Vi venter på sistemann

[Lillrex]

Takk for at du delte ❤ Så fint å lese om fødselen, og så godt at dere var tidlig ute mtp tidligere fødsler. 

Skal ikke være lett å komme til verden, men godt at frøkna kom seg kjapt og dere ble skrevet ut av nyfødt intensiv såpass kjapt. Håper dere nyter tiden, også går vi håpe melkeproduksjonen straks er ordentlig i gang og 🤞😁

[Lykkefrø]

Ååå! 🥰 For en fødsel! Kroppen din vet tydelig hva den vil, og jobber hardt for å komme dit raskt! Tenk at hun er her, lille sistemann i gjengen. ❤️ Godt å høre at hun har kommet seg raskt til tross for en litt tøff start. Skjønner godt at dere lengter hjem. Håper kreftene kommer fort tilbake, og at babytiden blir magisk! ✨

[gyngestolen]

Takk for at du delte fødselshistorien, det var fint å lese ❤️ Nyt de første dagene med veslejenta!  

[Annabel]

Tusen takk for at du deler opplevelsen din rundt fødselen❤️ Det er så fint og rørende å lese! Høres ut som en utrolig skummel opplevelse med en slapp baby helt i starten, men så godt å lese at du hele tiden følte deg trygg og ivaretatt. Ikke minst fantastisk å lese at det går så mye bedre den lille allerede!😍 Håper dere har det bare fint og nyter den første tiden sammen, og at du kommer deg raskt til hektene igjen☺️

[Amatariel]

Baby 3 dager

Vi ønsket oss hjem i går dersom mulig, og alle prøvene så heldigvis fine ut slik at det var mulig. På grunn av den tøffe starten til babyen så var det mange prøver som skulle tas hver vakt på sykehuset. Men alt var innenfor normalen, så da ble det utsjekk et par timer etter hun var to døgn. Og det var såå godt å komme hjem til sine egne ting, sofa, seng osv. Og ikke minst til barna våre. De var på skolen da vi kom hjem, men en etter en kom de inn døren her og fikk hilse på det nye familiemedlemmet 💕 Og jeg gråt selvsagt hver eneste gang 😭  Barseltårene sitter løst kan man si!

Jeg er jo en emosjonell person med mange tanker, så var jo klar over at det ville bli slik denne gangen også. Med tidligere barn har jeg også vært slik, der jeg syns alt nytt er stort og rørende. Typisk eksempel er f.eks når man forlater sykehuset med sin nyfødte. Hver gang har jeg sippet og tenkt på situasjonen og blitt rørt over at "det er første gang babyen er ute i frisk luft" osv. Og når man har et nytt menneske i blant oss så er det maange slike første-gang-opplevelser. Men jeg ble også litt tatt på sengen over den overlappende følelsen med at mye er siste gang også. Fra det ene øyeblikket sippe over at det er første gang babyen forlater sykehuset - rett over på og det er siste gang vi forlater sykehuset med en nyfødt baby!
Så her er det mange følelser i sving kan dere tro! 😶

Nå har vi vært hjemme i halvannet døgn, og det går bra. Babyen har sovet veeeldig mye da. I går ble jeg nesten litt bekymret for det var vanskelig å få ammet noe når hun hele tiden sov, og jeg har vært litt bekymret for å ikke få opp produksjonen. Men jeg klarte å snike inn litt da, men hun sov altså i hele går - dag og kveld - og i natt med kun èn liten oppvåkning. Våknet jo faktisk uthvilt i morges, og da tenker jeg først det er noe feil. Jeg snakket med jordmoren om noe praktisk på telefonen i dag, og hun ble nesten litt bekymret da hun hørte hvor mye babyen sov og hvor lite jeg da hadde fått ammet, så hun ville ha oss inn på vektkontroll med det samme. Så da gjorde vi det, men vekten viste 120 gram opp siste døgnet! (hadde gått ned 300 gram fra fødselsvekt ved utsjekk i går), så det var jo kjempebra. Så det lille jeg har fått ammet har tydeligvis monnet. Og utover dagen i dag har hun visst mer våkenhet og har derfor fått ammet mer. Så nå går det fremover. Kjenner på brystene at noe endelig skjer med produksjonen også.

