Aktiv dødshjelp

[AnonymBruker]

Peonjenta skrev (32 minutter siden):

Jeg er for at mennesker med store psykiske skader skal få lov til å dø på lik linje med mennesker med somatiske sykdommer.  Syns du er arrogant.   

Dette er Lea Michelle, hun har blitt misbrukt i hele sin barndom og er veldig skadet som følge av det og har ikke et liv, bare 24/7 med rent helvete.

 

Dessverre et klassisk eksempel på forskjellsbehandlingen innen psykatri og somatikk. Når det er psykatri blir man bedt om å klare seg selv uansett hvor vanskelig og vondt man har det.

Anonymkode: a8265...e55

[Gjest Almando]

loveli skrev (4 minutter siden):

Du skal få være uenig i det jeg sier, men ingenting av det du sier her får meg til å forandre mening om hva døden betyr for meg, hva jeg anser for å være mest humant å gjøre med (psykisk OG fysisk) syke mennesker og hva jeg tenker om forskjellen på mennesker og dyr. Hva som er et verdig liv og hva som er en verdig død.

 

Jeg klipper og limer fra eget innlegg:

"Jeg synes det blir feil å skille fysisk og psykisk sykdom. Det må være åpent for alle. Å leve med psykisk psykdom er ikke nødvendigvis enklere enn fysisk psykdom og det er faktisk ikke slik at alle med psykisk sykdom kan bli friske, selv om det gjentas i det uendelige i disse diskusjonene.

"Han var jo bare deprimert, hun trengte ikke å ta livet sitt, hun kunne jo fått hjelp!"

Altså.., nei!? Det er jo åpenbart ikke så enkelt. Veldig mange med psykisk sykdom kjemper en kamp hver dag, akkurat slik som mennesker med smertelidelser gjør. Ikke får alle nødvendig helsehjelp heller, det vet vi jo. Kanskje det faktisk ikke finnes en behandling som hjelper mot den psykiske sykdommen man har? Ikke alt kan behandles. 

Fysiske smerter kan jo også en dag bli borte? Man VET jo ikke at det aldri vil skje? Kanskje det utarbeides en kurerende behandling mot smertelidelser akkurat nå? Du må bare vente i 20år før den KANSKJE blir ferdig.

Akkurat sånn kan det føles for et menneske med psykiske lidelser. Man vet jo at man en dag KANSKJE får en behandling som virker. Men det kan ta 20år for å bli frisk.

Hvem er det da som bestemmer at det er det eneste riktige for pasienten å holde ut i 20år til for å KANSKJE bli friskere? 

20år er lang tid og veldig mange med dype psykiske sår fra en ødelagt barndom vil ikke klare å holde ut tanken om 20år til i lidelse. Spesielt ikke når man ikke vet om man kan bli frisk.

Dessuten, hva er så problematisk med døden? Vi skal alle dø og når vi dør så føler vi ikke lenger noen ting. Hvorfor er det da så ille å dø? Hvis mennesket som lever vil dø, så la det dø. Døden betyr bare evig ro og frihet for den som vil dø."

 

Jeg snakker heller ikke om å skyte folk etter en bilulykke. Jeg snakker om å hjelpe folk som ikke vil leve etter en bilulykke. Hadde det skjedd en bilulykke hadde jeg ikke visst om døden var det beste for det mennesket som var skadet, men det burde personen få lov til å bestemme selv. Det får man ikke på en verdig måte avgjøre selv i dag.

Jeg vet man kan velge å dø i dag også, men på en uverdig måte. Hvorfor skal man presse mennesker til å velge smertefulle måter å dø på? Og presse mennesker til å leve videre i store smerter!?

Jeg har aldri skrevet at det skal være lett å ta livet sitt i ung alder. Det skrev jeg til og med om i et eget avsnitt. Jeg skrev om underskrift og kontrakt i forbindelse med alderdom og demens/altzheimers osv. Hvis jeg bare holdes i live bare fordi helsevesenet har plikt til å gjøre det, vil jeg kunne velge bort livsforlengende medisiner og bare få lov til å dø mest mulig naturlig. Altså skrive under på en kontrakt FØR slik sykdom inntreffer.

Jeg er ikke religiøs, men kanskje litt overtro hadde gjort døden lettere å takle og akseptere? Konseptet skremmer mange.

