Samboeren min har avtalt med barnemor å ØKE samværet!

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid riktig at et barn fra tidligere forhold er en naturlig del av familien. Det har seg ofte sånn at moren til dette barnet har gjort sport i å sørge for at det er en ubalanse i samværet med far. Dette vet vi.

Mor favoriseres alltid i omsorgssaker, hun kan si omtrent hva hun vil og bli trodd.

Har du oppå dette ei mor som ble forlatt, så har du mest sannsynlig et menneske som bevisst eller ubevisst plages av at far har fått ny familie og på en måte signaliserer at livet med henne og hennes barn ikke var det han ønsket. Det er helt naturlig at det føles vondt, men sannheten er at det er ingenting man kan få gjort med det. Selv om det kom et barn, er man fortsatt bare en eks kjæreste og man har egentlig ingen annen rett til å oppføre seg inntrengende enn en hvilken som helst annen eks.

Mannen har fått et nytt liv, en ny familie. Det er mors ansvar å lage gode avtaler med far, sende barnet på samvær, og egentlig ikke bry seg så mye mer hvis samværet forløper seg uproblematisk.

Jeg vil råde alle bitre kvinner med far som ble forlatt å fokusere på egen lykke. Ok far og du var ikke ment for å være sammen. Du får han jo aldri tilbake, spesielt ikke når han har fått nytt barn med ny dame! Da er det jo virkelig kjørt. Så hvorfor ikke sette barnet først og bare samarbeide om samværet. Det er alt dere har med hverandre å gjøre. Enkelt. 

Anonymkode: a521a...994

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ikke alltid riktig at et barn fra tidligere forhold er en naturlig del av familien. Det har seg ofte sånn at moren til dette barnet har gjort sport i å sørge for at det er en ubalanse i samværet med far. Dette vet vi.

Mor favoriseres alltid i omsorgssaker, hun kan si omtrent hva hun vil og bli trodd.

Har du oppå dette ei mor som ble forlatt, så har du mest sannsynlig et menneske som bevisst eller ubevisst plages av at far har fått ny familie og på en måte signaliserer at livet med henne og hennes barn ikke var det han ønsket. Det er helt naturlig at det føles vondt, men sannheten er at det er ingenting man kan få gjort med det. Selv om det kom et barn, er man fortsatt bare en eks kjæreste og man har egentlig ingen annen rett til å oppføre seg inntrengende enn en hvilken som helst annen eks.

Mannen har fått et nytt liv, en ny familie. Det er mors ansvar å lage gode avtaler med far, sende barnet på samvær, og egentlig ikke bry seg så mye mer hvis samværet forløper seg uproblematisk.

Jeg vil råde alle bitre kvinner med far som ble forlatt å fokusere på egen lykke. Ok far og du var ikke ment for å være sammen. Du får han jo aldri tilbake, spesielt ikke når han har fått nytt barn med ny dame! Da er det jo virkelig kjørt. Så hvorfor ikke sette barnet først og bare samarbeide om samværet. Det er alt dere har med hverandre å gjøre. Enkelt. 

Anonymkode: a521a...994

Vet om mange saker der far er den som begynner å gi fanden i de eldste barna når han får nye unger også ja. 50/50 til å begynne med, og så dabber det av når flere barn kommer. 

[Vera]

O.G. skrev (1 time siden):

Den der 50/50 greia trenger ikke alltid å være positivt for de involverte ungene, nei.

Absolutt ikke, men det står ingenting i denne tråden om at dette ikke er postitivt for barnet - kun at det ikke er positivt for stemor. Og da er det jo ikke på barnets premisser. 

[Vera]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Er et pes med stebarn og moren. Alltid. Det er alltid noe krøll med det. Lettere for menn, når de har stebarn. Det er alltid stebarn og MOR som lager kvalme for folk. Da spesielt når mor ble dumpet.

Dette er prisen du betaler for å være med en mann med barn fra før. Jeg hadde aldri valgt det igjen selv, hadde jeg visst hvor mye den bitre kjerringa av ei mor hadde spilt i kulissene for å lage kvalme.

