Samboeren min har avtalt med barnemor å ØKE samværet!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dersom man ikke har overskudd til å ta seg av det barnet man allerede har, så bør man ikke få flere barn. Evt. må du da flytte TS. Far har tydeligvis overskudd til begge sine barn❤️digger mannen din, hils ham og si at vi synes han gjør akkurat det han bør gjøre som far

Anonymkode: 1fc49...dd0

«Vi»? Det er ikke noen enighet her om det, nei. 

Anonymkode: 327a7...b4f

[AnonymBruker]

Jeg synes mor til fireåring er kjemperaus. Hun lar barnet få mer tid med far og lillebror/lillesøster. Det er jo slike biomødre man ønsker å samarbeide med!! Det finnes nok av mødre som ikke hører fars behov for å få ha barna sine. 

Anonymkode: 1fc49...dd0

[AnonymBruker]

Jeg har aldri sagt at barnet ikke skal komme hit på 6mnd! Jeg har sagt at jeg synes det kan vente med å endre samværsordningen i 6mnd!

Anonymkode: fa647...fc1

[AnonymBruker]

Note to self: ha kun helgesamvær med mitt særkullsbarn hvis jeg blir gravid med min nye samboer. 

Anonymkode: 3a024...a7a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

«Vi»? Det er ikke noen enighet her om det, nei. 

Anonymkode: 327a7...b4f

Vel, jeg tror de fleste av oss i denne tråden synes at far har rett her og er en god far i dette valget. Bortsett fra dere som kryper frem bak steinen da. 

Anonymkode: 1fc49...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så hvorfor har ikke barnemor foreslått dette før? Og hvorfor må det skje akkurat nå? Fireåringen forstår jo ikke omfanget av dette, så dette er mors godt planlagte vandetta. Med barnet som brekkjern. 💜 mother of the year.  

Anonymkode: 327a7...b4f

Haha ja for far er selvfølgelig en tøffel som ikke har noen som helst han skulle ha sagt og TS er tøffelen under der igjen. 

 

Tror du faktisk det finnes mødre der ute som ser på barna sine som en så stor belastning at de tenker at nå skal jeg ofre tiden med mitt eget barn for å ødelegge forholdet til en mann som jeg ikke har vært sammen med på x antall år fordi ny dame er gravid? 😂😂 Dette er kortet jeg har på ermet for å virkelig ødelegge for dem, jeg har tross alt oppfostret et gjengmedlem og vi skal aktivt gå inn for å ødelegge for far? 😂 Hvilken verden lever du i? 

Anonymkode: 467d3...32d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har aldri sagt at barnet ikke skal komme hit på 6mnd! Jeg har sagt at jeg synes det kan vente med å endre samværsordningen i 6mnd!

Anonymkode: fa647...fc1

Har du tenkt på far? Han har nok behov for å vise at begge barna er like mye verdt for ham.  Tenker du overhodet på far? Tenk så vondt dette er for han

Anonymkode: 1fc49...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

«Vi»? Det er ikke noen enighet her om det, nei. 

Anonymkode: 327a7...b4f

Vi som synes far gjør det rette å tilbringe mer tid med sitt barn?

Du kan fint være uenig i det altså.

Anonymkode: ea48f...b81

[AnonymBruker]

Ironien her er jo at TS tydeligvis tar det som en selvfølge at hun, voksne gravide dama, bare kan flytte rett hjem til sin egen mor akkurat når det passer henne...,,

Anonymkode: 85dc8...0a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du tenkt på far? Han har nok behov for å vise at begge barna er like mye verdt for ham.  Tenker du overhodet på far? Tenk så vondt dette er for han

Anonymkode: 1fc49...dd0

Signerer dette. Har selv barn fra tidligere forhold som bor her 50%, og noe av det såreste ved å få et nytt barn var følelsen av at jeg skulle "erstatte" han med et nytt barn som plutselig skulle være her hele tiden. At jeg hadde et barn jeg ikke kunne være med 100% og at han heller ikke kunne være en del av kjernefamilien hver eneste dag. Jeg har aldri savnet mitt første barn så mye som da jeg fikk nr 2, og jeg har aldri lengtet så mye etter å ha han her hele tiden som nå. Før så visste jeg ikke av noe annet men plutselig hadde jeg noe å sammenligne med. 

 

Stakkars, stakkars far opp i dette. Endelig så har han fått max tid med barnet sitt også har han dessverre valgt en sur, egoistisk partner som tror hun er verdens midtpunkt fordi hun er gravid. Det er ikke slik at han har adoptert et barn fra afrika helt ut av det blå, han har halltid hatt barnet sitt og må være overlykkelig over å få mer tid med det. 