Jeg har ikke tid til å svare utfyllende nå, men jeg vet ikke selv hvor jeg står i denne debatten. Jeg argumenterer imot, men har i mange tilfeller sagt at jeg er for aktiv dødshjelp. Det jeg ser på som problematisk er hvordan regelverket skal utformes. Hvem skal det gjelde for og ikke gjelde for. Skal man likestille noen som har hatt depresjon i 5 år og noen som har ALS? Hvor lang skal prosessen være? Hvem har ansvaret? Hvordan skal samtykkekompetansen vurderes? Skal en person med kognitiv svikt få innvilget aktiv dødshjelp? Hva om personens mening endrer seg etter at en kontrakt er underskrevet? Hva om personen plutselig vil leve, men ikke klarer å uttrykke det selv? Og så videre..... Her er flere spørsmål enn det er svar, og jeg syns ofte at svarene ikke er tilfredsstillende nok. 

Angående det med å dø på en smertefull måte: man kan forlate livet på måter som ikke involverer smerter. Men det å ta sitt eget liv er ikke en enkel sak. 

[Callisto83]

Når livet er fint, og alle man kjenner er nogenlunde friske og raske, da er aktiv dødshjelp et stort skummelt etisk dilemma man gjerne vil holde på avstand. Man har tillit til at den lindrende pleien folk får på slutten av livet er god nok, og det vekker ubehag å tenke på at noen skal ta en avgjørelse om å ta et liv.

Så kommer realiteten. Når man enten ligger der selv, eller har andre nære som lider med terminal sykdom. De ber kanskje om å få slippe, for det er jo det som er sluttresultatet uansett. Da får man kanskje øynene opp for det humane, som ville vært å hjelpe noen til å få slutt på lidelsene sine hvis de vil det selv. Etter og ha sett dette selv, og fortvilelsen over at lindrende ikke er så lindrende som man skulle tro, så er jeg blitt veldig for aktiv dødshjelp - for terminalt syke.

Som så mange andre debatter om viktige tema i Norge, så havner også denne raskt under "enten eller" kategorien. Hvis DU vil lide helt til til kroppen stopper av seg selv, så vær så god. Men det burde være en mulighet for andre å kunne bestemme dette selv. Bare fordi noe blir lov, betyr ikke at du må.

[Gjest loveli]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dessverre et klassisk eksempel på forskjellsbehandlingen innen psykatri og somatikk. Når det er psykatri blir man bedt om å klare seg selv uansett hvor vanskelig og vondt man har det.

Anonymkode: a8265...e55

Helt grufullt!

 

Jeg svarer deg direkte i innlegget.

Almando skrev (19 minutter siden):

Jeg har ikke tid til å svare utfyllende nå, men jeg vet ikke selv hvor jeg står i denne debatten. Jeg argumenterer imot, men har i mange tilfeller sagt at jeg er for aktiv dødshjelp. Det jeg ser på som problematisk er hvordan regelverket skal utformes. Hvem skal det gjelde for og ikke gjelde for. Skal man likestille noen som har hatt depresjon i 5 år og noen som har ALS?

-- Ja, hvorfor ikke. Personen som er deprimert må få avgjøre selv om livet er for tungt å leve. 5 år er lang tid. Ingen vet om personen blir bedre, og den usikkerheten skal ikke være et argument for at personen selv ikke skal få avgjøre om det er verdt å leve videre i håpet om å bli friskere.

 

Hvor lang skal prosessen være?

--Den trenger å være grundig, men ikke så lang.

 

Hvem har ansvaret?

--Personen som vil dø og de menneskene som frivillig har tatt på seg jobben med denne gruppen.

 

Hvordan skal samtykkekompetansen vurderes?

--Det måtte man jobbet mye med.

 

Skal en person med kognitiv svikt få innvilget aktiv dødshjelp?

--Nja, hva mener du med svikt? Downs syndrome? 

 

Hva om personens mening endrer seg etter at en kontrakt er underskrevet?

--Det var synd, men sånt skjer. Folk pines og holdes i live mot sin vilje slik systemet er i dag, så det er ikke så ille om folk ombestemmer seg og dør mot deres vilje. Død er bare evig hvile og evig ro. Å leve når man vil dø er verre.

