Gå til innhold

Familietrøbbel og gårdsdrift


Bollemor12

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg forstår hvorfor du mener det, men ikke glem tidslinjen her. Etter så mange år BLIR man en dampveivals når situasjonen går så på helsa løs til far. Det er ikke sikkert at TS og ektemannen startet som dampveivalser, men jeg har forståelse for at tålmodigheten tar slutt etter 10-15 år. 
 

TS og mannen har også alltid sagt de respekterer valget til storebror, uansett hva det blir. Men nå er det på tide å ta valget. De presser ikke storebroren i noen retninger, annet enn fremover. Etter 20 år forstår jeg det faktisk godt. Hvis storebror føler seg truet går ting ofte i lås, så er det selvfølgelig uheldig. Men på et eller annet tidspunkt må avgjørelsen tas, og den bør tas snart. Hvis storebror ikke selv tar initiativ til å velge må noen "presse" frem valget, og siden svigermor er konfliktsky og far ikke når gjennom så sitter TS og ektemannen igjen med svarteper og blir nå "dampveivalser" mot sin vilje. 

Anonymkode: 738c7...f87

Jeg tenker det er mer til denne historien en det som kommer frem her, noe av det kan være økonomi. Husk dette er ikke snakk om arv, og foreldrene er i sin fulle rett til å forfordele den med best odel, 

 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg forstår veldig godt deres situasjon, da jeg har opplevd det samme. Vi ville også ha en avklaring fordi vi følte oss låst økonomisk og tidsmessig til noe som kanskje ikke ble noe av. Min snille og arbeidsomme far klarte ikke å ta noen avgjørelse til noens fordel. 

Jeg tror at løsningen deres ligger i at brødrene må bli enige om hva som skal skje framover, og så presentere det for din svigerfar.

Forklar behovet med helsa til deres far, presenter deres alternative planer, at det haster å få avklart slik at dere slipper å vente uten grunn. Storebroren må lage planer for overtalelse og han må vite at dere ikke er med videre. Det må han uansett finne ut av når svigerfar går bort.

Det viktigste for svigerfaren er nok at barna hans er venner. Dette er også viktig for hans helse. 

Anonymkode: 441ba...255

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres det ut som et personlig "tap" for storebror. Jeg kommer selv fra gård og drift, og det å bære på gård og vokse opp der, være en del av det, det BLIR deg på alle måter. Jeg ble syk og måtte slutte med all arbeid og gårdsrelaterte ting. Heldigvis skulle uansett min søster ta over, men det at jeg ikke kunne og ikke kunne jobbe på gården tok mye av min identitet og den jeg var. 

Hadde jeg vært i storebror her sine sko, skulle tatt over, skulle visst driften, skulle kunnet alt, har rett til å ta over og alt ligger til rette for det, men visst at jeg kom til kort eller ikke kan, det hadde knust meg hardt. Hans identitet og persona er flytt sammen med den gården, for ham å si at han ikke kan ta gården og drive den, er som å si at han er ingenting og kan ingenting. Skjønner du? Han skulle fått snakket med noen om det og fått litt hjelp sånn at dere kan ta over gården og han fortsatt føle at det er en del av ham og ikke ble tapt når han ikke kunne drive skuta. 

Anonymkode: 35011...3c2

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

For meg høres det ut som et personlig "tap" for storebror. Jeg kommer selv fra gård og drift, og det å bære på gård og vokse opp der, være en del av det, det BLIR deg på alle måter. Jeg ble syk og måtte slutte med all arbeid og gårdsrelaterte ting. Heldigvis skulle uansett min søster ta over, men det at jeg ikke kunne og ikke kunne jobbe på gården tok mye av min identitet og den jeg var. 

Hadde jeg vært i storebror her sine sko, skulle tatt over, skulle visst driften, skulle kunnet alt, har rett til å ta over og alt ligger til rette for det, men visst at jeg kom til kort eller ikke kan, det hadde knust meg hardt. Hans identitet og persona er flytt sammen med den gården, for ham å si at han ikke kan ta gården og drive den, er som å si at han er ingenting og kan ingenting. Skjønner du? Han skulle fått snakket med noen om det og fått litt hjelp sånn at dere kan ta over gården og han fortsatt føle at det er en del av ham og ikke ble tapt når han ikke kunne drive skuta. 

