Vi venter på sistemann

[Prøver2021]

Gratulerer så mye med den lille jenta ❤️ 

[PepsiFlax]

Nå griner jeg, altså, GRATULERER SÅ MYE🥰😭 

Så fint at det skjedde nå, og at fødselen gikk greit! 
 

Og håper det går bedre med lillejenta og at hun kvikner til 😊Dere er i de beste hender i alle fall. Folkene på NFI er fantastiske mennesker ❤️

[nilci]

Gratulerer så mye!! Tenk nå har du fått sistemann! ❤️❤️

[Ollibolli]

Gratulerer så mye med lille jenta ❤️ 

[Smashy]

Gratulerer så mye 💕

[paraplyprinsessa]

Gratulerer så masse! Har fulgt med deg i kulissene og heiet hele veien. Dere fremkommer som en nydelig familie. Ta vare 🌟

[MissB]

Gratulerer så utrolig mye med jenta deres! ❤

[babycodex]

Gratulerer så mye med prinsessa ❤️

[Brud2014]

Gratulerer så mye!!❤️❤️❤️

[Frk. Tusenfryd]

Gratulerer så mye med den lille 🥰🥳

[mammahjarte]

Gratulerer ⭐💜

[Lianne]

Gratulerer så mye med lille jenta! 😊

[stAre]

Gratulerer så mye 😊❤️🎂

[Noldi]

Gratulerer så mye! Tenk på alt du har vært gjennom for å ende opp akkurat her❤️ Håper dere nyyyter dagene og at lille kommer seg fint etter en litt tøff start❤️

[Amatariel]

Litt lang fødselsrapport under her, og kanskje litt vel detaljert. Så er dere advart

FØDSELSRAPPORT

Lørdag 29. januar 2022

Jeg våknet kl. 4.30 slik jeg har pleid nesten hver natt fordi jeg må på do. Da jeg dro ned trusa så jeg en våt flekk bredte seg utover, truseinnlegget var også delvis rosa. Luktet raskt at det ikke var urin og skjønte at noe fostervann hadde lekket. Endelig et tegn på at noe var på gang! 🤞
Kjente dog ingenting på kroppen, så la meg ned igjen. Var plutselig blitt lys våken da og bare ventet på at noe skulle skje. Og det tok ikke så lang tid før jeg kjente noe som kunne minne om en svaak sammentrekning. Registrerte dette i rieappen kl. 4.50 med en varighet på 45 sek. Litt diffuse de fremtidige varighetene på dette, for ikke like enkelt å kjenne start og slutt på riene da de var ekstremt svake. Men de kom ganske jevnlige ca. hvert 5. minutt.

Lå bare 10-15 min i sengen før jeg vekket mannen. Han spratt jo opp da han skjønte at noe skjedde, så da var det bare å stå opp da. Med tidligere historikk så var det egentlig bare å gjøre seg klar. Han la resterende ting i fødebagen mens jeg ringte føden. Fortalte om fostervannlekkasjen, svake rier og tidligere fødsler. Så de var enige i at det bare var å komme. Vi tok også det siste magebildet 💓 Akkurat 41 uker gravid i dag.

Alle barna var bortreist denne helgen, så det var ingen å gi noen beskjeder til. Vi har vel ikke vært barnefri på noen år, så sånn sett utrolig greit at det ble akkurat denne natten! Bilturen til sykehuset tar 30 min, og jeg hadde noen rier underveis, men de var svake og absolutt ikke vonde.

Vi går inn på føden akkurat kl. 6 og blir møtt av en hyggelig jordmor. Det første vi får beskjed om er at vi må begge ta koronatest. Kjente at jeg var i overkant spent på denne, for nå er det mange dager siden vi har testet oss. Hvem vet hva som har dukket opp siden da. Men det gikk heldigvis bra! Begge negative, munnbind kunne av og angsten for dette slapp endelig taket.

Vi starter med en vaginal undersøkelse. Må liksom finne ut hva ståa er nå. Jordmoren sier det ikke er noe blødning og at det er veldig mykt. Så mykt at hun ikke finner åpningen… kjenner og kjenner. Det føltes en smule demotiverende. Men blodtrykket ble målt og det var høyt, og igjen med min tidligere historikk så var det bare å bli innskrevet, få på sykehusskjorte og hoppe i sengen.

Tok nytt blodtrykk et kvarter senere og det var synkende. Men på grunn av ustabilt blodtrykk så sier jordmoren at jeg havner i en kategori som heter “ekstra oppfølging”. Så hun holder seg mye på rommet sammen med oss. Babyens hjertelyd blir også monitorert nå med belte på magen. Den høres veldig fin ut. Etter enda et kvarter så måles nytt blodtrykk som da er normalt.