 

Hva om personen plutselig vil leve, men ikke klarer å uttrykke det selv? 

--Skitt au. Beklager altså, men da får jo personen bare skylde på seg selv. Folk som hopper i døden kan også angre på vei ned. Det er det nok mange som har gjort også.

 

Og så videre..... Her er flere spørsmål enn det er svar, og jeg syns ofte at svarene ikke er tilfredsstillende nok. 

--Nei, det skjønner jeg når du har et annet forhold til døden enn det f.eks. jeg har. For meg betyr det ikke så mye, hvis du skjønner? Livet er ikke hellig for meg. Livet er ikke det beste som finnes, noe man bare MÅ oppleve. Sikkert hyggelig å bli gammel, men det er ikke for alle.

Angående det med å dø på en smertefull måte: man kan forlate livet på måter som ikke involverer smerter. Men det å ta sitt eget liv er ikke en enkel sak. 

--Joda, men det er ikke alltid så enkelt å skaffe seg en dødelig mengde narkotika f.eks. Man kan fort ende opp som grønnsak dersom man tar for mye og bare blir skadet.

 

Endret 20. juni 2021 av loveli

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dessverre et klassisk eksempel på forskjellsbehandlingen innen psykatri og somatikk. Når det er psykatri blir man bedt om å klare seg selv uansett hvor vanskelig og vondt man har det.

Anonymkode: a8265...e55

Stemmer det! Pga det er lett på ordne nye fysisk.

Men psykisk er det vanskelig å hjelpe mange, myten om at det er hjelp å få stemmer dårlig. For det fleste er det ikke hjelp å få. Så har du staten som skal fronte null-selvmord, må jo le av de. At de kan være så frekke.

Anonymkode: 77198...079

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Stemmer det! Pga det er lett på ordne nye fysisk.

Men psykisk er det vanskelig å hjelpe mange, myten om at det er hjelp å få stemmer dårlig. For det fleste er det ikke hjelp å få. Så har du staten som skal fronte null-selvmord, må jo le av de. At de kan være så frekke.

Anonymkode: 77198...079

Yep. Det at jeg misbruker alkohol, henger på selvmordsforum, ser selvmordsvideoer, er deprimert , sliter med angst, har omtrent null nettverk og ute av stand til å jobbe (er ung ufør) var visst ikke gode nok grunner til at jeg kunne få fortsette i behandling, men må klare meg selv. Hadde jeg hatt en somatisk sykdom som hemmet meg like mye så vill jeg fått hjelp i form av oppfølging og smertelindring. 

Anonymkode: a8265...e55

[Anonymburker]

Oss 25 % av menn som ikke er gode nok til å få partner eller barn, burde også ha muligheten til dette. Det er ikke et verdig liv.

[Purple_Pixiedust]

Jeg er i mot aktiv dødshjelp for psykisk syke. Jeg er veldig dårlig psykisk selv. Dagene går til behandling, innleggelser, psykisk smerte, suicidalitet osv. Jeg har også nå fått varige skader på grunn av et forsøk, men jeg er fortsatt i mot aktiv dødshjelp på det grunnlaget. 

Mange liv som med tiden kunne vært reddet, vil gå tapt. Og spørsmålet rundt hvor skal grensen gå på hvem som får det innvilget og hvem som ikke får det, vil være umulig å besvare. 

Jeg er for aktiv dødshjelp når det er snakk om alvorlig fysisk sykdom som uansett vil føre til døden. 

[Djungelvrål]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dessverre et klassisk eksempel på forskjellsbehandlingen innen psykatri og somatikk. Når det er psykatri blir man bedt om å klare seg selv uansett hvor vanskelig og vondt man har det.

Anonymkode: a8265...e55

Ja det er mye stigmatiseringer rundt psykisk sykdom. 

[_popcorn_]

Ryddet for brukerdebatt og avsporing, og svar til det. 

_popcorn_, mod

[AnonymBruker]

loveli skrev (10 timer siden):

Jeg er for.

Jeg synes det blir feil å skille fysisk og psykisk sykdom. Det må være åpent for alle. Å leve med psykisk psykdom er ikke nødvendigvis enklere enn fysisk psykdom og det er faktisk ikke slik at alle med psykisk sykdom kan bli friske, selv om det gjentas i det uendelige i disse diskusjonene.

