Kaloriunderskudd - men hvorfor blir noen aldri tynne, og andre aldri tjukke?

[Silva Pluvialis]

Genetikk spiller nok sannsynligvis en stor rolle. Man ser gjerne at kroppsfasong går igjen innad i samme familier.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Forbrenningen er ikke så ulik at 2 som spiser det samme vil oppleve en forskjell på 20kg. 

Anonymkode: e1273...eb6

Jo.

Kalorier inn og ut stemmer på et rent teknisk plan, problemet er at folk innbiller seg at forbrenningen er konstant, at den ikke påvirkes av hormoner, sykdommer, hvor lenge og hvor godt du sover, hva du har spist, hvor mye fett du har fra før osv osv osv. Tarmflora spiller muligens også inn. Jeg jobber i helsevesenet og har sett gang på gang at folk på antipsykotika blir smellfeite selv om de ikke spiser mer. Ja, da er det strengt tatt flere kalorier inn enn ut, men dere tror jo åpenbart at kroppen fungerer som et brennkammer som man bruker til å måle kaloriinnhold i mat med. Det gjør den altså ikke.

Normalt sett vil et menneske uten sykdommer være normalvektig helt uten å tenke på kalorier. Man spiser seg ganske enkelt mett, og kroppen har STOR spennvidde når det gjelder forbrenning. Hvis den ikke regulerte forbrenningen opp og ned alt etter hva man gjør og spiser, ville vi alle vært enten overvektige eller undervektige. For eksempel er en normal fysiologisk reaksjon på høyt fett- eller karbohydratinntak at forbrenningen stiger temmelig mye, uten at du nødvendigvis merker det så godt selv. Du beveger deg kanskje litt mer spontant og blir varmere. Det er en drøss prosesser i kroppen som reguleres opp og ned, og i langvarig energiunderskudd vil du som regel miste sexlyst og kvinner kan miste mensen.

Det er også slik at folk flest har veldig lite greie på hva maten faktisk gjør med kroppen, og det blir ikke bedre av de håpløse rådene vi får fra myndighetene, som sier at vi skal kutte ut omtrent alt evolusjonen har formet oss til å leve av og i stedet trykke i oss brødmat og planteoljer og lettprodukter. Dette er mat som i store mengder fucker opp forbrenningen og helsa til veldig mange av oss.

Mange som vil slanke seg må kjempe mot sult, og er det en ting kroppen kommer til å protestere mot på alle måter den kan, inkludert å senke forbrenningen og gjøre deg rasende gretten og demotivert, så er det å gå sulten over tid. Overvekt har fint lite med viljestyrke å gjøre, det handler om at vi spiser feil mat. Spiser du riktig vil du, igjen forutsatt at det du ikke har hormonforstyrrelser e.l., bli passe mett når du har fått i deg det du trenger.

Anonymkode: 0523f...38f

[AnonymBruker]

Jeg er helt sikker på at overvekt mest handler om psykologiske mekanismer mer enn biologiske forskjeller. Det handler om inngraverte vaner og ulik opplevelse av sultfølelse. 

Dersom individuelle bioforskjeller spilte en så stor rolle som enkelte vil ha det til, så burde det være en større variasjon av kroppstyper etter hungersnød og konsentrasjonsleire (i ytterste konsekvens). Men alle ser like avmagret ut etter stort kaloriunderskudd over lengre tid. 

 

 

Anonymkode: df0b4...b14

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (34 minutter siden):

Genetikk spiller nok sannsynligvis en stor rolle. Man ser gjerne at kroppsfasong går igjen innad i samme familier.

Hvorfor tenker du gener og ikke nedarvede kostholdsvaner? 

Anonymkode: df0b4...b14

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en slank mann. Han har lagt på seg de siste årene men han brukte å være for tynn. Han kan spise og drikke det han vil. Jeg ha selvsagt observert han i årevis for å finne ut hvorfor og han er kanskje det mest studerte objektet i forhold til dette

Han kan spise det han vil, men har veldig god selvregulering. Spiser kun alt for mye under buffet, og det er ikke da sjokkerende mengder. Han kan slutte midt i en pose chips eller sjokolade. 

Han spiser ikke mat etter middag, men kan ta seg øl og snacks (men begrenser det). Han spiser også veldig solide måltider (frokost, lunsj og middag). Sjeldent spiser noe mellom måltidene. 

Han har mye muskler og holder høy hverdagsaktivitet (trener ikke målrettet). 