Kl. 6.40 er babyen veldig rolig og sover tydeligvis. Jordmoren vil ha henne våken og rister litt på magen. Det fungerer etter en liten stund og vi kan ta av monitoreringen. Jeg er sulten nå, og spiser en brødskive som vi tok med hjemmefra. Riene kommer ca. hvert 5 minutt og har økt litt i styrke for nå kjenner jeg det mer. Såpass mye at jeg vil være klar, og ber om varmelindring. Den plassen jeg har vondt er utelukkende korsryggen.
Det var lurt, for de neste riene som kommer kjennes bedre. Nå syns jeg det er mer behagelig å stå enn å ligge i sengen også. Når rien kommer bøyer jeg meg over sengen. Mannen er kjempeflink med varmeposen og flytter den rundt omkring på korsryggen. 

Kl. 7.45 kaster jeg opp. Dette er et typisk smertetegn for meg. Så da forstår jeg at det faktisk begynner å skje noe ordentlig (frem til nå har jeg ikke ant hvor lenge jeg kan forvente å holde på) Vi får også nå beskjed om at det er vaktskifte kl. 8. Jeg er veldig god på å føde i vaktskifter… bare 1 av 4 ganger tror jeg at jeg har hatt samme jordmor til å sjekke meg inn som tok i mot babyen. 

Kl. 8 sier jeg til mannen og jordmoren at “nå begynner det å bli ganske vondt”, og jeg kaster opp for andre gang. Inni meg undrer jeg meg på om vi ikke skal sjekke ståa vaginalt igjen. Det har vi ikke gjort annet enn den ene gangen da jeg ankom. Blir jo nysgjerrig hvor i forløpet jeg er. Det er vondt, men vet ikke om det er pressrier enda? Jordmoren er veldig rolig og trygg og ettersom hun har uttalt at hun hører på meg hvordan det går, så spør jeg heller ikke.

Nå syns jeg det er veldig slitsomt å stå oppreist på beina mine, selv om jeg henger over sengen. Riene virker å komme hyppigere, og mannen får nesten ikke satt seg ned med varmeposen før det er opp igjen. Men samtidig føles noen rier veldig korte. Vanskelig å få noe feeling på dette. Jordmoren vil lytte etter babyens hjertelyd, og forsøker på begge siden av magen uten hell. Og ettersom jeg også syns det er tungt å stå nå, så overtaler hun meg til å forsøke å klarte opp i sengen - bak frem - slik at jeg kan stå på kne i sengen, men henge over ryggkanten. Det fungerer sånn passelig. Godt med en ny stilling der jeg kan begrave overkropp og hode i seng/pute, men samtidig litt slitsomt også. Er rygg og lår som kjenner det som verst under rier. Ikke finner jordmoren hjertelyden på babyen i denne stillingen heller, så etter et par rier får jeg nok av denne stillingen og vil heller legge meg ned vanlig i sengen.

Jordmoren vil sette elektrode på babyens hode og foretar derfor første vaginal sjekk etter at jeg ankom. Nå var det full åpning og klokken er 8.30. Jeg blir igjen veldig kvalm og kaster opp, men nå var jeg såpass nedsunket i liggende tilstand at jeg ikke klarte å trefffe posen ordentlig, så bommer litt. Kjempeherlig med spy utover hånden min og litt på skjorten  Mannen tørker mens jeg får med meg beskjeden om at babyens hjertelyd er fin.

Med beskjed om full åpning, ligge i fødestilling jeg kan så er det bare å presse på. Før jeg vet ordet av det sier jordmoren at hodet er ute. Det er verdens merkeligste følelse. Jeg kjenner det egentlig ikke. Hun prater i vei og sier at hun ser litt hår. Sier også at jeg ikke må presse så raskt fremover, så dette ikke går -for- fort. Ny rie kommer og jeg presser (normalt syns jeg), men får beskjed om å vente litt og ikke så fort. Men heldigvis kommer neste rie raskt og jeg kan gjøre meg ferdig. Var vel ca. tre slike pressrier så var babyen ute. Endelig! Det føltes bare deilig. Den følelsen når hele kroppen sklir ut. Kan vel ikke si at det ikke var vondt, men jeg syns det var mye mindre vondt enn enkelte rier tidligere denne morgenen. Underlivet kjennes faktisk helt fint ut, det føles mer som om korsryggen min holdt på å revne i to på et tidspunkt.