"Han var jo bare deprimert, hun trengte ikke å ta livet sitt, hun kunne jo fått hjelp!"

Altså.., nei!? Det er jo åpenbart ikke så enkelt. Veldig mange med psykisk sykdom kjemper en kamp hver dag, akkurat slik som mennesker med smertelidelser gjør. Ikke får alle nødvendig helsehjelp heller, det vet vi jo. Kanskje det faktisk ikke finnes en behandling som hjelper mot den psykiske sykdommen man har? Ikke alt kan behandles. 

Fysiske smerter kan jo også en dag bli borte? Man VET jo ikke at det aldri vil skje? Kanskje det utarbeides en kurerende behandling mot smertelidelser akkurat nå? Du må bare vente i 20år før den KANSKJE blir ferdig.

Akkurat sånn kan det føles for et menneske med psykiske lidelser. Man vet jo at man en dag KANSKJE får en behandling som virker. Men det kan ta 20år for å bli frisk.

Hvem er det da som bestemmer at det er det eneste riktige for pasienten å holde ut i 20år til for å KANSKJE bli friskere? 

20år er lang tid og veldig mange med dype psykiske sår fra en ødelagt barndom vil ikke klare å holde ut tanken om 20år til i lidelse. Spesielt ikke når man ikke vet om man kan bli frisk.

Dessuten, hva er så problematisk med døden? Vi skal alle dø og når vi dør så føler vi ikke lenger noen ting. Hvorfor er det da så ille å dø? Hvis mennesket som lever vil dø, så la det dø. Døden betyr bare evig ro og frihet for den som vil dø.

Men det skal ikke være enkelt, spesielt ikke for ungdom. Men det burde være en menneskerett å bli vurdert for assistert selvmord.

Og det burde være opp til hver enkelt lege om de vil hjelpe mennesker med dette. I dag lover leger at de skal gjøre det de kan for å redde liv, og det burde de fortsette å love.

Men å redde liv kan man omformulere. Det blir som de ulovlige legene som tar abort på fostre i land der dette er ulovlig. Noen vil faktisk gjøre denne jobben. Og redde liv, hva er egentlig det? Å spare noen fra lidelse er vel å redde et liv? Det er jo slik vi formulerer oss når det er snakk om dyr. Så hva er forskjellen? Vi har 98,7% likt DNA som sjimpansen. Når en sjimpanse i dyrehagene har vondt så avlives den fordi den led. Ja vel, så hvorfor er det så vanskelig å si det samme om et menneske?

Jeg er også for at mennesker skal kunne velge selv om de vil leve med demens og andre grusomme sykdommer eller ikke. Gi meg et papir jeg kan underskrive som gir meg retten til å velge bort livsforlengende medisiner om jeg skulle bli rammet av demens/alzheimers og lignende. 

Livet er faktisk ikke alltid verdt å leve.

Det kan være det for deg, men ikke for meg. Gi meg retten til å bestemme over eget liv og egen død. 

Enig. 

Vi har  rettigheter til ikke å bli diskriminert pga legning, etnisitet, tro osv. Vi har menneskerettigheter,  vi har rett på helsehjelp. Samtykkelov for å kunne bestemme hvem vi har sex med. Men retten til å bestemme når ulykken virkelig er ute, det har vi ikke.  

Anonymkode: 16400...74b

[Gjest loveli]

Purple_Pixiedust skrev (5 timer siden):

Jeg er i mot aktiv dødshjelp for psykisk syke. Jeg er veldig dårlig psykisk selv. Dagene går til behandling, innleggelser, psykisk smerte, suicidalitet osv. Jeg har også nå fått varige skader på grunn av et forsøk, men jeg er fortsatt i mot aktiv dødshjelp på det grunnlaget. 

Mange liv som med tiden kunne vært reddet, vil gå tapt. Og spørsmålet rundt hvor skal grensen gå på hvem som får det innvilget og hvem som ikke får det, vil være umulig å besvare. 

Jeg er for aktiv dødshjelp når det er snakk om alvorlig fysisk sykdom som uansett vil føre til døden. 

Men du trenger jo ikke ta livet ditt bare fordi det blir lovlig. Jeg skjønner ikke hva du mener er grunnlaget for å være i mot?

