Samboeren min har avtalt med barnemor å ØKE samværet!

[Vera]

Drizzt skrev (1 time siden):

Vel, å være stemor er ikke en rolle for alle. 

Helt klart ikke for TS. Jeg håper alle kvinner tenker seg godt om før de innleder et forhold og blir gravide av en mann med barn fra før. 

Ja helt enig! Jeg blir søren meg helt satt ut av tankegangen til enkelte i denne tråden! Å legitimere at et barn på 4 år ikke er velkomment i eget hjem 50% fordi stemor er sliten av graviditeten..herregud. Skal man liksom pakke bort barna de gangene man er sliten?? «Det passer dessverre ikke at du bor her lengre lille venn, fordi jeg er sliten, og må konsentrere meg om meg selv og det nye søskenet ditt, men slapp av, jeg finner gjerne tid og krefter til deg om noen mnd/år». 
Jeg håper denne faren står på sitt, og er far!

Folk må virkelig slutte å gå inn i forhold de ikke er klar for. Det sitter uskyldige, skadelidende barn som en konsekvens av dette!

[AnonymBruker]

En baby OG få ha søsken 50 %. For en fantastisk gave. Mor og far til fireåring får kun se barnet 50%. Du ditt 100%. Det er du som er vinneren i denne situasjonen, ser du ikke dette??? 

Anonymkode: 1fc49...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det kan sies og menes mangt om stemødre og fedre , men at det kan være vanskelig til tider skjønner jeg godt.

Å gå inn i et forhold til en mann eller kvinne som har barn fra før når en sjøl ikke har barn, må være den største prøvelsen . 
Sånn som du beskriver din situasjon er vel et typisk eksempel på at far skaffer seg ny samboer, og forsetter med sitt siden han trenger ei som tar ansvar ved siden av han .

Han vinner på det , mens barnas mor og du er de som jobber dobbelt i forhold til han . 
Jeg har barn med en som har lempet jobben over på sine samboere , og tilslutt hun som ble gift med han . 
Resultatet er at stemor misliker meg fordi hun ikke får bestemme og ta over farsrollen , og jeg er drittlei av at far ikke tar ansvar sjøl. 
Barnet har allerede en mor som bare vil at far stiller opp der det trengs , mens far har blitt tøffelhelt hjemme hos sin nye frue.  
Jeg hadde aldri slått meg sammen med en med yngre barn , som i tillegg forventer en solid innsats fra en samboer . 
 

Anonymkode: daafe...2c0

Han forventer det ikke, men jeg tar på meg ansvar selv fordi jeg synes det er helt greit. Jeg respekterer at han har barn fra før, og bidrar gjerne i hverdagen.

Nettopp derfor mener jeg det er riktig at jeg skal involveres når avgjørelser tas, og det samme gjelder for ts.

Stemødre bidrar mer enn hva man skulle tro.

Anonymkode: bbf22...c2e

[AnonymBruker]

Hva vet vi? Vi har hørt ts side av saken, og det er nok 2 sider til.

Hva om mor av helsemessige grunner trenger litt mer hjelp, eller pga arbeid, studier eller hva som helst, slik at det ikke kan vente 6 mnd? Det står vel ingenting om hvorfor mor spurte? 

Om det var min mann som fikk spørsmål fra mor om de kunne endre til 50/50 så ville jeg blitt veldig trist om mannen hadde svart at han måtte diskutere det med meg først. Men jeg ville ønsket å bli informert, som jo også ts ble.

Å være gravid og få barn er ingen sykdom. Det er ikke så mye forberedelser som må til. Det "viktigste" er bagen med ting hun skal ha med til sykehuset. Hvor lang tid kan det ta å pakke den?

 

Jeg synes ts svikter mannen sin grovt ved å flytte ut å vende han ryggen i det som for han sikkert er en stor glede. Tenk om han ser det på samme vis som meg?