Han spiser og drikker helt uten kunstig søtning. Han bruker lite sauser (liker ikke). Han elsker brød og ris, og spiser smakløs mat. Lite pålegg.

Genetikk: han ser likens ut som sin eldre far, og han har sett likens ut hele livet. Han produserer sjokkerende mye varme. Jeg har aldri merket dette på noen andre. Det er som å ha en varmeovn på i hvert rom han befinner seg og må ha vinduet åpent på soverommet (men fryser med vinduet lukket når han er borte).

Dette er det hegg har observert som jeg tenker er ulikt meg. Jeg tror også at folk fordøyer/utnytter næring forskjellig. Han tåler godt karbohydrater, men dårlig for mye protein. Jeg tåler karbohydrater dårligere.

Anonymkode: 562e5...a88

[Gjest Pleneier]

Anonyminist skrev (7 timer siden):

70- talls myte . Skjønner ikke hvorfor vi fortsatt snakker om det. Det er viktigere hva du spiser enn hvor mange « kalorier» du spiser , men når du inntar mindre energi og kroppen går i sparemodus må du spise mindre og mindre.. til kroppen protesterer og du spiser igjen, og legger på deg fordi kroppen fortsatt sparer . Underskudd har sjelden fungert på sikt, det blir bare en ond sirkel. Spis heller mat kroppen din er fornøyd med, holder forbrenningen oppe, tarmen frisk osv. 

Forskning har vist at forskjellene i forbrenning kan ligge på maks rundt 10 prosent. Dette er marginale forskjeller.

[AnonymBruker]

Veldig mange overvurderer eget aktivitetsnivå og undervurderer kaloriinntak. « i dag har jeg trent og bare spist en salat». Treningen på gymmet forbrant et par hundre ekstra kalorier. «Salaten» din var full av ost/krutonger/dressing/marinert grillkylling osv og var en kaloribombe på ca 1000 kcal. Som du drakk en smoothie til, inneholdende flere hundre kalorier. Der har du nesten fylt ditt daglige behov. Også «koser» du deg resten av dagen med masse kalorier for su har jo vært så flink og trent og bare spist salat....

Anonymkode: 5668e...4eb

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har latterlig lav forbrenning, skal jeg gå ned i vekt må jeg spise 1000 kalorier, eller mindre. Og jeg kan ikke spise noe med sukker, ris, pasta, potet eller lignende, da går jeg ikke ned noe.

Anonymkode: 51243...2df

Du kan om du spiser mer proteiner og trener styrke. Sitter du på rumpa hele dagen kan ikke musklene dine vokse, og det er lite å gi næring til. Trener du styrke må musklene har proteiner og karbohydrater til å ta opp proteinene. Noe som betyr at du kan spise mer uten å legge på deg fett. Du vil også bli kvitt hengerumpa

Anonymkode: e1273...eb6

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er helt sikker på at overvekt mest handler om psykologiske mekanismer mer enn biologiske forskjeller. Det handler om inngraverte vaner og ulik opplevelse av sultfølelse. 

Dersom individuelle bioforskjeller spilte en så stor rolle som enkelte vil ha det til, så burde det være en større variasjon av kroppstyper etter hungersnød og konsentrasjonsleire (i ytterste konsekvens). Men alle ser like avmagret ut etter stort kaloriunderskudd over lengre tid. 

Anonymkode: df0b4...b14

Selvsagt blir alle magre om de ikke får mat i lang tid. Men de dør ikke samtidig, for det er så utrolig mange faktorer som påvirker forbrenningen.

Hvis problemet var at folk har dårlig selvkontroll e.l ville vi sett like mye overvekt hos alle folkeslag og i alle typer kosthold. Likevel ser vi det for det meste der folk spiser moderne, vestlig mat. Det er noe man kaller "protein leverage hypothesis," en sannsynligvis riktig teori om at kroppen forteller deg at du er sulten til du har fått i deg det du trenger av livsviktige proteiner. Så hvis kostholdet ditt består av boller og brus må du nødvendigvis spise mye av det før du har fått i deg det du trenger. Problemet er at maten inneholder så lite protein at du i samme slengen får i deg ekstremt mye mer energi enn du skulle hatt. Fett må du også ha, og her gjelder det samme - vi spiser så mye skit som inneholder både fett og karbohydrater, og karbohydrater metter forholdsvis dårlig, spesielt sukker. Du skal ha ekstremt god viljestyrke for å klare å spise lite nok av drittmat over tid, for du blir hverken mett eller frisk når du ikke gir kroppen det den trenger, og du vil bare blir mer og mer sulten.