Anonymkode: 35011...3c2

Husk at vi bare har hørt en side av saken her og det er fra en svigerdatter som tilsynelatende tenker mer på seg selv enn på øvrig familie. Du tar det for gitt at storebror (som har odel) ikke har mulighet for å drive gården. Det syns jeg ikke vi skal ta for gitt i denne historien. Jeg har mer inntrykk av at det er ts som presser sitt syn om andres helse, ønsker  og muligheter for å fremskynde en overtakelse enn at det faktisk er familiens ønske. 

Anonymkode: 3b96c...d2b

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha tenkt litt,  dette høres ut som en stor gård, jeg tenker dere hadde tjent på å innhente profesjonell hjelp til gårdsovertakelsen, slik at dere får oversikt over alle muligheter. En mulighet er at dere kan sitte med en eie part i bruket, mot at dere tar den mere administrative delen av driften, vis det er slik å forstå at broren har reduserte evner. Da vil dere også etterkomme foreldrenes ønske om at brødrene skal drive sammen, og færest mulig mister ansikt 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes TS får ufortjent tyn her. Denne avgjørelsen gjelder faktisk hennes liv også, i veldig stor grad både økonomisk og praktisk, og hun har derfor en soleklar rett til å involvere seg i det som skjer. 

Å overta en gård er en familieavgjørelse. Det er ikke noe kun en av partene i et ekteskap kan avgjøre, siden det uunngåelig setter store begrensninger for hvordan familielivet kommer til å bli resten av livet. Da må begge parter involveres. Og at TS og mannen trenger en avklaring etter så mange år i det uvisse, er bare rett og rimelig. Det er fullt forståelig at bror synes det er vanskelig å ta en avgjørelse, men det at han ikke klarer å ta en avgjørelse, setter resten av familien i limbo.

I mange familier med slektsgårder er det en uttalt forventning om at et av barna tar over gårdsdriften. Mannen til TS har garantert kjent på dette siden barndommen. "Hvis ikke broren din tar over, gjør vel du det?" Det behøver ikke engang ha blitt sagt, men det ligger allikevel i hele grunnmuren i familien. Da er det ikke så rart om man ønsker å få klarhet i hva resten av livet innebærer.

For vår familie artet det seg slik at da odelsgutten ikke viste tegn til å klare å bli bonde, gikk presset over på min mann. Da heller ikke han var villig til å ta over gården, ble presset lagt over på førstefødte barnebarn som var gutt, min eldste sønn. For så å gå videre til nestemann på lista. Helt til døden satte en stopper for videre press.

Nå skriver TS at fristen er satt til den 24 juni, så forhåpentligvis kan de snart begynne å planlegge resten av livet sitt. 

  • Liker 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Apis skrev (2 timer siden):

Etter å ha tenkt litt,  dette høres ut som en stor gård, jeg tenker dere hadde tjent på å innhente profesjonell hjelp til gårdsovertakelsen, slik at dere får oversikt over alle muligheter. En mulighet er at dere kan sitte med en eie part i bruket, mot at dere tar den mere administrative delen av driften, vis det er slik å forstå at broren har reduserte evner. Da vil dere også etterkomme foreldrenes ønske om at brødrene skal drive sammen, og færest mulig mister ansikt 

Å drive eie en gård er ikke noe en gjør sammen med sine søsken, det gjør man sammen med sin partner eller alene.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulven skrev (22 minutter siden):

Jeg synes TS får ufortjent tyn her. Denne avgjørelsen gjelder faktisk hennes liv også, i veldig stor grad både økonomisk og praktisk, og hun har derfor en soleklar rett til å involvere seg i det som skjer. 

Å overta en gård er en familieavgjørelse. Det er ikke noe kun en av partene i et ekteskap kan avgjøre, siden det uunngåelig setter store begrensninger for hvordan familielivet kommer til å bli resten av livet. Da må begge parter involveres. Og at TS og mannen trenger en avklaring etter så mange år i det uvisse, er bare rett og rimelig. Det er fullt forståelig at bror synes det er vanskelig å ta en avgjørelse, men det at han ikke klarer å ta en avgjørelse, setter resten av familien i limbo.