Anonymkode: 467d3...32d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Signerer dette. Har selv barn fra tidligere forhold som bor her 50%, og noe av det såreste ved å få et nytt barn var følelsen av at jeg skulle "erstatte" han med et nytt barn som plutselig skulle være her hele tiden. At jeg hadde et barn jeg ikke kunne være med 100% og at han heller ikke kunne være en del av kjernefamilien hver eneste dag. Jeg har aldri savnet mitt første barn så mye som da jeg fikk nr 2, og jeg har aldri lengtet så mye etter å ha han her hele tiden som nå. Før så visste jeg ikke av noe annet men plutselig hadde jeg noe å sammenligne med. 

Anonymkode: 467d3...32d

Fint perspektiv ❤️

Anonymkode: c3b2f...06b

[AnonymBruker]

Nå har TS spesifisert at hun tar seg av bonusbarnet mye når det er hos dem. Da er det hodereisende at hun ikke har bestemmelsesrett på når de skal øke samværsprosenten til 50%. Det er snakk om 6 måneder. Ikke at barnet aldri skulle få bo hos dem 50%!!

Anonymkode: eb223...8fb

[AnonymBruker]

*MEDbestemmelsesrett

Anonymkode: eb223...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå har TS spesifisert at hun tar seg av bonusbarnet mye når det er hos dem. Da er det hodereisende at hun ikke har bestemmelsesrett på når de skal øke samværsprosenten til 50%. Det er snakk om 6 måneder. Ikke at barnet aldri skulle få bo hos dem 50%!!

Anonymkode: eb223...8fb

Da er det faktisk bare å snakke med samboeren om at hun trenger mere ro framover slik som vi som faktisk har barn fra før gjør når vi går igjennom tyngre perioder. Det finnes millioner av mennesker som har barn fra før når de er gravide. 

Anonymkode: 467d3...32d

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Note to self: ha kun helgesamvær med mitt særkullsbarn hvis jeg blir gravid med min nye samboer. 

Anonymkode: 3a024...a7a

Da ekskluderer du de 80% beste farsemnene ut av din kandidatgruppe.

Gratulerer med smart livsvalg!

[AnonymBruker]

Jeg har vært bonusmor i over 20 år, og er veldig glad i min bonusdatter. Vi har alltid hatt et godt og nært forhold. 

Om jeg hadde innledet et forhold til en mann som hadde barn jeg ikke klarte å bli glad i, så tror jeg faktisk at jeg hadde avsluttet forholdet raskt. 

Barna fortjener at de voksne de har rundt seg er glade i dem, og de bør føle at de er ønsket.

Mannen din kommuniserer dårlig, siden han ikke snakket med deg om dette på forhånd. Men kanskje han visste at du ikke var glad i barnet hans, og dermed følte at det var nytteløst? 

TS, hvis du ikke er ærlig og oppriktig glad i stebarnet ditt, og ikke ønsker å tilbringe tid med det, så var det galt av deg å la dette forholdet bli seriøst. Lær av dine feil. 

Anonymkode: 882fc...03c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Signerer dette. Har selv barn fra tidligere forhold som bor her 50%, og noe av det såreste ved å få et nytt barn var følelsen av at jeg skulle "erstatte" han med et nytt barn som plutselig skulle være her hele tiden. At jeg hadde et barn jeg ikke kunne være med 100% og at han heller ikke kunne være en del av kjernefamilien hver eneste dag. Jeg har aldri savnet mitt første barn så mye som da jeg fikk nr 2, og jeg har aldri lengtet så mye etter å ha han her hele tiden som nå. Før så visste jeg ikke av noe annet men plutselig hadde jeg noe å sammenligne med. 

 

Stakkars, stakkars far opp i dette. Endelig så har han fått max tid med barnet sitt også har han dessverre valgt en sur, egoistisk partner som tror hun er verdens midtpunkt fordi hun er gravid. Det er ikke slik at han har adoptert et barn fra afrika helt ut av det blå, han har halltid hatt barnet sitt og må være overlykkelig over å få mer tid med det. 

