden jeg forsvarer det, og svaret er ja. Jeg kunne godt ha jobbet med noe sånt så lenge personen har vært syk lenge og ikke har noe særlig håp for bedring.

Anonymkode: a8265...e55

[AnonymBruker]

Et annet "problem" her er at aktiv dødshjelp allerede eksisterer. Men da må du til Sveits. 

Så dem som ønsker aktiv dødshjelp kan jo få det hvis dem velger det. 

Det er jo ingen som føler på press for å dra til Sveits. 

Jeg for min del synes det er helt hårreisende at syke må dra til Sveits for å gjennomføre det. Ettersom tilbudet allerede er der, så bør man få gjøre det hjemmefra også. Det er jo egentlig det folk ønsker. Men Staten tvinger de ut på reisetur med alle utgifter, belastninger og ubehag dette medfører. 

Jeg sier ja til aktiv assistert dødshjelp. Det burde vært en menneskerett å få dø for å slippe å lide. Det gir ingen mening å pine mennesker gjennom fæle tilstander bare fordi man lever opp til et mantra om at alle må leve lengst mulig. Noen ganger er det bedre å avslutte litt tidligere for å få avslutte med litt verdighet, og for å slippe å lide seg igjennom hvert åndedrag. 

Mange har dødsdom over seg. Den er irreversibel. Det finnes aldri noe håp annet enn å prøve å leve lengst mulig. Disse bør få assistert dødshjelp hvis de ønsker det. Uansett sykdom. 

De som ikke har dødsdom over seg bør ikke få dette tilbudet. 

Anonymkode: f2583...25c

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

med som er psykisk syke eller lei av livet skal ikke ha slik hjelp. 
 

Anonymkode: e7a82...dbd

Nei, vi må som sagt bare skjerpe oss.

[AnonymBruker]

Tror mange vil føle seg presset til å ta pillen da!

Anonymkode: 6fb74...018

[_popcorn_]

Tråden er ryddet for brukerangrep og selvmordstanker, og svar til det.

_popcorn_, mod

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (48 minutter siden):

Nei, vi må som sagt bare skjerpe oss.

Yep. i psykiatrien får man svaret om at man " Kan ikke gå i behandling for alltid " og at man bare må klare seg selv selv om livet er ulevelig vondt, mens i somatikken får man oppfølgning resten av livet. Min MS syke kusine blir ikke kasta ut siden hun har fysisk sykdom, og min onkel med kreft fikk oppfølgning helt til han døde, mens jeg med psykiske sykdommer blir kasta ut med et "huff så trist, ha det bra " når jeg sier jeg er suicidal

Anonymkode: a8265...e55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Fordi de har en dødelig sykdom, de kommer til å lide i månedsvis uten håp om annet enn å dø så fort å smertefritt som mulig. Jeg mener det må kunne skilles på de som er terminale og de som bare føler at de vil dø. 

Har selv noen i familien som reiste til Sveits for å avslutte livet pga als, jeg tror det hadde vert bedre for alle involverte om det var mulig her i Norge ( også for folk som ikke har 600.000 på konto til dette formålet) 

 

Anonymkode: 0eb2b...17b

600 000?? jeg leste litt for en tid tilbake, og mener det stod rundt 8000$.
Ja har vurdert dette…har store kroniske smerter og mye sykdom. er 40 år men lever som en 90-åring. ingen livskvalitet. 

gjelden øker og øker pga store utg til medisin og behandlinger. men det verste er smertene og ubehaget rundt alt😔

Anonymkode: 0282a...91a

[Anonymburker]

De som ikke orker livet bør få lov til å avslutte det med verdighet.

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hvorfor tilbyr ikke staten aktiv dødshjelp i et sivilisert samfunn? Burde det ikke være en selvfølge at man kan tilby folk som ønsker det en verdig død? Hvorfor debatteres dette så lite i offentligheten?

Anonymkode: 95253...628

Et veldig viktig, og svært hårete tema. Det kan være ruin for en person sin politiske karriere og i det hele tatt nevne dette for det er så mye sterke meninger. 