I mange familier med slektsgårder er det en uttalt forventning om at et av barna tar over gårdsdriften. Mannen til TS har garantert kjent på dette siden barndommen. "Hvis ikke broren din tar over, gjør vel du det?" Det behøver ikke engang ha blitt sagt, men det ligger allikevel i hele grunnmuren i familien. Da er det ikke så rart om man ønsker å få klarhet i hva resten av livet innebærer.

For vår familie artet det seg slik at da odelsgutten ikke viste tegn til å klare å bli bonde, gikk presset over på min mann. Da heller ikke han var villig til å ta over gården, ble presset lagt over på førstefødte barnebarn som var gutt, min eldste sønn. For så å gå videre til nestemann på lista. Helt til døden satte en stopper for videre press.

Nå skriver TS at fristen er satt til den 24 juni, så forhåpentligvis kan de snart begynne å planlegge resten av livet sitt. 

Ja, men foreløpig er det ikke noe som helst som tyder på at odelsretten ligger hos andre enn storebror. Da er hverken lillebror eller TS i posisjon til å planlegge noe som helst. Hvis ikke storebror har sagt fra seg odel og han både bor og jobber på gården er det idiotisk å bruke 20 år på å ønske seg å ta over - det er jo urealistisk så det holder. Når man ikke har odel får man klare seg selv og planlegge livet sitt etter noe annet enn familiegården - så får man hellere snu dersom det plutselig åpner for at man får drive gården videre likevel.

Mannen til TS er ikke odelsgutt, og jeg synes det er veldig fjernt å bygge hele sitt liv rundt en familiegård man ikke skal overta. På tide å bli voksen og innse livets (urettferdige) realiteter når man har bikket 30.

Anonymkode: 41172...aa3

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, men foreløpig er det ikke noe som helst som tyder på at odelsretten ligger hos andre enn storebror. Da er hverken lillebror eller TS i posisjon til å planlegge noe som helst. Hvis ikke storebror har sagt fra seg odel og han både bor og jobber på gården er det idiotisk å bruke 20 år på å ønske seg å ta over - det er jo urealistisk så det holder. Når man ikke har odel får man klare seg selv og planlegge livet sitt etter noe annet enn familiegården - så får man hellere snu dersom det plutselig åpner for at man får drive gården videre likevel.

Mannen til TS er ikke odelsgutt, og jeg synes det er veldig fjernt å bygge hele sitt liv rundt en familiegård man ikke skal overta. På tide å bli voksen og innse livets (urettferdige) realiteter når man har bikket 30.

Anonymkode: 41172...aa3

Hvis du lese hva TS skriver har han heller ikke det. Men da broren ikke syntes å være i stand til å drive gården, kom det opp som en mulighet. Og det har sannsynligvis ligget i kortene hele veien at bror nr to skulle ta over hvis bror nr en ikke ville bli bonde. At odelsgutten ikke har klart å ta standpunkt til overtakelse i løpet av 20 år sier noe om viljen til å bli bonde etter min mening. De aller fleste som er odelsberettigede har en klar formening om de skal eller ikke skal bli bønder som unge voksne. 

Odelsretten ligger hos storebror, det er udiskutabelt, men han kan ikke sitte på retten uten å innløse den i det uendelige. Far skal gå av med pensjon og da må faktisk bror bestemme seg om han ønsker å ta over eller la odelen gå til nestemann i rekken. 

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulven skrev (2 minutter siden):

Hvis du lese hva TS skriver har han heller ikke det. Men da broren ikke syntes å være i stand til å drive gården, kom det opp som en mulighet. Og det har sannsynligvis ligget i kortene hele veien at bror nr to skulle ta over hvis bror nr en ikke ville bli bonde. At odelsgutten ikke har klart å ta standpunkt til overtakelse i løpet av 20 år sier noe om viljen til å bli bonde etter min mening. De aller fleste som er odelsberettigede har en klar formening om de skal eller ikke skal bli bønder som unge voksne. 