Formen min er ikke superbra. Sånn underlivsmessig skulle man ikke tro at jeg hadde født for tre dager siden, for det er veldig bra. Det sved ved tissing kun et par ganger, etter det har det vært fint. Nå kjennes det nesten normalt ut. Så veldig takknemlig for det! Det hjelper absolutt at kroppen har gjort dette før, og at fødselen gikk så raskt og greit.
Men følelsen i kroppen ellers er ikke bra. De stedene jeg hadde smerter og plager før fødsel er de samme, altså i bekken/lår. Mest i lår/ben kanskje. Så jeg går over gulvet her og i trappene som om jeg fortsatt er høygravid  Like vondt og vanskelig å snu seg i sengen som da også. Så det ble jeg tatt litt på sengen på. Trodde den store magen som ble borte skulle ta bort en del av disse plagene. Så det er litt hemmende gitt. Så bare krysser fingrene hardt og ber til høyere makter om at dette går over snart, ellers vet jeg ikke hva jeg gjør.

[Waldfee]

Gratulerer så mye!❤️ Håper plagene dine blir bedre snart. Det høres skikkelig vondt ut å slite sånn med bekken og lår, og i tillegg begrenser det jo bevegeligheten veldig. God bedring! 

[Frøken Valmue]

Gratulerer så masse med en liten prinsesse! 🥺❤️ Tenk så fantastisk! Nå er hun endelig her 🥰 Nyt denne tiden, den er jo bare så spesiell 😍

[Amatariel]

Baby 1 uke

Vips så hadde det gått èn uke siden lille prinsesse kom til verden. Det er så rart. Jeg har så lyst til å bare fryse tiden. Vil være her lenge med lille søte nurk, men tiden bare går og går. Syns nesten klær i str.50 begynner å bli små allerede 😧

Men vi har det bra. Så bra som mulig tror jeg. Babyen ser ut til å trives godt, der hun nå får bra med melk og stort sett hele døgnet er en fornøyd tulle. Litt urolig på kveldene der ingenting hjelper en periode, men det er overlevelig. På dagtid går tiden til amming, som hun sovner av, og at jeg holder henne. Så omtrent ca. like mye sofatid på meg som før fødselen 😅 Men hun våkner innen få minutter dersom jeg legger henne fra meg i vuggen. Noen ganger kan hun ligge rolig og bare titte rundt seg i babynestet i sofaen hvis familien er samlet (f.eks som i går til fredagstacoen). Nettene er forøvrig en drøm! Tror nesten ikke det er sant. Man forbereder seg jo på nattevåk og trøtthet når man skal få baby, men jeg har ikke vært trøtt hele uken. Hun sover jo hele natten, og mer til 😳 Først tenkte jeg det var helt tilfeldig, men nå har det vært lik rutine natt etter natt denne uken. Vi legger oss rundt midnatt og hun sovner ved puppen. Så våkner hun ikke før i 6-tiden. Litt amming igjen da, og hun sover til kl.10. Da er det jeg som vil stå opp, og har vekket henne i prosessen med å ta henne med meg ut av soverommet. Innser jo at dette bare er å nyte, for varer nok neppe lenge.

Kroppslig går det så som så med meg. Underlivet er veldig bra, og jeg er så takknemlig for at det går så raskt hos meg! Kjennes nesten normalt ut etter kun få dager, og renselsen avtar også veldig raskt. Bindene man får på sykehuset brukte jeg kun der, etter hjemkomst over på nattbind, og i dag er jeg over på tynne normale bind. Ikke mye blødning igjen.
Jeg syns også lårene mine har det litt bedre. Går litt raskere over gulvet her hjemme, og ikke like smertefullt å snu seg i sengen. Men trapp er fortsatt ubehagelig, der jeg må holde meg litt fast, så mannen må stå for å bære babyen mellom etasjene. Men med litt bedre form og strålende solvær i går, så ble det fristende å prøve seg på første trilletur. Ble tur/retur butikken som er ca. 2 km, og det var utrolig godt med frisk luft, men kjempesliten fysisk etterpå. Men får starte i det små... 