Det er ikke nødvendigvis lett å endre matvaner i dagens samfunn, men prinsippet er likevel enkelt: kutt ut drittmat og spis det du er skapt for å spise.

Anonymkode: 0523f...38f

[AnonymBruker]

Blir oppgitt av alle "forklaringene" og unnskyldningene folk har for å ikke gå ned i vekt/forbli overvektige. Om du forbrenner "lite" etter din mening, så trenger du lite også. Enkelt og greit. Til syvende og sist handler vekt om hva du putter i munnen og til dels aktivitetsnivå. Uansett forutsetninger.

Anonymkode: 612ea...54d

[AnonymBruker]

Forbrenning har selvsagt noe å si, men underskudd fungerer på alle til syvende og sist. Spørsmålet er bare hvor stor underskudd. Anoreksi hadde vært umulig dersom underskudd ikke fungerte.

Jeg er også helt overbevist om at underrapportering av inntatte kalorier og overrapportering av kaloriforbruk er den allerstørste synderen.

Jeg har ikke tall på hvor ofte jeg hører «jeg forbrenner 1000 kalorier per trening» for eksempel. Å brenne 1000 kalorier på trening er ikke umulig, men da skal du ha trent ganske bra, det er ikke det du forbrenner på en pilatestime på SATS for å si det sånn. Det samme med folk som går en tur i skogen og tror det tilsvarer 800 kalorier per halvtime...

Jeg har også lagt merke til at folk som skal leve sunnere veldig ofte erstatter de usunne matvanene sine med sunne alternativer (noe som er superbra!) men som er veldig kaloritette. En kollega av meg pleide å spise en bolle hver morgen. Nå har hun erstattet bollen med en sånn liten nøttepose som har dobbelt så mye kalorier. Hun har også erstattet maskin-latte med smoothie. Hun inntar det dobbelte av kalorier nå, men føler at det er mye sunnere og forstår ikke hvorfor vekta går opp. Det samme med å gå over fra å spise kjøttkaker og poteter og kokte gulrøtter (eller annen vanlig middag) til salat med kylling og avokado, med olivenolje og nøtter på. Da får du i deg mer enn før selv om det føles helt ulogisk.

 

Anonymkode: aa634...301

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Blir oppgitt av alle "forklaringene" og unnskyldningene folk har for å ikke gå ned i vekt/forbli overvektige. Om du forbrenner "lite" etter din mening, så trenger du lite også. Enkelt og greit. Til syvende og sist handler vekt om hva du putter i munnen og til dels aktivitetsnivå. Uansett forutsetninger.

Anonymkode: 612ea...54d

Det største problemet er at folk tror at "en kalori er en kalori" og at mat ikke er annet enn rent drivstoff. Folk tror at 100 kalorier fra laks har samme virkning på kroppen som 100 kalorier fra potetgull.

Anonymkode: 0523f...38f

[AnonymBruker]

starken skrev (På 10.6.2021 den 23.54):

 

Jeg tror faktisk ikke det er tilfelle. Jeg finner ikke noe på det akkurat nå, men det finnes historier fra f.eks krigen hvor krigsfanger, om lever på svært lite, også er i godt hold. Da har alle fått den samme kosten. De har selvsagt gått ned, men på det punkt har vektnedgangen bare stoppet opp. Det er ikke sånn at alle som er feite har skyld i det selv. 

Anonymkode: 308fe...16d

Endret 12. juni 2021 av Matas
Innlegget er ryddet for sitering av slettet innhold. - Matas, mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg tror faktisk ikke det er tilfelle. Jeg finner ikke noe på det akkurat nå, men det finnes historier fra f.eks krigen hvor krigsfanger, om lever på svært lite, også er i godt hold. Da har alle fått den samme kosten. De har selvsagt gått ned, men på det punkt har vektnedgangen bare stoppet opp. Det er ikke sånn at alle som er feite har skyld i det selv. 

Anonymkode: 308fe...16d

Det vil jeg gjerne ha kilde på. Det strider mot all forskning jeg noensinne har hørt om. Regner med at det bare er anekdoter. 
 