Odelsretten ligger hos storebror, det er udiskutabelt, men han kan ikke sitte på retten uten å innløse den i det uendelige. Far skal gå av med pensjon og da må faktisk bror bestemme seg om han ønsker å ta over eller la odelen gå til nestemann i rekken. 

For meg høres det ut som TS har stemplet storebror som en idiot for å mele sin egen kake, men det vet vi jo ikke noe om. Hva hvis han faktisk er elendig på økonomi/drift? Det har fortsatt ingenting å si for overtakelse og odel. 

De som må pushe på om det haster å få i stand en løsning er svigerforeldrene - men de gjør jo ikke det. Jeg antar at de er friske i hodene sine og ikke trenger verge helt enda siden de bare er rett over 60, så da tenker jeg at TS og mannen kan planlegge sitt eget liv og hellere flytte tilbake til familiegården dersom det mot forventning blir de som skal overta etterhvert.

Hadde jeg vært storebroren hadde jeg ikke likt å måtte drive virksomheten videre mens min lillebror og svigerinne konstant overvåket min minste bevegelse. Særlig om jeg visste de syntes jeg var dum og uintelligent og var veldig misunnelig på meg og bare ventet på muligheten til å presse meg ut og ta over selv.  

Skjønner heller ikke hvorfor TS og mannen i det hele tatt fortsatt bor på en gård de ikke skal overta - de er over 30 og absolutt gamle nok til å ta ansvar for eget liv. Synes det er desperat og veldig merkelig å sette livet på vent i 15-20 år for å vente på en odel man ikke har rett på.

Anonymkode: 41172...aa3

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smeltemann skrev (41 minutter siden):

Å drive eie en gård er ikke noe en gjør sammen med sine søsken, det gjør man sammen med sin partner eller alene.

Hvilken lov er det som sier det? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt forskjellige tanker her. Men om svigers ikke har helse til å drive gården, og han med odelsrett ikke tar en avgjørelse, kan ikke svigers da selge gården på det åpne markedet? Er det noen lov som sier han ikke har lov til å selge? 
 

Det er ingen vits at han ødelegger helsen sin totalt pga en sønn som ikke vil ta en avgjørelse. 

Anonymkode: 087a3...f78

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker said:

For meg høres det ut som TS har stemplet storebror som en idiot for å mele sin egen kake, men det vet vi jo ikke noe om. Hva hvis han faktisk er elendig på økonomi/drift? Det har fortsatt ingenting å si for overtakelse og odel. 

De som må pushe på om det haster å få i stand en løsning er svigerforeldrene - men de gjør jo ikke det. Jeg antar at de er friske i hodene sine og ikke trenger verge helt enda siden de bare er rett over 60, så da tenker jeg at TS og mannen kan planlegge sitt eget liv og hellere flytte tilbake til familiegården dersom det mot forventning blir de som skal overta etterhvert.

Hadde jeg vært storebroren hadde jeg ikke likt å måtte drive virksomheten videre mens min lillebror og svigerinne konstant overvåket min minste bevegelse. Særlig om jeg visste de syntes jeg var dum og uintelligent og var veldig misunnelig på meg og bare ventet på muligheten til å presse meg ut og ta over selv.  

Skjønner heller ikke hvorfor TS og mannen i det hele tatt fortsatt bor på en gård de ikke skal overta - de er over 30 og absolutt gamle nok til å ta ansvar for eget liv. Synes det er desperat og veldig merkelig å sette livet på vent i 15-20 år for å vente på en odel man ikke har rett på.

Anonymkode: 41172...aa3

Ja da leser vi nok teksten forskjellig. 😉 Jeg leser en svigerdatters hjertesukk over å se svigerforeldre jobbe seg i senk. Jeg leser om en svigerdatter som har en mann som ønsker å ta over gården, men hvor bror ikke klarer å få bestemt seg. Og med det ødelegger helsa for foreldrene ytterligere. En familie hvor en sønn uten odelsrett må trå til for å få driften til å gå rundt. Med den slitasjen det skaper på sin egen familie. Jeg leser ikke noe om at de mener at odelsgutten er dum og uintelligent, men at han ikke har alle de ferdighetene man trenger for å drifte en gård kompetent og etter boka. I vårt tilfelle med min svoger som odelsberettiget, var det ingen som tvilte på intelligensen hans, men han hadde 12 tommeltotter, og det nytter ikke på en gård. 