Babyen skled ut kl. 8.37 og i løpet av få sekunder hørte jeg ordet ‘alarm’, det begynte å pipe, og fra jeg blunket med øynene gikk det fra 2 til 9 personer i rommet. Jordmoren snakker høyt og forståelig så vi skjønner at babyen puster, men er slapp. Hører henne for så vidt også, men er mer noen ynk enn gråt. Og vips er de borte ved benken et par meter bort og styrer og jobber på. Nøyaktig hva som ble gjort når har jeg ikke full kontroll på, men det var noe vasking, klapsing, og masse ledninger og monitorering. Bl.a ble det festet en sonde som de brukte for å ta ut noe fostervann fra magesekken hennes. Vi blir betrygget om at de har full kontroll, mens klokken blir 8.42 og morkaken min kommer ut.

Babyen får oksygentilførsel gjennom slange, og kommer stadig med noen små gryntelyder. Det er ganske betryggende. På grunn av dette rakk ikke jeg å bli skikkelig redd, for alle rundt var veldig profesjonelle. Men jeg rakk vel en liten “herregud, dette er min flaks nå etter hele denne reisen - at babyen ikke vil overleve!” et øyeblikk der akkurat da jeg hørte ordet “alarm”. Men jordmoren sa også helt fra starten at det kom til å gå fint - “hun er bare litt slapp”. Jeg får noen pyntesting, selv om jordmoren sier at det nesten ikke er nødvendig. Men hun kan jo gjøre det for å få det “ekstra pent”. Så litt bedøvelseskrem, men jeg kjenner det uansett. Ubehagelig.

Kl. 9 kommer en barnelege og forklarer litt mer om at hun sliter med å puste selv. Hun har nok svelget litt fostervann (som var misfarget) og har det i lungene. Den første blodprøven ga lav pH og er en av årsakene til bekymring. Vi får beskjed om at vi skal på nyfødt intensiv, men før det får vi se henne for første gang og jeg får henne opp på brystet. Bare det kan hjelpe på, selv om det er styrete med oksygenmasken hennes og masse ledninger på kroppen. Men veldig fint å endelig få se henne!

Vi blir så rullet ned til nyfødtintensiven. Det er mye folk der, mange beskjeder (alt om korona, hva som er lov her og ikke), info om babyens oksygen og monitorering. Lungene holder seg ikke oppe av seg selv, så de hjelper til med å fylle dem med luft. Surstoff, men mindre og mindre hele tiden.

Kl. 10 har ting roet seg betraktelig. Mye færre folk rundt, og lille baby hviler seg tett på brystet mitt, hud mot hud. Vi ringer søsken og forteller at hun endelig har kommet!

Kl. 11.15 utføres litt reflekstester for å utelukke langtidsvirkning på hode/hjerne. Refleksene er bra, og hun virker på bedringens vei. Vi får også spørsmål om vi samtykker til bankmelk, for de anbefaler de for å få i henne næring. Sier selvsagt ja til dette, og det blir satt på en skvett som går inn i sonden hennes.
Jeg reiser meg av sengen for første gang og går på do. Svir selvsagt når jeg tisser, og kjenner meg litt kvalm og svimmel når jeg kommer meg tilbake. Så ikke helt i toppform jeg heller, selv om jeg egentlig føler meg det slik når jeg ligger i sengen.

Jeg forsøker å legge babyen til brystet. Og der var hun faktisk sugevillig med det samme! Enda et godt tegn. Kort tid etterpå tar de ut oksygenslangen og hun kan nå puste selv! Det virker å gå veldig fint, og i tiden fremover mister hun en etter en av ledningene/slangene. 

Røntgen av lungene blir tatt og der vises noe ‘grums’. Men legen mener det er ganske så normalt for nyfødte, spesielt for dem med denne starten. At det ligger litt restevann der. De tar også mer blodprøve av henne. Som smertelindring bruker de smokk med litt sukkervann på. Den sutter hun ivrig til seg. Prøven som ble tatt er den samme som første blodprøven + en for infeksjon.

Vi får beskjed om at alt ser så fint ut at vi faktisk kan bli skrevet ut av nyfødt intensiven - hurra! Så da rulles vi opp på barsel kl. 14.30. Helt ny avdeling med masse ny info (korona, mat m.m). Første gang vi er her, for med de andre barna har vi vært på barselhotellet. På grunn av ekstra oppfølging av lille baby blir det ikke sånn denne gangen.

Dagen videre går til avslapping på rommet, hilser på ansatte, får skifte på babyen (ikke fått på seg klær før nå), får servert måltider og det blir stadig tatt prøver av babyen. En rekke som skal tas hyppig (temp, puls, gulsott osv.) samt jevnlige blodprøver. 