Anonymkode: bc471...d8d

[AnonymBruker]

Høres delvis litt ut som min historie egentlig, bare det at barnet hans var en tenåring, en utagerende med diagnoser sådan. Fikk melding på vei hjem at vi måtte ha en prat når han kom hjem.. Praten var at barnet hans skulle flytte inn til oss om får dager 100%. Avtalen var at da var barnet hans ansvar.. Vel, samme kveld og hver dag etter dette ble jeg så og si alenemor til dette barnet, i tillegg til mine egne og vårt felles. Slitsomt, ja. Så det er ikke alltid slikt at fedre som "villig" tar mer omsorg/samværsprosent for barnet stiller opp. Og hva kunne jeg gjøre? Bare late som barnet ikke eksisterte? Nei, jeg gjorde alt for at alle barna skulle ha det bra. Dessverre ble det brudd etterhvert for jeg ble utslitt. Nå var det langt mer til denne historien enn dette. Men det jeg mener, man burde ha en god kommunikasjon om plutselige endringer i hverdagen. Og man bør stille opp for sine egne barn. Hadde dette skjedd mens jeg var høygravid/hjemme med nyfødt hadde det vært ganske umulig å få til å gå rundt. Så ts, jeg skjønner deg! Barnet var "heldigvis" nesten 1 år så det var mulig å være tilstede for alle barna. Men himmel for et kaos! Så, joda. At far vil ha mer samvær, vel og greit. Kommunikasjonen derimot rundt dette burde ha ganske mye å si! 

Og ja jeg vet en tenåring og en 4 åring er 2 helt forskjellige ting, men jeg ser jo at fra ts sitt ståsted blir det en omveltning hun gjerne skulle vært mer "i form" til. 

Og at dere rakker ned på henne og kaller henne en dårlig stemor, vel det er ikke hele bildet av situasjonen som kommer frem her. Likevel så ser jeg hvor ts sine holdninger kommer fra. Og forståelse i denne situasjonen burde flere inneha. 

Og hva med barnet sier dere? Jo, det er tøft uansett hvordan man gjør det. Å "plutselig" skulle bo annenhver uke for mor og far er en omveltning for barnet, og så attpåtil skal det få et søsken. Hadde vært lurere å ta én ting av gangen for BARNET sin del. Og søsken kommer innen 2 mnd. Barnet får da maks 4 ganger å til venne seg nye ordninger i samvær før det blir storesøsken til et nytt barn som krever far og stemors oppmerksomhet. Da hadde jeg heller valgt å vente til barnet hadde blitt mer kjent med lillebror/søster og så flyttet når det ble mer vant til den nye situasjonen. 

Men uansett, bra at far ønsker mer samvær. At stemor sin hverdag og mening blir tråkket på et ikke så bra. Og det å ha den forståelsen inne, at selv om han har barn fra før har det vært en samværsordning her. Det er ikke bare-bare å fyke frem og gjøre som man vil selv om man har barn fra før. 

Hva hvis.. Mannen kom hjem og, uten å snakke med dere, fått jobb der han skulle flytte utenlands og du måtte blitt med på lasset, eller begynt å jobbe i nordsjøen der han ble borte i 2-3 uker osv.. Det BURDE jo snakkes om! Fordi det ikke kun er 1 liv det endres på, men flere. (Ja, barn og jobb kan ikke sammenlignes, men poenget..) 

Anonymkode: 13064...746

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Da er det faktisk bare å snakke med samboeren om at hun trenger mere ro framover slik som vi som faktisk har barn fra før gjør når vi går igjennom tyngre perioder. Det finnes millioner av mennesker som har barn fra før når de er gravide. 