Det snodige er at om hunden blir uhelbredelig syk, har store smerter og aldri vil bli bra, eller den av en eller annen grunn lider og ikke har noe livskvalitet DA syntes vi det er humant å avlive den.

Med mennesker derimot så vil vi dra ut lidelsene lengst mulig, selv om sykdommen uansett vil ende med lidelse og død. Det blir sett gjennom fingrene med at noen mennesker ikke har livskvalitet, fordi ingen her til lands våger å ta slike avgjørelser. Å bli alvorlig syk i et slikt system er veldig skremmende å tenke på. Tenk å bli fanget i en uendelig lidelse. 

[AnonymBruker]

Er nok mange som har fått hjelp på veien videre av en lege eller andre personer på sykehus, det vet man jo.

Jeg er selv for aktiv dødshjelp, du skal selv få bestemme dette. Syk eller ikke syk. Døden er like naturlig som livet, alle skal dit. Men man vet aldri når.

Vi læres opp til at døden er sorg, noe vondt. I dag ser jeg på det som gleden og befrielsen, endelig er det over. Vi lever under et hardt press i samfunnet, det er hardt å leve  

Personlig ville jeg aldri født et barn, la det slite seg gjennom livet med alt det medfører seg. Alt handler jo om å være en slave, fra du fødes til du dør. Du skal bare yte og prestere, sånn er jo faktisk livet. Trist at ikke fler ser dette.

Anonymkode: 77198...079

[Gjest loveli]

Jeg er for.

Jeg synes det blir feil å skille fysisk og psykisk sykdom. Det må være åpent for alle. Å leve med psykisk psykdom er ikke nødvendigvis enklere enn fysisk psykdom og det er faktisk ikke slik at alle med psykisk sykdom kan bli friske, selv om det gjentas i det uendelige i disse diskusjonene.

"Han var jo bare deprimert, hun trengte ikke å ta livet sitt, hun kunne jo fått hjelp!"

Altså.., nei!? Det er jo åpenbart ikke så enkelt. Veldig mange med psykisk sykdom kjemper en kamp hver dag, akkurat slik som mennesker med smertelidelser gjør. Ikke får alle nødvendig helsehjelp heller, det vet vi jo. Kanskje det faktisk ikke finnes en behandling som hjelper mot den psykiske sykdommen man har? Ikke alt kan behandles. 

Fysiske smerter kan jo også en dag bli borte? Man VET jo ikke at det aldri vil skje? Kanskje det utarbeides en kurerende behandling mot smertelidelser akkurat nå? Du må bare vente i 20år før den KANSKJE blir ferdig.

Akkurat sånn kan det føles for et menneske med psykiske lidelser. Man vet jo at man en dag KANSKJE får en behandling som virker. Men det kan ta 20år for å bli frisk.

Hvem er det da som bestemmer at det er det eneste riktige for pasienten å holde ut i 20år til for å KANSKJE bli friskere? 

20år er lang tid og veldig mange med dype psykiske sår fra en ødelagt barndom vil ikke klare å holde ut tanken om 20år til i lidelse. Spesielt ikke når man ikke vet om man kan bli frisk.

Dessuten, hva er så problematisk med døden? Vi skal alle dø og når vi dør så føler vi ikke lenger noen ting. Hvorfor er det da så ille å dø? Hvis mennesket som lever vil dø, så la det dø. Døden betyr bare evig ro og frihet for den som vil dø.

Men det skal ikke være enkelt, spesielt ikke for ungdom. Men det burde være en menneskerett å bli vurdert for assistert selvmord.

Og det burde være opp til hver enkelt lege om de vil hjelpe mennesker med dette. I dag lover leger at de skal gjøre det de kan for å redde liv, og det burde de fortsette å love.

Men å redde liv kan man omformulere. Det blir som de ulovlige legene som tar abort på fostre i land der dette er ulovlig. Noen vil faktisk gjøre denne jobben. Og redde liv, hva er egentlig det? Å spare noen fra lidelse er vel å redde et liv? Det er jo slik vi formulerer oss når det er snakk om dyr. Så hva er forskjellen? Vi har 98,7% likt DNA som sjimpansen. Når en sjimpanse i dyrehagene har vondt så avlives den fordi den led. Ja vel, så hvorfor er det så vanskelig å si det samme om et menneske?