Eneste rådet jeg har er å frigjøre deg mest mulig fra det. La det være pappa sitt ansvar å deale med. Jo mer du involverer deg, jo mer motstand får du. Menn er ofte full av skyld for at de stakk fra mor og barn, og eier ikke rasjonalitet i forhold til grenser og forventninger. De tar gjerne i mot barna på besøks med en hensikt, gjøre opp for sin dårlige samvittighet. Og da skal stemor ofte finne seg i noe voldsomt med spesialbehandling av den stakkars ungen som opplevde at foreldra gikk fra hverandre for x antall år siden 

Jeg vet ikke hvorfor menn får så mye dårligere samvittighet enn kvinner. Dette er et mannefenomen. Stemødre blir ofte utnyttet i dette samspillet, og blir fort bitchen hvis de setter noe som helst grenser. Se bare her nå, du ber om å få ha noe å si i forhold til ditt eget hjem og hvem som skal være der i en krevende periode. Da hopper alle kjettingene her på, du er bitch, du er ond stemor. 

Det slår ikke feil. 

Men pappa dro. Pappa laget ny familie. Da må han ta to hensyn, både til barna fra moren han dumpet og sin nye familie, som er den familien han skal leve med nå. 

Anonymkode: a521a...994

Du har misforstått noe elementært når det kommer til familiebånd og barn-forelder. Nei, far må ikke ta hensyn til stemor når det kommer til barnet. Far og stemor må ta hensyn til barnet, og barnets behov. Barnet kommer først, uansett hvor forelsket du er i barnets far. 
Folk har ingenting i et forhold med barn å gjøre, dersom de ikke klarer å se at barnets behov kommer foran den voksnes behov. Det er barn det er snakk om! 

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis man velger å være sammen med noen som har mindreårige barn fra før, så må man jo være klar over at samværsavtalen kan endres, hva hvis det skulle skjedd noe med biologisk mor? Da ville barnet måtte bo der hele tiden. Jeg forstår ikke hvordan voksne mennesker ikke kan være klar over det og ikke gjøre et bevisst valg på om man ønsker seg en slik fremtid. Ønsker man ikke det, velger man heller en som er barnløs. 

Anonymkode: 575d3...844

Det er klart, at om barnas mor dør, blir syk, eller stikker fra, da skal barna bo hos far. 

Nå er det jo ikke snakk om det her, her har far økt opp fra 30% samvær til 50% samvær uten å ha diskutert eller informert henne skikkelig. Er det foretatt en interessesvveining av alle involvertes behov? En vektig, med fokus på praktiske problemstillinger? Hvor sannsynlig er det da at TS hadde vært så fortvilet.

Det er mye rart som skjer rundtomkring når dee gjelder samværsavtaler, og det er langt fra alltid at foreldrene setter barnas beste først.

Foreldre snakker om «tid for seg selv», «nå er det din tur til å ta de», «bidragsklasser», «mulighet til å tjene penger», «jeg må ha tid til mitt liv»

Nei, foreldre i samværs avtaler tenker ikke nødvendigvis på barnas beste. Det er mye praktiske hensyn å ta, det er mange individuelle ønsker og behov, som har flere sider og påvirkninger.

Bare deg å skille seg, eller forårsake skilsmisse er jo ut av rå egoisme, så minst en av foreldrene har jo allerede vist sitt sanne jeg. 

Anonymkode: 9b13c...1c6

[AnonymBruker]

O.G. skrev (5 minutter siden):

Vet om mange saker der far er den som begynner å gi fanden i de eldste barna når han får nye unger også ja. 50/50 til å begynne med, og så dabber det av når flere barn kommer. 

Jeg tror mange menn gir opp.

Ta min samboer. Har bare vært trøbbel med den datteren fra jeg kom inn i livet. Alltid trøbbel. Hvert besøk, problemet, problemer. Sur og bitter. Innøvde fraser fra mor. Sitter med besteforeldre på far sin side og slenger dritt til dem, på mors befaling. Fraser en tiåring ikke kan vite om, uten at noen har sagt det til dem.

Alltid krangel på slutten av samvær. Alltid beskyldninger. Aldri godt nok. Bare problemer, alltid. Uansett hvor snille vi er, skjemmer bort, reiser land og strand for å finne spesial skatrboard, merkebutikker. Alltid sur. Trenerer alt. Alle turer. Alltid sutring. Aldri fornøyd. Aldri ferdig med at pappa dro fra mamma fra før hun husker. For mamma blir aldri ferdig med det. 