Anonymkode: 467d3...32d

Nå virker det ikke som at kommunikasjon er denne mannens sterkeste side siden han bare tar avgjørelser over TS sitt hode

Anonymkode: eb223...8fb

[Chantielle]

Tråden er ryddet for brukerdebatt,latterliggjøring,avsporinger,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Alvorlig talt! Du har en mann med barn fra før! Er det virkelig så jævlig at han er mer med barnet sitt??? Ønsker du også at han ikke skal være så mye med deres fellesbarn, eller ser du for deg at du skal prioroteres foran barnet han har fra før? Tror du at hvis du møter en mann med barn fra før, at han skal prioritere deres barn foran barnet fra før??? Husk at han ikke kommer til å elske deres fellesbarn mer enn det/de barna han har fra før! Når du møter en person mef barn fra før, må du regne med at du a) ikke har førsteprioritet, b) at han kanskje må ta ansvar for barnet utover avtaler de har der og da! Det er ikke slik at han skal avskrive barnet sitt fordi det ikke passer DEG! Du gikk inn i forholdet med åpne øyne (håper jeg...) Synes så jævla synd på skilsmissebarn som ikke er velkommen i hjemmet sitt 😥😥

Anonymkode: c08a2...492

Ro deg ned da. Det er jo ikke det hun sier!! Folk må slutte å legge ord og meninger på ts som faktisk ikke er blitt ytret! Det har da ikke vært snakk om å avskrive barnet til mannen!! Hun er sliten av graviditet, og mannen har gjort en avtale som angår hun og hennes hverdag, bak ryggen på henne, og det er det som er saken her. Hold deg til det du.

Anonymkode: 91e4b...0e9

[AnonymBruker]

sicario skrev (18 timer siden):

Det er faktisk noe man bare kan bestemme seg for jo.

selvfølgelig burde TS blitt informert tidligere, men hun har ingen innflytelse på fars samvær med sitt barn.

Nok en gang et eksempel på hvordan stemødre blir sett på her inne på KG; som et annenrangs menneske uten rettigheter til NOE som helst, man skal bare godta og akseptere ALT. Og sier man at noe er vanskelig så får man bare slengt i trynet at «du visste hva du gikk til, og takler du ikke det får du finne deg en mann uten barn». Det er så himla nedlatende!! Det er klart hun skal ha innflytelse på noe som angår hennes liv! Nei, han kan ikke bare bestemme seg for dette uten å informere henne. Det er ikke sånn et voksent forhold fungerer. Store avgjørelser som angår familielivet tas sammen, enten det gjelder å få barn,, kjøpe seg ny bil, skaffe seg hund, eller som her; øke samværet med særkullsbarn. Her får TS en stor omveltning i livet, og hun føler seg selvsagt overkjørt av mannen sin som ikke har tatt opp dette med henne i forkant. At hun reagerer på det betyr selvfølgelig ikke at hun er et dårlig menneske eller en dårlig stemor. Timingen er vanvittig dårlig når hun har termin om 8 uker, og jeg forstår ikke hvordan mannen kunne gjøre dette uten å snakke med henne om det først. Det er faktisk respektløs av han. De som kjefter på henne her burde faktisk gå i seg selv og tenke hvordan de selv hadde følt det dersom deres egen samboer hadde bestemt noe som snur opp-ned på hverdagen deres, UTEN å si fra, og attpåtil rett før termin. 

Anonymkode: 91e4b...0e9

[nomore82]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nok en gang et eksempel på hvordan stemødre blir sett på her inne på KG; som et annenrangs menneske uten rettigheter til NOE som helst, man skal bare godta og akseptere ALT. Og sier man at noe er vanskelig så får man bare slengt i trynet at «du visste hva du gikk til, og takler du ikke det får du finne deg en mann uten barn». Det er så himla nedlatende!! Det er klart hun skal ha innflytelse på noe som angår hennes liv! Nei, han kan ikke bare bestemme seg for dette uten å informere henne. Det er ikke sånn et voksent forhold fungerer. Store avgjørelser som angår familielivet tas sammen, enten det gjelder å få barn,, kjøpe seg ny bil, skaffe seg hund, eller som her; øke samværet med særkullsbarn. Her får TS en stor omveltning i livet, og hun føler seg selvsagt overkjørt av mannen sin som ikke har tatt opp dette med henne i forkant. At hun reagerer på det betyr selvfølgelig ikke at hun er et dårlig menneske eller en dårlig stemor. Timingen er vanvittig dårlig når hun har termin om 8 uker, og jeg forstår ikke hvordan mannen kunne gjøre dette uten å snakke med henne om det først. Det er faktisk respektløs av han. De som kjefter på henne her burde faktisk gå i seg selv og tenke hvordan de selv hadde følt det dersom deres egen samboer hadde bestemt noe som snur opp-ned på hverdagen deres, UTEN å si fra, og attpåtil rett før termin. 