Anbefaler folk å lese om «the Minnesota starvation experiment», den mest grundige forskningen som er gjort på «sult» og underskudd. Long story short- Menn som fikk lite kalorier over lengre tid, i tillegg til hardt fysisk arbeid, gikk veldig kraftig ned i vekt. Alle sammen. Men vektnedgangen er ikke lineær, det er forskjell på hvor mye den enkelte gikk ned fra uke til uke, men sluttresultatet var omtrent likt på alle.

Det er veldig få mennesker som skiller seg ut som medisinske mirakler- to mennesker må ikke gå ned like mye ved samme kosthold, men ingen går opp i vekt av å spise for lite- absolutt ingen.

Anonymkode: aa634...301

[AnonymBruker]

I tillegg spiller det inn hvilken type fett man har. Slanke har som regel mer av det brune fettet som har evnen til å omdanne energi til varme. 

Så det er mange faktorer som spiller inn. Det er derfor det er bra med kroppspositivisme. De færreste blir sunnere av å skamme seg over hvordan de ser ut. Mye jobber også mot oss: Den moderne vestlige livsstilen. De som er tykke nå, selv om de spiser sunt og er aktive, hadde antageligvis en fordel for mange år siden da vi var jegere og sankere. Nå trenger vi ikke gå lengre enn på butikken for å få oss noe å spise. 

Anonymkode: 308fe...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det vil jeg gjerne ha kilde på. Det strider mot all forskning jeg noensinne har hørt om. Regner med at det bare er anekdoter. 
 

Anbefaler folk å lese om «the Minnesota starvation experiment», den mest grundige forskningen som er gjort på «sult» og underskudd. Long story short- Menn som fikk lite kalorier over lengre tid, i tillegg til hardt fysisk arbeid, gikk veldig kraftig ned i vekt. Alle sammen. Men vektnedgangen er ikke lineær, det er forskjell på hvor mye den enkelte gikk ned fra uke til uke, men sluttresultatet var omtrent likt på alle.

Det er veldig få mennesker som skiller seg ut som medisinske mirakler- to mennesker må ikke gå ned like mye ved samme kosthold, men ingen går opp i vekt av å spise for lite- absolutt ingen.

Anonymkode: aa634...301

Jeg sa ikke at de gikk opp i vekt. Men de ble ikke tynne heller. 

Anonymkode: 308fe...16d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

I tillegg spiller det inn hvilken type fett man har. Slanke har som regel mer av det brune fettet som har evnen til å omdanne energi til varme. 

Så det er mange faktorer som spiller inn. Det er derfor det er bra med kroppspositivisme. De færreste blir sunnere av å skamme seg over hvordan de ser ut. Mye jobber også mot oss: Den moderne vestlige livsstilen. De som er tykke nå, selv om de spiser sunt og er aktive, hadde antageligvis en fordel for mange år siden da vi var jegere og sankere. Nå trenger vi ikke gå lengre enn på butikken for å få oss noe å spise. 

Anonymkode: 308fe...16d

Pæh, man kan sitte hjemme å få ting levert på døra. 

Anonymkode: fc798...8c1

[Loff77]

Den gangen kaloriunderskudd ikke gir nedgang så har man oppnådd en sensasjon ved å omgå fysikkens lover, kommer nok ikke til å skje med det første😂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det vil jeg gjerne ha kilde på. Det strider mot all forskning jeg noensinne har hørt om. Regner med at det bare er anekdoter. 
 

Anbefaler folk å lese om «the Minnesota starvation experiment», den mest grundige forskningen som er gjort på «sult» og underskudd. Long story short- Menn som fikk lite kalorier over lengre tid, i tillegg til hardt fysisk arbeid, gikk veldig kraftig ned i vekt. Alle sammen. Men vektnedgangen er ikke lineær, det er forskjell på hvor mye den enkelte gikk ned fra uke til uke, men sluttresultatet var omtrent likt på alle.

Det er veldig få mennesker som skiller seg ut som medisinske mirakler- to mennesker må ikke gå ned like mye ved samme kosthold, men ingen går opp i vekt av å spise for lite- absolutt ingen.

Anonymkode: aa634...301

Men - det kan være at det ikke stemmer. Det ikke lineære vekttapet er likevel interessant. Det vil si at om perioden de sultet var kortere, så ville det ikke vært like synlig på alle. En åpenbar evolusjonær fordel for noen, i slike situasjoner, men en ulempe i dagens samfunn hvor vi har god tilgang på mat.

Anonymkode: 308fe...16d

[AnonymBruker]

Det har med hva de spiser. Du er det du spiser.

Anonymkode: 712b0...a1f