Det som har vært verst denne uken er den psykiske biten. En ting er normale barseltårer, de er jeg jo forberedt på og at det generelt er emosjonelt med hele reisen jeg har vært på, at hun nå er her og at jeg har baby for siste gang. Men jeg var ikke forberedt på at for noen dager så begynte minuttene etter fødselen å hjemsøke meg. Jeg føler meg rett og slett litt snytt. Noe som er såå dumt ettersom fødselen i seg selv egentlig var helt perfekt. Men det jeg i forkant hadde gledet meg mest til er jo det øyeblikket når babyen kommer ut, og blir løftet opp til meg. Med navlestreng og alt, og bare ligge hos meg. Men alt dette gikk jeg jo glipp av ettersom babyen trengte pustehjelp. At alt gikk bra er selvfølgelig det viktigste, og vet at alt som ble gjort var nødvendig. All fornuft i meg er veldig klar over det. Men føler meg likevel snytt over å gå glipp av akkurat den delen av fødselen som beskrives som magisk og det mest spesielle øyeblikket… Så hver gang jeg tenker på det (og det har vært ofte de siste dagene) så begynner jeg å gråte. Med på følging av tanken at jeg aldri mer skal være gravid igjen og ha fødsel. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å komme over det. Sikkert prate med enten mannen eller helsesykepleieren (har avtale på mandag), men jeg klarer jo ikke tenke på det uten å gråte en gang, så klarer jo aldri i verden å få frem noen ord

[The Princess]

Så deilig med en baby som sover så mye om natten! Håper dere koser dere masse med lillesøster. 

Kjenner meg veldig igjen i den sorgen over det man ikke fikk oppleve. Her endte det med keisersnitt og han ble fraktet rett på insentiven så det tok 12 timer før jeg fikk han på brystet for første gang. Er selvfølgelig glad for at han har det bra, men sorgen over å ikke ha fått oppleve "den magiske timen" er stor. Kan ikke forestille meg hvor tungt det er når man vet det var siste mulighet. Du har all min medfølelse!

[Amatariel]

Baby 2 uker

Her går tiden! Jeg forsøker å fryse den innimellom, men er visst umulig 😆

Nettene har så og si vært veldig like disse to ukene. Dette har overrasket meg mest. At det faktisk er en slags rutine og rød tråd med så liten baby… Hun sover altså så og si hele netter. Variert et par kvelder med å bruke litt tid på å falle til ro. Det har vært slik at hvis hun har vært urolig på kvelden (en del våken, mye kaving, ikke sovne av amming), så har det tatt 1-2 timer i sengen ved legging før hun har sloknet. Men stort sett skal det bare en amming til i sengen så sovner hun/vi. Eksempler på nettene har vært sovne midnatt, amme èn gang i 4-6-tiden, så sove videre til 9-10-tiden. Helt magisk rett og slett!

Vi har hatt litt besøk denne uken, bl.a av et par venninner og min søster m/fam. Og helsesykepleier. Babyen ble veid til å være oppe på fødselsvekten sin igjen - så det var kjempebra Helt klart melk her nå!

Veldig rart at mannens fødselspermisjon er over nå. Gruer meg jo litt til det. Ikke at vi har sett såå mye til han, for han kan ikke sitte og holde meg i hånden mens jeg ammer akkurat. Og formiddagene har gått stort sett til det. Jeg ammer og ser på OL 😅 Og babyen sover oppå brystet mitt (våkner ofte raskt om jeg legger henne fra meg). Så mannen har faktisk jobbet litt her hjemmefra, og puslet med egne prosjekter. Men han har skiftet bleier da, og selvfølgelig gjort mye med de aldre barna. Kjørt/hentet på skolen, fulgt på aktiviteter og lagd middag hver dag. Krever mer planlegging i dagene fremover når han skal på jobb igjen. Og da plutselig fysisk! Har jo vært på hjemmekontor i månedsvis 🥴

Jeg har så smått begynt å bevege meg igjen. Har hentet på skolen èn dag og trillet tur et par ganger. Det er litt i underkant av 1 km til butikken her, og den turen klarer jeg sånn akkurat. Veldig sliten etterpå og føles som beina svikter helt. Men jeg tror (håper) at bevegelsene nå er sunt og opptrening av svunnet muskler. Shit så mye stillesitting det var i januar så... Så ja, formen min er stigende. Jeg klarte ganske raskt å bøye meg igjen, men lårene/beina har det verst. Stor årsak til at jeg har vært lite ute. Men jeg kjenner at det blir bedre etter hvert som dagene går. Går mer uten at det gjør vondt/føles som jeg er høygravid her hjemme i huset nå enn for 1 uke siden. Trapp er også bedre, bare litt tungt nedover (holde meg fast). Renselsen går også bra, tror de er over om få dager da jeg nesten ikke blør lenger.