Anonymkode: a521a...994

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror mange menn gir opp.

Ta min samboer. Har bare vært trøbbel med den datteren fra jeg kom inn i livet. Alltid trøbbel. Hvert besøk, problemet, problemer. Sur og bitter. Innøvde fraser fra mor. Sitter med besteforeldre på far sin side og slenger dritt til dem, på mors befaling. Fraser en tiåring ikke kan vite om, uten at noen har sagt det til dem.

Alltid krangel på slutten av samvær. Alltid beskyldninger. Aldri godt nok. Bare problemer, alltid. Uansett hvor snille vi er, skjemmer bort, reiser land og strand for å finne spesial skatrboard, merkebutikker. Alltid sur. Trenerer alt. Alle turer. Alltid sutring. Aldri fornøyd. Aldri ferdig med at pappa dro fra mamma fra før hun husker. For mamma blir aldri ferdig med det. 

Anonymkode: a521a...994

Jeg ville vært forsiktig med å tro at det alltid er mor som er problemet.

[Vera]

Maleficenta skrev (1 time siden):

jeg forstår at hsn ønsker å ha barnet sitt mer, men han kunne informert deg om det på forjånd. Du og er en del av denne familien og skal ikke bare få lempet på deg en ny hverdag i ditt eget hjem som du ikke skal få vite om på forhånd. Det bsrnet blir jo og ditt ansvar når dere har det på samvær, så jeg forstår deg litt og. Han kan ikke bare bestemme slikt bak din rygg

Hva mener du far skulle ha gjort dersom Ts ikke ønsket at barnet skulle vært der 50%? 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Skjønner deg godt jeg. Han har tross alt bestemt hvordan deres hverdag skal være de neste 15 åra over hodet på deg.

Hos meg bestemte plutselig mor at barna skulle flytte 100% til oss til tross for protester fra alle barna fordi hun skulle flytte til en ny flamme. 
Vi er særbo nå..

Anonymkode: 481a7...db1

Men herregud-fireåringen ER en del av hverdagen. Man er ikke far mindre enn 100% bare fordi man har barnet annenhver helg. Håper dette innlegget tas opp av media og starter en debatt om dette. På tide at noen snakker høyt for barn som opplever denne formen for utenforskap. 

Anonymkode: 1fc49...dd0

[AnonymBruker]

sicario skrev (8 minutter siden):

Å bo hos pappen sin 50% er ikke å bli favorisert.

regner med at nye babyen skal bo 100% hos pappen sin. Blir babyen favorisert den da? Skal babyen ha 50% avlastning hos kommunen så begge har 50%?

 

Jeg syns det er ufint å endre premissene for diskusjonen underveis, og jeg akter ikke å diskutere meninger du tillegger meg. 

Under er innlegget jeg siterte.

Og siden det var vanskelig for deg å skjønne hva jeg mente skal jeg utbrodere. Det kan ikke bare passe mor, far og barn, når det også er en ny partner og et barn til i ligningen. Da må man ta hensyn til dem også. Å la den gamle barn- og foreldrerelasjonen trumfe den nye er å favorisere et barn. Det må da altså være plass for begge.

sicario skrev (36 minutter siden):

Det skal passe barn. Far og mor. ikke den nye kjæresten.
Du som ny partner trenger ikke å legge deg opp i akkurat dette. Det er barn og foreldrerelasjon trumfer nye partnere 10 av 10 ganger.

kan man ikke akseptere dette, burde man ikke innlede forhold til en som har barn.

 

Anonymkode: c3b2f...06b

[Drizzt]

Vel, å være stemor er ikke en rolle for alle. 

Helt klart ikke for TS. Jeg håper alle kvinner tenker seg godt om før de innleder et forhold og blir gravide av en mann med barn fra før. 

[AnonymBruker]

O.G. skrev (1 minutt siden):

Jeg ville vært forsiktig med å tro at det alltid er mor som er problemet.