Jeg er også for at mennesker skal kunne velge selv om de vil leve med demens og andre grusomme sykdommer eller ikke. Gi meg et papir jeg kan underskrive som gir meg retten til å velge bort livsforlengende medisiner om jeg skulle bli rammet av demens/alzheimers og lignende. 

Livet er faktisk ikke alltid verdt å leve.

Det kan være det for deg, men ikke for meg. Gi meg retten til å bestemme over eget liv og egen død. 

[Almando]

loveli skrev (3 timer siden):

Jeg er for.

Jeg synes det blir feil å skille fysisk og psykisk sykdom. Det må være åpent for alle. Å leve med psykisk psykdom er ikke nødvendigvis enklere enn fysisk psykdom og det er faktisk ikke slik at alle med psykisk sykdom kan bli friske, selv om det gjentas i det uendelige i disse diskusjonene.

"Han var jo bare deprimert, hun trengte ikke å ta livet sitt, hun kunne jo fått hjelp!"

Altså.., nei!? Det er jo åpenbart ikke så enkelt. Veldig mange med psykisk sykdom kjemper en kamp hver dag, akkurat slik som mennesker med smertelidelser gjør. Ikke får alle nødvendig helsehjelp heller, det vet vi jo. Kanskje det faktisk ikke finnes en behandling som hjelper mot den psykiske sykdommen man har? Ikke alt kan behandles. 

Fysiske smerter kan jo også en dag bli borte? Man VET jo ikke at det aldri vil skje? Kanskje det utarbeides en kurerende behandling mot smertelidelser akkurat nå? Du må bare vente i 20år før den KANSKJE blir ferdig.

Akkurat sånn kan det føles for et menneske med psykiske lidelser. Man vet jo at man en dag KANSKJE får en behandling som virker. Men det kan ta 20år for å bli frisk.

Hvem er det da som bestemmer at det er det eneste riktige for pasienten å holde ut i 20år til for å KANSKJE bli friskere? 

20år er lang tid og veldig mange med dype psykiske sår fra en ødelagt barndom vil ikke klare å holde ut tanken om 20år til i lidelse. Spesielt ikke når man ikke vet om man kan bli frisk.

Dessuten, hva er så problematisk med døden? Vi skal alle dø og når vi dør så føler vi ikke lenger noen ting. Hvorfor er det da så ille å dø? Hvis mennesket som lever vil dø, så la det dø. Døden betyr bare evig ro og frihet for den som vil dø.

Men det skal ikke være enkelt, spesielt ikke for ungdom. Men det burde være en menneskerett å bli vurdert for assistert selvmord.

Og det burde være opp til hver enkelt lege om de vil hjelpe mennesker med dette. I dag lover leger at de skal gjøre det de kan for å redde liv, og det burde de fortsette å love.

Men å redde liv kan man omformulere. Det blir som de ulovlige legene som tar abort på fostre i land der dette er ulovlig. Noen vil faktisk gjøre denne jobben. Og redde liv, hva er egentlig det? Å spare noen fra lidelse er vel å redde et liv? Det er jo slik vi formulerer oss når det er snakk om dyr. Så hva er forskjellen? Vi har 98,7% likt DNA som sjimpansen. Når en sjimpanse i dyrehagene har vondt så avlives den fordi den led. Ja vel, så hvorfor er det så vanskelig å si det samme om et menneske?

Jeg er også for at mennesker skal kunne velge selv om de vil leve med demens og andre grusomme sykdommer eller ikke. Gi meg et papir jeg kan underskrive som gir meg retten til å velge bort livsforlengende medisiner om jeg skulle bli rammet av demens/alzheimers og lignende. 

Livet er faktisk ikke alltid verdt å leve.

Det kan være det for deg, men ikke for meg. Gi meg retten til å bestemme over eget liv og egen død. 