[Stjerne009]

Gratulerer så mye Amatariel! Lenge siden jeg har lagt igjen noen spor her, har tittet innom dagboka di en sjelden gang og så nå at du har født! Så fantastisk. Jeg fødte selv en jente for et halvt år siden, og å lese de siste innleggene dine tar meg rett tilbake til de første ukene med henne! Nesten som jeg savner den tida litt, og ble ganske nostalgisk av å lese. Nyt å kunne se på tv og sove gjennom nettene, slik var det her også og det var deilig. Skjønner godt at du føler deg litt snytt over at du ikke fikk henne på brystet med en gang, at ting ikke blir som man har sett for seg kan være ganske så vondt å tenke på! Håper du får snakka litt ut med helsesykepleieren. Lykke til videre i barseltida❤

[MissB]

Så utrolig koselig det må være, tross en røff start på livet og at ting ikke har gått helt etter planen! 🥰 Håper det ordner seg greit med mann på jobb og logistikk med de andre barna 😊 

[Amatariel]

Baby 3 uker

Denne uken ble en tung uke. Startet på morsdagen som begynte veldig bra, men utover dagen ble jeg i dårlig form. Tok en koronatest, og den ble knall positiv 😩 Så der kom den som jeg hadde 'ventet' på i lang tid... bah. Passer jo aldri, og denne uken var det tungt mtp. at mannen akkurat var ferdig i din fødselspermisjon, så han begynte jo på jobb på mandag. Og den overgangen syns jeg alltid er litt rar og kjip, men hakket verre når man selv er syk i tillegg.

Nå har jeg ikke vært dødssyk da - verst på søndag med feber. Men de kommende dagene var jeg absolutt redusert. Noe hodepine, ekkel hals og nese. Irriterende om natten når amming vil jeg skal ligge på ene siden, mens nesen min ville jeg skulle ligge andre veien  Egentlig vil jeg karakterisere forkjølelsen jeg hadde nesten hele januar (!) som mye verre enn de dagene her. Men det som tynger nå er jo det å ha ansvar for baby i tillegg til å være redusert.
Men - gikk bedre for hver dag som gikk og nå er jeg nesten helt fin igjen.

Bra var det, for det var jo litt ting som skulle skje på slutten av uken her. Må si det passet veldig bra at landet åpnet igjen slik at vi slapp å være redd for isolasjon på dårlige tidspunkter osv. Prøver jo å holde mest mulig avstand, men veldig greit at f.eks ikke hele vinterferien ryker pga. korona (mannen + datter fikk forresten positiv test på onsdag). For i går reise jeg og baby med fly mellom landsdeler. Turen gikk veldig fint, og det var såå fint å komme frem og endelig få vist henne frem til mamma ❤️ Vi skal være bortreist i èn uke, og rekken av familie og slekt som ønsker å treffe det nye familiemedlemmet er lang. Vi skal delta på to forskjellige festsamlinger også, så er mye å se frem til nå.

En liten bekymring har jeg dog fått. Var på helsestasjonen på torsdag på 4 ukers-gruppe og tok da en veiing i samme slengen. Den ble helsesykepleieren bekymret over - sier vektkurven har flatet litt ut. Ble overrasket over det, for ammingen føler jeg går helt supert. Hun suger bra, og vi ligger mye og ammer. Babyen selv virker fornøyd, og er stort sett en fornøyd baby. Alt virker normalt for meg, men etter denne beskjeden ble jeg jo nå bekymret for om jeg har så mye (bra) melk som jeg tror

Renselsen ble forresten over ganske tidlig denne uken, har kun hatt litt spotting. Deilig å gå over til truseinnlegg i alle fall.