Forsøker utover hele dagen å amme, men nå vil hun bare slikke og er tydelig trøtt. Mellom kl. 17-24 sover hun stort sett hele tiden.

Natten er ganske urolig. Barnepleier kommer bl.a for å ta prøver, og babyen er fortsatt tydelig kvalm. Kommer med brekningslyder og får opp fostervann jevnlig. Men god nyhet er at hun nå suger bra på bryst. Jeg klarer å sove pittelitt under amming, men når hun slipper blir hun sint. Er bare noe råmelk å få ut så langt. Natten går til å bytte på at hun ligger ved hvert bryst, i armene mine og mannens armer. Forsøker også smokk innimellom når hun er urolig og pupp ikke hjelper, den suger hun til seg og slutter å gråte. Til sammen sov jeg ca. 2 timer i natt, i økter på 4 stk 30-minutter. Velkommen til babylivet! 😆

Dagen i dag har gått greit. Alle prøvene ser fine ut, barnelegen har sett på henne, hun har bæsjet og tisset og vi ammer stadig (selv om jeg ikke tror det kommer ut så mye). Håper virkelig full melkeproduksjon skjer snart, for rekker jo å bli urolig for å ikke få til dette denne gangen. Men jeg må nok bare være tålmodig (om jeg husker riktig). Vært veldig trøtt i dag da, men mot ettermiddagen falt hun til ro og klarer å sove over litt lengre tid, og da sov jeg også. 

Formen min er ikke på topp, men er 1 ½ døgn siden fødsel så kan vel ikke forvente annet. Men er mer smertefull i kroppen mtp. bekken/ben enn forventet. Fortsatt veldig vondt og slitsomt å skifte stilling i sengen, gå bortover gulvet osv. Men dette må vel komme seg. Mannen er flink da, og hjelper til med å hente ting, løfte baby til og fra meg osv. Underlivet virker fint da, og allerede svir det mindre ved tissing og jeg blør betraktelig mindre. 
Vi ønsker oss hjem i morgen formiddag, og har fått beskjed om at dersom alle prøvene fortsetter å se fine ut så får vi lov til det. Så krysser fingrene hardt for det!

Nå sitter jeg her med sovende baby i vognen ved siden av meg og er bare så veldig takknemlig. Hun er så perfekt! Virkelig helt nydelig. Ligner på de to søstrene sine som babyer. Litt tøff start på livet bare, men hun er tydeligvis allerede veldig sterk. Målene hennes var også fine med akkurat 4 kg tung og 50 cm lang.

Tenk at min nesten 2 års reise her inne i dagboks form endte med dette! Det gjør virkelig alt sammen så utrolig verdt det. Og alle dere har jo vært verdens beste heiagjeng.

[Prøver2021]

Så fantastisk!! Godt å høre at hun virker kvikkere. Spennende å lese hvordan fødselen var. Tenk, nå er lille prinsessa her 💕 Gratulerer så mye!

[mammahjarte]

Ååå så kjekt å lese, du skriver så bra. Gratulerer så masse 💜

[skravlus]

Så flott å lese om fødselen😀 Det er 30 år siden jeg fødte selv, men nå var jeg plutselig mentalt tilbake på føden, og husket så godt hvordan alt var. Takk for at du fikk minnene til å våkne til liv igjen💓

Det var selvsagt også veldig, veldig godt å lese at det går stadig bedre med lille baby.

Det har vært så givende å følge deg og lese alle betraktningene dine fram til lille prinsessa så dagens lys. Jeg kommer til å savne innleggene dine🌸

Endret 30. januar 2022 av skravlus
Skrivefeil.

[EXB1987]

Gratulerer så mye med vesla!💕 Så rart å tenke på at hun endelig er her, jeg har jo fulgt deg her inne i over ett år nå på denne reisen. Godt å lese at det går stadig bedre med henne og at dere snart kan reise hjem til storesøsknene!❤

[Love90]

Så fint å lese om fødselen, takk for at du deler❤️ Bra hun kviknet til og at hun kom seg🥰 tenk etter den reisen så har du endelig sistemann! Har vært en glede å kunne få følge deg i dagboken siden jeg begynte å lese den i sommeren 2020❤️ Jeg skjønner godt hva du mener om at alt slite,bekymringene osv er verdt det når man ser hva gevinsten er! For ikke har du «bare» gått gravid for å få dette barnet men kjempet før den tid også!
Så vil jeg takke deg for det gode menneske du viser at du er her inne for alle oss andre prøvere og gravide! Du har hjulpet mange her inne og heiet frem!
Kos deg masse med familien din og jenta di i dagene fremover nå❤️