Håper det er greit at jeg spør. (Jeg er jo veldig for, så det er jo interessant å høre en som er veldig psykisk syk være mot).

[Gjest Almando]

loveli skrev (1 time siden):

Men du trenger jo ikke ta livet ditt bare fordi det blir lovlig. Jeg skjønner ikke hva du mener er grunnlaget for å være i mot?

Håper det er greit at jeg spør. (Jeg er jo veldig for, så det er jo interessant å høre en som er veldig psykisk syk være mot).

Om du ikke skjønner det etter flere innlegg med gode argumenter, så handler det nok mer om at du ikke vil skjønne det. Det skal ikke mye refleksjon til for å forstå begge sider av en sak. Det at du ikke forstår hvorfor en veldig psykisk syk person kan være imot aktiv dødshjelp, sier litt... Ikke alle som er veldig syke vil dø. Er det så vanskelig å forstå? 

Jeg syns også det er veldig skummelt at noen sidestiller kortvarig psykisk sykdom med langvarige lidelser som fysisk setter et hinder for å leve et normalt liv. Jeg syns også det er trist at noen mener at aktiv dødshjelp skal være tilgjengelig for noen som er psykisk syk i en kort periode, og som tenker at døden er eneste utvei, når fremtiden kan bli lysere med riktig behandling. Ekstremt mange liv kan gå tapt. Vonde liv som kunne blitt gode liv. Heldigvis tror jeg aldri at aktiv dødshjelp for psykisk syke vil bli lovlig i Norge. Det er forskjellig grad av psykisk sykdom også, men å likestille alt, se på alt som det samme.... Farlig, farlig holdning. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (7 timer siden):

Jeg er i mot aktiv dødshjelp for psykisk syke. Jeg er veldig dårlig psykisk selv. Dagene går til behandling, innleggelser, psykisk smerte, suicidalitet osv. Jeg har også nå fått varige skader på grunn av et forsøk, men jeg er fortsatt i mot aktiv dødshjelp på det grunnlaget. 

Mange liv som med tiden kunne vært reddet, vil gå tapt. Og spørsmålet rundt hvor skal grensen gå på hvem som får det innvilget og hvem som ikke får det, vil være umulig å besvare. 

Jeg er for aktiv dødshjelp når det er snakk om alvorlig fysisk sykdom som uansett vil føre til døden. 

Deg skjønner jeg ikke. Du liker å lide? 

Anonymkode: 16400...74b

[AnonymBruker]

Almando skrev (30 minutter siden):

Om du ikke skjønner det etter flere innlegg med gode argumenter, så handler det nok mer om at du ikke vil skjønne det. Det skal ikke mye refleksjon til for å forstå begge sider av en sak. Det at du ikke forstår hvorfor en veldig psykisk syk person kan være imot aktiv dødshjelp, sier litt... Ikke alle som er veldig syke vil dø. Er det så vanskelig å forstå? 

Jeg syns også det er veldig skummelt at noen sidestiller kortvarig psykisk sykdom med langvarige lidelser som fysisk setter et hinder for å leve et normalt liv. Jeg syns også det er trist at noen mener at aktiv dødshjelp skal være tilgjengelig for noen som er psykisk syk i en kort periode, og som tenker at døden er eneste utvei, når fremtiden kan bli lysere med riktig behandling. Ekstremt mange liv kan gå tapt. Vonde liv som kunne blitt gode liv. Heldigvis tror jeg aldri at aktiv dødshjelp for psykisk syke vil bli lovlig i Norge. Det er forskjellig grad av psykisk sykdom også, men å likestille alt, se på alt som det samme.... Farlig, farlig holdning. 

Ingen har sagt at assistert dødshjelp er en timeavtale du får i løpet av et par dager. Det ville gått med lang til samtaler, søknadsprosess, kartlegging, historikk. Ser for meg en prosess på 6-12 mnd. Det måtte jo vært en ordentlig ordning og ikke en mandagsbestemmelse. 

Anonymkode: 16400...74b

[Gjest loveli]

Almando skrev (9 timer siden):

Om du ikke skjønner det etter flere innlegg med gode argumenter, så handler det nok mer om at du ikke vil skjønne det. Det skal ikke mye refleksjon til for å forstå begge sider av en sak. Det at du ikke forstår hvorfor en veldig psykisk syk person kan være imot aktiv dødshjelp, sier litt... Ikke alle som er veldig syke vil dø. Er det så vanskelig å forstå? 