[Prøver2021]

Så kjedelig med korona, men sikkert fint å være ferdig med det. Godt å høre at du fikk reist for å besøke moren din og resten av familien. Kos dere masse ❤️

[skravlus]

Veldig koselig å lese oppdateringene dine om tilværelsen med lille prinsessa🥰

[Annabel]

Åneei, så kjedelig å lese at dere fikk sykdom i huset!🤒 Håper det går bra med dere alle nå ❤️ Og angående vekstkurven er nok ikke dette noe å bekymre seg for når lille spiser som hun skal og ellers virker fornøyd!🥰 Synes det virker unødvendig å skremme deg på denne måten dersom det bare er snakk om et veldig lite "avvik", for de små kan vel også vokse litt i rykk og napp?? Alt er nok helt perfekt skal du se!🌸 

[Love90]

Kjedelig med korona i hus 😬 håper du/dere er bedre nå🥰 

koselige oppdateringer om babyen og tiden etter! Håper du har nok melk og at det går den rette veien ❤️ Veldig positivt at hun virker fornøyd da! Jeg hadde lite melk med jenta mi og det merktes, ble mye mer urolig og måtte ammes 24/7

[Amatariel]

Baby 1 måned

Ettersom den 29.februar ikke finnes, så kan jeg vel si at baby er 1 måned nå..?

Denne siste uken siden sist oppdatering har gått eksepsjonell rask. Gjør jo det når man er på reise og ferie hele uken så... Vi deltok bl.a på min nieses dåp, arrangerte 18-årsfest for vårt eldste barn og ellers traff mye familie! Så nå har både min og mannens familie fått møtt baby for første gang ♥ Mange emosjonelle stunder. 
Jeg var redd sykdom skulle ødelegge noe, men det gikk veldig bra! Jeg og mannen følte oss bedre, og fikk kun ett barn som ble sykt på reisen, men det var mellom selskapene så det gikk fint.

Merkbare nye ting med babyen denne siste uken er at hun skjønte at smokken er hennes venn! Vi har jo øvd ofte siden hun ble født, men stort sett bare vrælt mer og spyttet den ut. Men plutselig løsnet det underveis i ferien og nå suger hun den til seg. Utrolig praktisk, spesielt på biltur. 

Ellers er det forskjell på 3 og 4 uker når det gjelder hennes bevissthet. Hun får med seg mye mer rundt seg, og har begynt å smile! Ikke fått fanget på kamera, men har definitivt smilt noen ganger til oss og andre som har snakket og dullet med henne. Og hun har begynt å utforske sine egne lyder og kommer ut med noe 'prat'. Kjempekoselig når hun er sånn våken og blid. 

Nettene har vært stabile og ganske like - i den positive forstand at hun har sovnet av amming, og hatt flere timer sammenhengende søvn. Vært i sengen stort sett fra midnatt til kl.10. Et par ganger var hun så urolig på kvelden at mannen bar henne, og jeg la meg litt i forkant. En annen ting vi er fornøyd med er at hun har sovet i vognen sin, og uten at vi har trillet. Ene gangen var et helt besøk på kjøpesenter inkl. middag der, og en annen gang var i sentrum og i bowlinghallen. Så fint å oppleve at hun får til det.

Oppsummerer uken som veldig spesiell ettersom vi har vært på ferie hele tiden med familie rundt oss, så takknemlig at sykdom ikke ødela og at vi har fått gjennomført så mye fint. Men jeg kjenner meg utrolig sliten nå. Som jeg aldri har vært før. Det har skjedd så mye - alle feiringene, vi flyttet mellom hus, flyreisingen osv. Og med baby tar ting dobbelt så lang tid. For så vidt forberedt på det, men koronaviruset sitter hardt i. Manglende energi og veldig raskt sliten. Så har virkelig ikke følt meg som meg selv. Noe jeg har begynt å bli veldig klar for etter fødsel. Må bare håpe at hver dag vil føles bedre fremover. I alle fall godt å være hjemme fra ferien nå! 