Anonymkode: 467d3...32d

Kjenner meg så igjen!! Husker både meg og mannen var så redde for at barna våre (de eldste) skulle føle seg utenfor da vi fikk baby. Dette kjente vi ekstra på i svangerskap og etter fødsel. Husker min mann sa, da han holdt vår nyfødte sønn, at han ville ha sin førstefødte sønn der så fort han kunne. Det var så rørende og sårt, jeg forsto det så godt. Så vi fikk søsknene til barsel så fort vi kunne. Da vi kom hjem var vi nøye med at fokuset skulle ligge på at de hadde blitt storesøsken. Den lille babyen får jo mer enn nok oppmerksomhet. 
God klem til deg, varmet så din kommentar

Anonymkode: 1fc49...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde gjort det samme, ts. Synd for barnet - men dette er det foreldrene som har stelt i stand, ikke du. Alle skjønner at timingen ikke kunne vært verre for deg - spesielt barnemor som selv har født barn. Dette høres kalkulert ut, og jeg hadde ikke lagt to i mellom til mannen min der. Dette handler heller ikke om barnet, men ei voksen forsmådd dame. (Som det er mange av her i tråden......). 

Anonymkode: 327a7...b4f

Neppe. Den vanligste tilbakemeldingen i tråden så langt er at folk ikke skjønner hvorfor TS tror dette skal bli så mye lettere om 6 mnd, da det gjerne er mer fuzz med en baby da, enn når den ligger pent inni magen. (Og TS er ikke "høygravid") 

Og selv om TS ikke har gitt verdens beste inntrykk får vi la tvilen komme henne til gode og tenke at hun ikke er så idiot at hun velger å få barn med en fyr som er helt udugelig og skyver all jobben over på henne. Eller?

Anonymkode: 3b471...768

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da er det faktisk bare å snakke med samboeren om at hun trenger mere ro framover slik som vi som faktisk har barn fra før gjør når vi går igjennom tyngre perioder. Det finnes millioner av mennesker som har barn fra før når de er gravide. 

Anonymkode: 467d3...32d

Men de færreste av disse er førstegangsfødende.

Anonymkode: c3b2f...06b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg støtter deg ts!

Har ingen barn, samboer har 2. Om han plutselig hadde endret sin samværsavtale uten å nevne det for meg hadde jeg også flytta ut. Jeg betaler tross alt like mye som han for å bo der, så da bør jeg også være involvert i alt som kan bety endringer i hverdagen.  JA, barna skal selvfølgelig ha så mye samvær som de vil med sin far. Det kommer jeg aldri til å stille meg i veien for. Men hans barn er tross alt hans ansvar, både når det kommer til tid og økonomi. Derfor mener jeg at om han føler han plutselig kan ha samvær i større grad, bør han klare det uten min inntekt i tillegg. Han bør også kunne rekke å lage middag, levere og hente de selv. Akkurat den kabalen vet jeg han ikke får til å gå opp. 
Jeg hjelper gjerne til, men om han forventer at det skal skje uten at jeg i det hele tatt får høre om det er det uaktuelt.

Dere tydeligvis ikke-stemødre her inne er veldig opptatt av at stebarna skal elskes som om der deres egne. Det kommer jeg aldri til å gjøre. Jeg er glad i dem, men kommer aldri til å se på dem som min egen familie. 

Det er ikke sånn det fungerer, og det hadde dere sett selv om dere plutselig ble stemødre også. Alle barn er ikke like, det er ikke alltid alt klaffer. 
Det er sånne som dere, som venter at stemødrene skal være stilletiende, lydige hushjelper som skal gi slipp på livet sitt og ofre alt for deres barn som er problemet. 
 

Dagens utblåsning, takk for meg.
 

 

 

Anonymkode: bbf22...c2e

Det kan sies og menes mangt om stemødre og fedre , men at det kan være vanskelig til tider skjønner jeg godt.

Å gå inn i et forhold til en mann eller kvinne som har barn fra før når en sjøl ikke har barn, må være den største prøvelsen . 
Sånn som du beskriver din situasjon er vel et typisk eksempel på at far skaffer seg ny samboer, og forsetter med sitt siden han trenger ei som tar ansvar ved siden av han .

Han vinner på det , mens barnas mor og du er de som jobber dobbelt i forhold til han . 
Jeg har barn med en som har lempet jobben over på sine samboere , og tilslutt hun som ble gift med han . 
Resultatet er at stemor misliker meg fordi hun ikke får bestemme og ta over farsrollen , og jeg er drittlei av at far ikke tar ansvar sjøl. 
Barnet har allerede en mor som bare vil at far stiller opp der det trengs , mens far har blitt tøffelhelt hjemme hos sin nye frue.  
Jeg hadde aldri slått meg sammen med en med yngre barn , som i tillegg forventer en solid innsats fra en samboer . 
 

Anonymkode: daafe...2c0