Når vi gjør alt for barnet... Jeg tror aldri jeg har vært så tålmodig og snill i mitt liv. Tror jeg har vist henne mer kjærlighet enn en mor. Forstår meg i hjel på henne. Kjefter aldri. Men hun gav meg ikke julegave i år engang 

Anonymkode: a521a...994

[AnonymBruker]

Drizzt skrev (1 minutt siden):

Vel, å være stemor er ikke en rolle for alle. 

Helt klart ikke for TS. Jeg håper alle kvinner tenker seg godt om før de innleder et forhold og blir gravide av en mann med barn fra før. 

Det er barnemor som setter premisser for om ei kvinne klarer å være stemor.

Anonymkode: a521a...994

[norw]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Tenk å få barn med en mann som ønsker kontakt med sitt barn han har fra før? Dette er jo helt krise, visste du ikke at han var en så fæl mann før du bestemte deg for å få barn med han? ..... 

Anonymkode: 349a3...fee

Det er ikke dette som er problemstillingen. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Vera said:

Hva mener du far skulle ha gjort dersom Ts ikke ønsket at barnet skulle vært der 50%? 

Det er vel ikke dette heller som diskuteres her.....

Det diskuteres at han har dårlig dialog med sin gravide kone. 

Anonymkode: 9b13c...1c6

[AnonymBruker]

Vera skrev (4 minutter siden):

Hva mener du far skulle ha gjort dersom Ts ikke ønsket at barnet skulle vært der 50%? 

Far måtte likevel prioritert sitt første barn. TS kan ikke nekte barnet å bo der (men hun kan selvsagt flytte selv).

Men TS var vel ikke uvillig til å øke samværet, bare til timingen.

Anonymkode: c3b2f...06b

[AnonymBruker]

TS: Ta til deg alt vi skriver. Vit at du akkurat nå har muligheten til å reparere. Du kan gjøre noe nå! Få hjelp. Snakk med noen om følelsene dine. Det er sikkert skamfullt å føle det du føler. Det er alltid den voksne sitt ansvar å jobbe med sine egne følelser ift.dette. Tenk så lykkelig far blir om du tar en U sving nå. Rigger til for at barnet får et skikkelig hjem hos dere, inkluderes og får glede seg til søskenet kommer. Vis moren at barnet er inkludert. Se for deg fine frokoster, høytider i fremtiden med et søskenpar rundt bordet. En glad pappa som da vil elske deg høyere. 
 

Kom igjen, finn det i deg! Det er så mye bedre følelse å være raus, vise kjærlighet og inkludering. Og søskenkjærlighet er det vakreste! Våre fem er så herlige med hverandre og de er en sammensveiset flokk. Mine, dine og våre er ikke begrep vi bruker. Vi er en familie. Det er så fint. 
 

Du kan jo få det slik du også. 

Anonymkode: 1fc49...dd0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Far måtte likevel prioritert sitt første barn. TS kan ikke nekte barnet å bo der (men hun kan selvsagt flytte selv).

Men TS var vel ikke uvillig til å øke samværet, bare til timingen.

Anonymkode: c3b2f...06b

Det lyser gjennom at TS er uvillig til dette. Hvorfor skal det times at fireåringen får inkluderes???  Det er jo NÅ barnet blir storesøsken...hvorfor får ikke barnet være en del av dette kun annenhver uke? 

Anonymkode: 1fc49...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

"Tilvenning"??? Tilvenning er noe man trenger på et fremmed sted hvor det ikke finnes ubegrenset med hjertevarme. Som i barnehage og på SFO. Gir du ikke barnet mer oppmerksomhet enn en gjennomsnittlig SFO-ansatt? 

 

OG du; husk å ikke få mer enn ett barn da! Hvis du knapt nok fikser synet av en annen unge fra 3. Trimester og til ungen er 6 mnd! Eller har du bare bestemt deg for at du ikke skal elske bonusbarnet ditt like høyt som dine egne? 💔

Anonymkode: d7d92...cd1

Man elsker da ikke bonusbarn like mye som sine egne! 

Anonymkode: 0f272...31d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Man elsker da ikke bonusbarn like mye som sine egne! 

Anonymkode: 0f272...31d

Men FAR gjør det! 

Anonymkode: 1fc49...dd0