Nevner også at jeg i går dro jeg til helsestasjonen v/BFT fordi jeg hadde fått en time hos psykolog der. Det var helsesykepleieren min som foreslo at jeg kanskje kunne prate med noen. Det var hjemmebesøket og barseltårene mine der som utløste det. Grudde meg litt til denne timen i forkant, mest fordi jeg ikke orker å bare sitte å gråte der uten å få snakket noe ordentlig, men det gikk tålelig greit. Vi snakket litt løst og fast om svangerskapet og tiden etterpå, og litt mer detaljert om babyens første minutter etter fødsel. Kort fortalt så har jeg vært lei meg fordi jeg ikke fikk oppleve “det magiske øyeblikket” jeg hadde sett for meg med henne opp på brystet. Også veldig emosjonell mtp. at dette er siste babyen. Og litt dårlig samvittighet fordi jeg reagerer slik når det tross alt gikk veldig fint med henne. Men psykologen fikk frem at jeg har lov til å sørge over noe som ikke ble slik jeg ønsket, at det var en hendelse jeg ble frarøvet. Innse at det er en sorg, men gå videre. Tid må nok litt til, for jeg kjenner allerede på at det var verst i dagene og uken rett etterpå. Da var alt så emosjonelt… at gravidmagen min var borte, nettopp født osv. Nå 4 uker etterpå så er det allerede -litt- mer på avstand, og jeg tenker ikke på det og blir trist i alle mine ledige øyeblikk. Psykologen var enig i at jeg nok ikke får noen varige mèn, og konkluderer slik jeg også selv føler: at jeg har en like god tilknytning til baby som jeg har hatt med mine tidligere barn, at starten vår ikke ødela det. Og at jeg ikke har noe generell nedstemthet. Så ingen form for bekymring sånn sett.

Fikk forresten tatt en ekstra veiing i forbindelse med dette besøket og baby veier nå 4400 gram. Litt avflatende kurve, men ikke til bekymring lenger. Veldig godt å høre, for vil gjerne fullamme denne gangen også. Virker som jeg har nok melk og at den er bra nok, så takknemlig for det.

[Lorieen]

Hvordan går det med deg og lillejenta, @Amatariel?

[Amatariel]

Koselig at du stikker innom @Lorieen ♥ Har tenkt på deg og lurer på hvordan ditt liv som fembarnsmor går 😊

Baby 2 måneder

Denne andre måneden har vært ganske så annerledes enn den første. For det første så er det så mye som skjer i utviklingen når de er såå små (forskjellene så tydelige). Fra å være pitteliten og bare ligge der, til å være mye mer ‘med’ nå. Følger blikket, lager pratelyder og har begynt å smile. Kjempekoselig! Det var også deilig å endelig være frisk, for min del. Syns jeg brukte veldig mye tid i januar og februar på å være syk, og stresse en del med reisen vi foretok til annen landsdel i vinterferien. Det ble en helt annen hverdag i mars her når vi da var friske alle sammen, og har vært i ro.

Nettene er veldig gode! Ingen tvil om at hun skiller på natt og dag, og det har hun gjort siden hun var nyfødt. Vi legger oss ca. kl.23 og hun ammes ganske raskt i søvn. Og frem til kl.6 våkner hun mellom 1-2 ganger, oftest bare èn. Hun våkner uten gråt, så jeg merker det av litt raskt pusting og at hun beveger mye på armene sine. Da er det ut med puppen, og innen få minutter så har hun sovnet igjen. Vi har også hatt to netter der hun ikke våknet noe før kl.6, så det må man jo nesten kalle å sove natten igjennom 😄 Men natten vår fortsetter også etter kl.6. Litt flere oppvåkninger, men hun sovner altså hver gang hun får litt pupp, så da ender det med at vi blir liggende i sengen ganske så lenge. Med dager uten avtaler så står vi ikke opp før i 10-11-tiden. Så jeg er absolutt uthvilt om dagene. Litt stiv og støl i kroppen pga. litt krokete liggestillinger på meg, men det er overlevelig.

På slutten av denne andre måneden har vi også hatt suksess noen kvelder med å legge henne sovende fra bæresjalet på mannens mage og rett i sengen - og så har hun sovet videre noen timer! Må droppe noe sort for kveldsstell da, men det er det verdt. Får heller ta ny bleie ved oppvåkning deretter igjen. Såå deilig å få innsoving alene i alle fall. 