Jeg syns også det er veldig skummelt at noen sidestiller kortvarig psykisk sykdom med langvarige lidelser som fysisk setter et hinder for å leve et normalt liv. Jeg syns også det er trist at noen mener at aktiv dødshjelp skal være tilgjengelig for noen som er psykisk syk i en kort periode, og som tenker at døden er eneste utvei, når fremtiden kan bli lysere med riktig behandling. Ekstremt mange liv kan gå tapt. Vonde liv som kunne blitt gode liv. Heldigvis tror jeg aldri at aktiv dødshjelp for psykisk syke vil bli lovlig i Norge. Det er forskjellig grad av psykisk sykdom også, men å likestille alt, se på alt som det samme.... Farlig, farlig holdning. 

Her vil du jo misforstå. Jeg spør den enkelte brukeren, ikke alle andre. Jeg spurte jo "jeg forstår ikke hva DU mener ...", jeg spurte ikke om hva alle andre mener.

Resten av innlegget ditt gidder jeg faktisk ikke å svare på når du tok så feil og er ganske nedlatende på feil grunnlag. 

Endret 21. juni 2021 av loveli

[Purple_Pixiedust]

loveli skrev (11 timer siden):

Men du trenger jo ikke ta livet ditt bare fordi det blir lovlig. Jeg skjønner ikke hva du mener er grunnlaget for å være i mot?

Håper det er greit at jeg spør. (Jeg er jo veldig for, så det er jo interessant å høre en som er veldig psykisk syk være mot).

Fordi det er et umulig etisk dilemma, og fordi mange liv vil gå tapt, som kunne vært reddet. Jeg gav jo opp selv, og brydde meg ikke da om at det er "ulovlig" å gjøre det. Og selv om jeg har fått store skader på grunn av det så er jeg likevel i mot at det skal bli aktiv dødshjelp. Fordi for det kan bli bedre. Uansett hvor mørkt det er. Det kan det i teorien bli for meg også, men jeg klarer ikke å se det akkurat nå og det eneste som nå gjør at jeg vil prøve å kjempe for livet ennå en gang er at jeg har familie. Tunnellsynet mitt på at de har det best uten meg ble sperret opp da jeg så reaksjonen til min mor da hun kom til intensiven med noen ting før jeg ble fraktet videre i ambulansefly. Og om man ikke har familie, så er det mulig å finne noe annet. Nå er jeg litt hykler eller hva man skal si mtp at jeg ennå ligger her på sykehuset, siden jeg gav opp selv. Men det var mitt valg og det involverte ikke at noen skulle vurdere om mitt liv var verdt å redde eller ikke. Hvem skulle vurdert at jeg aldri kan få et godt nok liv, eller ikke? Jeg har vært syk i mange år, men hvor skal liksom grensen her gå? 

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Deg skjønner jeg ikke. Du liker å lide? 

Anonymkode: 16400...74b

Eh, nei? Hva i all verden får deg til å si noe sånt? 

[Helgeline]

AnonymBruker skrev (På 19.6.2021 den 8.14):

Politikken rundt det er nok vansklig. Har en fysisk sykdom. Har fått høre tidligre " hvordan orker du å leve med det? Det hadde ikke jeg maktet!" Og dette er jo noe som aldri er greit å høre. Om aktiv dødshjelp blir lovelig, hva da med slike kommentarer? Trumfer yttringsfrihet retten til å leve? Eller skal man tåle å høre at andre synes du er for dyr i drift, og burde da tenke over om livet er verdig nok. "Du burde tenke på hva du som syk og ufør koster samfunnet".

Anonymkode: 191d2...dca

Synes du setter fingeren på store dilemmaer ift dødshjelp. 
Jeg har sett flere dø, både på jobb og i nær familie. Ingen av de har uttrykt noe ønske om å få fortgang i prosessen. 
Det har vel heller vært slik at de har klamret seg til livet til det siste. 
Tror mange som uttaler seg bastant for aktiv dødshjelp har lite erfaring med døden og en naturlig dødsprosess. Det er ikke så skummelt som det virker som, som regel. 
Det er god lindring å få for de fleste. 
 