At TS og mannen fremdeles bor på gården er jo ikke unormalt i familier hvor det er flere hus på gården. Og de har i tillegg skilt ut huset slik at de blir boende uansett hvem som tar over. Altså har de gjort alt ryddig og etter boka.

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Litt forskjellige tanker her. Men om svigers ikke har helse til å drive gården, og han med odelsrett ikke tar en avgjørelse, kan ikke svigers da selge gården på det åpne markedet? Er det noen lov som sier han ikke har lov til å selge? 
 

Det er ingen vits at han ødelegger helsen sin totalt pga en sønn som ikke vil ta en avgjørelse. 

Anonymkode: 087a3...f78

De kan forsåvidt selge, men med en uavklart situasjon rundt odelen, er det nok ikke mange som vil finne på å by på gården. 

Da vi la ut gården til svigerfar for salg, hadde vi på forhånd innhentet erklæring om odelsfraskrivelse fra alle med odel. Dette var det første interessentene spurte om. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan skjønne alle 3 sider, det er vanskelig. Det er far som ikke vil slå splid, det er en storebror som er i tvil (om han kan drive? Skal han frata barna muligheten til arving av gården i fremtiden?) og det er en lillebror som ikke kan sette livet på vent for evig heller.

Et viktig punkt for storebror er jo at han vet at om han tar over, så må han drive alene, en gård som nå trenger 3 mennesker for å gå rundt.... Det samme gjelder jo for lillebror, men han har kanskje ikke samme bekymring rundt dette? Lillebror ser vel for seg at storebror fortsetter som nå? Eller risikerer Storebror å bli både arbeidsledig og hjemløs?

 

Anonymkode: 793e0...6cc

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen. 
 

Takk for innspill, råd og konstruktive tanker. 
Det er så mye mer rundt situasjonen enn hva jeg har delt fordi jeg ikke ønske å henge ut noen. Verken den ene eller den andre. Vi har aldri hatt intensjonen om å presse eller tvinge frem en avgjørelse. Det er som skrevet flere ganger viktig for mine svigerforeldre blant annet at det blir en ordning. De har lenge ønsket å pensjonere seg å finne en god løsning for alle. 
 

Noen nevner at jeg mener storebror er udugelig, og det stemmer absolutt ikke. Jeg skriver igjen, han er ufattelig flink med dyr/stell og det som hører med i fjøset men har utfordringer med å kjøre traktor, økonomi og andre viktige faktorer som følger en gård. På dette grunnlaget må min mann bistå sin far med kjøring på jordene, skru og vedlikeholde maskiner. 
 

uavhengig av hvem som tar over blir ingen husløse eller arbeidsløse. 
 

poenget er at svigerfar har lenge prøvd å snakke/drøfte med sin eldste sønn om gården og videre drift uten å komme en vei. Etter mange år med usikkerhet bestemte min mann seg for at han ønsket å ta over gården hvis storebror ikke ville. 
 

det er en stor gård og mange dyr, så det trenges en del arbeidskraft, men en mann kan fint gjøre fjøsstellet og en annen mann drive med andre viktige ting. Men slik praktiseres det ikke i dag av ulike grunner, derfor blir det økt belastning på selve far som må gjøre dobbelt opp. 
 

som skrevet er det også en del helseutfordringer som gjør at det må bli en endelig avgjørelse før svigers blir dårligere. 
 

vi vil alltid støtte storebror om han vil ta over gården, men vi vil ikke da lenger fortsette å bistå slik vi gjør i dag fordi han har da selv bestemt at han vil drive gården selv. Og det er helt i orden. Min bistår kun i dag fordi han ser sin egen far arbeider seg ihjel. Min mann og hans storebror er to vidt forskjellige gutter med ulike ferdigheter og egenskaper. Så utgangspunktet til guttene er veldig forskjellig. Når det gjelder økonomi har vi jo selvsagt også snakket om dette.
 