Men vi har altså blitt nødt til å “gripe livet” litt nå, og faktisk stå opp litt tidligere. Tungt der og da med ringeklokke og komme oss opp, men deilig når vi først kommer ut. Har vært litt en del shoppeturer, babysang, dåpssamtale og møtt barselgruppen på hjemmetreff. Også vært litt helsetimer som helsestasjon, osteopat til meg o.l.

Dagtid ellers er litt slitsomt. Ingen planer betyr hjemme i ro, og da skjer det lite annet enn amming og byssing. Blir liiitt koko av det. Hun nekter å sove annet sted enn på meg. I det øyeblikket jeg legger henne i vuggen e.l så våkner hun. Hvis vi triller ute, våkner hun med det samme vognen stopper. Så jeg får virkelig ikke gjort noe hjemme. Litt frustrerende når man har en husholdning og ta seg av også. Men jeg klarer bæresjal i 1 time, da det redder meg med litt enkelt husarbeid og få startet på middag liksom. Ellers er mannen veldig hjelpsom når han er hjemme fra jobb. Er som oftest han som bærer rundt på henne på kveldstid, så da fyker jeg rundt og gjør husarbeid jeg har tenkt på hele dagen (litt ille når man lengter og har lyst til å stå på vaskerommet og brette klær liksom  ) Og presser inn litt egentid også. Alt fra lakkering av negler, surfe på internett og en kveld har jeg faktisk besøkt en venninne i 3 timer uten baby (!). Det var veldig godt. Pumpet meg på forhånd, så det gikk bare bra hjemme.

Både jeg og baby har vært på 6 ukers-kontroll.
Baby veide der 4,8 kg, og det var heldigvis tilfredsstillende nok. Ca. 200 gram økning i uken det, og hun følger kurven sin greit. Hun var trøtt da vi kom dit, så gråt en del i starten, men da hun fikk drikkevaksinen (rota) så ble hun nysgjerrig og smattet den i seg.
Hos helsesykepleieren var det generelt mye snakk, spesielt om psykisk helse. Og baby fikk veldig mye skryt for at hun var så sterk i nakken, nysgjerrig og fulgte blikket og leker så godt! Alle undersøkelser og tester hos legen gikk greit. Eneste unntak var et ørlite knekk i hofta. Hun var ikke bekymret og sa det var vanlig, men som rutine ville hun sa henvise til ultralyd av den.

På min sjekk hos fastlegen tok jeg opp min fysiske form, der hun ikke var bekymret. Mener kanskje at jeg hadde litt høy forventning om at jeg skulle være i god form raskt etter fødsel. Jeg føler jeg har vært tålmodig, men innerst inne forstår jeg at det kanskje tar lenger tid og minner meg på om at det ikke er så lenge siden fødsel. Det går jo litt bedre for hver dag. Forsøker å komme meg ut på en liten trilletur daglig. Kjenner jo at det er fremskritt, selv om de er små. Bare utålmodig! Vil gå lange turer nå. Har dog fått navn på en fysioterapeut som er god på etter-bekken-plager, men har ikke fått time der før i mai. Kjedelig det da, men får se hvordan beina mine har det utover våren her. Har vært hos osteopaten en gang da, og det hjelper litt mener jeg, men er jo veldig dyrt da.

Ellers fikk jeg tatt celleprøve, målt blodprosent (som var bra) og fått resept på minipille-prevensjon. SÅ rart å skulle bruke prevensjon igjen! I alle fall noe med hormoner i. Sverget en gang å aldri ta det igjen. Men nå er vi jo ferdige med barn… planen er sterilisering for mannen, men det tar tid. Og selv etter inngrepet gjøres så er han fertil i noen måneder til. Så best at jeg går på noe nå tenkte jeg.

Nå gleder jeg meg og ser frem til måned tre. Husker det som en måned der det kan komme litt mer rutiner, kanskje hun klarer å sove litt på dagtid?? I tillegg er det påske (vi får masse besøk, og besøk = hjelpe å bære på baby) og vi skal ha dåp! Har begynt å planlegge og koser meg med det. Titter å dåpspynt både i butikker og på nett, planlegger og tenker ut meny osv. Elsker å planlegge slike ting, og nå er det siste dåpen altså.

Håper alle som leser her har det fint og får en deilig vår! Jeg forsøker så ofte jeg kan å titte innom dagbøker til dem jeg har fulgt lenge