Tror det blir vanskelig å få helsepersonell med på laget ift å foreta aktiv dødshjelp. Jeg kommer hvertfall til å nekte. 
 

Dere som er for dødshjelp, hva tenker dere om fex personer med alvorlig demens? Som ikke kan samtykke? Er stygt redd for at en åpning for dette vil føre oss ut på et skråplan, og ekkoet fra nazistenes eutanasi-program runger i bakgrunnen. 
«Nur eine kleine Spritze».

[AnonymBruker]

Helgeline skrev (8 minutter siden):

Synes du setter fingeren på store dilemmaer ift dødshjelp. 
Jeg har sett flere dø, både på jobb og i nær familie. Ingen av de har uttrykt noe ønske om å få fortgang i prosessen. 
Det har vel heller vært slik at de har klamret seg til livet til det siste. 
Tror mange som uttaler seg bastant for aktiv dødshjelp har lite erfaring med døden og en naturlig dødsprosess. Det er ikke så skummelt som det virker som, som regel. 
Det er god lindring å få for de fleste. 
 

Tror det blir vanskelig å få helsepersonell med på laget ift å foreta aktiv dødshjelp. Jeg kommer hvertfall til å nekte. 
 

Dere som er for dødshjelp, hva tenker dere om fex personer med alvorlig demens? Som ikke kan samtykke? Er stygt redd for at en åpning for dette vil føre oss ut på et skråplan, og ekkoet fra nazistenes eutanasi-program runger i bakgrunnen. 
«Nur eine kleine Spritze».

Er man ikke samtykkekompetent så mener jeg at man ikke kan velge aktiv dødshjelp. Jeg syns heller ikke det skal være noe  man kan velge fort løpet av en times samtale eller bare etter ett år eller to med depresjon når det gjelder psykiske lidelser, men for slike som meg som har vært syk siden fødselen og som har over 20 år i psykiatrien bak meg uten bedring ( og nå er gitt opp, kastet ut med beskjed om å klare meg selv siden de fikk satt meg på trygd) så mener jeg at det er noe jeg burde kunne ha tilgang til og få velge selv .

Jada jeg vet jeg kan begå selvmord selv, men det handler om at aktiv dødshjelp er tryggere uten risiko for at man bare blir en grønnsak, samt at man kunne få ha en hånd å holde i på sitt siste.

Anonymkode: a8265...e55

[Helgeline]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er man ikke samtykkekompetent så mener jeg at man ikke kan velge aktiv dødshjelp. Jeg syns heller ikke det skal være noe  man kan velge fort løpet av en times samtale eller bare etter ett år eller to med depresjon når det gjelder psykiske lidelser, men for slike som meg som har vært syk siden fødselen og som har over 20 år i psykiatrien bak meg uten bedring ( og nå er gitt opp, kastet ut med beskjed om å klare meg selv siden de fikk satt meg på trygd) så mener jeg at det er noe jeg burde kunne ha tilgang til og få velge selv .

Jada jeg vet jeg kan begå selvmord selv, men det handler om at aktiv dødshjelp er tryggere uten risiko for at man bare blir en grønnsak, samt at man kunne få ha en hånd å holde i på sitt siste.

Anonymkode: a8265...e55

Jeg uttaler meg mest fra et somatisk ståsted, har lite erfaring fra arbeid innen psykiatri. Jobber pr nå med eldre, og med demensomsorg. 
Psykiske lidelser er noe dritt, trasig å høre at ingen kan hjelpe deg! Rart å høre at du ikke ser noen glede; at plagene dine overskygger livets goder. 

Sitatet jeg avsluttet innlegget mitt med, vet du historien bak det? Nazistene ville eliminere såkalt unyttige individer. De oppsøkte direktøren på Gaustad psykiatriske, og det var da kommentaren «Nur eine kleine Spritze» falt. Direktøren sto imot presset. 
 

Hørte en gang et intervju med en som hadde overlevd et selvmordsforsøk. Han sa at det som raste gjennom hodet i fallet ned fra ei bru var: 

«Alle problem i livet mitt kan jeg løse, untatt ett: at jeg nå er i ferd med å ta livet av meg».

Ønsker deg gode ting i livet!