Nå er det også slik at ved psykisk sykdom så sitter man med det beste verktøyet selv. Sin egen hjerne. Ved fysisk sykdom er det legene som har verktøyene i form av medisiner, operasjoner og behandlinger. Derfor mener jeg at man ikke kan sidestille fysisk sykdom og psykisk sykdom. Og ja, jeg er psykisk syk selv, og jeg vet at det ikke er bare bare å gå i behandling, få hjelp og hele den rekka der. Jeg syns det er urettferdig om man sammenligner ALS med angst. ALS finnes det ingen kur mot. Det finnes god behandling og mange medisiner mot angst, som kan gjøre at livet er mulig å leve til tross for en belastende psyke. 

Å ta livet av noen er ikke det samme som å redde et liv. Men så klart, finner du en skadet hjort i veikanten og det er tydelig at hjorten lider, har smerter og for eksempel aldri klarer å gå igjen fordi bakbeina er knust, så er det mest humant å avlive den der og da. Likevel blir denne sammenligningen feil, fordi mennesker skiller seg fra de aller fleste dyr i naturen. Din første reaksjon når du kommer til en bilulykke er ikke å avlive personen som har fått store skader. Du sikrer ulykkesstedet, ringer 113 og hjelper til så godt du kan for å berge personens liv. Om livet i dine øyne ikke står til å redde, så tar du ikke livet av personen likevel. Man gjør det beste for å redde mennesket. Dette fordi det er humant, medmenneskelig og det man skal gjøre. Å sammenligne mennesker med andre dyr i dette tilfellet, syns jeg ikke er riktig i det hele tatt. For å sette ting i perspektiv, ja, men som et argument i om aktiv dødshjelp burde bli lovlig... Eh, nei. 

Du kan bestemme over ditt eget liv og din egen død. Det er det mange gjør når de velger å forlate livet. Og igjen er det et paradoks at samfunnet syns det er grusomt at noen tar livet sitt, men om noen velger aktiv dødshjelp blir de hyllet for å være så modige. Aktiv dødshjelp bør være forbeholdt mennesker med alvorlige lidelser som det ikke er dokumentert god behandling eller kur mot, og personen må også være ved sine fulle fem, ha mulighet til å gi samtykke og så videre. Av veldig åpenbare grunner, denne typen system burde ikke kunne misbrukes. Prosessen burde være langt ifra kort og det burde ikke handle om å bare skrive under på et papir, så får man livet sitt tatt. Om det kun er en underskrift som skal til, så gir det rom for mange feil. 

Det er ikke noe problematisk med døden. Men jeg syns at du i dine argumentasjoner tar altfor lett på døden. Du bestemmer allerede, du kan velge å forlate livet om du vil, det er ingen som har fratatt deg den retten... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2021 den 3.55):

Når folk er dødene og har store smerter er jeg for at de skal få hjelp til å avslutte livet. Men da er det ikke noe håp, og de vil slippe siste ukene med store smerter. 
med som er psykisk syke eller lei av livet skal ikke ha slik hjelp. 
 

Anonymkode: e7a82...dbd

I Norge har det i mange år vært vanlig for sykehjemsleger å utstyre døende pasienter med tilstrekkelige doser morfin når det er åpenbart at vedkommende kun har uker igjen å leve. 

Anonymkode: 18e61...390

[Djungelvrål]

Almando skrev (På 18.6.2021 den 20.51):

Jeg er veldig usikker på hva du mener her, og jeg er usikker på om jeg klarer å formulere meg på en måte som gjør at innlegget mitt ikke blir rapportert og slettet. Disclaimer: jeg er ikke pro-suicide. 

Som menneske kan man forlate livet av egen fri vilje. Et ønske om å dø, kommer ofte av psykiske plager. For slike mennesker bør ikke assistert selvmord være mulig. En person med alvorlig sykdom, kan ha et ønske om å dø, for å slippe lidelse. Det er litt viktig å skille mellom det å ville dø som følge av psykiske problemer og det å dø av uhelbredelig sykdom (ALS, demens, MS). Likevel kan man oppnå en god livskvalitet med dagens medisin, teknologi og så videre. Schizofreni blir jo sett på som en uhelbredelig psykisk lidelse, selv om det finnes tilfeller hvor man har blitt frisk. Skal man gi en person i 40-årene, som har lidd av schizofreni hele livet, muligheten til assistert selvmord? Nei, mener nå jeg. 