Anonymkode: 91e4b...0e9

Men hva er alternativet til å øke samværet når det er ønsket?

[AnonymBruker]

nomore82 skrev (1 minutt siden):

Men hva er alternativet til å øke samværet når det er ønsket?

Å snakke med henne. Å si at han er glad for dette, og spørre hvordan de kan få det til sammen. 

Anonymkode: 1b9b4...a81

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Vel jeg kan se problemet her.

1. Ts fikk bare beskjed om at sånn er det 

2. De skal ha barn sammen og daa bør man være involvert i sånne ting

Ts er gravid, kanskje sliten, og det er faktisk litt forskjell på annenhver helg og annenhver uke. Det er mange omstillinger på en gang og det er lov å bli sint og lei av det.

 

Anonymkode: aa0d1...a78

1. at ts så mye som tenkte tanken på å bli sammen med og formere seg med en far som ikke har 50% samvær med barnet sit ter selvsagt meget uheldig. Det er ikke noe kvinner bør gjøre. Men hun gjorde det, og nå har det løst seg med at han tar sine 50%, som ethvert annet oppegående menneske. Hvorfor denne åpenbare oppgraderingen av partner gjør henne fortvilet er en gåte.

2. ja, de skal ha barn sammen. Da er det viktig at far faktisk er far. Om noen år er ts eksen og babyen barnet som skal ha samvær. Igjen - hvorfor det er et problem at barnet nå for fremtiden har en mer ok far er en gåte. Ønsker ikke ts at barnet skal ha en ok far? Ønsker ikke ts at barnet skal ha et stabilt forhold til familien sin? Søsken, søskens mor og besteforeldre etc er alle familien til ts barn og skal delta på julefeiring, sommerferie og bursdager i all evig fremtid. 

Anonymkode: 59dfc...aa4

[nomore82]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Å snakke med henne. Å si at han er glad for dette, og spørre hvordan de kan få det til sammen. 

Anonymkode: 1b9b4...a81

Men hva er alternativet til å få det til?

[AnonymBruker]

nomore82 skrev (Akkurat nå):

Men hva er alternativet til å få det til?

Jeg sa ikke om, jeg sa hvordan. Tidspunkter, at han ikke forlanger at hun gjør hans foreldrejobb. At hun føler seg inkludert i en avgjørelse hun også må leve med konsekvensene av. 

Anonymkode: 1b9b4...a81

[AnonymBruker]

nomore82 skrev (2 minutter siden):

Men hva er alternativet til å få det til?

Ts har jo ikke sagt at det er uaktuelt, bare at det kunne skjedd på et lettere tidspunkt!

 

Anonymkode: bbf22...c2e

[nomore82]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg sa ikke om, jeg sa hvordan. Tidspunkter, at han ikke forlanger at hun gjør hans foreldrejobb. At hun føler seg inkludert i en avgjørelse hun også må leve med konsekvensene av. 

Anonymkode: 1b9b4...a81

Men vet du at dette skal avgjøres uten TS sin inkludering?

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Altså dere får bare være sinte, men jeg har termin om bare 8 uker og her er masse som må ordnes! Jeg har ikke tid/overskudd/energi til å skulle plutselig ha et barn her på tilvenning av mer samvær! Jeg forstår ikke at noen synes det er greit å gå å lage slike avtaler uten å snakke med den som også bor i huset? 😭 jeg tror helt seriøst at jeg pakker og flytter ut til han har ordnet opp i dette rotet han har lagd nå! 