Som Ulven skriver lenger opp er dette mer et hjertesukk fra meg fordi ingen klarer å sette seg ned, bli enige og skape en god løsning for svigers. De trenger sårt og pensjonere seg og slippe alt ansvaret og arbeidet som skrevet på en stor gård. 
 

Noen nevner konen til storebror, hun har vel egentlig aldri ytret en mening om saken som jeg vet. Slik deres situasjonen er i dag har hun heller ingen mulighet til å bistå på gården. Uten at jeg behøver å gå ytterligere inn på dette. 
 

vi må nok bare avvente og se 😊

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg vil presisere at min svigerfar, eier av gården ikke vil selge til utenforstående og ønsker at en av guttene skal drifte gården videre slik det er blitt gjort i århundre. 
 

Vi har heller ikke presset verken den ene eller den andre, det er far selv som har gitt sin eldste sønn en frist for svar. Og bedt guttene sette seg ned sammen og skape en god løsning for alle. Utfordringen er jo at eldste sønn ikke ønsker å sette seg ned/ei heller prate om det.  
 

Men jeg skal ta med meg rådene og innspillene deres videre. Vi kan heller ikke som andre skriver planlegge vårt eget liv, fordi vis vi investerer mer i vår egen bolig vil vi ikke ha mulighet til å ta over gården senere hvis storebror ikke ønsker. Hvis han ønsker å ta over, så gjør han det og vi kan fortsette med prosjektet på huset!😊 

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apis skrev (2 timer siden):

Hvilken lov er det som sier det? 

Det er ingen lov,kun sunn fornuft. En skal være veldig samkjørte og enige om det skal fungere.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Husk at vi bare har hørt en side av saken her og det er fra en svigerdatter som tilsynelatende tenker mer på seg selv enn på øvrig familie. Du tar det for gitt at storebror (som har odel) ikke har mulighet for å drive gården. Det syns jeg ikke vi skal ta for gitt i denne historien. Jeg har mer inntrykk av at det er ts som presser sitt syn om andres helse, ønsker  og muligheter for å fremskynde en overtakelse enn at det faktisk er familiens ønske. 

Anonymkode: 3b96c...d2b

Hei! Jeg ønsker gjerne å kommentere det du skriver her. 
 

For ut fra det du uttaler høres det ut som om jeg egoistisk og grusom, noe jeg ikke kjenner meg igjen i. 
 

Jeg tar det ikke for gitt at storebror ikke kan drive gården, men nå har vi bodd og bistått på gården de siste 12 årene. Det er jo ikke sånn at jeg selv har konkludert med at han ikke klarer, jeg beskriver bare hvordan det fungerer her på gården. Jeg skriver også at vi har alltid sagt og vist til storebroren at han har retten på sin side og det er han som har odel. Dette er han selv også veldig klar over. Vi er alle sammen en sammensveiset familie, som vanligvis tilbringer mye tid sammen. 
Det var også ikke mitt ønske i utgangspunktet å ta over gården, dette var noe min mann lenge hadde tenkt over før han nevnte noe til meg. Hans far hadde lenge/flere år sagt til sine barn at han ønsket å pensjonere seg. Når storebror da ikke viser tegn til å ville ta over eller sier/gjør noe som tilsier at han har tenkt i nærmeste fremtid å ta over ble dette en sak hvor alle ble involvert fordi det alltid har ligget en forventning fra guttene var små om at en av de skulle ta over. 
 

Jeg ser min mann trist og sliten ser på sin egen far jobbe seg nesten ihjel på grunn av økt arbeid på gården. Og ønsket med et innlegg her å høre hvordan andre evt. har løst noe lignende. Jeg vil igjen presisere!!! hvis storebror vi ta over vil vi heie på han og støtte han 100% men en av de må ta over slik at svigers kan pensjonere seg og slippe ansvaret det medfører å drive en gård.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden han har Odelen. Er det slik at dere må kjøpe han ut da? 

Anonymkode: 36233...80a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...