Grunnen til at dette ikke blir så ofte diskutert i det offentlige rom handler vel om at det er et ganske tema. Det finnes mye rart man kan diskutere, men dette er et av de temaene jeg syns er mest vanskelig å forholde seg til. 

Jeg er for at mennesker med store psykiske skader skal få lov til å dø på lik linje med mennesker med somatiske sykdommer.  Syns du er arrogant.   

Dette er Lea Michelle, hun har blitt misbrukt i hele sin barndom og er veldig skadet som følge av det og har ikke et liv, bare 24/7 med rent helvete.

 

[Almando]

@Peonjenta Arrogant fordi jeg mener noe annet enn deg? Hva er poenget ditt, for det er åpenbart ikke å diskutere? 

Vil man forlate livet så kan man gjøre det. Men det er ikke innafor å si. Å be noen reise til Sveits, er tydeligvis innafor å si. Eller? 

Endret 20. juni 2021 av Almando

[Anonymburker]

Når ikke livet har noe positivt for seg, hva er da vitsen? Hvorfor skal livet være det eneste riktige?

Det er kun friske, privilegerte mennesker som mener dette. 

[AnonymBruker]

Jeg er for aktiv dødshjelp. Jeg har alvorlige psykiske lidelser og jeg føler ikke at jeg lever men bare eksisterer. Jeg føler jeg er til bry og plage for alle. Jeg har ofte det så vondt psykisk at jeg vil dø. Jeg syns jeg kan få hjelp til å dø når livet er så jævlig å leve.

Anonymkode: 3c97e...eef

[Gjest loveli]

Almando skrev (13 minutter siden):

Nå er det også slik at ved psykisk sykdom så sitter man med det beste verktøyet selv. Sin egen hjerne. Ved fysisk sykdom er det legene som har verktøyene i form av medisiner, operasjoner og behandlinger. Derfor mener jeg at man ikke kan sidestille fysisk sykdom og psykisk sykdom. Og ja, jeg er psykisk syk selv, og jeg vet at det ikke er bare bare å gå i behandling, få hjelp og hele den rekka der. Jeg syns det er urettferdig om man sammenligner ALS med angst. ALS finnes det ingen kur mot. Det finnes god behandling og mange medisiner mot angst, som kan gjøre at livet er mulig å leve til tross for en belastende psyke. 

Å ta livet av noen er ikke det samme som å redde et liv. Men så klart, finner du en skadet hjort i veikanten og det er tydelig at hjorten lider, har smerter og for eksempel aldri klarer å gå igjen fordi bakbeina er knust, så er det mest humant å avlive den der og da. Likevel blir denne sammenligningen feil, fordi mennesker skiller seg fra de aller fleste dyr i naturen. Din første reaksjon når du kommer til en bilulykke er ikke å avlive personen som har fått store skader. Du sikrer ulykkesstedet, ringer 113 og hjelper til så godt du kan for å berge personens liv. Om livet i dine øyne ikke står til å redde, så tar du ikke livet av personen likevel. Man gjør det beste for å redde mennesket. Dette fordi det er humant, medmenneskelig og det man skal gjøre. Å sammenligne mennesker med andre dyr i dette tilfellet, syns jeg ikke er riktig i det hele tatt. For å sette ting i perspektiv, ja, men som et argument i om aktiv dødshjelp burde bli lovlig... Eh, nei. 

Du kan bestemme over ditt eget liv og din egen død. Det er det mange gjør når de velger å forlate livet. Og igjen er det et paradoks at samfunnet syns det er grusomt at noen tar livet sitt, men om noen velger aktiv dødshjelp blir de hyllet for å være så modige. Aktiv dødshjelp bør være forbeholdt mennesker med alvorlige lidelser som det ikke er dokumentert god behandling eller kur mot, og personen må også være ved sine fulle fem, ha mulighet til å gi samtykke og så videre. Av veldig åpenbare grunner, denne typen system burde ikke kunne misbrukes. Prosessen burde være langt ifra kort og det burde ikke handle om å bare skrive under på et papir, så får man livet sitt tatt. Om det kun er en underskrift som skal til, så gir det rom for mange feil. 