Anonymkode: fa647...fc1

Det beste for barna er kansje det. 

Anonymkode: b1a83...0ab

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Nok en gang et eksempel på hvordan stemødre blir sett på her inne på KG; som et annenrangs menneske uten rettigheter til NOE som helst, man skal bare godta og akseptere ALT. Og sier man at noe er vanskelig så får man bare slengt i trynet at «du visste hva du gikk til, og takler du ikke det får du finne deg en mann uten barn». Det er så himla nedlatende!! Det er klart hun skal ha innflytelse på noe som angår hennes liv! Nei, han kan ikke bare bestemme seg for dette uten å informere henne. Det er ikke sånn et voksent forhold fungerer. Store avgjørelser som angår familielivet tas sammen, enten det gjelder å få barn,, kjøpe seg ny bil, skaffe seg hund, eller som her; øke samværet med særkullsbarn. Her får TS en stor omveltning i livet, og hun føler seg selvsagt overkjørt av mannen sin som ikke har tatt opp dette med henne i forkant. At hun reagerer på det betyr selvfølgelig ikke at hun er et dårlig menneske eller en dårlig stemor. Timingen er vanvittig dårlig når hun har termin om 8 uker, og jeg forstår ikke hvordan mannen kunne gjøre dette uten å snakke med henne om det først. Det er faktisk respektløs av han. De som kjefter på henne her burde faktisk gå i seg selv og tenke hvordan de selv hadde følt det dersom deres egen samboer hadde bestemt noe som snur opp-ned på hverdagen deres, UTEN å si fra, og attpåtil rett før termin. 

Anonymkode: 91e4b...0e9

Underskriver denne. Jeg er selv stemor, og jeg hadde blitt rasende på mannen om han gjorde en slik stor endring bak min rygg. Som stemor har man selvsagt noe man skulle ha sagt i en slik stor avgjørelse som påvirker både henne selv, deres ufødte barn og familielivet som sådan. Det er respektløst av far å ikke ha en dialog med sin nye partner om dette.

Når det er sagt, så er det ikke automatisk slik at TS ikke hadde godtatt å ha barnet der 50% eller en opptrappingsløsning. Men hun fortjener å bli behandlet som et likeverdig medlem av husstanden og å bli tatt med på råd først, komme med sine innspill. Hva om barnet kunne vært der 3-4 dager i en uke først, for så å trappe opp til 50& på sikt?

Jeg ville tatt med min partner på familievernkontoret om han gjorde et sånt stunt. Anbefaler det for dere også TS.

Anonymkode: b5f01...93f

[nomore82]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ts har jo ikke sagt at det er uaktuelt, bare at det kunne skjedd på et lettere tidspunkt!

 

Anonymkode: bbf22...c2e

Men nå skjer det, og det er ikke sikkert at de har noen valg enn å gjøre det nå. Dette vet vi ikke noe om.

Mens TS skriver på side 3 at en kunne godt ha ventet til baby var 6 måneder. Siden det er 2 måneder igjen av termin (i følge TS) så snakker vi altså 8 måneder frem i tid. Dvs to tredjedeler av et år. Det høres svært lite realistisk ut for min del. Jeg har selv delt ordning med eksen og når vi diskuterer endringer i samvær så snakker vi ikke om noen måneder frem i tid men uker. Enten fordi behovet dukker opp nå eller fordi ønsket dukker opp nå.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette sier litt om mannen din? Man drøfter slikt med partneren sin. Her snakker jeg og mannen om barna hans og planer. Det skal jo passe OSS, ikke bare han og eksen. 
 

 

 

Anonymkode: 0f272...31d

Hva skal man drøfte? Dersom jeg hadde hatt barna mine mindre enn 100% og jeg hadde hatt en samboer som ikke ville hatt mitt barn mer hos oss, hadde vi ikke vært samboere lenger.