Det er ikke noe problematisk med døden. Men jeg syns at du i dine argumentasjoner tar altfor lett på døden. Du bestemmer allerede, du kan velge å forlate livet om du vil, det er ingen som har fratatt deg den retten... 

Du skal få være uenig i det jeg sier, men ingenting av det du sier her får meg til å forandre mening om hva døden betyr for meg, hva jeg anser for å være mest humant å gjøre med (psykisk OG fysisk) syke mennesker og hva jeg tenker om forskjellen på mennesker og dyr. Hva som er et verdig liv og hva som er en verdig død.

 

Jeg klipper og limer fra eget innlegg:

"Jeg synes det blir feil å skille fysisk og psykisk sykdom. Det må være åpent for alle. Å leve med psykisk psykdom er ikke nødvendigvis enklere enn fysisk psykdom og det er faktisk ikke slik at alle med psykisk sykdom kan bli friske, selv om det gjentas i det uendelige i disse diskusjonene.

"Han var jo bare deprimert, hun trengte ikke å ta livet sitt, hun kunne jo fått hjelp!"

Altså.., nei!? Det er jo åpenbart ikke så enkelt. Veldig mange med psykisk sykdom kjemper en kamp hver dag, akkurat slik som mennesker med smertelidelser gjør. Ikke får alle nødvendig helsehjelp heller, det vet vi jo. Kanskje det faktisk ikke finnes en behandling som hjelper mot den psykiske sykdommen man har? Ikke alt kan behandles. 

Fysiske smerter kan jo også en dag bli borte? Man VET jo ikke at det aldri vil skje? Kanskje det utarbeides en kurerende behandling mot smertelidelser akkurat nå? Du må bare vente i 20år før den KANSKJE blir ferdig.

Akkurat sånn kan det føles for et menneske med psykiske lidelser. Man vet jo at man en dag KANSKJE får en behandling som virker. Men det kan ta 20år for å bli frisk.

Hvem er det da som bestemmer at det er det eneste riktige for pasienten å holde ut i 20år til for å KANSKJE bli friskere? 

20år er lang tid og veldig mange med dype psykiske sår fra en ødelagt barndom vil ikke klare å holde ut tanken om 20år til i lidelse. Spesielt ikke når man ikke vet om man kan bli frisk.

Dessuten, hva er så problematisk med døden? Vi skal alle dø og når vi dør så føler vi ikke lenger noen ting. Hvorfor er det da så ille å dø? Hvis mennesket som lever vil dø, så la det dø. Døden betyr bare evig ro og frihet for den som vil dø."

 

Jeg snakker heller ikke om å skyte folk etter en bilulykke. Jeg snakker om å hjelpe folk som ikke vil leve etter en bilulykke. Hadde det skjedd en bilulykke hadde jeg ikke visst om døden var det beste for det mennesket som var skadet, men det burde personen få lov til å bestemme selv. Det får man ikke på en verdig måte avgjøre selv i dag.

Jeg vet man kan velge å dø i dag også, men på en uverdig måte. Hvorfor skal man presse mennesker til å velge smertefulle måter å dø på? Og presse mennesker til å leve videre i store smerter!?

Jeg har aldri skrevet at det skal være lett å ta livet sitt i ung alder. Det skrev jeg til og med om i et eget avsnitt. Jeg skrev om underskrift og kontrakt i forbindelse med alderdom og demens/altzheimers osv. Hvis jeg bare holdes i live bare fordi helsevesenet har plikt til å gjøre det, vil jeg kunne velge bort livsforlengende medisiner og bare få lov til å dø mest mulig naturlig. Altså skrive under på en kontrakt FØR slik sykdom inntreffer.

Jeg er ikke religiøs, men kanskje litt overtro hadde gjort døden lettere å takle og akseptere? Konseptet skremmer mange.